Hva er kritikkens vilkår i en sektor som stadig blir utsatt for sterkere målstyring og effektivisering, der profesjonelt skjønn settes til side gjennom krav om standardisering, rapportering og evidensbasert praksis? I denne boka rettes oppmerksomheten spesielt mot barnehagelæreres profesjonsutøvelse. Erfaringer fra barnehagesektoren tjener som eksempel på dilemmaer og utfordringer for profesjonsutøvere i dagens velferdssamfunn. Gjennom bidrag fra tolv forfattere fra Norge og Danmark blir spørsmålet om profesjonsutøvelse og kritikk belyst fra ulike perspektiver. Boka er organisert i tre deler. I den første delen, Profesjon, integritet og organisasjon, rettes oppmerksomheten mot kritikk som fenomen og mot hvilke vilkår som hemmer og fremmer kritikk i virksomheter som tar mål av seg til å være profesjonelle. Den andre delen, Pedagogikk, fagspråk og profesjonalisering, dreier seg om betydningen av skjønn i en praksis der sensitivitet for konteksten er avgjørende, og om betydningen av å utvikle en faglighet og et fagspråk med relevans for pedagogisk arbeid. I den tredje delen, Politikk, kunnskap og profesjonelt ansvar, fokuseres det på samfunnsmandatet, hva slags kunnskap som er nødvendig for å realisere dette mandatet, og den politiske konteksten for profesjonsutøvelsen. Her kan du lese om Profesjonsutøvelse og frie ytringers vilkår: https://issuu.com/fagbokforlaget/docs/profesjon_og_kritikk_utdrag Målgruppa for boka er studenter i profesjonsutdanninger og masterutdanninger, barnehagelærere, lærere og pedagoger samt ansatte på høgskoler og universiteter. Bernt Andreas Hennum (f. 1968) er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Telemark. Mari Pettersvold (f. 1965) er førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Solveig Østrem (f. 1968) er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (ved Høgskolen i Lillehammer fra 1. august 2015).

Profesjonsutøvere framstilles ofte som avmektige i møte med detaljstyring fra myndigheter og forvaltning. Det er bare en liten del av sannheten. Blant barnehagelærere, som denne boka handler om, er noe i ferd med å skje. Flere ytrer seg kritisk og yter motstand mot forventninger de mener er uforenlige med barnehagens formål. Profesjonell uro er resultat av et forskningsprosjekt om 15 barnehagelærere som motsetter seg krav som er i strid med det de finner faglig og etisk forsvarlig. De forteller om uroen som var kilde til deres motstand, en uro for barnehagen når verdiene som er nedfelt i barnehagens formål, er under press. Barnehagelærernes fortellinger handler om hva de sa nei til, hvorfor og hvordan de ytret kritikk, og hvilke følger det fikk. Fortellingene gir et bilde av hva som står på spill i barnehagesektoren, og dilemmaene profesjonsutøvere står i. Fortellingene gir kunnskap om ytringsfrihetens vilkår og om handlingsrommet som noen ganger finnes, dersom man har øye for det, og som andre ganger innskrenkes eller mangler helt. Fortellingene vitner om verdien av ansvar, integritet og motstand. Målgruppe for boka er alle som søker ny forskningsbasert kunnskap om barnehagen, og alle som er direkte berørt av eller mer generelt er opptatt av styringslogikk, profesjonsutøvelse og ytringsfrihet. Mari Pettersvold er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Solveig Østrem er professor i pedagogikk ved OsloMet- storbyuniversitetet. "Profesjonell uro er en storartet bok som rett og slett må leses av alle som er opptatt av små barns kår." - Espen Schaanning, Morgenbladet.

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Norske kommuner begår lovbrudd i sin iver etter å kartlegge barnehagebarn. Barns personvern legges til side til fordel for argumenter om "barnets beste" og "tidlig innsats". Private og offentlige aktører går offensivt til verks overfor kommuner og barnehager for å selge kartleggingsmateriell og pedagogiske programmer. Mestrer, mestrer ikke. Jakten på det normale barnet viser den nye trenden med salgbare verktøy som har inntatt barnehagene. Boka avslører måleregimet som, i godhetens navn, innføres for å oppnå politisk og faglig prestisje - og for å tjene penger. Jakten på målbare verdier fører til en standardisering med "det normale barnet" som ideal. Som et alternativ til denne tendensen tar forfatterne til orde for å ha tillit.til førskolelærerne og sette demokratisk deltakelse, metodefrihet og mangfold i sentrum.

Å skrive akademisk innebærer å orientere seg i et uoversiktlig og krevende landskap. Denne boka er et forsøk på å stake ut en kurs, peke på mulige veier og identifisere snublesteiner. Forfatteren tar for seg spørsmål knyttet til formålet med skrivingen og diskuterer hva som kjennetegner et godt akademisk språk. I boka rettes oppmerksomheten mot etiske, metodiske, politiske og praktiske dimensjoner ved forskeres skrivearbeid. Boka tematiserer blant annet spørsmål som formålet med å skrive, kjennetegn ved et presist fagspråk, etterrettelig henvisnings-skikk, formulering av forskningsspørsmål og ansvarlig bruk av kilder. Dette er emner som behandles i mange bøker. Forskjellen her er at Østrem gjør det på en mer grunnleggende og mindre lærebokaktig måte. Boka anbefales for alle som skriver faglige tekster, ikke bare for forskere. Dessuten anbefales den for lesere av faglige tekster. Sjelden finner man så mye innsikt i en bok på bare litt over hundre sider. Hallvard Håstein, Spesialpedagogikk 4/2021 Østrem ønsker å lage en poetikk for akademiske tekster og stiller viktige spørsmål om hvordan en god forskertekst skal være. Hun understreker at skrivingen skaper innsikt, og at skriving er en vitenskapelig metode for de fagene hun tar utgangspunkt i. Hennes egen tekst er forbilledlig når det gjelder godt språk, flyt og ryddighet. Hun sier selv: «Et presist språk er så enkelt som mulig og så komplisert som nødvendig». Det burde broderes i korssting og henges over sengen! Sissel Lie, Prosa 2/2021 I denne reviderte utgaven av Å skrive akademisk er alle referanser til de forskningsetiske retningslinjene, som kom i ny utgave 2021, oppdatert.

Markeringer i fire av kapitlene, ellers helt som ny!

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en ny profesjon. Denne boka gir ibbsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Inneholder diverse artikler rettet mot fordypningen Literacy i barnehagen. Ulike forfattere kan ses under «forfattere».

De fleste fremstår som ny. Noen av dem er litt slitt. Jeg selger helst alle samlet for 1500,-. Men det er også mulighet for å kjøpe færre, selger ikke en og en.

Lese- og skrivevansker har tradisjonelt vært noe spesialpedagogene arbeider med, men i dag har den enkelte lærer fått et langt større ansvar for å forebygge og å oppdage lese- og skrivevansker på et tidlig tidspunkt. Da er det viktig at læreren har kunnskap om lese- og skrivevansker og om vanskenes sammenheng med skriftspråkets grunnleggende prinsipper og lese- og skriveutviklingens dimensjoner. Denne andre utgaven av boka gir en oppdatert presentasjon av hva vi vet om dysleksi og leseforståelsesvansker, og hva lærere kan gjøre for å kartlegge elevenes lese- og skriveutvikling, oppdage lese- og skrivevansker og sette i gang relevante tiltak eller forebyggende og tilpasset opplæring. Elever med lese- og skrivevansker er aktuell for lærerstudenter, lærere, spesialpedagoger og andre som jobber med eller er opptatt av lese- og skriveopplæring.