Boken har en tradisjonell inndeling av litteraturepokene. Den er kronologisk ordnet fra runene til 1990. Inneholder oppgaver til repetisjon, refleksjon og hjelp til å se sammenhenger. Bildeutvalg som sammen med teksten setter litt.historien inn i en kultur- og samfunnshistorisk sammenheng.

Dette er en kjent og kjær kunnskapskilde for mange, solgt i mer enn 50.000 eksemplarer. Etter L-97 er boka spesielt aktuell for repetisjon før eksamen i 10. klasse. Boka formidler og fornyer tradisjonelt stoff, samtidig som forfattere og forfatterskap fra 1970-, 1980- og 1990 årene er kommet med. Det er lagt vekt på å formidle stoffet levende og engasjerende, slik at det er lettere å lese, huske og forstå.

Bortsett fra innledningskapitlet om studieteknikk, følger arbeidsboka kapittelinndelingen i læreboka. Med oppgaver, rollespill og prosjektforslag.

Sylvias mor kommer på besøk fra Grimstad. Hun er forskrekket over hvor fattigslig Sylvia og Kristian har det, og tar inn på et pensjonat. Det får overraskende følger. Elis og Johan får et spennende oppdrag fra Paris. Men Hugo får de ingen skikk på. Han er mutt og tverr, skulker skolen og kommer hjem med sår og flenger i klærne. Han begynte å sette gryter og panner forsiktig inn i kjøkkenskapet igjen. Han måtte passe på å sette alt inn akkurat slik det sto, ellers ville moren forstå at det hadde vært noen der. Han svettet. "Hugo?" Han skvatt så melkespannet ramlet ned på gulvet med et rabalder. Da han snudde på hodet, fikk han se moren stå i nattserken og stirre på ham. Ansiktet lyste hvitt i månelyset.

Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert. I denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet. Denne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-tallet og frem til innføringen av Fagfornyelsen, og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere. Sylvi Stenersen Hovdenak er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo., Janicke Heldal er professor ved MF vitenskapelig høyskole.

Barnehagepersonalets kompetanse er avgjørende for utvikling av barnehagens kvalitet. Fra intensjon til handling – Dilemmaer som omdreiningspunkt for kompetansebygging framhever at kompetanse- og kvalitetsutvikling er en kontinuerlig prosess. Boka belyser dilemmaer som kan oppstå, og valg som må tas, i kompetanseutviklingsprosesser. Hensikten med boka er å belyse hvordan dilemma og utfordringer kan identifiseres, fortolkes og håndteres, og hvordan analyser kan skape muligheter for kompetansebygging i hele personalgruppa. Denne boka er aktuell for alle som er opptatt av kompetansebygging i barnehagen, og kan være et godt hjelpemiddel i arbeidet med regional kompetanseutvikling i barnehagesektoren. | Forfatterne, Liv Torunn Eik (Universitetet i Sørøst-Norge), Gerd Sylvi Steinnes (Høgskulen i Volda) og Elin Ødegård (Universitetet i Stavanger), er førsteamanuenser i pedagogikk. De har forsket på barnehagelæreres profesjonskvalifisering og har vært involvert i ulike interaktive forskningsprosjekt innen kvalitetsutvikling i samarbeid med barnehager. Forfatterne har lang erfaring fra arbeid som barnehagelærere og med undervisning i barnehagelærerutdanning, veilederutdanning og masterutdanning for barnehagelærere.

Pedagogikk

Barnehagelærerprofesjonalitet handler om å arbeide i et spenningsfelt der oppfatningen av hva kvalitet er, varierer stort. Både offentlige myndigheter, forskning og ulike eiere vier det pedagogiske arbeidet i barnehagen stor oppmerksomhet. Foreldre har fått sterk brukermakt, og mange barnehager integreres i store eierorganisasjoner med sentralt styrt faglig ledelse. Dette ses av og til som en trussel mot barnehagelærernes profesjonsstatus, men det kan også ses som konkurrerende forestillinger om hva profesjon er. I «Barnehagelærerprofesjonen» drøftes ulike profesjonsambisjoner, og forfatterne diskuterer spenninger mellom ulike hensyn i det pedagogiske arbeidet. Det legges stor vekt på hva tilgjengelig forskning sier om både vektlegginger i et pedagogisk spenningsfelt og omgivelsenes omforming av barnehagelærerprofesjonen. Forfatterne Kjetil Børhaug og Marit Bøe har med seg medforfatterne Hege Fimreite og Gerd Sylvi Steinnes på tre av kapitlene i boken.

I boken presenteres noen utvalgte og relevante utdanningssosiologiske perspektiver som knyttes til den norske skolen og dens praksisfelt. Begreper som pedagogisk diskurs, pedagogiske koder og pedagogiske identiteter presenteres, drøftes og konkretiseres i sammenheng med skolens rolle som en viktig institusjon når det gjelder utvikling både på individ- og samfunnsnivå. Oppmerksomheten rettes også mot utviklingen av en teori om kunnskap i skolen der forholdet mellom skolekunnskap og hverdagskunnskap diskuteres og problematiseres. Den teoretiske referanserammen er hentet fra Basil Bernsteins utdanningssosiologi. Teoriene blir relatert til nyere empirisk utdanningsforskning der elevperspektivet i norsk kontekst har en sentral plass. Forholdet mellom mikronivå og makronivå i utdanningssystemet er et sentralt tema gjennom bokens forskjellige kapitler. Sylvi Stenersen Hovdenak er dr.polit. og professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo

Kunnskapspolitikken er i økende grad blitt globalisert. Samtidig er utdanning blitt et viktig instrument for økonomisk utvikling på ulike nivåer: globalt, nasjonalt og lokalt. På samme tid som kunnskapen løftes frem som nøkkelen til økonomisk vekst og utvikling, blir kunnskapsbegrepet i norsk utdanningsforskning viet liten oppmerksomhet. I denne boken blir søkelyset rettet mot utdanningens betydning slik den kommer til uttrykk på ulike nivåer: fra det globale og internasjonale nivået representert ved overnasjonale styringsdokumenter til individnivået representert ved skolehverdagen til norske elever i ungdomsskole og i videregående skole. Forfatterne peker på at politisering og økonomisering av utdanningen i større grad enn tidligere defineres av politikere og økonomer. På den ene siden er det pedagogiske prosjektet blitt utvidet i betydningen av at utdanningens etterspørsel knyttes til globalisering og internasjonal konkurranseevne. På den andre siden erfarer vi at det pedagogiske prosjektet er blitt innsnevret i betydningen av at skolens rolle som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler er viet mindre oppmerksomhet. Sylvi Stenersen Hovdenak er dr. polit. og professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Hun er professor II ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Hovdenak har skrevet bøker og artikler innenfor temaer som handler om ungdom, utdanning og identitet; utdanning, danning og kunnskap; profesjonalitet; utdanningspolitikk, reformer og læreplanarbeid. Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Det teologiske menighetsfakultetet. Hun har publisert flere nasjonale og internasjonale artikler og bøker om forholdet mellom demokrati, politikk og utdanning.

Pensumbok for BULL på barnehagelærerutdanningen. Nyttig pensum