"Hvis akademikere hadde konkurrert om originalitet og humoristisk sans, og ikke bare om antall publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter, ville Runar Døving blitt bønnfalt om å søke jobb ved Harvard (akademias fremste merkevare), men slik situasjonen er, er han i stedet bare uvurderlig for oss her i Norge. I disse tekstene er han på sitt beste". Thomas Hylland Eriksen I 45 korte tekster utfordrer Døving premissene for den klassiske forståelsen av merkevaren. I markedsføring skapes det gjerne en historie rundt produktet, fordi man tror at tingen vil selge bedre når folk identifiserer seg med den. Men forbrukeren går i butikken og kjøper melk, brød og dopapir, ikke Tine, Bakers eller Edet. Hun bryr seg lite om budeia er Synnøve eller Tine så lenge hun får gulosten sin. Det er ikke forbrukerens valg, men markedsaktørene som bestemmer hva som skal stå i butikkhyllene, skriver Døving, og ønsker med det å utfordre en markedsføringsbransje som har lett for å tro at forbrukeren lever i en liberal verden. Dette er en uunnværlig bok for dem som driver med kjøp og salg av varer og tjenester. Runar Døving er førsteamanuensis ved Oslo markedshøyskole (OMH) og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). I Dagens Næringsliv skriver han vignetten Merkevarer i seksjonen Etter børs.

Den kultiverte maten er den første norske antologien om matkultur som samler ny og aktuell flerfaglig forskning i Norge. Innenfor matkulturfeltet er det et stort og udekket kunnskapsbehov både i høyere utdanning og i samfunnet generelt. Ved å samle forfattere fra ernærings- og naturvitenskapsfag til humaniora og samfunnsvitenskap, og fra forskjellige forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, bygger boken et faglig nettverk rundt felles akademiske refleksjoner knyttet til norsk matkultur. Matkulturen ses i forhold til identitetsbygging, tradisjon, gruppetilhørighet, politiske utfordringer samt etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den preges av politiske utfordringer, og av etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den kultiverte maten gir en helhetlig forståelse av norsk matkultur, og er bygd opp rundt fire deler. Matkultur nedfelles gjerne i rutiner og handlingsmønstre som fester seg og endres langsomt, og derfor fokuserer den første delen av boka på forståelsen av matkultur i et historisk forløp. Måltidsfelleskap er grunnleggende for sosial samhandling, og den andre delen tar for seg matkultur i et sosiokulturelt perspektiv. Sosiale meninger og praksis forhandles, og i den tredje delen behandles dynamikken i matkulturen i et diskursivt felt. I dag er mat og matkultur et sentralt tema på den offentlige dagsorden og i samfunnsdebatten, og del fire plasserer matkultur i en politisk ramme. Virginie Amilien er kulturforsker ved Statens institutt for forbruksforskning. Erling Krogh har bakgrunn som landbruksøkonom og sosialantropolog, og er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bidragsytere: Eric Bortzmeyer, Wenche Frølich, Norsk Hotellhøgskole, Helle Margrethe Meltzer og Rannveig Nordhagen, Annechen Bahr Bugge, Gun Roos, Margretha Wandel, Eldbjørg Fossgard, Egil Petter Stræte, Eivind Jacobsen, Thor Øyvind Jensen, Helge Christie, økologisk gardbruker, Atle Wehn Hegnes, Unni Kjærnes & Rannveig Nordhagen

Denne boken gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Boken dekker både kvalitative og kvantitative forskningsdesign. Forfatterne har en pragmatisk holdning til metoder, og framhever at det er formål og problemstilling som bestemmer hvilken framgangsmåte som bør benyttes når undersøkelser gjennomføres. Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning. Line Christoffersen har en ph.d. i markedsføring fra Handelshøjskolen i København. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt forøkonomi og administrasjon, og underviser i forskningsmetode. Hun har tidligere arbeidet som kvalitativ konsulent i TNS Gallup og vært forskningsleder for kvalitativemetoder i Ipsos MMI. Hun har skrevet flere bøker om forskningsmetode. Asbjørn Johannessen er sosiolog og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus,Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag. Han har lang undervisningserfaringi samfunnsvitenskapelig metode, og har skrevet flere bøker om forskningsmetode. Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo.Han er førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sosialfag,tidligere forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Han har undervist i forskningsmetode og kvantitativ metode ved Universitetet i Oslo,Høyskolen i Oslo og flere andre høyskoler i Norge. Han har publisert flere bøker og artikler om forskningsmetode og vitenskapsteori. Inger Utne er utdannet sykepleier og har sykepleielærerutdanning fra Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. Hun har hovedfag i helsefag og en ph.d. fra Universitetet i Oslo. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for sykepleie. Hun har mange års erfaring fra undervisning av sykepleierstudenter på bachelor-, videreutdanning- og masternivå.

lagring oppbevaring konservering vitaminer næringsinnholdoppskrifter mat matlaging krydder urter

I høyteknologisamfunnet er det kulturelle og sosiale landskapet mer enn noensinne i forandring. Ideene om det moderne som fremskrittet, mer og bedre av det samme, erstattes av usikkerhet om hva som kommer. Fremtiden lister seg inn på oss; først en tid etter at begivenhetene har funnet sted, ser vi hvor vi var på vei. De siste tiårene har representert en stille kulturrevolusjon, en revolusjon som ikke vil bli avblåst. Jo bedre vi forstår nåtiden, det som skjer akkurat nå, dess bedre kan vi forstå hva som venter oss. På sporet av den nye tid bruker forandring i generasjonene og organiseringen i livsløpene som utgangspunkt for å fange fremtiden. Boka er ikke opptatt av motens eller rentas svingninger, men av kulturelle og sosiale mønstre som avtegner seg mot horisonten. Hvilke livsmønstre kan vi forvente, hvilke tenkemåter og hvilken tidsånd vil prege kunnskapssamfunnets globale multimedieverden? Med begreper som blant annet "stikkordssamfunnet", "kundesamfunnet" og "kjønnsrevolusjon" og med beskrivelser av de nye "unge voksne" og de nye "unge eldre", av urbankultur og multietnisitet, tegner forfatterne bilder av kunnskapssamfunnets tidsånd og kulturelle landskap, av ny ungdomstid og nye samlivs- og familiemønstre. Å kunne gripe kulturelle og sosiale mønstre er av fundamental betydning for produsenter så vel som for politikere, for studenter som for lærere, for bilbransjen like mye som for samfunnsvitenskapen. Historien har ikke tenkt seg noe spesielt sted, men nåtiden bærer i seg varsler om det som kommer. På sporet av den nye tid tegner et bilde av tendensene i nåtiden, av livsstiler og statistiske mønstre, og gir varsler for en nær fremtid Ivar Frønes er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Ragnhild Brusdal er sosiolog og seniorforsker ved SIFO (Statens Institutt for Forbruksforskning).

I denne boka, som har 11 bidrag fra forskere ved Norsk senter for bygdeforskning og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), utdypes noen av de "nye" matproblemstillingene ved hjelp av teorier og tilnærmingsmåter fra den internasjonale fagdebatten. Bidragene legger vekt på å se verdikjeden i sammenheng fra jord til bord. De forholder seg til internasjonale bidrag om risikosamfunnet, bidrag i tilknytning til økonomisk og kulturell globalisering og en ny og mer symmetrisk forståelse av forholdet mellom samfunn og natur. Formålet med boken har vært å lage en samfunnsvitenskapelig analyse av det norske matsystemet. Boken vil ha interesse for aktørene i dette systemet, myndigheter og politikere samt journalister, studenter og forskere.

Om utviklingen i varehandelen fra krambu og landhandel i forrige århundre via stormagasinet og frem til dagens kjøpesentre og virtuelle kjøp via media. De ulike kjøpsformene ses i sammenheng med samfunnsutviklingen. Boken er utgitt i samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO)

Vi bruker produkter som mat, klær, møbler, transportmidler og forbrukerelek.tronikk til å fortelle hvem vi er. Samtidig er det ikke til å komme fra at produkter også har objektive egenskaper eller bruksverdi. Studiet av forbruk og livsstiler blir mer interessant når man ser på samspillet mellom produkters egenskaper og deres kulturelle plassering. Hinsides symbolverdi er en artikkel.samling om materialitet og forbruk som springer ut av virksomheten ved Statens .institutt for forbruksforskning (SIFO), og som forteller interessante historier om hverdagslige produkter.

Mange sysler med tanken om å etablere sin egen bedrift, og noen få iverksetter sine planer. Denne boken er skrevet for deg som ennå er på tenkestadiet, for deg som er i ferd med å etablere deg og for deg som har etablert en bedrift innen matsektoren. I tillegg vil boken også være nyttig for veiledere og tilretteleggere for nyskaping innen fiskeri, havbruk og landbruk. Vi er opptatt av bedrifter som har tilknytning til mat. Vi retter oss mot gründere med mindre bedrifter som produserer, foredler, distribuerer, selger eller serverer småskalaprodusert og spesialisert mat i en eller annen form - fra spesialprodukter fra et gårdsbruk eller spesialprodukter av fisk til et serveringssted eller en matbutikk med spesialiteter. Utfordringene som en matgründer støter på er mange og sammensatte. Tema som drøftes i boken er: * Hvorfor bli matgründer? * Oppbygging av matvaresektoren og rammebetingelser * Fra idé til matbedrift * Hva betyr hushold, familie og kjønn for bedriftsetablering? * Hva legger forbrukerne mest vekt på? * Valg av konkurransestrategi * Markedsføring og markedskanaler * Samspill, relasjonsbygging og nettverk * Støttespillere i nyskapingsarbeidet Bidragsytere er forskere fra Fiskeriforskning, Nordlandsforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk senter for bygdeforskning og Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Boken gir en grundig presentasjon av logistisk regresjonsanalyse. Forfatterne kombinerer teori og praktisk analyse på en måte som man i liten grad finner i andre norske eller utenlandske bøker om emnet. Spesielt for boken er at den matematiske formidlingen av teorien for logistiske regresjonsmodeller er kombinert med visuelle fremstillinger. De er gitt i form av grafer og figurer, supplert med forklaringer. Boken skiller seg også ut fra andre bøker på området gjennom det store innslaget av omfattende analyser ut fra problemstillinger fra ulike fagområder som for eksempel medisin og økonomi. I tillegg viser boken hvordan analyser gjøres i både SPSS og Stata. Innføring i logistisk regresjon gir en fullstendig beskrivelse av definisjoner, begreper, relasjoner og sammenhenger for bygging av logistiske regresjonsmodeller, samt utlednig av effektmål. Ut fra dette tar den for seg testing og vurdering av modeller. Presentasjonen er pedagogisk og gir rom for tilpasset undervisning slik at den egner seg på både bachelornivå, masternivå og pH. D.-nivå, spesielt innenfor helsefag. Den er også egnet innenfor fag som økonomi, statsvitenskap, psykologi og sosiologi, samt i analyse av samfunnsrisiko. Boken egner seg også for selvstudium, for forskere som benytter eller ønsker å sette seg inn i denne typen regresjon. Ole Albert Fugleberg er cand.oecon. og cand.real. med hovedfag i statistikk fra Universitetet i Oslo. Han har lang og bred erfaring fra undervisning i statistikk på bachelor- og masternivå fra Handelshøyskolen BI og OsloMet Storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) og har tidligere skrevet en lærebok i regresjonsanalyse. Milada Cvancarova Småstuen er født i Praha, har studert anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo og har en ph.d. i anvendt biostatistikk/epidemiologi fra Det medisinske fakultet samme sted. Hun har bred erfaring som foreleser både på masternivå og ph.d.-nivå og har vært med på å starte ph.d.-programmet i Folkehelse (Public Health) ved OsloMet Storbyuniversitetet. Per Arne Tufte er siviløkonom fra BI og dr.polit. i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Han er førsteamanuensis ved OsloMet Storbyuniversitetet, og har bakgrunn som forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Senter for profesjonsstudier (SPS). Han har i en årrekke undervist i forskningsmetoder ved Universitetet i Oslo og flere høgskoler i Norge. Klikk på DIGITAL RESSURS-knappen og last ned supplementer til boken!

Selvregulering er en term som inkluderer viljestyrke, selvkontroll og selvdisiplin. Men hva er det egentlig? Hvorfor har noen mer av den enn andre? Hva skjer når viljestyrken svikter? Kan du trene evnen til selvregulering? Mange av de problemene som moderne menneskene sliter med, henger sammen med manglende selvregulering: bruk av rusmidler, overspising, aggresjon, eller overforbruk av penger. Mange av disse problemene håndteres av kriminalomsorgen, rettsvesenet, helsevesenet, NAV eller barnevernet. Manglende selvregulering er således et problem både for enkeltpersoner og for samfunnet. Forfatterens utgangspunkt er at hjernen og kroppen vår stort sett er slik de var for mange tusen år siden. Helt annerledes er det med samfunnet. Teknologien og kulturen har utviklet seg radikalt på bare noen få hundre år. Resultatet er at vi lever i et hypermoderne samfunn, men med gammeldagse kropper og hjerner. Dette setter store krav til våre evner til selvregulering. Krav som ofte overgår de evnene og mulighetene som vår biologi kan bidra med. Boka er skrevet for universitets- og høyskolestudenter og folk som arbeider innenfor rusfeltet, helsevesenet, skolevesenet, kriminalomsorgen eller på andre områder der man møter konsekvensene av manglende selvregulering. Pål Kraft (f. 1959) er direktør ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og professor II ved Handelshøyskolen BI. Han har vært professor i psykologi ved Universitetene i Oslo og Bergen. Han har master- og doktorgrad i psykologi, embetseksamener i sosiologi og odontologi, og er utdannet bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI.

God folkehelse er Statens institutt for Fokehelses hovedmål. Ett av delmålene er kartlegging av sykdomsutbredelse og de bakenforliggende faktorer. Ved hjelp av egen og andres forskning får Folkehelsa kunnskap om de store folkehelseproblemene som krever flest liv, og som koster samfunnet mest. Denne boka tar for seg de mest sentrale problemene, søker å belyse utbredelse, endringer gjennom de senere år, og årsaksforhold. Forebyggingsmuligheter er også berørt. Målgruppen er helsepersonell og beslutningstakere i helsevesenet. Har litteraturlister til hvert kapittel.

Trening og øving er avgjørende for å sette enkeltpersoner og organisasjoner i stand til å lykkes i krevende situasjoner. Beredskapsorganisasjoner bruker derfor mye tid og ressurser på å øve. Tradisjonelt foretrekkes store fullskalaøvelser. Det er en utbredt forståelse at jo større og mer realistisk en øvelse er, desto bedre blir læringsutbyttet. Dette viser seg imidlertid ikke alltid å stemme. Beredskapsøving og -læring presenterer et alternativ til den tradisjonelle øvelsestilnærmingen. Boken foreslår en systematisk tilnærming til øving og læring innen beredskap. Tanken er å benytte ulike lærings- og øvingsaktiviteter på en slik måte at personene som øver, får utviklet alle nødvendige kunnskaper og ferdigheter, og at organisasjonene får identifisert viktige forbedringspunkter, og at ressursbruken ikke er større enn nødvendig. Denne boken retter seg mot studenter, forskere og praktikere i beredskapsorganisasjoner. Den kan benyttes både i studiesammenheng til å analysere øvings- og læringsaktiviteter, og til forbedring av øvings- og læringsarbeidet i beredskapsorganisasjoner. Morten Sommer er førsteamanuensis ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere jobbet ved Høgskulen på Vestlandet der han bl.a. har bygget opp studietilbud i beredskapsledelse. Bjørn Pollestad har bakgrunn fra Forsvaret og politiet, og han har allsidig operativ bakgrunn fra flere politidistrikter samt internasjonal tjeneste. Han har også jobbet som sikkerhetsrådgiver i petroleumssektoren og som meteorologifullmektig på en ishavsstasjon. Tommy Steinnes er seniorrådgiver for samfunnssikkerhet og beredskap i Statens vegvesen. Han har tidligere jobbet i kriminalomsorgen, Sivilforsvaret, Forsvaret og i oljesektoren. Han har erfaring fra å jobbe på både taktiske og strategiske nivåer innen beredskap og krisehåndtering innen flere av disse sektorene.

Norge ble langsomt et rikere samfunn etter 1800. Nasjonens velstand drøfter hvordan og hvorfor dette skjedde. Boken viser hvordan statens rolle, synet på markedet, fordeling av godene, økonomisk frihet, sosiale rettigheter og kvinners deltagelse i yrkeslivet endret seg over tid. Alle vestlige land fikk økonomisk vekst, men på hvert sitt vis og i hvert sitt tempo. Boken drøfter norsk økonomisk historie i et internasjonalt perspektiv og belyser hva som særmerket den norske utviklingen. Pål Thonstad Sandvik (f. 1967) er professor ved Institutt for historiske studier, NTNU. «Økonomi handler også om historie. Derfor er denne boka så viktig. Og heldigvis er den ikke bare viktig, den er også svært velskrevet, lettlest og engasjerende. Dette er en bok om teknologi, ingeniørkunst, hvalfangst, bønder, naturressurser og ikke minst om politikere som ville bygge en nasjon. Les boka dersom du ønsker å forstå mer om Norges handelspolitikk, om kraftkrevende industri, om hvordan vi kjempet for norsk kontroll over naturressursene og, ikke minst hvordan nasjonens velstand ble bygget.» Ebba Boye, Klassekampen