I dag opplever mange at markedsøkonomien er den naturlige formen for ethvert økonomisk system. Markedsløsninger griper om seg de fleste steder i verden, og få i den økonomisk rike del av verden vil i dag ønske et økonomisk samfunn som ikke har markedsøkonomien som et bærende element. I et lengre historisk perspektiv vil vi imidlertid oppdage at markedsøkonomien representerer en form for økonomi som er relativt ny. Riktignok fantes det markeder som fungerte i middelalderen ja, også før dette. Det var likevel først i forbindelse med den industrielle revolusjon i England i annen halvdel av 1700-tallet at markedsøkonomien fikk en så stor utbredelse at den begynte å dominere økonomien. Boken problematiserer utviklingen av markedsøkonomien fra middelalderen og frem til i dag. Markedsøkonomi har ikke alltid vært en naturlig løsning og behøver derfor heller ikke å bli det i fremtiden. Boken bygger på et historisk perspektiv og den er skrevet som lærebok. Men den kan med utbytte også leses av de som er interesserte i økonomisk historie. Rolv Petter Amdam er professor ved Handelshøyskolen BI, Haakon Gran er høyskolelektor samme sted, Svein Olav Hansen er lektor ved Haldens videregående skole og underviser ved Handelshøyskolen BI og Knut Sogner er professor ved Handelshøyskolen BI.

Haldens historie 1665-1826, bind l Hva er det med historien som gjør at så mange interesserer seg for den, studerer, leser og skriver om den? Kanskje finner du noe av svaret ved å bli med forfatteren, Sven G. Eliassen, på en reise inn i Haldens rike og spennende historie. I denne boka tar han for seg menneskenes liv i Halden, Fredrikshald, Berg og Idd fra Halden fikk byprivilegier i 1665 og fram til den store bybrannen i 1826. Vi blir med på oppturer og nedturer, lidelser og gleder og næringers vekst og fall. Han viser oss utviklingen innen skole og helsevesen, byens bebyggelse og borgernes engasjement, bondekultur og storgårder, kunstnernes oppdagelse av Fredrikshald og mentalitet, makt og moral. Dette gjør han på en levende og inspirerende måte. Boka er gjennomillustrert med gamle og nye bilder. Fredrikshald og distriktet rundt byen var i tidligere tider som en magnet på tilreisende malere, håndverkere og kunstnere. Mange av deres arbeider er bevart, og det har gitt oss en rik kulturarv. Jørn Bøhmer Olsen og Stein Johnsen binder nåtid og fortid sammen, med sine bilder av bygninger, gårder, miljøer og steder som har sin opprinnelse i vårt historiske landskap langt tilbake i tid, ja fra før fotografiet var oppfunnet. I et naturlig samspill med bokas historiske handling viser de vår tids vakre, skiftende og spennende omgivelser, på samme måte som de historiske kunstnerne gjorde det i sin tid.

Boka gis ut i forbindelse med Foreningen Nordens 75-årsjubileum i 1994. I 1990-årene er foreningen et organ for debatten om Nordens forhold til det øvrige Europa. Boka viser at nordisk samarbeid må forstås i en større sammenheng, og er et bidrag til studiet av norsk, nordisk og europeisk historie fra 1919 til 1994. Med noter, kilde- og litteraturliste. Illustrert.

Haldens historie 1940-2018, bind lll (Det siste i en serie på tre bind) Hva er det med historien, som gjør at så mange interesserer seg for den, studerer, leser og skriver om den? Kanskje finner du noe av svaret ved å bli med forfatteren Svein Olav Hansen på en reise inn i Haldens moderne og spennende historie. I denne boka tar han for seg menneskenes liv og virksomhet i Halden, Berg og Idd fra utbruddet av andre verdenskrig i 1940 og fram til i dag. Vi blir med på oppturer og nedturer, lidelser og gleder og næringers vekst og fall. Han viser oss den voldsomme utviklingen som har foregått innen; skole-, helsevesen- og næringsliv, byens bebyggelse, kultur-, idrett-, sports- og friluftsliv og det politiske området i alt sitt mangfold. Boka er gjennomillustrert med gamle og nye fotografier. Slik bindes nåtid og nær fortid sammen og utfyller bokas historiske handling. Stein Johnsens ferske og tidsriktige bilder viser oss på en enkel og direkte måte litt av livet i dagens Halden. Det bidrar til å gjøre dette til et moderne historieverk, hvor tekst og bilder samspiller, men også kan studeres hver for seg.

De var sønner og døtre av husmenn og bønder som måtte forlate småplasser og gårder for å havne bak fabrikkportene. Sliteræne var fotfolket i Østfolds industri-eventyr, slitets folk, og ble hentet fra små og store gårdsbruk. I by og bygd solgte menn, kvinner og barn sin arbeidskraft under umenneskelige forhold i det fylket som engang var Norges viktigste industrifylke. I 1910 hadde over 64 000 østfoldinger sitt daglige brød fra fabrikker, håndverk- og småindustri. Det var nesten 43 % av folkemengden. Hansen gir også en bred fremstilling av fattigfolks boligforhold, mat og klær, sykdom og nød. Han forteller om den politiske kampen hvor ruvende Østfold-skikkelser, fra Hans Nielsen Hauge til Oscar Torp, drømte om et bedre samfunn for alle. Historie er ikke bare historien om konger, nasjoner og kriger, men også om arbeidsfolk. De kjempet i slagene og slet i hverdagen. De bygget det samfunnet vi har i dag. Boka er rikt illustrert med bilder fra arbeid, dagligliv og fritid.

Struktur Boka behandler verden og Norge i hver sin hoveddel, men hver del følger samme kronologiske og tematiske inndeling. Verden og Norge kan derfor leses parallelt eller hver for seg, alt etter hva slags undervisning det legges opp til. Etter hvert kapittel er det sammendrag, differensierte oppgaver og kilder. Sammenhengene og det unike ved menneskene Mennesker i tid 1 åpner historien på flere måter for elevene. Både hovedlinjene i fortiden og det unike ved menneskene og deres handlinger er vektlagt. Historiske personer som elevene lærer å kjenne gjennom stoffet, konkretiserer lange linjer og sammenhenger. Utsyn mellom epokene og innsyn i fortellingene Hovedlinjene i europeisk historie har globale utsyn i egne bolker, for eksempel mellom antikken og middelalderen og mellom middelalderen og nytida. Slik får elevene får et komparativt perspektiv på Europas historie Kilder og metode Et viktig mål i læreplanen er å gjøre elevene i stand til å bruke kilder og å lese andres framstillinger på en kritisk måte. Boka har en egen del om kilder og metode og mange ulike kildeoppgaver i hvert kapittel. Hovedforfatter Hans Jacob Orning er førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Volda. Orning er hovedforfatter og har skrevet verket sammen med fire andre historikere.

Boken setter dagens globalisering inn i et historisk perspektiv. Hva er det spesielle med dagens globalisering? Hvilke typer globale bånd ble bygget opp under den andre industrielle revolusjonen? Hvordan forklare utviklingen av globale innovasjonssystemer som integrerer avanserte markeder og avanserte nasjonale spesialiseringer? Even Lange er professor i økonomisk historie ved handelshøyskolen BI. Henrik Glimstedt er forsker ved Handelshøyskolen BI. Bidrag av: Rolv Petter Amdam, Gabriel Benito, Brian Groth, Knut Haanæs, Svein Olav Hansen, Sverre Knutsen, Atle Midttun, Knut Anton Mork, Harald Rinde, Jon Skeie, Knut Sogner, Carl Arthur Solberg, Jan-Olaf Willums og Bjarne Ytterhus.

Hva mener vi med livskvalitet? Kan livskvalitet måles og på hvilke måter? I denne boka har vi definert livskvalitet som opplevelse av psykisk velvære. Ord som lykke, tilfredshet, kjærlighet og begeistring blir brukt for å beskrive de opplevelsene vi ønsker å belyse. Vi omtaler metoder, hypoteser og resultater fra forskning som faller inn under begrepet. Vi har etter hvert fått en stor internasjonal forskningstradisjon på livskvalitet som psykisk velvære, der man leter etter årsaker til og konsekvenser av slike opplevelser. I boka legger norske livskvalitetsforskere fram teorier og resultater fra området. Det er stor bredde i temaene som tas opp. Vi skriver om arv, personlighet, helse, oppvekst og alderdom og beveger oss videre til sosiale og samfunnsstrukturelle forhold. Er det bedre å være gift enn ugift, gir barn høyere livskvalitet? Gir høy inntekt og mange materielle goder også høy livskvalitet? Har forskjeller i livskvalitet sammenheng med hvilket land vi bor i? Har folk i rike land høyere livskvalitet enn folk i fattige land? Boka er tenkt å kunne brukes som kurslitteratur i helsefag og samfunnsfag, ved universiteter og høgskoler. Siri Næss og John Eriksen er forskere ved NOVA – Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Torbjørn Moum er professor i medisinsk sosiologi ved Universitetet i Oslo. Øvrige forfattere i denne boka: Svein Olav Daatland Thomas Hylland Eriksen Bjørn Grinde Thomas Hansen Ottar Hellevik Bjørn Lau Arne Mastekaasa Ragnhild Bang Nes Berit Rokne Britt Slagsvold Tom Sørensen Kristian Tambs Astrid K. Wahl Veslemøy Wiese

Aktivitetsboka er et "frivillig" supplement til læreboka, og er laget som en utfyllingsbok. Oppgaver og forsøk er yrkesfagrelaterte og inneholder forslag til prosjekter som knytter naturfaget opp mot yrkesfaget.

Boken gjengir omkring 25 bilder av kunstnerens malerier, og innledes med et kapittel om hans liv og utvikling som maler. Med liste over utstillinger.

Os i Hordaland, 1929 Magdalena har kommet i en umulig situasjon og blir tvunget til å ta et vanskelig valg. Var det slik livet skulle bli? – Eg har snakka med Torkjel. Han tar både deg og barnet. Magdalena ser opp på ham. – Meg og barnet. Han vil ha begge? – Han vil gifta seg med deg og tar barnet som sitt, så vil ingen spørja om noko og undrast. Broren smiler ivrig. – Seier du ja no, så kan far få fred og bli frisk og slepp tenkja meir på dette. Magdalena, du veit dette er den einaste mulige løysinga.

Denne boken fokuserer på det moderne Israels nå 70-årige historie som selvstendig stat, og det er en utrolig reise. Når en ser den rivende utviklingen nasjonen har hatt, samtidig som landet har vært gjennom flere store kriger, tusener av rakettangrep og daglig har en krevende sikkerhetssituasjon, må man imponeres over nasjonen og innbyggerne. Økonomisk er landet blitt en stat i den øverste divisjonen og har en solid økonomi som kan måle seg med de fleste land i verden. Teknologisk ligger nasjonen i tet, og landet er særs dyktig på gründervirksomhet. Israel er dessuten det eneste demokratiet i regionen. Det er med stor takknemlighet denne boken blir utgitt. Den kommer ut til Israels 70-årsjubileum som en hyllest og takk til landet og folket, og tar opp temaer som Guds utvelgelse og Hans evige pakt med Israel, antisemittismen og dens røtter, Israels suverene rett til landet fra et juridisk synspunkt, deres rett til Jerusalem som hovedstad, erstatningsteologiens fallitterklæring, BDS-bevegelsens falskhet, islams to ansikter og så mye mer! Kristenfolket har arvet alle sine rikdommer fra Israel: Bibelen kommer fra Israel, vår Frelser Jesus Kristus kommer derfra, disiplene var jøder og menigheten ble født i Israel. Derfor er det lett å komme med en hjertelig hyllest til dette landet og vise takknemlighet overfor kristentroens jødiske røtter. Foruten Sten Sørensen, som er både bidragsyter og arkitekten bak boken, har dyktige bidragsytere bidratt: Hans Fredrik Grøvan, Bjørn Olav Hansen, Mark Wootton, Leif S. Jacobsen, Svein E. Andersen, Alv J. Magnus, Gordon Tobiassen, Ragnar Hatlem, Hallgrim Berg, Dag Øyvind Juliussen, Terje Berg, og pastoren i Nasaret, Saleem Shalash. Les boken og bli inspirert!

I 2010 er det 150 år siden Sandnes fikk status som ladested. Sandneshistorien beskriver hvordan byen utviklet seg fra en husklynge innerst i Gandsfjorden til å bli en av Norges største byer. Forfatterne beskriver levekår, boligforhold, organisasjonsliv og politikk. Ikke minst er utviklingen i byens handel, industri og næringsliv sentralt i verket. Det andre bindet handler om perioden fra 1965 til i dag, en periode som bærer preg av sammenvoksingen med Stavanger. Lars Gaute Jøssang er førsteamanuensis ved Lærerhøgskolen ved Norsk lærerakademi (NLA) i Bergen. Han er fra Jørpeland, og har tidligere skrevet bøker om verfts- og oljeindustri, handel og misjonssambandet i Rogaland. Jøssang skriver om utviklingen av industri og næringsliv. Birger Lindanger er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. Han bor på Hinna, og har tidligere arbeidet mest med fyr- og bondehistorie. Han har skrevet en rekke bygdebøker. Lindanger skriver om byvekst og byutvikling i Sandnes. Gunnar Nerheim er professor ved Universitetet i Stavanger. Han er fra Randaberg, og har tidligere skrevet mest om verfts- og oljeindustri, og energihistorie. Han har ansvar for alle eksternt finansierte historieprosjekter ved Universitetet i Stavanger. Nerheim skriver om de siste tyve årene. Han har også ledet bokkomiteen for Sandneshistorien. Olav Tysdal er førstelektor ved Universitetet i Stavanger. Han har bodd i Sandnes mesteparten av sitt voksne liv, og har tidligere arbeidet mest med befolknings- og flyttehistorie med særlig vekt på utvandringen til Amerika. Tysdal skriver om befolkningshistorien, politikk og prosessen som ledet til kommunesammenslåingen. Helge Hansen er fotograf. Han er opprinnelig fra Haugesund, og har vin, film og industrifoto som spesialfelt. Hansen har fotografert Sandnes på ny for dette bokverket.