De kjører gammel Volvo, bor i enkle campinghytter og lar tilfeldighetene styre reisen. De to samtids arkeologene Stein Arne Sæther og Dan Ågren drar likevel ikke rundt uten mål og mening. Tvert imot, de er ute i viktig oppdrag. Entusiastisk kjemper de sin håpløse kamp for å ta vare på det som ligger igjen i grøftekanten når fremskrittsbasillen har feid forbi. De begeistres av det værslitte og rustne. Med forskerens flid registrerer de alle melkeramper, gamle bensinpumper og mosegrodde veier de kommer over. Ufortrødent leter de opp menneskene som kan fortelle om tiden før mose, rust og råte. De vil finne ut hvordan sporene fra vår nære fortid kan hjelpe oss å leve i den store forandringens tid. På ville veier startet som en serie i Adresseavisens lørdagsbilag Ukeadressa. I denne boka kan du bli med i Volvoen på en ny reise gjennom Midt-Norge. I tillegg får du mange av artiklene fra Ukeadressa i ny drakt. Dan Ågren er født i 1949. Han vokste opp i Göteborg. Som 14-åring hadde han sin første sommerjobb på Volvo-fabrikken. Nå er han frilansfotograf i Adresseavisen. Stein Arne Sæther er født i 1955 og vokste opp i Verdal og Trondheim. Som 16-åring syklet han fem mil i høstmørket for å studere en gravplass. Nå er han journalist i Adresseavisen. Tidligere har de blant annet vært fotograf og redaktør for Fosenboka (1993). Boka har stort format og er rikt illustrert med flotte fargebilder. Boka vil blant annet inneholde følgende tema: Treski i Bymarka - Bensinpumper i Gauldalen - Blå låvedører på Stadsbygd - Jernbanebruer i Snåsa - Gammelbutikker i Steinkjer - Melkeramper på Nordmøre - Trekaier på Fosen - Mopedkailler i Meldal - Garasjer i Stjørdal - Hesjing i Selbu - Camping i Orkdalen - Neonskilt i Trondheim - Mosegrodd E6 i Grong - Bilferjer i Aure - De gamle kaféene i Trondheim og Stjørdal - Sykkelreparatører på Fosen - Eternithus på Frøya - Nærbutikker på Frosta.

Veikantens rustne riddere gir seg ikke. De to samtidsarkeologene kjører rundt i sin gamle Volvo på lykke og fromme, på jakt etter skjulte skatter, uløste mysterier. Med sitt humoristiske alvor løfter de fram sporene fra vår nære fortid og gir oss historier bl.a. om respatex-kafeer og nedlagte bensinstasjoner, gjengrodde fotballøkker og utilgjengelige tårn - og møter med standhaftige sparkkjerringer og fanatiske bilgubber. "På nye ville veier" er en videreføring av "På ville veier" som kom for tre år siden. Dan Ågren er frilansfotograf i Adresseavisen Stein Arne Sæther er samfunnsredaktør i Adresseavisen Skrevet om "På ville veier" (2005): Suveren road-movie i bokform. Opp Strutter av verbal og fotografisk fortellerglede. Trønder-Avisa En særdeles hyggelig bok. Dagens Næringsliv En nostalgisk nytelse. Driva

To samtidsarkeologer kjører sakte i en 1971-modell Volvo 145 gjennom Trøndelag. Forfatter Stein Arne Sæther og fotograf Dan Ågren jakter på spor av gamle riksvei 50 og dokumenterer dagens E6, fremtidens gammelvei. De er overbevist om at veikantene langs den femti mil lange strekningen skjuler mange ukjente skatter. "På vei gjennom Trøndelag" er resultatet av dette reportasjeprosjektet. Med et nostalgisk skråblikk forteller Sæther og Ågren om glemte veier, skysstasjoner, respatexkafeer, vakre bruer og ikke minst spennende folk langs veien. Bli med på en annerledes reise fra Dovrefjell til Nordland!

Da Anne Marit Sæther og Gilles Berger i 1984 startet Cirka Teater i Trondheim, drømte de om å kunne leve av å lage teater der fysiske og visuelle virkemidler betyr mer enn skrevne ord. Gjennom førti år og enda flere produksjoner har de skapt sin egen uttrykksform, enten det er store, spektakulære utendørshendelser, lekende fabler eller poetiske fortellinger om forknytte og kjærlighetssøkende karakterer. Cirka Teater har spilt på store institusjonsteatre og i små gymsaler, de har turnert i alle norske fylker og de har hatt en rekke internasjonale oppdrag. CIRKA 40 ÅR MED TEATER er både Cirka Teaters «selvbiografi», skrevet av Anne Marit Sæther, og en antologi med artikler av teatersjefer, skuespillere, regissører, musikere, anmeldere, arkitekter, produsenter og arrangører. Boka krydres med morsomme anekdoter og er illustrert med over fire hundre fotografier og tegninger. Redaktør: Stein Arne Sæther Forfatter historikk: Anne Marit Sæther Artikkelforfattere: Karstein Solli, Lise Hovik, Amund Grimstad, Kristian Seltun, Jorunn Dugstad, Espen Dekko, Ingvil Sæther Berger, Catrine Telle, Anne Mali Sæther, Erlend Smalås, Martin Smidt, Mette Rnolen, Inga Blix, Monica Stendal Rokne, Kjersti Haugen, Ole Jacob Hoel, Gro Rødne, Johanna Gulberg, Ingrid Bjørsnøs Kvam Design: Bodil Mostad Olsen Bilderedaktør: Dino Makridis Forside: Ina Sæther Berger Utgiver: Cirka Teater

Dette er ei bok om tradisjonsbåtar i Møre og Romsdal. Her har sjøen og aktivitetar knytte til den vore viktigaste næringsveg, og knapt noko anna fylke har eit så rikhaldig utval av tradisjonsbåtar. Denne boka er ein oppfølgjar til boka «Å tenkje geitbåt og byggje ein» (2014), som først og fremst tok for seg geitbåten ut frå prinsippet om at alle mål bor i færingen. Den gåtefulle snidbetningen blir presentert i denne boka. Etter at desse to gamle båttypane geitbåt og snidbetning gjekk ut av produksjon, fekk vi mange nye typar og variantar: lystringar, møringar, flatbotningar, prammar, doryar og fleire slags notbåtar, kravellbygde fiskebåtar og klinkbygde motorbåtar. Dei tre store elvane i fylket hadde dessutan kvar sine elvebåtar. Vi følgjer fire båttypar gjennom heile byggjeprosessen: nordmørslystring, flatbotna pram, beingangar og kravellbygd fiskebåt. Dei største båtbyggjarbygdene i Møre og Romsdal var Vestnes og Tresfjord. Vi får glimt frå det eventyret i denne boka. Byggjetempoet kunne vere svært høgt på det meste kunne det gå ut båt kvar dag frå dei største båtbyggjeria. Det var i Vestnes at det på slutten av 1800-talet vart i tillegg til dei mindre òg bygd store farkostar for utaskjers fiske. Etter kvart dreidde produksjonen seg mot fartøy og hjelpebåtar for sildefiske. Då sildefisket braut saman, kom sjarktida, med bygging av små motorbåtar etter same prinsipp som for doryar og basbåtar til sildefiskeria. Og då oljealderen sette inn, vart lystbåtar eit viktig produkt. Overgang frå øks til sag var eit viktig sprang i teknologi, og det var òg skiftet frå å byggje i klink til å byggje i kravell. Desse to følgdest åt heilt til plast og aluminium tok over som byggjematerialar i dei siste tiåra av 1900-talet.Boka har med eit kapittel om bygging av stø med vorr. Radikalt nytt stoff kjem også i eit kapittel om testing av to tradisjonsbåtar i Skipsmodelltanken i Trondheim. «Leseren trekkes inn i en nesten magisk sfære der teksten balanserer mellom å være en lærebok og en veiviser inn i en verden av glemt innsikt og livsvisdom.» - Stein Arne Sæther, Adresseavisen.

Gjennom forfatterintervju og essays formidler Arne Ruste tanker omkring andres poesi og sin egen poetikk. Arne Ruste fylte 60 år i 2002 og kan se tilbake på et langt litterært virke som forfatter, oversetter og forlagsmann. I Mest mellom himmel og jord er det formidleren av litteratur som kommer til orde. Her er det intervjuer med poeter som Pentii Saarikoski, Sigmund Mjelve, Wera Sæther og Oskar Stein Bjørlykke. Samt essays om Tor Jonsson, Tor Åge Bringsværd og Olav Angell. I samlingen finnes det også nyskrevne essays om Arnes Rustes egen poetikk og eget forfatterskap.

I ei tid då internasjonal konkurranse og New Public Management tvingar fram kalkulatorane på område som tradisjonelt var opptekne av ånd og ord, helse og omsorg, er det til tider grunn for å stoppa opp og spørja om vi er på rett veg. Al Gore minner oss om at det smale verdiomgrepet vi gjerne knyter til einøygd næringslivstenking om profittmaksimering, har ei bakside der dei viktigaste verdiane er truga. Det handlar om kloden sin eksistens, det handlar om menneskeverd og menneskeleg likeverd. Tanken er å medverka til å halda verdispørsmåla levande og å utfordra skulen på verdiproblemstillingar vi ikkje kjem utanom i vår tid. Skulen er også prega av krav om betre resultat når det gjeld læring og om raskare gjennomstrøyming i utdanningsverket. Det er ikkje vanskeleg å stilla seg bak denne prioriteringa. Samstundes kan det vera nødvendig å minna om at ei slik vektlegging ikkje må føra til at skulen nedtonar sitt fokus på danningsoppgåvene. Grunnverdier og pedagogikk gjev rom for mange røyster i debatten om skulen sitt verdigrunnlag. Tanken er å medverka til å halda verdispørsmåla levande og å utfordra skulen på verdiproblemstillingar vi ikkje kjem utanom i vår tid. Ola Hoff Kaldestad, Einar Reigstad, Jostein Sæther, Joronn Sæthre er redaktørar av boka, og alle er tilsette ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. De har også skrevet kapittelet Verdimedvit i pedagogisk verksemd – eit mål i seg sjølv eller berre ein reiskap for å fremja læring. Dei andre bidragene er: Kva er det som gjer den gode skolen god? Den forløysande pedagogikken som vegvisar for ein kvalitetsskole av Edvard Befring, professor ved Universitetet i Oslo. Miljø og forbruk, av Jan Brataas, M.Sc. Industrial and Engineering Management. Dagleg leiar av miljøstiftelsen FEE Norway. Om verdisynet i Generell del av læreplanen, av Arne Bygstad, høgskulelektor ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Kunnskapsløftets antirasistiske verdidiskurs: En drøfting av sentrale verdier i skolens antirasistiske verdigrunnlag i Kunnskapsløftets læreplandiskurs, av Frédérique Brossard Børhaug, akademilektor ved Norsk lærerakademi Bachelor- og masterstudier. ”Det har skjedd noe ved skolen vår”: Verdibasert lederopplæring og mentorarbeid som bidrag til skoleutvikling, av Jan Gilje, førstelektor ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Oppdragermandat og oppdrageransvar, av Gunhild Hagesæther, professor ved Norsk Lærerakademi, Bachelor- og masterstudier. Hvordan kan skolen legge til rette for en kultur som fremmer fred?, av Aslaug Kristiansen, Universitetet i Agder, Fakultetet for pedagogikk. Kulturpsykologi og verdier – et etisk og danningsteoretisk perspektiv på menneskets sjelsliv, av Kjell Oppedal, akademilektor ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Objektivitet og nøytralitet – pedagogiske begreper?, av Signe Sandsmark, Ph.D. frå Institute of Education University of London. Den pedagogiske relasjonen – en relasjon annerledes enn andre relasjoner, av Tone Sævi, førsteamanuensis ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Historisk perspektiv på grunnskulens føremålsparagraf, av Asbjørn Tveiten, professor emeritus ved Norsk Lærerakademi Bachelor og Masterstudier. Fredsperspektivet i skolen, av Toralf Tveiten, professor emeritus. Hva er pedagogikk?, av Stein M. Wivestad, amanuensis ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Bokens innholdsfortegnelse kan lastes ned opp til høyre på denne siden, klikk på "Last ned".

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Tegneserien er en tolkning av kriminalromanen Jernvognen av Stein Riverton.

Stein Rivertons krimiklassiker <i>Jernvognen</i> fra 1909 i en ny udgave, denne gang som tegnet roman. <br>I bogen lader Riverton mesterdetektiven Asbjørn Krag opklare et kompliceret mord og en mystisk gåde ved hjælp af sin særegne psykologiske metode. <br>Handlingen foregår lige så meget på et indre som på et ydre plan, og det har været en udfordring for nordmanden Jason at kombinere tekst og billeder så effektivt som muligt i sin nyfortolkning.<br>Jasons atmosfærefyldte miljøer og det originale greb at besætte rollerne med menneskelignende dyr fascineret læsere i mange lande. Ikke mærkeligt, at Jason har fået stor international opmærksomhed de seneste år.

An illustrated alternate-world tale in which graphic novels are a dominant form of fiction traces the careers of F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway, Ezra Pound, and James Joyce, who meet in a Parisian bar to discuss the particulars of their work, the achievements of graphic giants Dostoevsky and Faulkner, and the recommendations of such contemporaries as Gertrude Stein. Original.

Hans Hyldbakk skreiv Vårsøg, og skapte eit omgrep som fekk plass både i folkesjela og ordbøkene. Geografisk ligg «Vårsøglandet» i Surnadal på Nordmøre, men det er også eit indre landskap som finst i alle menneske. Eit landskap med forventing, håp, nytt liv. Denne boka er ei samling av tekstene til Hans Hyldbakk, illustrert av foto frå Vårsøglandet. Hyldbakk var ein institusjon i heimbygda, og frå skrivestova si på Kleiva kommenterte han små og store hendingar i avisa Heimveg, han gav nytt liv til lokalhistoria og han skreiv dikt med motiv frå folkelivet og landskapet. Her er dei beste dikta og prosatekstene hans, mange av dei på trykk i bokform for første gong. Om lag halvparten av bileta er tekne av medlemmer i Surnadal Fotoklubb. Forordet er ved Henning Sommerro, som har sett tone til fleire av dikta til Hyldbakk. Boka er redigert av Svein Sæter. Frå bokmeldingar "Vårsøglandet er eit skattkammer [...] ei bok å lese seg sakte gjennom, men og ei bok å ta fram att gong på gong for å finne det eine diktet, den kvasse kommentarar eller det tvisynte skråblikket [...] eit interessant og ikkje minst vakkert portrett av Hans Hyldbakk. Takk!" Iver Gjelstenli, Romsdals Budstikke «Forfattaran Hans Hyldbakks livsverk har kvalitetar som gjør han til en litterær kjempe» Arne Huga Stølan, VG

<i>I lyset</i> er den 10-årige Arnes historie, fortalt i jeg-form. Arne vokser op i en arbejderfamilie i udkanten af en mindre norsk by i begyndelsen af 1970'erne, faren arbejder på en våbenfabrik, moren er hjemmegående. Arne er nært knyttet til sin mor og man mærker hans kærlighed til hende, men også hans bekymring og angst for hvad der er i vejen, noget der blandt andet får ham til at søge tilflugt i lægebøger. Han mindes tiden før hun blev psykisk syg. Dengang boede de et andet sted, solen stod ind gennem vinduet og moren smilede til ham. Nu sidder hun blot derhjemme, ryger cigaretter og drikker kaffe og tør ikke gå uden for en dør og sender Arne til købmanden for at ordne indkøbene. Lyset er der stadig, men noget er gået i stykker, og mørket rundt om dem er blevet tættere.<br>I den korte anden del, der er fortalt i tredjeperson, får man et indblik i morens historie. Hun er forelsket og på vej for at møde Eldar, som siden hen bliver Arnes far. <br><i>I lyset</i> er en intens og rystende beretning, men det er også en bog fuld af varme. Gennem fortællerens nøgterne, sanselige og usentimentale fremstilling kommer vi ind under huden på drengen og konfronteres med hans følelser og tanker. Historien er smukt og rytmisk fortalt med tilsyneladende enkle men stramme midler, hvilket giver romanen en stærk gennemsigtighed og får hverdagsbillederne til at stå krystalklart, på én gang lysende og gribende, og skaber perspektiver som strækker sig langt ud over Arnes familie. Håvard Syvertsen er - som en anmelder engang skrev - i stand til at ´røre en sten´.<br><br>Uddrag af anmeldelser:<br><br>"Det lille mesterværk I lyset af Håvard Syvertsen udkom i foråret i Norge. Via det lille kvalitetsforlag Batzer & Co bliver nu endnu en stor norsk forfatter tilgængelig for et dansk publikum i Mone Hvass' fine oversættelse ... Det er en af den slags lavmælte romaner, som leder tankerne hen på store norske forgængere som bl.a. Tarjei Vesaas." Jannik Lunn, Bogmarkedet<br><br>"Den lille usædvanligt sikre roman er stille og langsomt illuminerende på sin egen uimodståelige facon." Connie Bork, Politiken<br><br>"Syvertsen skriver et sprog, der skaber fryd, giver genlyd af grundfjeld og store vidder, en nøgtern nærmest minimalistisk prosa skåret ind til benet men så fornemt økonomiseret, at han f.eks. er i stand til at beskrive årstidernes skiften - komplet med lyde, lys og dufte, så intense som var man lige der - på hver enkelt af den gode bogs små sider. Det kalder man stort talent." Mogens Damgaard, Fyens Stiftstidende<br><br>"Håvard Syvertsen er endnu en af de norske realister, som man absolut ikke bør snyde sig selv for. Jeg har sagt det før, og jeg siger det gerne igen: Gå blot efter Batzer & Co., der er tilsynladende ikke andet end vinderlodder i det forlag for tiden.<br><br>I lyset" er således endnu et lille fulendt mesterværk fra den kant. En roman, der er skrevet så lavmælt og tyst, at der bliver helt stille indeni én, medens man læser.<br>I lyset er en rigtig blues. Melankolsk fra først til sidst, og jeg mindes ikke nogensinde før at have læst så lamslående en skildring af depressionens væsen. Uden storladne bevægelser og dramatik løber dens gru ud og ind mellem det fortalte og usagte og sætter sig som en dyb tone af mol et sted i kroppen, hvor kun poesien normalt har adgang." Henriette Bacher Lind, Jyllandsposten<br><br>"Det er en menneskelig, stilfærdig historie af de

Er Europa og USA i ferd med å gli fra hverandre? Hvor alvorlige er egentlig uoverensstemmelsene over Atlanteren? Og hvor sannsynlig er det at også denne uoverensstemmelsen vil overvinnes? Uoverensstemmelser over Atlanteren er ikke noe nytt, men det er blitt vanskeligere å forutsi hvordan de kan påvirke transatlantisk samarbeid slik vi kjenner det. Endringer på begge sider av Atlanteren har blant annet ført til at USA sett fra Europa og Europa sett fra USA, er på kollisjonskurs. I denne boken søkes det å gi svar på hvordan slike skiller har oppstått og hvilke følger det kan få. Målet med boken er å gi et mest mulig helhetlig bilde av hva som kjennetegner dagens transatlantiske relasjoner og samarbeid. Forholdet USA og Europa er blitt langt mer sammensatt nå enn tidligere. Blant annet er de ulike reaksjonene i Europa på USAs invasjon i Irak, et eksempel på dette. Dette er en oppdatert og interessevekkende bok som går bak nyhetsdekningens forenklinger, uten å fortape seg i detaljer, men heller å søke nyanser. Boken er både lettlest og tankevekkende. Boken er redigert av statsviter John Kristen Skogan og har bidrag av Geir Flikke, Jakub M. Godzimirski, Arne Jon Isachsen, Svein Melby, Morten Bremer Mærli, Tore Nyhamar,Martin Sæter og Henrik Thune.

Sagt om boka KULISTEINEN -Kva står det? Kva har stått på den delen av steinen som er borte? Skal den øvste eller nedste lina lesast først? Slike spørsmål kan det bli årsverk av. I den ferske boka tolkar norrønfilologen Elise Kleivane temmeleg overbevisande den øvste lina som «Tore og Hallvard reiste denne steinen etter Ulfljot». Men statusen til Kulisteinen har ankerfeste i den andre lina: «Tolv vintrar hadde kristendommen vore i Noreg». Steinen på øya Kuli byr på den eldste skriftlege framstillinga av landsnamnet vårt som er funne. Det er derfor han har status som nasjonal dåpsattest. Men når var det gått tolv vintrar etter at kristendommen kom til Noregi? Eller, sagt med andre ord: Kor gammel er Kulisteinen? Så gammel som berre råd, vil naturlegvis nordmøringar seie. Og vi får hjelp av Elise Kleivane. Det er ofte sagt at Kulisteinen stammar frå rundt år 1000, og 1034 er ei datering som går igjen. Kleivane vil lenger attover: «Det er ikkje noko ved innskrifta som gjer at ho ikkje kan vere så gammal som kring midten av 900-talet.» Den flotte boka om Kulisteinen har mange forfattarar, skarpskodde på kvart sitt felt. Arkeologen Øystein Ekroll fortel at Kulisteinen først er omtala i eit manuskript frå 1810, skrive av presten på naboen Edøya. Sia er det skrive og sagt mykje om steinen, som i 1913 vart frakta til Vitenskapsmuseet i Trondheim. Men det var først i 1956 runeforskaren Aslak Liestøl avslørte at Kulisteinen er ein nasjonal skatt. Svein Sæter, Tidens Krav 20.11. 2021 --- Boka Kulisteinen. grensemerke i tid og rom er en artikkelsamling som belyser mange spørsmål knyttet til steinen og for en historieinteressert og særlig for en nordmøring er dette fascinerende lesning. Verken Agatha Christie eller George Simenon kunne ha gjort det bedre. Steinen må settes inn i en nordmørsk sammenheng, noe Arne Kruse lykkes med. Han trekker steinen og øya inn i vikingtidens historiske rammer og viser hvordan de ulike stedsnavn kan utdype forståelsen av steinens rolle og betydning. Odd W. Williamsen viser sammenhengen mellom Kulisteinen og de to steinene i henholdsvis Sverige og Danmark som også markerer innføringen av kristendommen i disse landene. Mens Jon Vidar Sigurdson forsvarer, og forsvarer overbevisende, at Kulisteinen må ha blitt reist kort etter slaget på Stiklestad, og derfor styrker teorien om at det var Olav Haraldsson var den avgjørende kristningskongen. Kristenretten forandret Norge i lovverk, kongsrolle og mentalitet og det var Olav som var den store beveger. Ellers er det mye å glede seg over i denne boka. Et funn for nordmøringer og glede for den som setter pris på vakker bokkunst. Karsten Alnæs, Tidens Krav 20.11. 2021 ------------------------------------------- For om lag tusen år siden ble det reist en runestein på Kuli. På steinen var det ristet inn et kors og en tekst i runer. Runene forteller at landet nå er kristent. Dette er første gangen som vi kjenner til at navnet på Norge er skrevet på norsk jord. Derfor kaller vi Kulisteinen for «Norges dåpsattest». Kulisteinen er den første og den eldste innførselen i det nasjonale registeret «Norges dokumentarv», som er et underbruk av UNESCOs «Memory of the world»-program. I 1913 ble steinen hentet til Trondheim og Vitenskapsmuseet. Den hadde til da vært brukt som bygningsmateriale i en låve. Først i 1956 ble det gjort en lesning av runene på steinen. Vi mener at alle i Norge bør kjenne til denne viktige gjenstanden i norsk historie. Arkitekturhistorikeren Eir Ragna Grytli har omtalt Kulisteinen som det eldste stående byggverk i landet, en merkestein mellom forhistorisk tid og middelalder. Steinen er sentral i «Gurispelet». På denne bakgrunn ble det arrangert en «Kulisteinkonferanse» på Smøla i mars 2019, i samarbeid mellom Smøla kommune, NTNU, Møre og Romsdal fylkeskommune og Nordmøre museum. Som del av konferansen samlet eksperter seg til et såkalt «grubleseminar». Seminaret viste at det var mer enn nok materiale til en bok. Dyktige forskere og fagfolk fra ulike fagfelt, fra flere universiteter, institutter og museer, fra forvaltningen og flere fylkeskommuner, er med. Alle er ivrige på å finne ut mer og å formidle den nye kunnskapen om Kulisteinen. Vi vil gi ut en bok som både er tilgjengelig og interessant for en vanlig, historieinteressert leser, og som også oppfyller kravene til en vitenskapelig publikasjon. NTNU Vitenskapsmuseet og Nordmøre museum er inne med betydelige ressurser. Vi takker også for pengestøtte fra Smøla kommune, Varig forsikring, Møre og Romsdal fylkeskommune, Institutt for sammenliknende kulturforskning, Jan H. Leithes minnefond i Nordmøre historielag og Møre bispedømme. Denne boken fungerer også som Årbok for Nordmøre museum 2021,

Sykepleieren og jordmoren Elise blir en del av krigen når Hitlers stolthet slagskipet Tirpitz får base nær Alta i 1942. Ombord i Tirpitz er Karl, en tysk soldat som med nød og neppe overlevde angrepet på Narvik i 1940. Tirpitz truer konvoiene som frakter livsviktig krigsutstyr til russerne og de allierte angriper slagskipet igjen og igjen uten å lykkes. Alta flommer over av soldater, kollaboratører, spioner - og jenter som har kommet i ulykka. I Berlin melder Karls kjæreste Liesel seg frivillig for å oppfylle Hitlers visjoner. Hun følger krigen østover til Krakow. Høsten 1944 snur krigslykken for alvor. Russerne fosser frem på østfronten og en halv million tyske soldater flykter sørover gjennom Finnmark. De brenner ned alt etter seg. I Tyskland står Berlin for fall. Både Karl, Elise og Liesel kjemper på hver sin kant for ikke å gå til grunne i ruinene. «Askefall» er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser fra krigen i Nord-Norge og Europa. Men det er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er umulige. Hva står igjen når freden kommer og asken har lagt seg? «Askefall» er tredje og siste i en serie selvstendige og avsluttende romaner hentet fra krigen i Nord-Norge og Tyskland. «Seks dager i april» er den første og «Den tapte våren» den andre i serien.

Ingen kunne ane at når to homofile endelig fikk utdelt hovedroller i en norsk tegneserie, så skulle det være i form av to ekorn. Som bor i et tre. I et tre(nd)strøk i Oslo. Henning og Flemming er selvsagt Norges svar på Snipp og Snapp. Men her til lands trenger de ikke gjemme seg i designskapet sitt inne i hullet, for her til lands synes vi åpent homofile ekorn er søte. Særlig dem som får oss til å le. Den derre 50 shades-historien kan forresten ta seg en bolle. Det er i dette albumet du får presentert virkeligheten til de fleste par. Uansett hvilket kjønn man deler hi med.

Sykepleierstudenten Elise våkner brått 9. april 1940. Panserskipene Eidsvoll og Norge blir senket på Narvik havn, og sykehuset overfylles raskt av skadde og døende soldater. Samtidig går den tyske treskjæreren Heinrich i land som en av over tusen tyske elitesoldater som invaderer Narvik. Bondekona Elisabeth på den lille gården Bakkan i Ofotfjorden blir vitne til at norske, polske, franske og engelske styrker bygger seg opp til det endelige slaget om Narvik. Den fredfylte Ofotfjorden er med ett åsted for de mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Både Heinrich, Elise og Elisabeth blir en del av de dramatiske hendelsene når Norges og Europas skjebne står på spill. «Den tapte våren» er en spenningsroman og et diktverk. Romanen er inspirert av virkelige hendelser og er tro mot historiske fakta. Bakteppet for «Den tapte våren» er den to måneder lange beleiringen av Narvik. Romanen handler likevel først og fremst om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne i en beleiret og utbrent by. Den er derfor relevant også i dag. «Den tapte våren» er en naturlig fortsettelse av «Seks dager i april». Boken er den andre i en serie selvstendige og avsluttende romaner med tema fra krigen i Nord-Norge hvor vi følger flere hovedpersoner fra krigens begynnelse til freden kommer i 1945. Neste roman i serien planlegges utgitt høsten 2017.