Høsten 2020 kom lærelyst inn som et nytt begrep i vurderingsforskriften. Elever som har lærelyst, er gjerne mer utholdende i læringsarbeidet enn elever som mangler lærelyst. Utholdenheten gir over tid bedre læringsresultater og en opplevelse av mestring. I denne boka presenteres åtte tilnærmingsmåter for å bidra til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver.

Det å bidra til elevenes lærelyst gjennom arbeid med vurdering er et overordnet mål som knytter bestemmelsen til individuell vurdering. Denne utgaven er gjennomgående oppdatert i henhold til nye lover, regler og forskrifter, som følge av den nye opplæringsloven og opplæringsforskriften som trådte i kraft 1. august 2024. Elever som har lærelyst, er gjerne mer utholdende i læringsarbeidet enn elever som mangler lærelyst. Utholdenheten gir over tid bedre læringsresultater og en opplevelse av mestring. I denne boka presenteres åtte metoder for å bidra til lærelyst i vurderings- og læringsarbeidet. Hvert kapittel avsluttes med aktiviteter og refleksjonsoppgaver.

Lang samtale med forskar Cecilie Hellestveit, som snakkar om krigen og flyktningkatastrofen i Midtausten - ført i pennen av Ylve Gudheim. Temaartiklar om framtidsskulen av Arne Krokan, Kari Hauge og Siv Måseidvåg Gamlem. Og dikt og foto om lærarkvardagen - sett gjennom linsa til Aleksander Andersen og frå skrivebordet til diktarane Frode Grytten, Einar Økland og Bergljot K. Nordal. Marit H. Lajord har intervjua Sigrid Stokstad om kvifor omgrepet «kommunalt sjølvstyre» ikkje er å finne i Grunnlova. Sindre Andersen skriv om korleis det er å vere ein sjølvsnakkar - ein som snakkar med seg sjølv, medan Kristine Erstad Vegard skriv om TTIP - ein ny handelsavtale mellom USA og Europa som no er på trappene. Folkemordet i Armenia er eit sår som aldri gror, skriv Lene Wetteland. Mads Langnes har fatta interesse for ein heilt spesiell del av den norske bygningshistoria - katteopninga i løedørene. Tilrådinga denne gongen er vaskemaskina Turnamat, ein 1976-modell frå AEG.

Vurdering skal bidra til motivasjon og læring. Regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og til slutt. Innhold · Om underveis- og sluttvurdering · Sammenheng mellom underveisvurdering og sluttvurdering · Fire prinsipper for god underveisvurdering · Egenvurdering · Tolkningsfellesskap og utvikling av vurderingspraksis · Kjennetegn på måloppnåelse · Behandling av klage på vurdering - og om inntak til videregående opplæring · Utdrag fra lovverket

Når vi vet gjennom forskning at tilbakemeldinger har en av de største påvirkningene på læring, er det viktig å få kunnskap om hvilken effekt de ulike formene for tilbakemelding har. Siv M. Gamlem viser i denne boka hvordan elevene kan aktiviseres i tilbakemeldingsinteraksjoner og egenvurdering som er rettet mot faglig utvikling og som kan styrke deres selvregulering. Les artikkelen «Slike tilbakemeldinger vil elevene ha» fra forskning.no

Les om dybdelæring og hva som skal være kjernen i hvert enkelt fag! Uten en grunnleggende forståelse av hva som ligger i begreper som dybdelæring og kompetanser, er det vanskelig å få til de endringene som må til for å forberede barn og unge på fremtiden på en best mulig måte. Kjerneelementer er det viktigste elevene skal lære i hvert fag. Kjerneelementene legger grunnlag for utvikling av de nye læreplanene og kompetansemålene.

Dette heftet definerer hva dybdelæring er, og hvordan vi kan arbeide med dybdestrategier for å øke elevenes kompetanse. Heftet er metodisk rettet og inneholder tips og råd til hvordan man kan forstå og arbeide med dybdelæring, grunnleggende ferdigheter og kompetanser. Dybdelæring er viktig for samarbeidslæring, arbeid med selvregulering og læringsstrategier. I framtidens skole vil kritisk tenkning, metakognisjon og kompetanser være essensielle for å kunne fungere i samfunnet.

Illustrert farmakologi gir en god og lettfattelig forklaring på hvordan legemidler tas opp og fraktes med blodet til stedet legemidlene skal virke, hvor lenge legemidlene holder seg i kroppen, hvordan legemidlene virker, og hvordan de skilles ut. Boken gir også en grunnleggende forståelse for hvordan legemidler påvirker hverandres virkning. Omtalen av de enkelte legemiddelgruppene gir et godt grunnlag for rasjonell farmakoterapi. Denne 4. utgaven av Illustrert farmakologi er en oppdatert og gjennomrevidert versjon av boken som tidligere har vært gitt ut i to bind og som har vært en klassiker i utdanningen av sykepleiere, vernepleiere og andre helsefagstudenter. Hovedlinjene i teksten oppsummeres i slutten av hvert kapittel. En nettressurs utdyper enkelte områder av teksten og inneholder også oppgaver til hvert tema. Siden førsteutgaven av boken kom ut i 1997, er den oversatt til svensk, dansk, engelsk og spansk. Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Roy Lyså er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige bidragsytere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.

Psykiatri for helsefag har siden utgivelsen i 2009 etablert seg som en godt likt og mye brukt lærebok. Endelig foreligger den i revidert utgave. Boka gir en oversiktlig framstilling av hovedtrekkene i den psykiatriske sykdomslæren, behandlingsmetoder og praktisk bruk av ulike terapiformer. I denne utgaven er teksten justert og oppdatert på bakgrunn av ny kunnskap. Dels har det kommunale psykiske helsearbeidet vokst fram som et selvstendig fagfelt med mange viktige innsikter, dels har den tradisjonelle psykiatriske og psykologiske forskningen gitt oss funn som gjør at tidligere konklusjoner har blitt revurdert. Boka har tre innledende kapitler som dreier seg om generelle problemstillinger om rammene for tjenestene, grunnlaget for et kunnskapsbasert helsevern og om bredden i det psykiske helsearbeidet. Deretter følger to kapitler om de viktigste behandlingsmetodene, henholdsvis psykoterapi og psykofarmaka og elektrokonvulsiv terapi. De påfølgende åtte kapitlene tar systematisk for seg de viktigste diagnosegruppene vi møter i det psykiske helsevernet. Boka avsluttes med et nytt kapittel om traumatisering og migrasjon. Boka er myntet på studenter i sykepleie og andre helsefag. Den vil også være nyttig for dem som tar videreutdanning i psykisk helsearbeid, samt for medisinstudenter og allmennpraktiserende leger. TROND F. AARRE er bokas redaktør. Han er spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin, og jobber som avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter og er fagsjef i psykisk helsevern, Helse Førde. Petter Bugge er spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri, og jobber som avdelingsleder ved Søndre Oslo DPS. Mehdi Farshbaf er psykologspesialist og jobber i Nesodden kommune. Siv Iren Juklestad er psykiatrisk sykepleier og høyskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Mange bøker om ledelse kan virke smale med sine amerikanskinspirerte teorier og raske oppskrifter. Men virkningsfull og meningsfull ledelse er avhengig av sammenhengen den utøves i som organisasjonstype, sektor, kultur og kjønnsregime. Byråkratier og entreprenørorganisasjoner, offentlige og private virksomheter byr på noen felles, men også mange ulike ledelsesutfordringer. Det kan være med å forklare noe av den forunderlige skjebne ledelsesinnsats og ledere stundom får. Denne forskningsbaserte boken skiller seg fra standardframstillingene: Ledelse blir ikke bare sett på som en instrumentell og kontrollerende kraft, men også som et brennpunkt for alle de uløste problemene, motsetningene og diffuse oppfatningene som preger livet i organisasjoner. Ledere må være fortolkere og håpets budbærere, i tillegg til å utføre sine andre viktige funksjoner. Ledelse, organisasjon og kultur gir en oversikt over viktige problemstillinger i ledelsesfeltet og viser hvordan ledere gjennom selvforståelse, personlig involvering og kritisk bruk av ulike teknikker, kan bidra til egen legitimitet og organisasjoners velbefinnende og suksess. Boken har en original, konstruktiv og kritisk fremstilling. Den egner seg godt for dem som ønsker å vite mer om hvordan ledelse faktisk kan foregå, og for dem som ønsker impulser til egen ledelse. Torodd Strand er professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen og har forsket på ledelse i flere tiår. Hans ledererfaring, kombinert med hans kontakt med ledere gjennom sitt virke som rådgiver og foredragsholder, har gitt ham grunnlag for praktiske bedømmelser og innsikt i ulike typer organisasjoner. Han var tidligere direktør for Administrativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole. «I ei tid der uro, forandring og nyskaping toppar lista av utfordringar for alle organisasjonar er det herleg å finne ei bok som på ein direkte og praktisk måte inspirerer leiarens kvardag. Boka gir impulsar både til forankring og kritisk vurdering av rollar og prosessar. Nyttig og lett å lese!» - Siv. øk. Øyvind Nitter. Adm. dir. Olsten Personal Norden. «Det er derfor en bok som egner seg godt til å undervise fra, nettopp fordi den kommer leserens behov i møte om å gjøre sine egne fortolkninger i dialog med det rike forskningbaserte innholdet i boken. Den er også leserens bok i den forstand at den er kledd i en elegant språkdrakt fra begynnelse til slutt. Dette gjør at den er en språklig glede å lese.» - Tor Hernes i en anmeldelse av boken i Nordiske organisasjonsstudier (NOS).

Matias Faldbakkens femte roman er en bygdefortelling helt utenom det vanlige. På Råset, tre timer nord for hovedstaden, bor Tormod Blystad med kona Siv og barna Alf og Helene. Huset på den karrige tomta har han bygget selv. Etter noen utsvevende ungdomsår har Tormod blitt en trygg og pålitelig familiemann. Men i alle familier finnes det tomrom som må fylles. Slik kommer hunden Snusken til huset på Råset. Og slik går det til at Tormod en kveld går på verkstedet og blander rødleire og kunstgjødsel i eltemaskinen - og dermed utfordrer krefter han ikke aner rekkevidden av. "Vi er fem" er en skarp, humoristisk og særpreget roman, som blander eventyr, horror, mytologi og sciencefiction med rå realisme. VINNER AV P2-LYTTERNES ROMANPRIS 2019 VINNER AV KRITIKERPRISEN 2019 NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2020 NOMINERT TIL UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 2020