Denne artikkelsamlinga freistar å problematisere den ferdigheitstenkinga som langt på veg pregar norskfaget i skulen dag. Forfattarane utforskar danningsomgrepet, og framhevar at nettopp dette kan vere med på å danne ei motvekt mot for mykje målstyring og instrumentalisme i skulekvardagen. Artiklane tek for seg emne som bruk av tekstar frå norrøn tid og korleis det framande kan ha i seg eit stort fagdidaktisk potensiale, korleis disiplinen talemål kan fungere som fagdidaktisk kategori og danningsfenomen, kva som skjer i møtet mellom multimodale og litterære tekstar, korleis rammene er for val av litteratur i klasserommet og danningsomgrepet si historie i norskfaget. Sjølvoverskridinga utgjer ei overbygning for dei ulike bidraga, og eit kritisk blikk på fenomenet danning går som ein raud tråd gjennom heile artikkelsamlinga. Forfattarane har som ambisjon å teoretisere over og tenkje prinsipielt på norsk fagdidaktikk, og opningsartikkelen drøftar spesielt nokre viktige retningslinjer for norskfagleg arbeid i klasserommet. Artiklane er eit viktig bidrag til ein norskdidaktisk debatt, og rettar seg mot den allment interesserte lesaren. Sveinung Nordstoga er dosent, Kirsten Linnea Kruse er høgskolelektor og stipendiat, Petter Bjellås er høgskolelektor, Kjærsti Skjeldal er høgskolelektor og Bernt Øyvind Thorvaldsen er førsteamanuensis, alle ved Institutt for lærerutdanningsfag, Høgskolen i Telemark.

Der litteratur blir til. Nedslag i norsk litteraturhistorie etter 1814 handlar om femti utvalde forfattarskap der staden er eit hovudperspektiv. Teksten tek deg med til Lom og Lillehammer, Romsdal og Røros, Kongsberg og Kristiania - og spenner frå Henrik Wergeland og Maurits Hansen til Laila Stien og Thure Erik Lund. Framstillinga prøver å vise korleis stad og landskap også er viktige for å forstå skjønnlitteratur. Den kronologiske tenkinga er dempa ned, det same gjeld periodenemningar. Den historiske tilknytinga kjem fram ved introduksjonar som fortel om allmenne historiske utviklingstrekk. Målet med framstillinga er at litteraturhistoria skal kjennast nær og konkret der den litterære staden og det verkelege landskapet blir ein inngang til den litterære verda som desse femti forfattarane skaper. Kor litteraturen blir til er sjølvsagt vanskeleg å veta. Men eitt er sikkert: Det er mange fenomen i stad og landskap som er med på skape dikting og staden er ofte med på å konstituere eit litterært verk. Kanskje den tradisjonsrike og ærefulle, men også kritiserte, litteraturhistoria vil fortone seg endå tydelegare gjennom eit slikt perspektiv.

Boka kombinerer norskfag, norskfaghistorie, norskfagdebatt og norskdidaktikk. Forfattaren kastar lys over karakteristiske trekk ved faget, faghistoria, debatten og didaktikken. Han skriv for allmennlærarstudentar og studentar i praktisk pedagogisk utdanning som studerer norsk. Har litteraturliste, person- og sakregister.

Boka drøfter litteraturhistorie som disiplin i norskfaget. Den er en fagdidaktisk innføring som kombinerer teoretisk refleksjon med praktisk rettet undervisningsarbeid. Den har også med stoff om tema- og prosjektarbeid. Målgruppen er først og fremst allmennlærerstudenter og norsklærere i grunnskolen. Med litteraturliste, person- og emneregister, samt register over skjønnlitterære titler.

Tarjei Vesaas skreiv Det store spelet, Fuglane og Is-slottet, men han skreiv også Fars reise, Signalet og Brannen. Dei sistnemnde verka har ein viktig plass i denne boka. Artikkelsamlinga Varsel, venting, vandring. Vegar inn i Tarjei Vesaas' diktarlandskap tek for seg fleire av dei Vesaas-verka som har kome i skuggen av dei store bøkene, men som likevel fortener merksemd. Dei behandlar tema som den kollektive handlings.lamminga, menneske som kjempar mot destruktive krefter og oppleving av demoniserte tilstandar. Formspråket til Vesaas blir utforska, der påverknaden frå det tyske ekspresjonistiske teateret er tydeleg og der ein ser korleis diktaren skriv fram dramatiske .situasjonar som er absurde og skremmande. Dessutan viser artiklane kor sentral allegorien er i diktinga. Boka inneheld, i tillegg til ein oversynsartikkel, 10 ulike artiklar om 10 ulike verk - alle med kvar si teoretiske tilnærming. Slik får ein eit samansett bilete av tekstane, og ein får eit inntrykk av kor mangfaldige og utømmelege dei er. Lesarreaksjonar og kritikarreaksjonar blir også lagt vekt på. .Vesaas-teksten er open og inviterer til ulike lesingar. Dette fortel oss korleis litteratur kan bli vurdert frå ulike ståstader og perspektiv. Sveinung Nordstoga er dosent i norskdidaktikk ved Institutt for .lærarutdanningsfag, Høgskolen i Telemark. Han har publisert fleire bøker og artiklar om norskdidaktiske og litterære emne.

Arvid Torgeir Lie (1938-2020) er blant dei fremste norske lyrikarane i etterkrigstida - original, nyskapande, overraskande og høgt verdsett av forfattarkollegaer. Med bakgrunn i gruvesamfunnet Åmdals verk i Tokke kommune skreiv han dikt inspirert av haiku-tradisjonen, arbeidardikt, landskapsdikt og også meir sivilisasjonskritiske dikt om medieutviklinga. Tekstane speglar seg i oppvekstmiljøet, med ei sterk fellesskapskjensle, men han går også i dialog med tradisjonen og søkjer mot eit genuint uformelt, munnleg og avvæpnande poetisk uttrykk. I denne boka trekkjer Sveinung Nordstoga nokre linjer gjennom heile forfattarskapen, som i tillegg til elleve diktsamlingar også inneheld gjendiktningar, ei novellesamling og eit upublisert skodespel.

Avhandlinga Livshistorier på landsmål. Andreas Austlids Lesebok for folkeskulen ? eit lesebokprogram blir realisert handlar om den fyrste leseboka på landsmål som kom i tre bind i tida 1902 ? 1906. Mest som ei moderne form for sjølvbiografisk iscenesetjing hentar Austlid mykje av stoffet sitt frå livet til vanlege folk, i tillegg til boklege og skriftlege kjelder. Han går ut i aviser og ber folk sende inn sine livshistorier ? opplevingar som har gjort eit varig inntrykk. Austlids grunngjeving byggjer på eit grundtvigiansk syn på kva for tekstar elevane burde lesa. Leseboka er ulik andre lesebøker i samtida pga. dei personlege livshistoriene. Til og med i ein nordisk samanheng skil verket seg ut.

Gatekapital gir et unikt innblikk i et lite og marginalisert miljø i en stor by. Guttene vi blir kjent med i boka, selger hasj langs Akerselva i Oslo. De er unge, mørke i huden, er uten jobb og utdanning, og mange er uten familie eller venner. Hverdagen deres preges det av vold, ran og rusmisbruk, men også av hiphop og rap. For å mestre dette livet kreves spesielle ferdigheter og kompetanse: gatekapital. Selv om det ikke alltid er like synlig, finner vi miljøer som «Elva» i de fleste norske byer. Gatekapital er basert på omfattende feltarbeid og intervjuer. I et eget kapittel presenterer forfatterne et teoretisk rammeverk for å forstå livet i gaterommet de har undersøkt. Her gjennomgår de et utvalg klassiske studier av gatekultur og diskuterer disse i lys av nyere sosiologisk teori. Boka retter seg særlig mot studenter innen samfunnsfagene, men vil være nyttig lesning for alle som er opptatt av ungdom, rusproblematikk, kriminalitet, marginalisering, etnisitet og integrering. Gatekapital er også utgitt på engelsk, på Policy Press. Sagt om den engelske utgaven: «This is a book in the great tradition of studies of street-corner societies. But the arena is exceptional; a riverside in the capital of a Scandinavian welfare-state. It is an analysis sharpened by new tools that makes for new insights». Nils Christie, Professor of Criminology, University of Oslo «The authors offer a fascinating and clear account of the structural forces weighing upon immigrant marijuana sellers who scramble for dignity and meaning in the heart of a Nordic welfare state. They engage critically with the wide range of primarily North American social theory on urban poverty to offer a provocative Nordic synthesis of Bourdieu and Foucault, addressing the experience of violence, predatory masculinity, racism and destructive drug use, despite access to persistent social work outreach services. They make sense of the phenomenon of the persistence of street-based, down-and-out populations in a wealthy social democracy and offer paths out of the impasse. This sensitive ethnographic reveals the youths search for respect in the underbelly of the Norwegian dream». Philippe Bourgois, Professor of Anthropology, University of Pennsylvania «Sandberg and Pedersen's book is a perceptive ethnographic study of a particular social world, giving a voice to multiple players in the street scene they study». Robin Room, Professor of Sociology, University of Melbourne

De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser. Slik får vi en rikere forståelse av den motstanden mot jihadisme som er vanlig blant norske muslimer - omfanget, styrken, grunnene og engasjementet. Boka tar samtidig for seg at det er store forskjeller blant «vanlige» muslimer når det gjelder fortolkninger av islam, og at det er kamp mellom moderate og mer ekstreme strømninger om definisjonene av grunnleggende begreper og fortellinger. En rød tråd i boka er at det ikke nødvendigvis er politiet, kommunene eller andre offentlige instanser som er frontlinjen for bekjempelse av ekstremisme. Voldelig jihadisme bekjempes daglig i muslimske miljøer, og en viktig del av dette er kampen mellom forskjellige fortolkninger av islam. «Denne viktige boken kan dermed korrigere både høyreekstremistenes svartmaling av muslimer og islamsk tro, og venstresidens generelle skepsis til religion.» Eskil Skjeldal, Vårt Land

Er den norske nasjonale identiteten grodd fram av seg selv, nedenfra? Eller er den en kulturell konstruksjon? Hvilken rolle har nasjonalistiske eliter hatt gjennom tidene? I denne boka er samlet viktige bidrag fra Øystein Sørensens tverr- og flerfaglige forskningsprosjekt om norsk identitetsutvikling: fra historikere, folklorister, litteraturvitere, språkhistorikere og teologer. Om nasjonal historieskriving, språk, skole, nasjonaldag, folkedrakt, folkelige bevegelser, idrett. Bidrag av bl.a. Anne-Lise Seip, Gudleiv Bø, Ørnulf Hodne, Miroslav Hroch, Jostein Nærbøvik, Sveinung Time. Rikt illustrert. En KULT-bok.

Taking the business model as point of departure, this open access book explores how companies and organizations can contribute to a more sustainable future by designing innovative models that are both sustainable and profitable. Based upon years of research, it draws together theoretical foundations and existing literature on the topic of sustainable business alongside case studies and practical solutions. After examining the theoretical foundations of sustainable business model innovation, the authors present their own framework - RESTART. Consisting of seven factors, this framework can be the basis for restarting any business model. The final section outlines a research agenda for sustainable business informed by the perspectives and frameworks put forward in this book.

Digitalisering. Bærekraft. Forbrukermakt. Myndighetskrav. Norsk handel er i endring og etablerte forretningsmodeller utfordres. Denne boken viser hvordan innovasjon i forretningsmodeller kan være en kilde til konkurransekraft og, ikke minst, hvordan bærekraft kan bli lønnsomt. Sentrale spørsmål som forfatterne besvarer er: * Hva er status på innovasjon i handelen? * Hvordan ser nye forretningsmodeller i handelen ut? * Hvordan kan man implementere nye forretningsmodeller? * Hvordan ser fremtiden til handelen ut? Redaktører for boken er Camilla Skjelsbæk Gramstad, Sigrid Helland og Tina Saebi. Andre bidragsytere er Sunniva Adam, Tor W. Andreassen, Kristin Bentsen, Christian Bücker, Samuel Desguin, Valeria Duml, Erlend Aas Gulbrandsen, Sveinung Jørgensen, Silje Sørfonn Moe, Lars Jacob Tynes Pedersen, Per Egil Pedersen, Anna Soler Perlacia, Kristin Ringvold, Anna Christina Rosenquist, Birgit A. A. Solem og Nicolai Madsen Vaage. "En høyaktuell og relevant bok som utfordrer, og skaper økt forståelse for hvordan vi i handelen kan utvikle bærekraftige forretningsmodeller for fremtiden. Boken er inspirerende og inneholder mange gode eksempler på innovasjon og nyskapning". Marius Varner - Varnergruppen "The landscape of retailing is changing at a fast pace and consumers are in the lead. Only those who embrace digitalization, sustainable development, and a customer-centric behaviour will be successful. This book provides a toolkit on how to move your business to be fit for the future". Clare Rodgers - Administrerende direktør IKEA Norge "Mer forskning på nye forretningsmodeller i handelen er viktig og riktig. Denne boken forklarer og analyserer sentrale temaer for fremtidens handelsnæring. Spekket med gode eksempler er den også en inspirasjonskilde for alle som driver med bærekraftig forretningsutvikling og innovasjon i praksis". Runar Hollevik - Konsernsjef NorgesGruppen

Denne boken drøfter en rekke politiske spørsmål, fra problemstillinger noen kan mene er smale og sære, som surrogati og skolegudstjenester, til spørsmål mange mener er så store at de blir uhåndgripelige, som klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Fellesnevneren for debattene er at de er sterkt ideologiske, og at liberale og konservative argumenter ofte står mot hverandre. Få av spørsmålene er enkle, men for lesere med en liberal ryggmargsrefleks, bør svaret for de fleste likevel være oppe i dagen. Liberalisme på norsk er en debattbok med klare konklusjoner, som naturlig nok er farget av forfatterens liberale politiske grunnholdning. " "Liberalisme på norsk" " er en debattbok skrevet av Sveinung Rotevatn (V), stortingsrepresentant og tidligere leder i Unge Venstre.

Kan ansvarlighet forenes med økt lønnsomhet for en organisasjon? Og i så fall hvordan? Ansvarlig og lønnsom utforsker hvordan organisasjoner kan utforme og innføre forretningsmodeller som både er ansvarlige og lønnsomme. Det krever at ansvar integreres i bedriftens forretningsmodell på en måte som fremmer virksomhetens evne til å skape, levere og kapre verdi. Ansvarlighet omfatter både hvordan bedrifter kan ta ansvar for å skape positive effekter, og hvordan de har ansvar for å redusere negative effekter av forretningsdriften. Boken bidrar med et helhetlig rammeverk for å integrere ansvarlighet i bedrifters forretningsmodeller. Gjennom eksempler og teori gis leseren innsikt i hvordan slike endringer i forretningsmodellen - forretningsmodellinnovasjoner - kan gjennomføres i praksis. Målgruppen for Ansvarlig og lønnsom er studenter og forskere innen økonomi og ledelse, samt ledere i privat, offentlig og frivillig sektor. 4 % av bokens omsetning går til UNICEF og deres prosjekt «Schools for Africa». Les mer om prosjektet.

'Street capital' introduces the worlds of young black men dealing cannabis at a drug scene called The River in Oslo, Norway. The lives of these men are structured by a huge and complex cannabis economy and they are involved in fights, robberies and substance abuse. They lack jobs and education, and many of them do not have family or close friends, yet they do have 'street capital': the knowledge, skills and competence necessary to manage life on the streets.Centred on this concept of 'street capital', this unique book presents a new theoretical framework - inspired by and expanding on the work of Pierre Bourdieu, the French sociologist - for understanding street cultures. It is based on extensive fieldwork and repeated in-depth interviews with dealers aged between 15 and 30, which explore themes including marginalisation, discrimination, cannabis dealing and drug use, violence, masculinity, hip-hop culture, experiences with the welfare system, and issues of immigration and racism. The book also analyses the discursive practice of marginalised people on the street and identifies the narratives by which these young men live.

I denne første boken i serien om Politihunden Peter, får du bli med å løse spennende oppdrag. Denne gangen er det barnehagen som trenger politiets hjelp. Bli med Peter og let etter spor. Kanskje er det du som løser mysteriet først? Serien om Politihunden Peter er skrevet av politiadvokat Sveinung A. Andersen og politibetjent Herman Emil Eileraas.

Fjellenes ukjente historie På 1600-tallet regnet en italiensk astronom ut at de høyeste fjellene i Norge kunne være opptil 20 000 meter høye. Dovrefjell, Store Skagastølstinden, Knutsholstinden, Jøkulkyrkja, Glittertinden og Galdhøpiggen har alle vært «Norges høyeste fjell». Basert på nye observasjoner og stadig mer nøyaktige instrumenter har fjellene år for år fått nye høyder på kartene. Og jakten på høydemeter og -centimeter er ennå ikke slutt, for kloden er hele tida i endring, og målemetodene blir bedre. I denne boka er for første gang hele den norske høydemålingens historie - og litt til - samlet mellom to permer. Den handler om elleville spekulasjoner, nasjonal ære, pinlige bommerter, blodslit og spektakulære naturopplevelser. Men også om nysgjerrigheten og pågangsmotet til menneskene som meter for meter kartla hele fjellheimen vår. SVEINUNG ENGELAND (f. 1967) Historiker, journalist og fjellentusiast. Han har blant annet vært nyhetsredaktør i Nationen og jobber nå som kommunikasjonsrådgiver i Kartverket.