Eit storverk om nynorsk skjønnlitteratur - frå Ivar Aasens tid til i dag. I Nynorsk litteraturhistorie gjev Jan Inge Sørbø eit heilt nytt perspektiv på norsk litteratur. Han viser korleis nynorske forfattarar både har forma dei litterære normene i periodane dei levde i - og opponert mot dei. Aasen protesterte mot nasjonalromantikken, og Vinje dreiv gjøn med bondeforteljingar og idealiseringa av bøndene. Garborg var ein eksemplarisk naturalist, men braut deretter med denne retninga. Dei nynorske forfattarane var seint ute til høgromantikken, men til gjengjeld var dei modernistiske pionerar. Utviklinga av det nynorske skriftspråket har sytt for at stemmer og erfaringar frå heile landet har fått innpass i litteraturen, og at det har blitt skrive bøker frå småbruk og fiskevær på eit språk som reflekterer mang ein lesar sin eigen måte å tenkje og snakke på. Over 150 forfattarskapar er representerte. Her finst kjende storleikar som Arne Garborg, Tarjei Vesaas, Marie Takvam, Jon Fosse og Olaug Nilssen, så vel som forfattarar som fortener ny merksemd, som Gro Holm og Sjur Bygd. Boka kjem ut i høve 150-årsjubileet til Det Norske Samlaget i 2018.

1. utgåve. Olaf Norlis Forlag, Kristiania. 139 s. Dette er andre boka til Sjur Bygd (1889-1985), som var frå Myrkdalen, Voss

Med føreord av Knut Johansen. Noregs Boklag. 149 s. Omslag: Eva Storsveen

Sjur Bygd debuterte med denne novellesamlinga. Olaf Norlis Forlag, Kristiania. 106 + 1 s.

Roman. Olaf Norlis Forlag, Kristiania. 306 s.

287 sider

1. utgåve. Olaf Norlis Forlag, Oslo. 136 s.

Roman av forfatteren Sjur Bygd (fra Vossestrand), utgitt av Norsk Boklag i 1971 (gjenopptrykk) etter originalutgaven fra 1921. Innbundet med originalt vareomslag.

1. utgåve. Olaf Norlis Forlag. 200 s.

Roman av Sjur Bygd (fra Vossestrand).

"Dersom historia Karine Mollurd fortalde, var sann, måtte folket hennar hatt ein faen så god grunn for ikkje å oppspore han tidlegare. Han hissa seg plutseleg opp ved tanken på at dei hadde latt han i stikken i så mange år. Dei hadde sete trygt med familieeigedom og visst om at det fanst ein som ikkje hadde fått sin del. Ein som vart fornekta! Hadde det ikkje vore for Karine Mollurd, hadde han fått gå gjennom resten av livet like uvitande. Men kvifor hadde ho bestemt seg for endeleg å ta kontakt? Dette handla om meir enn arv, det kjende han seg sikker på. Kva var det ho ville bruke han til?" Med vantru høyrer Sjur Tveit ei ukjent kvinne fortelje at ho er tanta hans, og at han har utsikter til ein større arv. Tanta, Karine Mollurd, fortel at farmora hans nettopp er død, og at testamentet snart skal gjerast kjent. Sjur Tveit reiser til bygda og til garden Mollurd. Dagen etter blir ein familiemedlem funnen drepen. Familieforholda er gjennomsyra av hat og vondskap og ulykkelege lagnader, og det ligg mange løyndommar skjult i historia deira. Lensmann Mons Strand etterforskar saka.

Utjevne av Sunnhordland kraftlag, Stord 1992. Matre- fjord og fjell/Fossekrafta i blåelva/Endelig i gang/Til blåelvas kjelder/Fram med sjumilssteg/Skl på riksmettet/Menn og maskiner/Restutbygging/Linebygging/ Bygda og anleggsarbeidene.

Boka er utgitt i samarbeid med historielaga Klepp, Time, Hå og Time bygdemuseum. Boka har 160 bilete frå livet i torvmyra. Forlaget og Historielaga kjenner ikkje til at det tidlegare har vore gjeve ut ei så stor og grundig bok om torvmyrer og torvskjering i Norge.

Denne boka fortel om korleis naturresurar som tilhøyrde bygdesamfunn og bønder vart overførde til storsamfunnet utanfor desse bygdesamfunna. Både staten og sterke private pengeinteresser tok over desse verdiane til lita eller inga betaling til dei som åtte ressursane. Det førde til fonedring og utarming av dei som livberga seg der desse ressursane fanst. Det førde også til at innhaldet i omgrepet demokrati i vårt land endra seg vesentleg. Det bør vera eit tema som vert nærare drøfta når 200-års jubileet for grunnlova skal feirast. Dei metodane som vart nytta for å få til denne overføringa av verdiar har også parallellar når ein skal vurdera utviklinga intenasjonalt. Korleis kunne detta bera til? Denne utviklinga tok til for alvor for vel hundre år sidan da det vart oppdaga at naturresursar som vassfall, bondeeigde mineral og noko seinare, lokalitetar for fiskeoppdrett og areal for utbyggingsforemål var særs verdifulle. Det som skjedde under krigen og tida etter førde til at denne utviklinga i særleg grad skaut fart.

Vinteren 1946 er rettsoppgjøret etter annen verdenskrig på sitt mest intense. Tross nyvunnet frihetsglede lever Norge med en skyggeside: Titusener er utstøtt av det nasjonale fellesskapet, og splittelsen går gjennom familier, bygder og nabolag. I denne situasjonen holder sokneprest Kristian Ljostveit en radiooverført gudstjeneste fra Larvik kirke 24. februar 1946. Hans kritikk av rettsoppgjøret og krystallklare tale om Guds kjærlighet og barmhjertighet med landssvikerne, skaper overskrifter og voldsom kritikk i alle landets aviser. Presten levnes ingen ære, verken fra pressen eller kirkeledelsen. 71 år senere dukker en banankasse med gamle brev opp på en samlerauksjon i Oslo. Innholdet er oppsiktsvekkende, flere hundre takkebrev adressert til sokneprest Ljostveit, ikke lest av andre enn ham selv. Det er disse brevene som danner grunnlaget for denne boken. Ved 75-årsjubileet for frigjøringen, forteller boken en mindre påaktet side ved krigsoppgjøret: en ulykkelig fred. Kirken sto samlet i opposisjon til den tyske okkupasjonsmakten under krigen. Sviktet kirken da seieren var vunnet? Og hvem er de utstøtte og foraktede i dag? Stortingsprest og sokneprest i Uranienborg kirke i Oslo, Sjur Isaksen, var mannen som kjøpte banankassen med brev. Han forsto snart at han satt med et unikt historisk materiale i hendene.

Det er desember, bikkjekaldt og ulvejakt i Rendalen. Stebrødrene Sjur Rambraut og Haldor Hanssen griper inn overfor bygdefolk som jakter ulv ulovlig. Sjur, Ulla og barna på Rambraut blir truet på livet av jaktmotstandere. Et overgrep mot en kvinne i bygda river et gammelt sår vidt åpent. Hvordan henger dette sammen med hemmeligheten mennene på Rambraut gård bærer på? Når livet står på spill, blir de dyriske instinktene i mennesket aktivert. "Bastarder" er en thriller for menn, og gir leseren puls som under en jakt.

Rosendal, 1901 Til tross for alt det dramatiske som er skjedd i bygda, går livet sin vante gang. Det later til at morderen er tatt, men verken Lydia eller Vilhelm tror det er rett mann som sitter i fengselet. Hun hjelper Vilhelm med etterforskningen, og får en farlig fiende i lensmann Lundebekk. Lydia aner at Jon er interessert i henne, mens hun selv stadig trekkes mot Sjur. Men under en tilstelning på baroniet oppdager hun noe som får henne til å lure på hva og hvem han egentlig er. Hun fikk øye på et par som sto lent mot en trestamme. Kvinnen hadde et vakkert sjal med mønster i alle regnbuens farger. Hun rufset mannen lekent i håret. Da fanget lyset fra lykten ansiktet hans, og Lydia så det lange arret. Det kjentes som om hun fikk et hardt slag i magen. For en idiot hun var! Drev og spjåket seg ut for Sjurs skyld, når han ikke kunne ha brydd seg mindre om henne!

Unge Svein Neset søkjer lukka i Oslo, ein sterk kontrast til barndomen på bygda. Gjennom nokre dramatiske haustmånader opplever han kjærleik, uro, gode vener, dårlege vener og ...drap. XYZ er ein kortroman, tidfesta til hausten 1977. Boka lettlest med god rytme og flyt i setningane. Rikets politiske og kulturelle tilstand står sentralt i boka, handlinga sveipar også innom tidlause tema som kjønnsroller, omsorgsvikt og overgrep. "Dagens anbefaling! Oddvar Skogasel leverer ein sterk krim-debut på framifrå nynorsk. Eg les ein god del, både krim og anna. Eg brukar sjeldan eller aldri uttrykket "page-turner." Eg gjer eit unntak her." (Sjur Ivarhus)

«Innovasjon i praksis - veien til den andre siden» er en bok som i seg selv er en innovasjon. 154 norske innovasjonsentusiaster har satt sitt preg på den ultimate innovasjonsboken. Anna Kirah, Bård Eker, Jan Erik Korssjøen og Hans Geelmuyden er blant deltagerne. Da boken ble skapt ble den gjennomført som Norges største klyngeskriveprosjekt. Målet for prosjektet var å lage en praktisk, oppdatert og inspirerende fagbok for innovatører og virksomheter. På folkemunne kalles boken 'Den norske innovasjonsbibelen'. Boken beskriver innovasjon for norske forhold. Hovedredaktør for boken er Sjur Dagestad. Denne boken er en ny og forbedret 2. utgave av den opprinnelige tittelen utgitt i 2014. Denne boken er den første boken i Innocos ionnovasjonsbokserie. De andre bøkene er: 2: Innovatører i praksis og 3: Innovasjon i offentlig sektor.

Journalist Agnes Tveit skal dekke det tradisjonsrike Smalahovesleppet på Voss for lokalavisa då ho får auge på eit menneskehovud blant saueskallane. Den påtroppande ordføraren på Voss, tidlegare TV-kjendis og heimflytta vossing Sjur Dagestad, dukkar ikkje opp til opninga av Smalahovesleppet. Men hovudet hans gjer det. Det blir funne i festivalteltet, skilt frå resten av kroppen. Kven har tatt livet av - og halshogd - den populære politikaren? Agnes Tveit, som er tilbake i avisa Hordaland og motvillig nærmar seg sin eigen 40-årsdag, var truleg den siste som prata med Dagestad då ho portrettintervjua han dagen før. Ho kastar seg ut i ei etterforsking som avdekker stygg maktkamp, politiske fiendskap og alvorlige truslar. Jo tettare Agnes kjem på drapssaka, jo fleire truslar blir retta også mot henne. Skallebank er Randi Fuglehaug sin tredje frittståande krimroman med handling frå vakre Voss. Hennar første roman, Fallesjuke, vann Mauritz Hansen-prisen «Nytt blod» for beste norske krimdebut.