Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave. Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk. 2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven. Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

Hva skjer med språkutviklinga i våre mest komplekse språksamfunn, storbyene? Hva skjer med den norske språkfloraen i en tid preget av intensive kulturmøter? Får vi flere eller færre dialekter? Får vi nye typer norsk? Språk i byen handler om hvordan språket utvikler seg i urbane språkmiljøer. Med utgangspunkt i studier som er gjort blant annet i Trondheim og Oslo, diskuterer forfatterne hvordan språket blir brukt til både å skape og å opprettholde sosiale kategorier og grenser. Med en nyere forståelse av begrepet stil belyser de hvordan ungdom i byen iscenesetter seg selv gjennom språklig praksis. Stian Hårstad er ph.d. fra NTNU og arbeider som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Toril Opsahl er ph.d. fra Universitetet i Oslo og arbeider som forsker og redaktør for Norsk Ordbok 2014 (UiO) og som førsteamanuensis II ved Høgskulen i Volda. «Det er en stor fordel ved en bog at den er oplysende. Det er en endnu større fordel hvis man samtidig kan få øje på de sprækker i vores viden som kalder på at blive udfyldt. Den foreliggende bog gør begge dele muligt. Den indeholder et væld af oplysninger om sproget i Trondheim og Oslo, den sætter disse mange oplysninger ind i et større billede som er overbevisende og velskrevet fremstillet, og den lægger ikke skjul på at hermed er det sidste ord heldigvis ikke sagt. Min sjæl hvad vil du mere?» - Maal og Minne

Språkvitenskapen er preget av motsetninger: Er språket primært et naturfenomen med iboende strukturer og lovmessigheter, eller er det snarere et kulturprodukt som ikke kan løsrives fra sosial samhandling? De fleste lingvistiske studier forholder seg til teori og metode innenfor ett begrenset felt - enten en formallingvistisk tradisjon eller en mer sosiokulturell tilnærming. Forfatterne av denne boka velger en tredje vei ved å se på språk som både natur og kultur. De drøfter teoretiske og metodiske aspekter ved formell lingvistikk og sosiolingvistikk i sammenheng, og betrakter de to forskningstradisjonene i lys av allmenn vitenskapshistorie. Slik får de fram de historiske rammene for de to tradisjonene og beskriver inngående hvordan teoretiske og metodiske forhold springer ut av ulike forutsetninger. Denne vitenskapelige monografien er relevant for språkforskere og for studenter på master- og doktorgradsnivå.

Er det likegyldig om Pippi snakker svensk eller norsk på tv? Er det greit at du må snakke engelsk når du bestiller pølse i Legoland? Hva kan gjøres for at de skandinaviske språkene fortsatt skal være gangbare i hele Skandinavia? Hovedsiktemålet med denne boka er å tilby en innføring i temaet nabospråk med vekt på undervisning i emnet. Arbeid med svensk og dansk er en del av læreplanens mål, men dessverre ser det ut til å bli nedprioritert av en del norsklærere. Denne boka viser hvorfor arbeid med nabospråkforståelse er viktig og nyttig, hva de språklige utfordringene består i og ikke minst hvordan man kan arbeide med nabospråk på varierte og læringsfremmende måter. Boka er rettet mot lærere og lærerstudenter som har - eller kommer til å få - grunnskolen som sin arbeidsplass.

Orkla utgjer sjølve livåra i eit gammalt kulturlandskap, og stadnamna omkring elva gjev oss verdifulle innblikk i dei fellesskapane som har levd og verka her gjennom tidene. Denne boka byr på ei reise i tekst og bilde nedetter Orkladalen, frå Orkelsjøen på høgfjellet til osen i Orkdalsfjorden. Undervegs stoppar vi opp og ser nærare på noko av det store namnemangfaldet. Stadnamna er merkelappane folk har bruka for å orientere seg i landskapet. Med utgangspunkt i eit utval namn av mange slag - bygder, gardar, elvar og mindre stader - greier forfattarane ut om opphav og tyding og set namna i samband med allmennhistoria. Lesaren kan møte kjende og ukjende stader og lære meir om dialekt, kvar namna kjem frå, og korleis norsk heng saman med andre språk. Båe forfattarane har vakse opp nokre steinkast frå Orkla og arbeider som professorar i nordisk språkvitskap på Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) i Trondheim. Ivar Berg (fødd i Meldalen i 1982) har arbeidd særleg med eldre språkhistorie, mens Stian Hårstad (fødd i Rennebu i 1977) har skrive mest om språkforhold i moderne tid.

Denne boka gir ei framstilling av språkhistoria i trøndelagsregionen. I norsk samanheng fins det ikkje tilsvarande forsøk på å avgrense framstillinga av språkhistorie til ein region. Forfattarane begynner i vår næraste fortid, og arbeider seg attover i tida, for vi treng å kjenne til kva som særmerker trøndersk i vår tid for å få eit oversyn over språkendringar som har ført fram til dagens trøndermål og sørsamisk. I siste hovuddelen er det søkt å fange opp dei nyaste språklege utviklingstendensane i regionen. Boka er resultatet av eit forskingsprosjekt i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

God stand.

Kompendium til NOAS1100

I denne boka tar forfattarane opp talemålsendringar i Norden dei siste to hundreåra, dvs. endringar i ein .periode som vi har nokså gode kjelder frå og dermed kan uttale oss presist om når det gjeld både språk og samfunn. Dét er til hjelp når vi skal prøve å forstå vilkåra for språkendring. Boka gir parallelle framstillingar, noko som gjer det muleg å lese og å arbeide kompara.tivt. Det er viktig når ein vil skaffe seg sikrare innsikter. Boka inneheld artiklar om alle dei nordiske språka, og beskrivingane av norsk tar for seg enkeltregionar. Språkendring i byar og industristadar er drøfta for seg. I tillegg er her generelle drøftingar av forholdet mellom samfunn og språk, av språkbruk i det offentlege rommet, og ei utgreiing om kjelder til studiet av demografiske endringar i befolkninga. Initiativet til denne boka kom frå prosjektet Norsk språkhis.torie. Ei tilsvarande bok om perioden før kom i 2011: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525-1814). Forfattarane i Talemål etter 1800 er Kristján Árnason, Edit Bugge, Tove Bull, Frans Gregersen, Stian Hårstad, Ann-Marie Ivars, Tor Erik Jenstad, Janne Bondi Johannessen, Oddvar Nes, Agnete Nesse, Randi Neteland, Jenny Nilsson, Erik Magnusson Petzell, Rune Røsstad, Helge Sandøy, Halvard Skiri, Sverre Stausland Johnsen og Eivind Weyhe.

Since their debut demotape «Maiden Voyage» in 1990, Motorpsycho has released 21 studio albums, four live albums and a bunch of 7”, 10” and single tracks. They have an enormous fan base all over the world, but still, no-one knows so much about them. apart from that they’re releasing an average of one fantastic album a year. Regarding Motorpsycho’s exhibition at Rockheim, Trondheim October 16th, 15 out of Norways finest authors, musicians and music journalists will dive into the world of Motorpsycho. Who are their fans, why do they sound the way they do, their megalomaniacal visions, their music, album sleeves, lyrics, their working ethics and last, but not least: How do they manage to keep their mysitique after 25 years on the road? 15 authors is writing about 15 different songs from 15 different albums. Among them x-MP-drummer Håkon Gebhardt, famous novelists and die hard fans Johan Harstad and Lars Ramslie, historians, fans, musicians, professors – all tell their story, and editor Marius Lien makes them all fit together. The book contains the largest MP-discography ever, put together by Kjell Arne Sandvik and Petter Flaten Eilertsen and a foreword by Bob LeBad. The 15 authors who contribute are: Kristopher Schau (musicians), Marius Lien (author), Lars Ramslie (author), Anne Lise Frøkedal (musician), Hedvig Mollestad (musician), Synnøve Engevik (professor), Synne Øverland Knudsen (musician), Espen Hauglid (writer), Stian Stakset (librarian/writer), Håkon Gebhardt (artist), Nils Henrik Smith (author), Johan Harstad (author), Audun Vinger (music journalist), Stina Stjern (artist), Arvid Skancke-Knutsen (music historian) and Morten Haugdahl (music historian).

Falck Forlag AS slipper den 16. oktober ut den etterlengtede boka om Motorpsycho, hvor storheter som Lars Ramslie, Johan Harstad, Audun Vinger, Anne Lise Frøkedal, Marius Lien, Hedvig Mollestad og Nils Henrik Smith prøver å gå til bunns i dette myteomspunne bandet og universet. Motorpsycho har, siden demokassetten «Maiden Voyage» i 1990, gitt ut 21 studioalbum, fire liveplater og drøssevis med EP-er, singler og enkeltspor. De har en enorm fanskare og er kritikerrost over hele verden, men allikevel har de klart å verne om seg selv og bandets indre liv. Hva vet man egentlig om Motorpsycho, utover at de slipper omtrent en fantastisk plate i året i snitt? I forbindelse med Rockheims Motorpsycho-utstilling, som åpner 16. oktober 2015, slippes boka «Supersonic Scientists». En essaybok hvor 15 av landets største Motorpsycho-fans og -kjennere skal boltre seg i 15 låter fra 15 album. Hele Motorpsycho-universet skal under lupen Låtene, katalogen, tekstene, plateinnspillingene, soundet, omslagene, fansen, konsertene, den enorme driven, de stormannsgale konseptene, gitarspillet, referansene, arbeidsmoralen og ikke minst hvordan klarer de å beholde mystikken etter 25 år på veien? Samtidig slipper Rune Grammofon antologien med samme navn på LP og CD, med de samme 15 låtene. (CD-versjonen vil inneholde to bonusspor). Dette er de 15 forfatterne Anne Lise Frøkedal Arvid Skancke-Knutsen Audun Vinger Espen Hauglid Hedvig Mollestad Håkon Gebhardt Johan Harstad Lars Ramslie Marius Lien Morten Haugdahl Nils Henrik Smith Stian Stakset Stina Stjern Synne Øverland Knudsen Synnøve Engevik Bob LeBad (!) og Kristopher Schau skriver forord og Kjell Arne Sandvik og Petter Flaten Eilertsen lager tidenes Motorpsycho-diskografi.

En bok om framtiden. Ordet omstilling brukes i presse, næringsliv og i offentligheten generelt, og det brukes stadig mer, faktisk mer enn dobbelt så mye i 2015 som i 2012. Maksimering av profitt, omstrukturering og nedskjæring, innsparing, oppsigelser. Bedrifter og kommuner er omstillingsskeptiske, omstillingsvillige eller omstillingsdyktige. "Alle" snakker om omstilling. Men ordet har blitt helt tømt for mening, det er nærmest blitt et moteord. Vi bestemte oss for å la nordlige/ arktiske forfattere og billedkunstnere få bryne seg på denne problemstillingen. Fordi de tenker med andre briller på. Og siden Nord-Norge for tiden står sentralt som ressurskammer for hele Norge, og utviklingen i Arktis overvåkes internasjonalt, tenker vi at våre egne kunstnere har en selvsagt rolle i å dele sine perspektiver på den tiden vi står i. Forfattere: Sigbjørn Skåden, Evenesmark/ Tromsø Kristin Bjørn, Tromsø Caroline Kaspara Palonen, Harstad Jon-Are Masternes (Klish), Tromsø/ Oslo Ingeborg Arvola, Honningsvåg/ Oslo Magnar Mikkelsen, Veidnes Rawdna Carita Eira, Brønnøysund/ Kautokeino Tor Eystein Øverås, Bodø/ Berlin Billedkunstnere: Marianne Bjørnmyr, Bodø Grethe Irene Einarsen, Narvik Stian Klo, Harstad Mariell Amélie, Andøy/ London Pål Laukli, Harstad/ Oslo Linn Pedersen, Sortland/ Kristiansand Tom Rune Angell-Storö Juliussen, Bodø/Lødingen Bjørg-Elise Tuppen, Harstad

Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten

Denne boken handler om hvordan sikkerheten kan ivaretas og styrkes i arbeidslivet. En trygg og sikker arbeidsplass er en rettighet vi har. Historisk har det også vært store forbedringer stadig færre skader seg og omkommer på jobb. Likevel blir fremdeles flere titalls tusen rammet av ulykker hvert år i norsk arbeidsliv og nye utfordringer dukker opp når arbeidet organiseres på nye måter. Det er også økte krav til sikkerhet og sikkerhet er avgjørende for å være konkurransedyktig. Det er derfor et stort behov sikkerhetskompetanse. Boken har fire deler. Den første tar for seg noen grunnbegreper og -perspektiver i sikkerhetsfaget og hvordan faget har utviklet seg over tid. Del to gir en oversikt over de verktøyene og metodene vi har til rådighet for å kontrollere og styre farer og trusler. Temaet for del tre er den menneskelige faktoren og hvordan vi som enkeltpersoner og som kollektiv både kan være en ressurs og har sårbarheter som har betydning for sikkerheten. I den siste delen ser vi på noen etiske dilemmaer i faget og ser framover; hvilke nye utfordringer kan oppstå i forbindelse med ny teknologi og nye organisasjonsformer? Hensikten med boken er å gi en innføring i fagfeltet for studenter og å hjelpe praktikere i arbeidslivet i deres sikkerhetsarbeid.

Er du opptatt av målrettet miljøterapeutisk arbeid? Kanskje du jobber i en tilrettelagt bolig for personer med utviklingshemming eller i habiliteringstjenesten? Kunnskapsbasert miljøterapeutisk arbeid for barn og voksne med utviklingshemming knytter teori og metoder til praktisk arbeid. Eksempler på temaer du kan fordype deg i: · tiltak for å fremme sosial tilhørighet og inkludering · etiske dilemmaer · ulike kommunikasjonsmetoder og ferdighetstrening · psykisk helse · atferdsanalytiske metoder for å forebygge utfordrende atferd · musikkaktivitet i miljøterapi · sanserom og multisensoriske miljø · komplekse og sammensatte tiltak · velferdsteknologi · tidlig intervensjon for barn med autismespekterforstyrrelser Boken retter seg i hovedsak mot utdanninger som tilbyr miljøterapi som en del av studieløpet. Vernepleiere er den største målgruppen, men spesialpedagoger, ergoterapeuter og andre yrkesgrupper som arbeider som miljøterapeuter, kan også ha interesse av boken. Bokens redaktører er Silje Haugland, Anita Gjermestad, Kari Høium, Jon Arne Løkke og Ulf Berge. Øvrige bidragsytere er Sigmund Eldevik, Lilly Eskeland, Wenche Fjeld, Jonny Finstad, Veerle Garrels, Gunn E. Haagensen, Børge Holden, Marthe Eidissen Holmeide, Kenneth Larsen, Kim Liland, Gerd Hilde Lunde, Eivind Mikkelsen, Martin Myhre, Rannveig Nesset, Silje Nikolaisen, Svein Harald Nygård, May Nyheim, Stian Orm, Monica Røstad, Hanne Skau, Veronika Skjønberg, Brynjulf Stige, Børge Strømgren, Tobba Sudmann, Anita Sande, Ole Kristian Storli, Oliva Teigland, Anita J. Tørmoen, Monica Vandbakk, Kjetil Viken, Britt-Evy Westergård, Aud Elisabeth Witsø, Hanne Line Wærness.

Alle har lyst til å lage grønnere og sunnere mat. Men hvordan få det til? Nå kommer endelig boka som gir deg svaret. Tom Victor Gausdal og Stian Flor er blant Norges aller fremste kokker og kokebokforfattere, med over 300 000 solgte bøker. Nå har de slått seg sammen for å formidle sine beste oppskrifter og råd om råvarene de selv liker aller best: grønnsaker. Grønnsakskokeboka er et nyttig, enkelt og inspirerende storverk, som garantert vil forandre måten du lager mat på - og gi alle i familien mer lyst på grønt til middag. I boka viser Tom Victor og Stian hvilke teknikker som egner seg best på grønnsakskjøkkenet, og hvordan du komponerer de beste grønnsaksrettene til familiemiddagen eller lunsjen - enten du liker pasta, supper, salater, eggeretter, former eller bakverk, for å nevne noe. En fyldig oppslagsdel går gjennom alle grønnsakene du finner i grønnsaksdisken, gir råd om tilberedning og teknikker, og samler alle grunnoppskriftene du trenger, fra grillet hjertesalat eller glaserte gulrøtter til kålstuing og rotmos. Enten du leter etter nye favorittmiddager for familien, eller sunt og spennende tilbehør til fisken eller kjøttstykket ditt, er Grønnsakskokeboka boka for deg.