Som ansatt, tillitsvalgt og etter hvert konserntillitsvalgt i Orkla har Stugu vært med på noen av de beste årene i norsk arbeidsliv. Med en sterk fagbevegelse i spissen har ansatte fått mer makt. De har kjempet fram bedre arbeidsvilkår og en lønnsutvikling som har bidratt til å utjevne forskjeller. Nå er dette i ferd med å snu, og i sentrum for utviklingen finner vi Human Resource Management - og spesielt «hard» HR. Hva er HR? Er det bare et fint navn på personalavdelinga, eller er det i praksis sofistikert fagforeningsknusing? I denne boka ser Stugu på systemet og ideologien HR, hvordan det brukes og misbrukes og hvordan fagbevegelsen kan møte det.

Individuell lønn, karakterer, overdrevne lojalitetskrav, outsourcing og sterkere styring ovenfra. Kjenner du igjen noe av dette fra din arbeidshverdag? Da er sannsynligheten stor for at arbeidsplassen din driver med Human Resources Management, eller HR-ledelse. Hva har det å si for ansattes innflytelse over eget arbeid? Hvordan påvirker det fagforeningenes medbestemmelse og vilkårene for å organisere seg? I denne pamfletten kan du lese om de viktigste virkemidlene innen HR-ledelse, og hvordan man kan møte dem for å sikre et mer demokratisk arbeidsliv.

Nytt nummer av Samtiden ute nå! Frode Helmich Pedersen: "Espen Barth Eide eller kunsten å selge en krig" Leder: "Norge i krig" Asle Toje: "Norges trilemma: Lite land i en multipolar verden" Hanne EggenRøislien: "There is no such thing as 'nice soldiers'!" Karin Abraham: "Israel fra innsiden" Mark Jay Mirsky: "Ruth Maier - En av oss" Kåre Bulie: "Liv på lerretet. Et møte med Olav Christopher Jenssen" Hans Petter Graver: "Hvem bestemmer over loven? Hvordan rettsliggjøringen av samfunnet gjør jussen mektigere på bekostning av politikken" Stein Stugu: "En hang til det autoritære" Øyvind Ihlen: "For bedrift og fedreland"

Arbeidstakernes rettigheter i konsern er et stort og spennende tema med stadig nye utfordringer. Her videreformidles erfaringer, utfordringer og muligheter knyttet til regelverket om medbestemmelse. Boken tar utgangspunkt i lover og avtaler som angår styrerepresentasjon og konsernfaglig arbeid. I tillegg presenteres en del juridiske aspekter rundt konsern, med vekt på det som kan ha betydning for medbestemmelsesordninger; konsernfaglig arbeid, samarbeid med ledelsen og representasjon i styrende organer. Boka er delt inn i 12 kapitler som samlet utgjør en helhet, men som også kan leses hver for seg. Noen forhold er omtalt flere steder, mens andre bare er henvist til. Tre sentrale konserntillitsvalgte; Bente Løvaas (Kraft Foods, tidligere Freia), Stein Stugu (Orkla) og Atle Tranøy (Aker Kværner), har skrevet om sine erfaringer som konserntillitsvalgte og styremedlemmer. Atle Tranøy skriver om erfaringer fra tillitsvalgtarbeidet før, under og etter fusjonen mellom Aker og Kværner. Stein Stugu skriver om faglig arbeid i konsern, blant annet om viktigheten av samarbeidet mellom tillitsvalgte og betydningen av å ha åpne kanaler til ledelsen. Bente Løvaas deler erfaringer fra overgangen fra å være et nasjonalt, familie-eid konsern, til å bli del av et av verdens største matvarekonsern - og hvordan tillitsvalgte i sterk motvind fra de nye eierne, etablerer et europeisk samarbeidsutvalg.

Hva skal være grunnlaget for solidariteten når forestillingen om en felles kultur har gått tapt? Debatten om forholdet mellom individ og kollektiv er på ingen måte ny, problemstillingen er blitt reist utallige ganger. Men i den siste tida er ønsket om en mer dyptgående debatt om de grunnleggende verdiene blitt fremmet i flere miljøer. I boka Kollektiv og individ ønsker bidragsyterne nettopp å reise denne debatten, og også formidle en grundigere forståelse av hva som egentlig ligger bak honnørord som felleskapsløsninger, solidaritet og samfunnsansvar.Bidragene i Kollektiv og individ er skrevet av kjente fagforeningsfolk, aktivister i frivillige organisasjoner og toneangivende forskere. Blant problemstillingene de reiser er:- Er de gamle «arbeiderkollektivene» i ferd med å forsvinne, eller har de bare skiftet kjønn, farge og næring?- Er kampen mot outsourcing den moderne tids «maskinstorming»?- Skal arbeiderklassen betraktes som offer for brutalisering eller som skapende kraft?- Kan vi kjempe for frihet uten å kjempe for mer fri tid?- Hvordan fylle det sosiale og liberale underskuddet i statsfeminismen?- Svekkes eller styrkes de kollektive organisasjonsformene gjennom IA-avtalen og krav om tilrettelegging for den enkelte? - I hvilke tilfeller kan det være nødvendig å begrense individets frihet?Blant bidragsyterne finner vi bl.a. Stein Stugu, Rolf Utgård, Hannah Helseth, Magnus Marsdal, Inger Ljøstad, Jørgen Sandemose og Jon Rogstad. Arne Rolijordet (red.), er tillitsvalgt i NNN Fellesklubben ved Ringnes Bryggeri på Gjelleråsen.

Bandet dekkjer tida etter unionsoppløysinga i 1905. I denne perioden har Noreg hatt ein sterk velstandsvekst. Ein viktig tråd i framstillinga er å vise korleis dette har gått til, ikkje minst korleis internasjonale tilhøve har lagt rammer og føringar for norsk utvikling. Næringar retta mot sjøen har vore sentrale gjennom heile perioden, og utanrikspolitikken har heller søkt tilknyting vestover enn sørover mot kontinentet. Noreg har også utvikla ein høg grad av sosial tryggleik og eit lågt spenningsnivå jamført med andre land, og drøftinga av dei politiske, sosiale og kulturelle tilhøva som har gjort dette mogleg, får brei plass i framstillinga. Ola Svein Stugu er professor i historie ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU. Han har særleg arbeidd med byhistorie, sosial historie og regionhistorie, i tillegg til historiedidaktikk. Han har tidlegare utgitt fleire bøker, m.a. band 3 i Trøndelags historie (2005) og Historie i bruk (2008), og vore medforfattar på band 6 i Trondheims historie (1997), og Norsk byhistorie (2006).

Den andre verdskrigen er ikkje ferdig fortid, men eit høgst levande tema i samtidskulturen. Krigen er godt eigna som grunnlag for å diskutere allmenne verdispørsmål og moralske dilemma, men kva som har vorte sett som viktig å fortelje og diskutere om krigen, forandrar seg etter som nye spørsmål blir aktuelle. Ettertida brukar kort sagt krigen for å forstå og påverke eiga samtid betre. Denne boka dreg opp hovudlinjene i korleis den andre verdskrigen har vorte hugsa, forstått og framstilt i norsk etterkrigstid. Hovudperspektivet er korleis minnet om krigen har vorte teke vare på og utvikla seg i norsk offentlegheit. Den faghistoriske litteraturen og debatten går inn i dette biletet, men er berre ein del av det. Somme tema og perspektiv, framfor alt motstandskampen og kven som var vener og fiendar, har vore godt synlege heile tida. Andre, som lenge låg i skuggen, vart langt seinare ein viktig del av debatten. Lagnaden til dei norske jødane er eitt slikt tema. Kan ein tale om heilt nye perspektiv på krigen, eller er det berre den etablerte heimefrontforteljinga som har vorte utvida og nyansert? Ola Svein Stugu (f. 1947) er professor emeritus ved Institutt for historiske studium ved NTNU. Han har særleg arbeidd med by- og regionhistorie og historiedidaktikk og har mellom anna skrive "Kunnskapsbyen. Trondheims historie" (1997), "Historie i bruk" (2008) og "Norsk historie etter 1905" (2018).

Bruk av historie er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversikt over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane. Boka inngr i serien Utsyn&innsikt. gje meining til det som skjer over tid, er eit menneskeleg grunnbehov. I denne boka drftar forfattaren ulike meiningsskapande funksjonar historie kan ha. Han viser at frestellingar og forteljingar om fortida ikkje er nytrale og ufarlege, men at dei kan brukast bde p godt og p vondt. P den eine sida som reiskap til auka sjlvmedvit, p den andre sida til sjvinisme og undertrykkande ideologi. Studiet av historiebruk er eit tverrfagleg forskingsfelt der omgrep som minne, myte og identitet str sentralt. Boka gir oversyn over teoretiske tilnrmingar til denne tematikken, og forsker avklare dei viktigaste omgrepa og forstingsmodellane.

Fin pensumbok om norsk historie etter 1905

"Norsk byhistorie" er en samlet oversikt over byutviklingen og urbaniseringsprosessen i Norge. Hva har kjennetegnet den norske byen gjennom historien? Hvorfor utviklet noen tettsteder seg til byer og andre ikke? Og hvordan har vi definert byen - før og i dag? Markedsplasser, kirkesteder og tettsteder har vokst frem, noen har etter hvert utviklet seg til større byer og noen til små. Flere slike steder har forsvunnet eller helt mistet sin funksjon underveis. En av de tingene som har truet den norske byen mest er utallige bybranner - noen ble bygd opp igjen, opp til flere ganger, andre ble det ikke. For første gang analyseres den norske urbaniseringsprosessen i sin fulle bredde, av faglig dyktige forfattere som evner å forklare den voldsomme veksten i antall norske byer, fra 700-tallet og frem til i dag. Boken er gjennomillustrert med flotte kart og fargeillustrasjoner.

norsk historie

Byen utviklet seg fra å være et industrisamfunn til å bli et samfunn basert på økonomi, kultur, utdanning og forskning. litteraturliste, sak- og personregister.

Bind 3 Grenda blir global omfatter moderne tid, perioden 1850-2005. Mellom 1850 og 1920 forandret landskapet i Trøndelag seg radikalt. Jernbanelinjene skar gjennom landsdelen, og langs kysten gikk damprutene. Lokalsamfunnene i Trøndelag ble knyttet nærmere sammen. og med verden utenfor. Mellomkrigstida var preget av økonomiske kriser, som virket inn på folks dagligliv. Det sterke tyske nærværet preget næringslivet i Trøndelag under andre verdenskrig, og Rinnan-bandens aktiviteter var en konstant trussel for motstandsarbeidet. I etterkrigstida fikk veksten i økonomien litt andre utslag i Trøndelag, som var en av de minst industrialiserte landsdelene i landet, enn på Østlandet. De siste tiåra preges av stadig sterkere internasjonal integrasjon, der kontakten i økende grad går forbi Oslo og direkte til utlandet. Dette gjelder begge de sterkeste vekstnæringene i landsdelen de siste 20 åra, oppdrettsnæringa og utdanning og forskning. Trøndelags historie er et unikt bokverk i tre bind. For første gang samles landsdelens historie . for dagens og framtidens lesere. Elleve anerkjente forfattere har sammen skapt et verk som ikke bare er lærerikt og opplysende, men som også byr på underholdende lesning. Historien begynner med landskapet som blir en landsdel, og viser at det er menneskene som former Trøndelag. Trøndelags historie går inn i byer og bygdesamfunn for å se hvordan det var å være mann eller kvinne, ung eller gammel, fisker, kremmer, bonde eller same. Tilværelsen fortonet seg annerledes i tider med uår og armod, enn i oppgangstider. Livet i Trøndelag handler også om å være en del av et større rike og om å ha nære forbindelser med utlandet. Trøndelag er plassert i en større sammenheng, grenda har blitt global.

The city of Trondheim can look back on one thousand years of history. In the course of this time it has been an ecclesiastical centre, a regional capital, a commercial centre and a city of education and research. This book gives a lively account of the changing fate of Trondheim during its first millenium.

Verket er ei sammenhengende byhistorie fra Olav Tryggvasons tid og fram til i dag. Illustrert. Har litteraturliste, sak- og personregister.

Boka handler om fabrikkens utvikling og hvilke ideer og kulturuttrykk som har ledsaget den industrielle formen for produksjon. Forfatterne bruker fabrikken som prisme til å belyse det moderne samfunnets historie, fra sagbruk til multinasjonale konsern, fra renessansekunst til betongsiloer. Har register og litteraturliste.