I Dagbladets kåring av tidenes beste norske krimroman sommeren 2009, kom Jernvognen på en fantastisk andreplass. Juryformann Nils Nordberg sa blant annet: "En perfekt balanse mellom elementene, så vel som språklig mesterskap gjør dette til en av ikke bare Norges, men verdens beste kriminalromaner". Det er sommer og ferietid. På et lite pensjonat nyter gjestene late dager og lader opp til høsten. Historiens forteller er forfatter. Han har et godt øye til Hilde på Gjærnes gods og drar dit en kveld for å treffe henne. På vei gjennom skogen hører han brått en øredøvende, spøkelsesaktig metallrasling. Det er jernvognen, som gamle godseier Gjærnes kjørte seg i hjel med. Ifølge sagnet betyr lyden av jernvognen én ting: Noen skal dø! Neste dag blir liket av en mann funnet i den stekende solen, med hodet knust … Stein Riverton, alias Sven Elvestad, skrev nærmere hundre kriminalfortellinger og var i sin tid en av de mest leste forfattere i Norden. Jernvognen fremstår som selve mesterstykket i hans forfatterskap med glimrende skildringer av fortettede psykologiske stemninger. Boken er fremdeles en av verdens ypperste grøssere.

Sven Elvestad (født i Halden 1884 - død i Skien 1934) er best kjent under pseudonymet Stein Riverton. Han utga kun ti bøker under eget navn. Han regnet disse som sine beste. Fire av disse klassifiseres som skjønnlitterære. «Angsten» fra 1910 var den første, og utkom da Elvestad bare var 26 år gammel. «Angsten» er en merkelig, liten bok, uten egentlig handling. Den er en stemningsskisse i Edgar Allan Poe stil med dobbeltgjengermotiv som leder tankene til Robert Louis Stevenson. Den kan også beskrives som en modernistisk storbyroman. Så selv om Elvestad sannsynligvis selv ikke hadde lest disse forfatterne så kan man med «Angsten» trekke paralleller til Dostojevskij, James Joyce og Marcel Proust. En samtidig anmeldelse av boken refererte til nobelprisvinnerne Johannes V. Jensen og Knut Hamsun. «Angsten» er en psykologisk roman, hvor drømmer og personlighetsspaltning og det underbevisste, fortrengning og selvsagt angst er viktige ingredienser. I 1909 ble Psykologisk Institutt på Universitet i Oslo opprettet etter ini- tiativ av Anathon Aal. Psykologi som fag var derfor et relevant tema på tiden da «Angsten» ble skrevet og har nok hatt innflytelse på forfatteren. Sven Elvestad var selv en plaget mann, og angst var en sentral del av tilværelsen hans. Dels fordi han hadde et usedvanlig høyt alkoholforbruk, og dels fordi han på tiden forut for «Angsten» kom til erkjennelsen at han var homofil, som på den tiden var straffbart og ikke sosialt akseptert (dette medførte bl.a. et permanent brudd med hans bror Alf). «Angsten» utkom på Aschehoug forlag i 1910 og ble trykket i 1375 eksemplarer. Den er aldri gjenopptrykt eller nyutgitt før nå i 2023 hvor Rozo Forlag utgir en meget forsiktig modernisert versjon med ekstramateriale; etterord, eneste kjente samtidige anmeldelse av Carl Nærup fra Tidens Tegn 1910 og analyse av Gunnar Skåum fra 1982.

En mann blir myrdet, og Kristiania-detektiven Asbjøn Krag står overfor en av sine vanskeligste oppgaver. Det finnes ikke spor etter morderen, men så høres jernvogna igjen, den som er ute og kjører når noen skal dø.

Det nærmer seg jul. En ung jente blir bortført i Hønefoss. Noen dager senere skjer det samme i Oslo. Samtidig mottar den legendariske politifullmektigen Knut Gribb, nå sjef for Team Q i Oslo-politiet, et bekymringsfullt brev fra en pensjonert lensmann på Ringerike. Med livene som innsats befinner snart teamets fire medlemmer og to tilfeldige sosialarbeidere seg i jakten på en gruppe menn som ikke skyr noe middel for å tilfredsstille sin ondskap, grådighet og perversitet. Knut Georg Gribb er en detektiv fra Oslo, først beskrevet av forfatteren Sven Elvestad under pseudonymet Kristian F. Biller i 1908. Idet hans hundrede år er passert, er politifullmektig Knut Gribb fremdeles i tjeneste. Etter at Bladkompaniets romanserie om mesterdetektiven ble nedlagt i 2004, dokumenteres hans saker først og fremst gjennom NRKs hørespillserie Knut Gribbs bedrifter, og nå også i den første Gribb-romanen som er å oppdrive i stive permer!

DØDEN I KIOSKEN Mesterdetektiven Knut Gribb savner sin like i hele verden. Andre kriminallitterære sporhunder har hatt flere eventyr, men ingen har virksom over så lang tid. Helt fra 1908 har Gribb holdt publikum i ånde med sine bedrifter og sine dueller med erkefiender som den hemmelighetsfulle Thomas Ryer og Olga Barcowa, kalt "den grønne redsel". Han ble skapt av Norges største kriminalforfatter, Sven Elvestad, for hefteserien Lys og Skygge, fortsatte i ukebladet Tidsfordriv, fra 1928 i Detektiv-magasinet, og fra 1971 i sin egen bokserie. Han har også opptrådt på film (skjønt ikke under eget navn), på teaterscenen og i radio.Fortellinger om ham er oversatt til seks språk; han er tidenes mest berømte og populære heftedetektiv i Sverige, så vel som i Norge. Og han har konkurrert med seg selv under et dusin ulike navn og fire nasjonaliteter! Med stort og smått - fortellinger, noveller, hørespill, "memoarer" og kriminaloppgaver - har Gribb opplevd nærmere 1600 eventyr. Historiene om ham er kommet i et samlet opplag på over 30 millioner. Rundt 80 forfattere har bidratt til hans saga, fra poeter som Herman Wildenvey (men skrev han virkelig Damen med de tusen Navne, slik han påstod?) og Kristen Gundelach, til lydproduktive populærforfattere som Øyulv Gran og Sverre Vegenor. Men Knut Gribb var også en del av en litterær syndflod som omfatter hundrevis av serier og handlekraftige detektiver, som Nick Carter, Nat Pinkerton, Sexton Blake og Kaj Henning - så vel som Helgenen og Dashiell Hammetts og Raymond Chandlers helter:Detektivheftene, de billige kioskseriene, som hadde sin glanstid fra rundt 1870 til ca. 1960, fordømt av det kulturelle borgerskap, forbudt av moralens voktere og elsket i filler av sitt unge publikum.

Through careful analysis of Bourdieu's social theory in general and his writings on religion in particular, along with a summary of some emerging uses of Bourdieu in religious studies, in Bourdieu on Religion: Imposing Faith and Legitimacy Terry Rey introduces Bourdieu's "theory of practice" and demonstrates its range of utility to the study of religion. In light of Bourdieu's overarching aim to expose the sources of social inequalities, his work is shown to be especially apt for studies on the relationship between religion, class, and social power; religion, race, and ethnicity; and religion

Usikker på årstall, men ganske sikker på 50-tallet. Hylle 66.

Hylle 70.

Hylle 70.