Musikk i perspektiv 2 er ei vidareføring av Musikk i perspektiv 1. Framstillinga av musikken på 1900-talet er inndelt i fire store delar. Første del omfattar tida frå omkring 1875 til den første verdskrigen, andre del mellomkrigstida og den andre verdskrigen, medan tredje del strekkjer seg frå 1945 til 1975. Fjerde del tek for seg perioden frå 1975 og fram til i dag. Forfattarane skriv om endringar i populærmusikk og jazz saman med endringane i kunstmusikken. Skal vi sjå musikken i perspektiv, bør vi plassere omtalen av all musikk der han høyrer heime i tid, slik at vi kan sjå alle sjangrane i lys av same samtid og i forhold til samtidige historiske prosessar. Boka dekkjer læreplanen i faget musikk i perspektiv 2 i programområdet musikk, dans og drama i den vidaregåande skolen. Hans Jacob Tronshaug har musikkvitskap hovudfag og musikkvitskapleg doktorgrad. Han underviser ved Nord-Østerdal videregående skole og er dessutan organist. Svein Tørnquist har musikkvitskap hovudfag og underviser i musikk og historie ved Stord vidaregåande skule.

Musikkhistorien kan beskrives som en håndverkshistorie der den ene generasjonen komponister overfører formverk og komposisjonsteknikker til neste generasjon. En slik framstilling kan vi kalle en «indre stilhistorie». Men kunstnerne vil alltid forsøke å skape det uttrykket som best kommuniserer med samtidens mennesker. Derfor peker forfatterne i denne boka på noen ytre faktorer som kan ha påvirket den musikkhistoriske utviklingen, for eksempel politiske maktforhold, økonomiske forhold, filosofiske tanker, idéhistoriske strømninger osv. I all kunst gjelder følgende: Redskapene arver man fra fortiden, uttrykk og innhold preges av samtiden. Forfatterne har prøvd å favne begge disse dimensjonene. Musikk i perspektiv 1 kan forhåpentligvis være en inspirasjonskilde til å reflektere videre over og fordype seg i de aspektene som har vært med på å utvikle en kunstform som faktisk er livsviktig for mange av oss. Hans Jacob Tronshaug har musikkvitenskap hovedfag og musikkvitenskapelig doktorgrad. Han underviser ved Nord-Østerdal videregående skole og er dessuten organist. ?Svein Tørnquist har musikkvitenskap hovedfag og underviser i musikk og historie ved Stord vidaregåande skule.

En vakker antologi med stemningsfulle julefortellinger. Her møter vi kjente og kjære figurer, - her er barn som ser fram til den store kvelden - og nisser som håper at menneskene ikke glemmer julegrøten... Blant historiene finner vi "Julegrøten" av Sven Norqvist, Astrid Lindgrens "Se Marikken, det snør!", "Magnus, Lindberg og hesten Mari" av Hans Peterson, "Grantreet" av HC Andersen og "Petter og Lottes jul" av Elsa Beskow. Alle historiene er rikt illustrert med originalillustrasjoner i farger av noen av Nordens fremste barnebokillustratører.

Denne boken er en av 1.7 millioner barnebøker som inngår i Läsrörelsens satsing via alle McDonald's restauranter i Norden i fire uker i oktober/november 2010. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med: Svenska McDonald's AB, McDonald's Danmark A/S, McDonald's Oy Finland, McDonald's Norge A/S, Berghs, Bonnier Carlsen, Cappelen Damm, Carlsen, Gyldendal, Mäkelä, Natur & Kultur, SAF/Stiftelsen för forvaltning av Sveriges Allmänna Folkskollärarförenings tillgångar, Tre Sandberg A, Uitgeverij Hoogland & Van Klaveren, WSOY. Takk til forfatterne/tegnerne: Kim Fupz Aakeson, Niels Bo Bojesen, Lilian Brogger, Astrid Lindgren, Kristiina Louhi, Jan Lööf, Sven Nordqvist, Timo Parvela, Inger Sandberg, Lasse Sandberg, Annette Saugestad Helland, Ulf Stark, Marit Törnqvist, Jujja Wieslander. Takk til oversetterne: Beate Audum, Agnes-Margrethe Bjorvand, Kina Bodenhoff, Tor Age Bringsværd, Tor Fretheim, Espen Hagerup. Arne Herlov Petersen, Lena W Henrikson, Sofia Lindelöf, Outi Menna. Jaana Nikula, Siri Nordborg Moller, Janina Orlov, Jukka Parkkinen, Pirjo Santonen, Camilla Schierbeck, Tor Tveite, Susanne Vebel, Cecilie Winger.

Matematikk for økonomi og samfunnsfag

Case- og oppgavesamlingen til læreboken Økonomisk styring 2.0 inneholder et bredt utvalg av casebaserte oppgaver fra ulike bransjer i tillegg til frittstående oppgaver fra temaene balansert målstyring, budsjettering, prognostisering, kostnadsanalyser, kostnadsfordeling og kalkulasjon og ulike effektiviseringsmetoder. Flere av casene er også innarbeidet i læreboken for å ramme inn og aktualisere stoffet. Oppgavesamlingen inneholder gjennomarbeidede løsningsforslag til alle oppgavene. Svein H. Gjønnes er siviløkonom, MBA og statsautorisert revisor, med tilknytning til Handelshøyskolen BI som høyskolelektor II. Han har mangeårig bakgrunn som partner og leder i konsulentvirksomhetene til EY, PwC og BDO. I dag er han forvaltningsdirektør i Norges største boligvirksomhet, Boligbygg Oslo KF. Tor Tangenes er MBA fra W.P. Carey School of Business og cand.merc. fra Norges Handelshøyskole. Han er førstelektor i økonomistyring og associate dean (faglig leder) for alle felleskurs på bachelorutdanningen ved Handelshøyskolen BI.

I dag opplever mange at markedsøkonomien er den naturlige formen for ethvert økonomisk system. Markedsløsninger griper om seg de fleste steder i verden, og få i den økonomisk rike del av verden vil i dag ønske et økonomisk samfunn som ikke har markedsøkonomien som et bærende element. I et lengre historisk perspektiv vil vi imidlertid oppdage at markedsøkonomien representerer en form for økonomi som er relativt ny. Riktignok fantes det markeder som fungerte i middelalderen ja, også før dette. Det var likevel først i forbindelse med den industrielle revolusjon i England i annen halvdel av 1700-tallet at markedsøkonomien fikk en så stor utbredelse at den begynte å dominere økonomien. Boken problematiserer utviklingen av markedsøkonomien fra middelalderen og frem til i dag. Markedsøkonomi har ikke alltid vært en naturlig løsning og behøver derfor heller ikke å bli det i fremtiden. Boken bygger på et historisk perspektiv og den er skrevet som lærebok. Men den kan med utbytte også leses av de som er interesserte i økonomisk historie. Rolv Petter Amdam er professor ved Handelshøyskolen BI, Haakon Gran er høyskolelektor samme sted, Svein Olav Hansen er lektor ved Haldens videregående skole og underviser ved Handelshøyskolen BI og Knut Sogner er professor ved Handelshøyskolen BI.

Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane som forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. Forfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag.

4. utg

Denne boka er en vitenskapelig monografi som handler om didaktikkens verden; om å analysere og forstå læreplaner generelt, og den nye norske læreplanen spesielt. Lærere og skoleledere i grunnskolen og den videregående skolen har igjen fått en ny plan for læringsarbeid; LK20. Hvilken plass har elevenes læring fått i den nye læreplanen, og legger den til rette for at den gode læring kan skje; den magiske læring? Forfatterne svarer ja. Boka viser også til myndighetsskapte selvmotsigelser, skjulte dilemmaer og paradokser i den nye læreplanen. Er læreplanteksten forståelig, eller har dens kompleksitet potensiale for didaktiske misforståelser som kan gå ut over elevenes læring? Boka er relevant for både emnet «Pedagogikk og elevkunnskap», og for skolefagene i lærerutdanningene. Diskusjonstemaene i boka er relevante for alle fag i grunnskolen, og for fellesfagene i videregående skole. Dermed er boka aktuell ikke bare for studenter på grunnskolelærerutdanningene, men også for PPU og lektorutdanningen. Boka har også aktualitet for studier i utdanningsledelse.

Boka behandler bedriftens finansierings- og investeringsbeslutninger, både fra praktisk og teoretisk synsvinkel. Dekker hele fagområdet finanisering. Med sammendrag etter hvert kapittel, litteraturliste og stikkordregister.

Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster. Ungdomslitteratur - ei innføring retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur. Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.

Formlene er ordnet etter fag. Har stikkordregister.

Alder og aldring dreier seg ikke bare om biologi, men også om psykologiske og sosiale forandringer. Sosialgerontologien er den del av aldersforskningen som studerer nettopp dette. Boka gir kunnskaper om aldring og eldre fra en psykologisk og samfunnsvitenskapelig synsvinkel, men er like aktuell for dem som er interessert i aldring, eldreomsorg og seniorpolitikk mer generelt. Den tar først for seg grunnlagsproblemer omkring alder og aldersforskning. Dernest følger et antall kapitler om psykologisk og sosial aldring, før perspektivet skifter fra aldring til eldre år. Egne kapitler tar for seg velferd og velferdspolitikk for livsløpet og eldre år, før boka avrundes med et kapittel om døden. Dette er den andre utgaven av boka, og fortsatt den eneste samlede framstillingen på norsk av sosialgerontologien.

Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).