SIGURD JORSALFARE var den første europeiske kongen som vervet seg til korstogene. I 1108 ledet han som attenåring 60 skip ut fra Bergen, på vei mot Jerusalem. Tre år senere vender han seierrik tilbake, men alle skipene og de fleste mennene er borte. Og kongen selv - er han blitt gal? Forfatteren Øystein Morten har reist i Sigurds fotspor og tar alle metoder i bruk for å gi et sannere bilde av den myteomspunne kongen . Resultatet er en dypt original og spill levende fortelling fra vår mest dramatiske fortid. «Øystein Morten har gitt norsk populærhistorie ein ny dimensjon» - TOM HETLAND, STAVANGER AFTENBLAD/B.T. «Øystein Morten er tilbake med en ny forfriskende biografi om en norsk vikingkonge. (...) Slik han i forrige bok klarte å gi oss et nytt blikk på Olav den hellige, rykker han nå Sigurd ut av sin gamle kontekst og lar oss vurdere ham i et nytt lys» STEN INGE JØRGENSEN, VG «Jakten på Sigurd Jorsalfare er drivende spennende historiefortelling, og dertil et skarpt portrett av historiefagets utfordringer og potensielle fallgruver» CARLINE TROMP, KLASSEKAMPEN «Jeg lar meg imponere og rive med av denne forskerferden.» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen

De norske spesialstyrkene er omgitt av betydelig hemmelighold, og offentligheten vet lite om deres virksomhet. Etter den kalde krigen har styrkene høstet internasjonal anerkjennelse for sin deltakelse i utenlandsoperasjoner. Denne serien på tre bøker letter på sløret og skildrer spesialstyrkenes historie fra 1940 og fram til våre dager. Våre hemmelige soldater viser de ulike avdelingenes utvikling og skildrer konkrete hendelser fra operasjoner i felt, på sjøen og i luften. Dette første bindet tar for seg de norske spesialstyrkene i Storbritannia under andre verdenskrig, og legger stor vekt på tungtvannsaksjonen på Vemork.. Påfølgende bind beskriver spesialstyrkene under den kalde krigen, og avslutter med bind.

Det internasjonale systemet som ble skapt etter andre verdenskrig er i ferd med å forvitre. Nye stormakter seiler opp og nye organisasjoner som G20 etableres, mens FN taper terreng. Samtidig blir de globale utfordringene knyttet til klima, økonomi, migrasjon og matvaresikkerhet stadig mer presserende. Hvordan håndteres de globale utfordringene i den nye verdensorden? Hvilket internasjonalt system kommer til å erstatte det som ble skapt etter andre verdenskrig? Hva ønsker nye stormakter som Kina, India og Brasil å bruke makten sin til? Globale utfordringer gir en grundig og tankevekkende innføring i internasjonal politikk, og viser hvordan nye aktører og institusjoner i økende grad setter sitt preg på verdenssamfunnet. Boken henvender seg til studenter på internasjonalt orienterte fag og andre som ønsker oppdatert informasjon om hvor verden er på vei.

Hvordan sanser vi omverdenen? Hvordan lærer og husker vi? Hvordan utvikler vi oss fra fødsel til død? Hva er følelser og tenkning? Hva gjør hver enkelt av oss unike? Hvordan påvirker vi hverandre? I Psykologiens historie lærer vi mer om de svarene kjente forskere har gitt på denne typen spørsmål. Forfatteren legger vekt på å vise framskrittene innenfor psykologien, og han vil vise kontinuiteten mellom den tidlige europeiske psykologien og den nåværende amerikanske psykologien. Psykologiens historieer et uunnværlig hjelpemiddel til å forstå og vurdere de fremskritt som har funnet sted innen psykologien.Endelig foreligger standardverket i en ny og oppdatert versjon!I løpet av de elleve årene som er gått siden første utgave, er mye i denne reviderte utgaven endret. Strukturen i boken er annerledes, og mye av teksten er skrevet om. De historiske linjene er trukket tydeligere opp og ført helt inn i vår tid. Dessuten er nyere områder innenfor den psykologiske forskningen tatt inn, slik som informasjonsbearbeiding, den fysiologiske psykologien og den evolusjonsbiologiske psykologien.

Hvordan var det å komme fra landsbygda i Norge og gå i land i havnekvarterene i verdens største byer? I denne boka har Lasse Trædal samlet historier fra norske sjøfolk i utenriksfart de første tiårene etter andre verdenskrig. Hvordan var det å komme fra landsbygda i Norge og gå i land i havnekvarterene i verdens største byer? Her er skildringer av knivstikking og horehus, orkaner og forlis. Om livet ombord på svære tankskip med eksplosiv last. Her er ettertanker om møter med raseskiller og kriminalitet, om fellesskapet til sjøs og forholdet til kvinner. Noen forteller også om ordna forhold, lærerikt arbeid og om å komme voksen hjem etter å ha vært verden rundt. Dette er historier fra vår nære fortid, beretninger om å bli bråmoden i ung alder. Ingen kom hjem uten å være preget av sjølivet, på godt og vondt. Boka er illustrert med sjøfolkenes egne bilder. "Forfriskende ærlige betraktninger fra norske sjømenn" Sten Inge Jørgensen, VG "Ramsalt" Trond Blikø, Trønder-Avisa

Hver eneste uke tikker det inn meldinger i norske medier som kan være vanskelige å se i sammenheng. Kina, India, Russland og delvis Brasil seiler frem som nye stormakter, med egne agendaer, nettverk og interessesfærer. Spesielt Kina og Russland opererer med helt andre oppfatninger av både demokrati og menneskerettighetenes gyldighet. De internasjonale organisasjonene klarer ikke å speile den nye maktbalansen, og er i ferd med å svekkes på et tidspunkt da behovet for globale politiske arenaer er større enn noensinne. Utviklingen medfører store konsekvenser for Norge, som i kraft av det transatlantiske fellesskapet har hatt en mye sterkere internasjonal profil enn vårt beskjedne folketall skulle tilsi. Vår gullalder som humanitær stormakt er snart over, i takt med fremveksten av en ny multipolar verdensorden. Vesten mister grepet er en kartlegging og en oppdatering av endrede maktforhold, alliansedannelser og konfliktlinjer verden over. Forfatterens research er basert på besøk og intervjuer av forskere og diplomater i samtlige G8-land pluss Kina og India - i tillegg til et hundretalls rapporter fra verdens ledende forskningsmiljøer. Med denne boka ønsker han å bringe et snev av realpolitikk inn i et norsk debattklima som har vært preget av moralske og prinsipielle anfektelser.

Hvorfor vi burde være EU-tilhengere. I Norge er EU-motstanden fortsatt stor. Brexit og økt høyrepopulisme i flere land får også mange til å tro at EU-samarbeidet er på retur. Men i realiteten er det i ferd med å styrkes på en rekke områder, inkludert skatt, energi, utenriks og forsvar. Norge vil trolig delta i alt dette, på toppen av at brorparten av våre lover allerede kommer fra Brussel. Hvorfor vil et stort flertall nordmenn fortsette med det demokratiske underskuddet som følger av at vi ikke har stemmerett? Sten Inge Jørgensen argumenterer i denne boka for at den gjennomsnittlige norske EU-motstanderen, ville vært EU-tilhenger om han eller hun var svensk, dansk eller tysk statsborger. Hva er det innbyggerne i våre naboland ser, som vi ikke selv får øye på? "Vi som elsker Europa" er en bok til å bli klokere av, uavhengig av politisk ståsted.

Folkebevegelsen ATTAC, som gjennom en rekke konkrete krav ønsker å styrke demokratiet på bekostning av markedskreftene, sies å være den raskest voksende politiske bevegelsen på 30 år. Den sprer seg fra land til land og er også etablert i Norge. Denne boka retter søkelyset mot fenomenet ATTAC. I tillegg til en generell presentasjon av det internasjonale rammeverket og de aktørene som styrer dagens globalisering, fokuseres det på ATTACs kampsaker. I et eget kapittel presenterer forfatteren etableringen av ATTAC i Norge og den hissige debatten som har vært ført om bevegelsen både før, på og etter stiftelsesmøtet den 31. mai 2001.

Tyskland fremstår igjen som Europas mektigste og viktigste land, 75 år etter andre verdenskrig. Økonomien er bunnsolid, det yrende kulturlivet trekker til seg kunstnere fra hele verden, og Berlin er blitt Europas politiske kraftsentrum. En lang og vanskelig epoke der tyskere har holdt seg i skyggen, er over. Men hva slags Tyskland er det som nå stiger frem? Representerer Tyskland et nytt forbilde for Europa? Kan landet fylle maktvakuumet etter USA? Boken gir en solid innføring i nåtidens Tyskland. Sagt om boken: "Jeg har sjelden lest en mer heldekkende og nyansert innføring i et lands politikk, økonomi og kultur." Bernt Hagtvet, VG "En usedvanlig velskrevet nøkkel til det nye Tyskland, Europas viktigste nasjon i dag." Peter Wivel, Politiken "... ei innsiktsfull, informativ og kunnskapsrik skildring av Noregs viktigaste utland." Pål H. Bakka, Dag og Tid "¿ en velskrevet bok spekket med innblikk, fakta og skildringer av dagens Tyskland med både politiske, økonomiske, kulturelle og historiske aspekter." Erik S. Idsøe, Minervanett.no "Me heng fast i Tyskland-klisjear som for lengst er utgåtte på dato, og me går glipp av viktige impulsar. (...) Alt som kan oppdatera oss på det nye Tyskland er derfor av det gode. Sten Inge Jørgensen har levert eit solid bidrag." Tom Hetland, Stavanger Aftenblad "Sten Inge Jørgensen skriver engasjerende om den økonomiske og politiske kjempemuskelen Tyskland." Bjarne Robberstad, Klassekampen

Det er krig. Vladimir Putins regime i Moskva overfalt et naboland og skapte det farligste øyeblikket verden har sett siden 1930-tallet. Men hvordan kom vi dit? Og hva bør gjøres? Gjennom et unikt samarbeid mellom en russisk skribent i eksil og en norsk journalist med Europa som spesialfelt får vi uvurderlig innsikt i bakgrunnen for Ukraina-krigen og den pågående kampen mellom frihet og diktatur. De to argumenterer for at Russland og Europa er i et skjebnefellesskap. Når våpnene stilner, kan kun en demokratisk utvikling gi en farbar vei videre. Alternativet er å gjenta feilene som bidro til at frontene hardnet. Selv etter råskapen i Ukraina er sameksistens uunngåelig. Skal det bli grunnlag for fred og demokrati framover, trengs et grundig oppgjør etter forbrytelsene på slagmarken, en europeisk vending i Moskva og en vestlig politikk som knytter Russland tettere til Europa.

"Noe av det mest irriterende ved dagens politiske tilstand er at alle partiene opererer med de samme mål - de krangler bare om midlene til å nå dit. Under partilederdebattene på TV må vi derfor ta stilling til hvilke av deltakerne vi opplever som mest troverdige, eventuelt hvem magefølelsen sier er best egnet til å 'gjøre jobben'. Politikerne snakker reklamespråk, mens vi andre først og fremst er enige om at Jens Stoltenberg er pen. Vi aner ikke hvilken politikk han står for, ei heller hva som skiller ham fra se andre mainstream-partiene. Og enda verre; vi driter i det." Slik åpner de tre Morgenblad-journalistene denne pamfletten der vesentlige politiske saker settes på dagsordenen. De foreslår bl.a. at det er på tide å avslutte den kalde krigen, at forsvarsindustrien må nedlegges og at den politiske makten må desentraliseres. De vil innføre direktedemokrati, styre bypolitikken, omorganisere norsk bistand, glemme Gud og innføre fri arbeidsinnvandring. Her er det markerte meninger og store utfordringer til dagens norske politikere.

Anne Sender, mangeårig forstander i Det mosaiske trossamfunn, Norges største jødiske menighet, har formet den norske samfunnsdebatten, både som refser og brobygger. Engasjementet hennes er møtt med priser og lovord, men også drapstrusler - og hun har gått fra å måtte sitte på gangen i den norske offentligheten til å sende tekstmeldinger med utenriksministeren. Vår jødiske reise er en personlig fortelling, men også historien om Norges vei fra enfold til mangfold. Anne Sender mottok Fritt Ords Pris 2014. "Sender åpner dørene til Det Mosaiske Trossamfund. Både sårbarheten, kampviljen og mangfoldet trer frem." Sten Inge Jørgensen, VG

Fyrst Potemkin var keiserinne Katarina den stores elsker, og ble i praksis også medhersker over det russiske imperiet. De var begge ekstraordinære personligheter: Katarina var en tysk prinsesse som ble giftet vekk i en alder av 14 år, til en russisk arving. Hun var en lidenskapelig kvinne, og med sjarm og politisk genialitet grep hun nådeløst makten og hersket over Russland i tretti år. Potemkin var en fargerik politiker, strateg og erobrer med et eksentrisk og utsvevende liv. Deres hemmelige brev til hverandre er bevart. Der skriver de om krig og politikk, men også om sin egen helse og sine elskere. Som i sine bøker om Stalin har forfatter Simon Sebag Montefiore gjort grundige kildestudier. På sitt fengslende vis forteller han ikke bare om Potemkin og Katarina den stores partnerskap og kjærlighet, men gir Potemkin hans rettmessige plass i Russlands historie. Hans innsats førte til en utvidelse av imperiet. Han skapte Svartehavsflåten, erobret Krim og grunnla byene Sevastopol og Odessa. På grunn av sin arroganse, sine luksuriøse vaner og skandaløse historier ble han også hatet, men selv hans fiender var imponert av hans intelligens og kreativitet. 6 "Sjelden har det vært en større fornøyelse å lese russisk historie. Det har tatt sin tid før Simon Sebag Montefiores bok om Potemkin kom i norsk språkdrakt, men den gode oversettelsen som nå foreligger har vært vel verdt å vente på. Ikke bare for Russlandskjennere, men for alle historieinteresserte generelt. Montefiore er en mester i å kombinere en forskers tilnærming med en fortellerglede som knapt har sitt sidestykke." - Sten Inge Jørgensen, VG

Den globale legemiddelbransjen omsetter for 600 milliarder dollar i året. Det burde være nok til å gjøre en ordentlig jobb på et livsviktig felt. I sin forrige bok, Kvakksalverne, tok legen Ben Goldacre et sviende oppgjør med den alternative legeindustrien og dens journalistiske medløpere. I Bitter pille legger han den mektige farmasøytiske industrien under lupen. Det han avdekker, er både fascinerende og skremmende. Goldacre avslører at i stedet for å basere medisin på bare vitenskap, produserer de store farmasøytiske selskapene egne «forskningsresultater», som overdriver nytteverdien av produktene de selger, og villeder pasientene. Goldacre viser også at helsearbeidere og pasientgrupper har latt seg kjøpe av den farmasøytiske industrien. Resultatet er at pasienter ikke får den behandlingen de burde fått - ofte med fatale konsekvenser. Goldacres etterrettelige og velskrevne kritikk er både viktig og nødvendig. Den har skapt stor debatt i Storbritannia, og vil engasjere norske lesere i like stor grad. "Solid og overbevisende om hvordan legemiddelindustrien jukser med forskning for å tjene mest mulig penger ... en svært verdifull utgivelse." Sten Inge Jørgensen, VG "Fillerister pilleindustrien." Torstein Hvattum, Aftenposten"Dette er en bok som vil gjøre deg rasende - ordentlig, rykende illsint. Et fantastisk verk." Daily Telegraph"Goldacres stil og tekstens tilgjengelighet gjør den umulig å legge fra seg. The Guardian"