Sammen med en søskenflokk på fem, kan leserne oppleve hvordan det er å være barn i et land i krig, med fangenskap, redsel, mot, frihet og glede. Boka ble en bestselger første gang den utkom, i 1945. Illustrert.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Peer Gynt og hans mor Åse lever i fattigslige kår. Men Peer er stolt og fortaper seg i skryt og dagdrøm. Til slutt må han rømme bygda. Under flukten møter han en rekke skikkelser. ikke minst Den Grønnkledte, Dovregubbens datter og Solveig, som han er forelsket i.

For flere år siden fortalte en god venn og medarbeider av meg noe fra et besøk i Bethel, Redding, USA, som satte i gang en prosess i meg. Han sa at kanskje den viktigste faktoren i det Gudsnærværet og den overnaturlige dimensjonen den menigheten han besøkte levde i, var en kristen ærekultur som frigjorde liv og kraft mellom dem. Da jeg hørte det engelske ordet , «A Culture of Honor», opplevde jeg at Gud talte til meg om at dette var noe jeg skulle studere og få ny innsikt i. I de siste årene har jeg grunnet mye på dette med heder og ære. Jeg har gransket i Skriften og brukt teologiske oppslagsverk for å trenge dypt inn i dette emnet. Ordet har åpnet seg for meg, og jeg har fått ny innsikt og forståelse som jeg ønsker å dele i denne boken. - Erling Thu Anbefaling «Jeg våger den påstanden at du nå holder årets viktigste bok for kirke-Norge i dine hender. Årene som kommer vil vise om det også blir tiårets viktigste bok for norsk menighetsliv! Jeg velger å kle disse tankene i ord fordi det er min overbevisning at denne boka er nettopp så viktig! Helt siden 2010 har jeg sagt at tegn og under og mirakler er vel og bra, men det er ingenting som er så naturlig-overnaturlig og som forløser Guds rike på en slik måte som et menneskelig fellesskap som har tappet inn i Guds fullkomne kjærlighet og lever ut denne kjærligheten i fellesskap med hverandre!» Morten Edvardsen, pastor og rektor i Tønsberg Frikirke og Bibelskole Erling Thu er født i 1942, på Ganddal, Jæren og vokste opp i bedehusmiljøet. Han har vært forkynner siden 1962. Han ledet evangeliseringsarbeidet OUT i Sarons Dal, var med å bygge Statfjord A - plattformen i Jåttåvågen, og var hjelpeforstander i pinsekirken Zion i Stavanger, før han var med å starte Kristent Fellesskap, Bergen Bibelskole og Kristent Nettverk. Han har skrevet mer enn 30 bøker og er oversatt til mange språk. Han har vært gift med Solveig siden 1964 og de fikk seks barn sammen og har ti barnebarn.

Pensumbok

I sosialt arbeid møter du mennesker i vanskelige livssituasjoner. Verdispørsmål blir sentrale i møte med klienter og når du skal avgjøre hva som er riktig handling. Etisk refleksjon er derfor et viktig grunnlag i alt sosialt arbeid. Denne boka presenterer grunnleggende etiske teorier og analyser av de moralske og verdimessige rammene det sosiale arbeidet fungerer innenfor, og utfordringer sosialarbeidere står overfor i sin yrkesutøvelse. • Hva innebærer det å være en god person og en god sosialarbeider? • Hva skal vi legge til grunn når vi vurderer våre handlinger? • Hvilke verdier skal vi bygge på og hva kan profesjonsetikken bidra med? Svarene på slike spørsmål er ikke entydige, og hensikten er derfor å gi et bidrag til innsikt og refleksjon. Hvert kapittel har refleksjonsoppgaver og eksempler hentet fra arbeidsfeltene til barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, og er spesielt rettet mot disse utdanningene og deres praksisfelt. I denne fjerde utgaven er alle temaene oppdatert i tråd med endringer i de sosialpolitiske forutsetningene for sosialt arbeid og inneholder i tillegg et nytt kapittel om etisk refleksjon.

I sosialt arbeid møter du mennesker i vanskelige livssituasjoner. Verdispørsmål blir sentrale i møte med klienter og når du skal avgjøre hva som er riktig handling. Etisk refleksjon er derfor et viktig grunnlag i alt sosialt arbeid. Denne boka presenterer grunnleggende etiske teorier og analyser av de moralske og verdimessige rammende det sosiale arbeidet fungerer innenfor, og utfordringer sosialarbeidere står overfor i sin yrkesutøvelse.

Hva er kritikkens vilkår i en sektor som stadig blir utsatt for sterkere målstyring og effektivisering, der profesjonelt skjønn settes til side gjennom krav om standardisering, rapportering og evidensbasert praksis? I denne boka rettes oppmerksomheten spesielt mot barnehagelæreres profesjonsutøvelse. Erfaringer fra barnehagesektoren tjener som eksempel på dilemmaer og utfordringer for profesjonsutøvere i dagens velferdssamfunn. Gjennom bidrag fra tolv forfattere fra Norge og Danmark blir spørsmålet om profesjonsutøvelse og kritikk belyst fra ulike perspektiver. Boka er organisert i tre deler. I den første delen, Profesjon, integritet og organisasjon, rettes oppmerksomheten mot kritikk som fenomen og mot hvilke vilkår som hemmer og fremmer kritikk i virksomheter som tar mål av seg til å være profesjonelle. Den andre delen, Pedagogikk, fagspråk og profesjonalisering, dreier seg om betydningen av skjønn i en praksis der sensitivitet for konteksten er avgjørende, og om betydningen av å utvikle en faglighet og et fagspråk med relevans for pedagogisk arbeid. I den tredje delen, Politikk, kunnskap og profesjonelt ansvar, fokuseres det på samfunnsmandatet, hva slags kunnskap som er nødvendig for å realisere dette mandatet, og den politiske konteksten for profesjonsutøvelsen. Her kan du lese om Profesjonsutøvelse og frie ytringers vilkår: Målgruppa for boka er studenter i profesjonsutdanninger og masterutdanninger, barnehagelærere, lærere og pedagoger samt ansatte på høgskoler og universiteter. Bernt Andreas Hennum (f. 1968) er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Telemark. Mari Pettersvold (f. 1965) er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Solveig Østrem (f. 1968) er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (ved Høgskolen i Lillehammer fra 1. august 2015).

Korleis kan ei felles forståing av skriving og tydelege forventningar om skrivekompetanse gi betre skriveopplæring? Og korleis kan ein utnytte læringspotensialet som ligg i skriving i ulike fag og samanhengar? I fleire år har forskarar følgt ei stor gruppe lærarar og elevar i arbeidet deira med skriving og vurdering. Funna er interessante og oppsiktsvekkande. Denne boka presenterer bakgrunnen for det landsomfattande Normprosjektet, gjennomføringa, funn og erfaringar. Boka inneheld også praktiske ressursar for skriveopplæring og tekstvurdering og presenterer erfaringar med å ta desse i bruk. Lærar- og elevstemmer kling saman med forskarstemmene gjennom heile boka, mellom anna i form av skriveoppdrag, elevtekstar frå ulike fag og samtalar om tekstar. Slik vender boka seg til ei brei lesargruppe: skriveforskarar, lærarutdannarar, skuleleiarar, utviklingsorienterte lærarar og ikkje minst lærarstudentar. Forskarane som har designa og gjennomført prosjektet, har i fellesskap forfatta boka, og redaktørane har skrive det heile saman. I etterordet set Judy Parr frå New Zealand prosjektet inn i ein internasjonal kontekst. There has been an ongoing call to examine writing instruction and to work to identify how best to support the development of writing. The NORM project contributes significantly to this call. Judy Parr, professor ved University of Auckland, New Zealand Normprojektet er et dristigt, originalt og imponerende bidrag til nordisk skriveforskning. Ellen Krogh, professor ved Syddansk Universitet Ett för lärare gripbart och relevant metaspråk som sätter många olika aspekter av texter i förgrunden. Caroline Liberg, professor ved Uppsala universitet Skrivesuksess for norske elever. Etter to års effektiv skriveopplæring hadde elevene forbedret skriveferdighetene sine tilsvarende et halvt til to års skolegang. om Normprosjektet i Dagsavisen "Herfra skal lyde en uforbeholden anbefaling til alle med interesse for skriveoplæring - lærere, ledere og skriveforskere, men også skolepolitikere og embedsmænd: Grib bogen! Læs - og skriv!" Solveig Troelsen i Norsk Pedagogisk tidsskrift

Profesjonsutøvere framstilles ofte som avmektige i møte med detaljstyring fra myndigheter og forvaltning. Det er bare en liten del av sannheten. Blant barnehagelærere, som denne boka handler om, er noe i ferd med å skje. Flere ytrer seg kritisk og yter motstand mot forventninger de mener er uforenlige med barnehagens formål. Profesjonell uro er resultat av et forskningsprosjekt om 15 barnehagelærere som motsetter seg krav som er i strid med det de finner faglig og etisk forsvarlig. De forteller om uroen som var kilde til deres motstand, en uro for barnehagen når verdiene som er nedfelt i barnehagens formål, er under press. Barnehagelærernes fortellinger handler om hva de sa nei til, hvorfor og hvordan de ytret kritikk, og hvilke følger det fikk. Fortellingene gir et bilde av hva som står på spill i barnehagesektoren, og dilemmaene profesjonsutøvere står i. Fortellingene gir kunnskap om ytringsfrihetens vilkår og om handlingsrommet som noen ganger finnes, dersom man har øye for det, og som andre ganger innskrenkes eller mangler helt. Fortellingene vitner om verdien av ansvar, integritet og motstand. Målgruppe for boka er alle som søker ny forskningsbasert kunnskap om barnehagen, og alle som er direkte berørt av eller mer generelt er opptatt av styringslogikk, profesjonsutøvelse og ytringsfrihet. Mari Pettersvold er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Solveig Østrem er professor i pedagogikk ved OsloMet- storbyuniversitetet. "Profesjonell uro er en storartet bok som rett og slett må leses av alle som er opptatt av små barns kår." - Espen Schaanning, Morgenbladet.

Hensikten med denne boka er å gi grunnleggende innsikt innenfor organisasjons- og ledelseskunnskap vinklet mot helse- og sosialsektoren. Boka bygger på den basale antakelsen at organisasjonskunnskap gir grunnlag for organisasjonsforståelse. Det innebærer at teoretisk innsikt i hvordan organisasjoner fungerer er et middel til forståelse av hvordan helse- og sosialsektorens organisasjoner virker i praksis. Målgruppen er personale i ulike deler av og på ulike nivåer i helse- og sosialsektoren som ønsker innsikt innenfor feltet organisasjon og ledelse. Boka er beregnet på alle profesjonsgruppene innenfor sektoren, og den gir også nyttig innsikt for personer uten helse- eller sosialfaglig bakgrunn, men med tilknytning til eller interesse for sektoren. Forfatteren er dr.polit. i statsvitenskap og har betydelig erfaring fra stillinger som amanuensis og førsteamanuensis ved universitet og høgskole. Hun har også allsidig bakgrunn som sykepleier. Nå arbeider hun som forsker ved Telemarksforsking-Bø.

Boken gir en systematisk innføring i ulike teorier om funksjonshemming, kroppen og subjektet, og den argumenterer for en relasjonell forståelse av disse fenomenene. Dette relasjonelle perspektivet framsettes som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet. I denne forbindelse berøres også temaer som autonomi og empowerment. Boken reiser også viktige bioetiske spørsmål. Innenfor bioetikk er utgangspunktet for ulike drøftinger ofte en individuell forståelse av funksjonshemming, og diskusjonen om verdig liv og livskvalitet ses i lys av et slikt perspektiv. Under argumenter om verdig liv og livskvalitet er ulike forståelser av hva som oppfattes som et godt liv og ulike teorier på det gode liv. Bokens siste kapittel diskuterer ulike innfallsvinkler til det gode liv i lys av funksjonsnedsettelser. Boken er skrevet for studenter innenfor spesialpedagogikk, men er også aktuell for studenter som kommer i berøring med temaer som funksjonsnedsettelse og kropp innenfor lege-, sykepleie- og/eller vernepleieutdanning. Solveig Magnus Reindal er magister i filosofi og dr. scient i spesialpedagogikk. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Norsk Lærerakademi Bachelor- og masterstudier. Hun har tidligere undervist i filosofi og spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.