«Det er først no, som tjueåring, eg forstår kor knusande 22. juli var for meg. For identiteten min. Eg var tretten år, og eg slapp ikkje unna det politiske. Eg bar det med heile meg.» Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort, og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.

Juleroser er eit rikt illustrert, litterært julehefte med bidrag frå nokre av dei fremste forfattarane og kunstnarane i vår tid. Herborg Kråkevik, som er redaktør for det vakre juleheftet, ønskjer å gi lesarane store kunstopplevingar til jul. I år har Juleroser 5-årsjubileum og har bidrag frå mellom andre Siri Hustvedt, Tore Kvæven, Maja Lunde, Lars Saabye Christensen, Sumaya Jirde Ali og Ståle Blæsterdalen. Tre vakre kunsttrykk er inkluderte. Juleroser er eit samarbeid mellom Samlaget og Egmont Kids Media Nordic AS.

I Sverre Bjertnæs - Avstand utforskes begrepet som vi alle har fått et nytt forhold til under pandemien. Avstand er et helt sentralt element i Bjertnæs' nye malerier, og her behandles den nye avstanden som pandemien har skapt mellom våre kropper, og til oss selv. Flere av maleriene viser blant annet mennesker i tett omfavnelse og ensomme, hvilende hoder. Kunstnerens maleriske prosess i de nye arbeidene har vært umiddelbar og intuitiv, til forskjell fra Bjertnæs' tidligere arbeider som har vært preget av motiver fra aktuelle samfunnsdiskusjoner eller langsiktige portrettprosjekter. Tekster av psykiater Finn Skårderud, samlivsterapeut og forfatter Sissel Gran, musiker Thomas Dybdahl, poet Sumaya Jirde Ali og forfatter Carl Frode Tiller, som bidrar med filosofiske og poetiske refleksjoner rundt begrepet avstand. Boken utgies i forbindelse med utstillingen Avstand ved Kunsthall Trondheim.

Det finnes noen skjebnessvangre øyeblikk, et plutselig glimt av innsikt, en uventet hendelse, og livet er ikke lenger det samme. 12 mennesker forteller sin historie, Vi kommer tett på spenningene mellom lengselen etter å fullbyrde seg selv som menneske og det sosiale og politiske presset utenfra. Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Sumaya Jirde Ali, Elisabeth Thorsen, Marianne Pierron, Karin Haugane, Tarald Stein, Andreas Ribe-Nyhus, Siri Meyer (red.) En bok om å gripe øyeblikket. En bok om å ta livet tilbake. En bok om å finne sin egen stemme. En bok om å akutte erfaringer i samtiden. En bok som hvordan vendepunkter kan springe ut av mer allmenne og sosiale prosesser.

Arbeiderlyrikken har hatt en sterk og rik tradisjon i Norge. Både til arbeid og fest har den vært skrevet og lest, og mange har gode minner knyttet til diktene skrevet av Rudolf Nilsen, Inger Hagerup og Johan Falkberget. Diktene har ofte kretset rundt tema som fellesskap og kamp, og skildret hverdagen til arbeideren på fabrikken eller solidaritet med fascismens ofre. Men hvem skriver arbeiderdikt i dag, og hva skildrer man nå? Redaktørene Godal og Høghaug har til denne antologien valgt ut dikt fra arbeiderlyrikkens «storhetstid» før krigen, de har med eksempler fra 1960- og 70-tallets aktivister og inkluderer også moderne poesi som de mener tematiserer utenforskap og solidaritet i dag. Av lyrikere i boken vil du finne både Bjørnstjerne Bjørnson, Ellisif Wessel, Alf Prøysen, Nordahl Grieg, Terje Johanssen, Bjørn Aamodt, Inger Elisabeth Hansen og Sumaya Jirde Ali.

Like før Pedro Carmona-Alvarez fylte 50 år i februar 2022, bestemte vi oss for å lage et lite festskrift for å hylle jubilanten. Vi sendte dermed en invitasjon til en liten krets av forfattere, kritikere, akademikere og skribenter. Tanken var at de kunne belyse noen sider ved Pedro Carmona-Alvarez' virke, først og fremst som forfatter, men også som litterær person. Underveis har boka utviklet seg fra et nærmest faglig fundert kompendium til en løsere og mer vennskapelig antologi med bidrag fra forfattere og skribenter som har lest og latt seg inspirere av Pedro Carmona-Alvarez. Entusiasmen i bidragene kan ha sammenheng med den begeistring tanken på Pedro Carmona-Alvarez' litteratur vekker, og de vide muligheter som ligger i festskriftsjangeren. Festskriftet inneholder bidrag fra Amund Børdahl, Eirik Vassenden, Frode Grytten, Gabriel Gudding, Gro Dahle, Gunnar Wærness, Gunnhild Øyehaug, Julie Stokkendal, Kaja Schjerven Mollerin, Lars Saabye Christensen, Maria Navarro Skaranger, Sumaya Jirde Ali, Thomas Marco Blatt og Tone Selboe.

Jenta Samira husker lukten av saltvannet. Hun fløt. Hun svømte. Hun levde videre. Men hun sank likevel. Inn i bildene som sitter igjen. De spør om hva hun husker. De spør ikke om hva hun ikke glemmer. Hun fikk et nytt liv. Du har et vakkert språk å beskrive smerten med, sier terapeuten. «Jeg heter Samira, og dette er en manual for hvordan å dø.» Når jeg ser havet slokner lyset er Sumaya Jirde Alis tredje diktsamling. Hun gir stemme til de mange som satser alt på en ny tilværelse. Både til dem som lever videre, og til dem som havet tar. «Sumaya Jirde Ali skriver helende poesi med rystende språklige bilder. ... Jirde Ali er en av flere norske poeter som behersker et kraftfullt poetisk språk der grenseerfaringer transformeres til en allmenn forståelse, for å si det litt bleikt. Anne Lindmo! Våkn opp, og inviter en poet eller tre.» Freddy Fjellheim i Vårt Land «... elegant og direkte.» Sindre Andersen, Klassekampen

Sumaya Jirde Ali tar utgangspunkt i egne erfaringer og gjør en poetisk utforsking av temaer som likestilling, kjærlighet, tilhørighet, religiøsitet og rasisme. Samlingen gjenspeiler hennes samfunnsengasjement og tydelige stemme i den offentlige debatten. Diktene er undrende, kritiske, humoristiske og provoserende. Sumaya Jirde Ali (født 1997) er glad i ord. Hun er stolt feminist og aktivist, spaltist for Klassekampen og har bidratt til tekstsamlingen "Skal liksom liksom-passet ditt bety noe?" (2017). I tillegg er hun redaksjonsmedlem for tidsskriftet VOKS.

Det foregår en kamp, en kamp om å få definere hvem "vi" er, og hva som er typisk for "oss". Det er en kamp om definisjonsmakten, om hvordan folk tenker og oppfatter verden. Om hva som er typisk norsk. En kamp som utfordrer at universelle verdier som menneskerettigheter, demokrati og likestilling, kalles "kristne, norske verdier". En debatt som åpner opp kategorien "norsk" til å være inkluderende og ikke ensbetydende med vinterhvit hud. Hvordan er det å vokse opp og bære begrepet "integrert" på ryggen, å bli avkrevd takknemlighetsgjeld til Norge av fremmede, og å få din verdi regnet på i kroner og ører? Hvordan er det egentlig å være barn av multikulturalismen? Ved å ytre oss tar vi del i kampen om definisjonsmakten. Gjennom å heve stemmen, spisse pennen og tørre å kritisere kritikkverdige forhold - igjen og igjen, i aviser, i bokform og på sosiale medier - slutter vi å dyrke hva norskhet har vært og begynner å fokusere på hva norskhet bør være.

Tittelen er overstrøket i informasjonskilden

I Munchmuseets arkiv finnes en upublisert håndskrevet tekst av Edvard Munch, som han antagelig skrev i Nice på 28-årsdagen sin 12. desember 1891. Teksten fremstår som en skisse til et prosadikt. Diktskissen er utgangspunktet for denne boken, som utgis i forbindelse med første utgave av den tverrkunstneriske festivalen Tekst på Munch. Boken samler bidrag av fjorten markante stemmer fra ulike felt i og utenfor kunstsfæren, som alle har respondert på og latt seg inspirere av Munchs ufullførte prosadikt fra Nice.

Ren poesis julehefte - Når nettene blir litt for lange - er et litt annerledes julehefte. Alt er ikke svart her, men alt er sannelig ikke hvitt heller. Her er tekster med et skråblikk på julefeiringa, dikt og prosa som oser av utenforskap, stress, ensomhet og melankoli. Et julehefte for dem som kjenner at det strammer seg i magen når jula nærmer seg. Av ulike grunner. I Ren poesis julehefte (Når nettene blir litt for lange) kan du lese gamle og nye tekster, se på gamle og nye bilder, lese dikt og noveller av blant andre Gro Dahle, Sumaya Jirde Ali, Johan Harstad, Ruth Lillegraven, Synne Lea, Kolbein Falkeid, Trygve Skaug, Herbjørg Wassmo, Cezinando, Kristian Bergquist, Sarah Zahid og Helge Torvund. I juleheftet finner du også en lyrisk julekalender og noen helt spesielle til-og-fra-lapper.

I denne antologien finner du dikt skrevet av kvinner, om kvinner, på tvers av årtier og landegrenser. Her finner du dikt om kropp, seksualitet og foreldreskap, men også om politisk mobilisering, kamp for egne rettigheter og en kvinnerolle i endring. Samlingen inneholder klassikere fra Edith Södergran og Inger Hagerup, men også nyere og moderne poesi av forfattere som Mette Moestrup og Sumaya Jirde Ali. Diktene er samlet av forfatter Amalie Kasin Lerstang.

For første gang er historiene til den samiske mesterfortelleren Efraim Pedersen fra Oterodden samlet i én bok. Historiene ble opprinnelig fortalt og nedskrevet på samisk mellom 1882 og 1927.Efraim Pedersen skildrer på sitt særegne og poetiske vis mennesker og dyr med spesiell kraft, fiender som alltid er ute i ondt ærend, og forteller om de døde som fortsatt er nærværende. Synlige og usynlige vesener i naturen krever også sin plass i menneskenes liv. Drømmenes betydning er viktig, og varsler om både godt og vondt.Historiene formidler kunnskap om en samisk virkelighetsforståelse som er ukjent for mange. De døde kommer til bryllup vil glede lesere med sine fantastiske historier og store fortellekunst.Artist og skuespiller Emil Karlsen, Efraim Pedersens tippoldebarn, har skrevet forord til boken.Forfatter og religionshistoriker Brita Pollan har redigert samlingen og skrevet et etterord til boken.«Rå opptegnelser. (...) ta for all del turen inn i dette riket utenfor vår nære, magre virkelighet og gjør deg kjent med de underjordiskes makt.» Jon Rognlien, Dagbladet (Terningkast 5)«Hundre år gamle fortellinger om levende og døde gir både små skrekkgys og troen på at det lønner seg å være høflig og ærlig. (...) Eventyrene til Asbjørnsen og Moe var med å bygge en nasjonal identitet, samtidig som samiske eventyr og fortellinger ble sett på som for primitive for det store publikum. Derfor er denne boken blitt en viktig skatt, ei bok å ha med seg rundt bålet og lese høyt fra.» Stein Roll, Adresseavisen (Terningkast 5)«Språklig lek og overskudd i samiske historier. (...) Boken viser i klartekst hvorfor Pedersen, som i sin tid behersket samisk, finsk og norsk, regnes for å være en sjelden mesterforteller. (...) Pedersens språklige og kreative lekenhet gjør leseren tålmodig, mens hans subtile gjøn med fortellersjangerens forelskelse i gjentagelse, får en til å humre. Og hele tiden sitter en med fornemmelsen av at en kommer under huden på et språk (nordsamisk), en kultur, en identitet, en hel arv. (...) Enhver som kan, bør snarest bli med inn i Pedersens drømmende tankeunivers. Her finnes det lommer av frihet som passer for tilkjempet pustepause og alenetid i hektiske arbeidsuker og overfylte sosiale kalendere.» Sumaya Jirde Ali, Aftenposten

En frisk og troverdig page-turner om et aktuelt samfunnstema. Unge kvinner i pengenød bærer frem barn for de velstående. Hudson Valley, New York: Luksustilværelse med utsøkte måltider, personlig treningsopplegg, massasje og generell velvære, på et tilbaketrukket og naturskjønt sted. Godt betalt - mer penger enn du hadde drømt om. Og haken ved det? I ni måneder kan du ikke forlate stedet. Du skal produsere den perfekte babyen. For noen andre. Jane er en alenemor fra Filippinene som strever hardt for å gi sin lille datter en bedre framtid. I likhet med andre kvinner i samme situasjon, ser hun på tilbudet hun får fra Fabrikken som en vei ut av fattigdommen. Men avtalen innebærer en kostnad hun og mange av de andre kvinnene ikke forutså. En for stor kostnad, synes flere av dem. «Skremmende aktuelt ... Treffende kvinneportrett ... en vekker for oss alle.» [Terningkast 5] Cathrine Krøger, Dagbladet «Fabrikken er en sterk, interessant og viktig roman som skildrer mange former for kjærlighet og varme, den til familie, venner og materielle ting. Den tar opp surrogati på en eksplisitt, men samtidig lite insisterende måte, noe som er forfriskende.» Sumaya Jirde Ali, Vårt Land «... en velskrevet roman om surrogatets paradokser.» Kamille «... et krast innlegg i debatten om de økende klasseforskjellene i verden. Det er en er fortelling om hva det vil si å ha mye, hva det vil å ofre - og hvordan vi betrakter dem som er annerledes.» Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv «... en tematikk verdt å tenke over.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen

Våre forestillinger om hva 22. juli var og har betydd, er formet av bilder vi har sett og ord vi har lest. De kunstneriske behandlingene har vært viktige og gode, men også vonde bidrag til bearbeidelsen av det som hendte. Vi trenger kunst når kriser rammer, men vi trenger også innsikt i kunstens ulike betydninger. Bearbeidelser er en bok om og med kunstneriske bearbeidelser av 22. juli. Målet med boken er å synliggjøre og reflektere over hvordan terrorhendelsene i Norge 22. juli 2011 har blitt behandlet og bearbeidet. Boken viser et stort utvalg av kunsten som på ulike måter er bearbeidelser av hendelsen: fotografier, malerier, tegninger, installasjoner, minnesmerker, poesi og utdrag fra ulike typer tekster. I tillegg inneholder boken analyser av ordene og kunsten, skrevet av fagfolk fra mange ulike felt. Forfatterne får fram hvordan de forskjellige kunstformene behandler selve traumet ulikt, på hvilken måte tiden spilte inn på uttrykkene som ble valgt, hvordan det store vi-et både ble konstituert og problematisert, hvorfor filmene og fjernsynsserien var viktige, og på hvilken måte kunst og musikk kan oppleves og anvendes. De kunstneriske bidragene er blant annet av: Cecilie Løveid, Gro Dahle, Karpe, Vigdis Hjorth, Sumaya Jirde Ali, Frode Grytten, Brit Bildøen, Karl Ove Knausgård, Dag Johan Haugerud, Vanessa Baird, Jan Kjærstad, Andrea Gjestvang, Arne Nøst, Lotte Konow-Lund, og Hanne Friis. Øvrige bidragsytere: Elin Andreassen, Hein Bjerck, Gustav Borgersen, Siemke Böhnisch, Ingvild Folkvord, Ingeborg Hjorth, Aurora Hoel, Helge Jordheim, Jens Elmelund Kjeldsen, Jan Sverre Knudsen, Mads Outzen, Marit Paasche, Tonje Vold og Øyvind Vågnes. «For alle som vil gjenoppleve og reflektere over 22. juli er denne boka en rik kilde til ettertanke [...] et viktig og verdig bidrag til å bearbeide hendelsen og tankene etter 22. juli.» Jon Kvalbein, «Dagen»