Les den gripende historien om Noralv Nilsen, spion i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU under andre verdenskrig. Da Noralv og kjæresten Edel leste Adolf Hitlers bok Min kamp før krigen, visste de at deres kamp handlet om å bekjempe nazismen. Oppveksten ga dem grunn til å kjempe for rettferdighet. Edel hadde vært barnehjemsbarn. Noralvs foreldre utnyttet hans dysleksi og krevde at han skulle jobbe som slave for dem. Den ene læreren mobbet ham, men den andre læreren forandret livet hans ved å vise ham betydningen av å bli trodd på. Noralv og Edel trosset hans foreldre og giftet seg. Da tyskerne bygde kystfort på eiendommen deres, visste de at kampen måtte fortsette selv om de satte livet på spill. Da dukket en tredje, tidligere lærer opp. Noralv ble arrestert og sendt til fangeleiren Grini. Boken har et allmenngyldig tema. Geografisk utspiller den seg på Sørlandet, Rogaland og i Bærum. Sentrale krigsbegivenheter sees i lys av Noralvs historie.

Kryptografiske teknikker brukes til å sikre data under lagring og transport. Nettbanker, netthandel, elektroniske penger, smartkort, mobiltelefon, elektroniske signaturer og kryptering av e-post er stikkord. Sikkerheten er basert på kompliserte algoritmer, som igjen er resultatet av de siste årenes økende og intense forskning i kryptografi. Folk flest møter anvendelsen ved stadig flere passord og koder de skal huske. Med den raskt økende bruken av kryptografiske algoritmer i kommunikasjonssystemene, følger voksende etterspørsel etter kompetanse i datasikkerhet generelt og kryptografi spesielt. Denne boken gir en innføring i kryptografi beregnet på studenter med datasikkerhet i fagkretsen. Omfanget passer til et 10 studiepoengs kurs i en bachelorgrad. Kurset er prosjektorientert. Prosjektene implementer moduler som til slutt bygges sammen til et kryptosystem. Boken er resultatet av flere års undervisning i datasikkerhet/kryptografi ved Universitetet i Tromsø. De fleste studentene har vært siv. ing.- eller bachelorstudenter i informatikk eller bachelorstudenter i matematikk. Ben Johnsen er professor i matematikk ved Universitetet i Tromsø, hvor han har undervist i kryptografi i en årrekke. Han har lang erfaring i å popularisere emnet, og har holdt utallige foredrag om kryptografi i ulika fora. Han har tidlige skrevet boken Kryptografi - den hemmelige skriften (Tapir Akademisk Forlag, Trondheim, 2001) som omhandler kryptografiens kulturhistorie.

Forfatterne undersøker hvordan mediene generelt og pressen spesielt tar opp, vinkler og debatterer religion og religiøst betonte saker. De er opptatt av hvordan religion representeres og debatteres i offentligheten, hvilke saker religion inngår i, hva slags stemmer som slipper til, og hva slags religionsforståelser som forutsettes og formidles. Er forståelsen annerledes i møte med jødedommen enn med islam? Og hva kan det komme av troen på engler behandles så annerledes i pressen enn troen på den hellige ånd? Tematisk handler boken om jødedom, islam, kristendom og nyreligiøsitet, deriblant debatter om hijab, en planlagt moske i Tromsø, omskjæring av guttebarn, dekningen av Snåsamannens karriere, Märtha Louises engleskole, offentlig sorg og minneseremonier i kjølvannet av 22. juli, og saker knyttet til «den kristne kulturarven». Alexa Døving og Siv Ellen Kraft viser frem kompleksiteten i feltet, og leter på dette grunnlaget etter tendenser og mønstre i offentligheten - både med hensyn til eksplisitt argumentasjon og uuttalte premisser. «Boken er sterkt å anbefale for alle som er interessert i temaene medier, religion og samfunnsutvikling». Knut Olav Åmås, Aftenposten.

Hvem drepte den vakre fiolinisten? Hvilke hemmeligheter skjuler hennes nærmeste? Hvorfor er morderen besatt av Cato Isaksen? En kald vinternatt blir Siv Ellen Blad drept på vei hjem fra en konsert. Hun blir funnet død i en grøft på Vinderen i Oslo. Tenåringsdatteren blir alene igjen i det store huset med en spesiell leieboer i kjellerleiligheten. Saken tar en dramatisk vending da morderen legger etterforsker Cato Isaksen for hat og på sin uhyggelige måte invaderer familielivet hans. Hvem er den ukjente som en dag henter Cato Isaksens sønn, Georg, i barnehagen? Dette er den femte boken om Cato Isaksen. Bøkene er solgt til en rekke land, og har også gått som TV-serie.

De finnes midt iblant oss - i Norge, i 2013. De fleste av dem lever og virker uten å vekke oppmerksomhet, uten å fortelle om det i aviser og sensasjonsmedier, og uten at det blir til egne tv-programmer, som gjør det de har opplevd til noe eksotisk, spesielt og underholdende. Vi snakker om mennesker med erfaringer som man kan kalle ikke-hverdagslige, ekstraordinære; eller, med et mer ladet ord: paranormale. Erfaringene kan være noe som skjer eller kommer til helt uten at det er på deres eget initiativ, og derfor fremstår som uventet eller ubedt: Helbredelse uten hjelp av legevitenskap, erfaringer av dødes nærvær, uro i hus, visjoner av engler, og av andre skikkelser. Noen ganger er dette skremmende, og andre ganger til trøst. Alt dette finnes i Norge i dag, i det moderne, sekulariserte og opplyste samfunnet vi lever i. Det skjer med alle typer mennesker: med professorer og fyrvoktere, med leger og sekretærer, med prester og prinsesser. Det skjer med mennesker som har, eller har hatt, kristen tro, og ikke bare i det 'alternativreligiøse feltet'. Dette krever at vi tenker på nytt om forholdet mellom tradisjonell religion og slike erfaringer. Denne boken løfter frem utfordringene slike erfaringer representerer for fag som vanligvis har forvaltet dem: teologi, religionsvitenskap og etnologi. Henriksen og Pabst har intervjuet et utvalg vanlige nordmenn om deres opplevelser og erfaringer, både om deres såkalt 'paranormale' opplevelser og om reaksjonene de har møtt hos sine nærmeste, sine bekjente, i menigheten eller på jobben. De har særlig lagt vekt på å formidle dette i et språk som tar erfaringene på alvor, som ikke harselerer eller stiller seg til doms over fenomener de intervjuede opplever som sanne. Samtidig finner de gode og faglige begreper og perspektiver på disse fenomenene, slik at ulike fagfelt, journalister og debattanter forhåpentligvis kan nærme seg dette religiøse feltet på en åpen og utforskende måte. «Dette er en svært interessant og relevant bok. Den er lettlest, grundig, og spennende i kraft av det pirrende ved historiene som fortelles, og den teoretiske drøftingen av tolkningene. Viktigst er det at den gir oss ny kunnskap om tabubelagte fenomener i den menneskelige sfære akademikere tradisjonelt ser ut til å sky.» Ragnhild Fjellro i Forskerforum «(...) «Uventet og ubedt» er en interessant studie av et interresant fenomen. Den bør kunne vekke interesse i både teologiske og religionsvitenskapelige miljøer, så vel som i kulturfagene for øvrig.» Siv Ellen Kraft i Teologisk tidsskrift

Hvorfor har det blitt mote med tatoveringer og piercinger? Hva får folk til å henge seg i kroker? Hvem er det som ønsker seg permanente kroppsmerker? Dette er en bok om kroppskunst eller kroppsmodifikasjon, om smerterelaterte ritualer, om ekstremkunst, og om tatovering, arring, brennmerking og piercing. Forfatteren har ønsket å undersøke hva moderne mennesker vil si med disse uttrykkene eller praksisformene. Den ville kroppen handler om å ta avstand fra mainstreamkulturen, om å forme en egen individualitet, om å bli del av et annerledes fellesskap. Her finnes et skrik etter å kunne mestre utfordringer og smerte, og et ønske om at levd liv skal synes på kroppen på en stolt måte. Å lage egne innvielsesritualer er en del av dette, likeså å skape seg selv i sitt eget bilde, ta tilbake makten over egen kropp og selv velge hva som skal gjøre vondt, fysisk og sjelelig.

42 år gamle Siv Ellen Blad spiller bratsj i et orkester. En kald vinternatt blir hun funnet drept. Politførstebetjent Isaksen finner raskt ut at flere menn kan ha hatt grunn til å drepe Siv Ellen. Eksmannen Axel eller stesønnene hans, musikeren Pavel Pletanek, leieboerens husvenn, en pensjonert advokat eller en ung postkunde. Hvem av disse drepte henne og hvorfor? Dette er den femte romanen om Cato Isaksen.

Kulturanalyse er et pionérverk om kulturanalysens historie i Norge og et viktig bidrag til norsk vitenskapshistorie. Boken viser hvordan ulike kunnskapsprosjekter har formet forståelsen av menneskets ulike levemåter - det vi i dag kaller kultur. Antologien inneholder litterære og vitenskapelige originaltekster om kultur og kulturforståelse fra perioden 1650-1950. De handler om forfedrene, folket og hedningene. Om de ville og de fremmede, om oss og de andre. Og om det moderne. Blant de historiske forfatterne er Gerhard Schøning, Rudolf Keyser, Dorthea Bassøe, Helge Ingstad. Hver av de historiske tekstene introduseres med et nytt fagessay. Introduksjonene er ved Anne Eriksen, Anders Johansen, Siv Ellen Kraft og Erling Sandmo. Boken er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt.

Boken kom i 2013 og lanserte "bioøkonomidiskusjonen" i Norge. Den er allerede blitt en klassiker i diskusjonene om hvordan utvikle en ny, bærekraftig norsk økonomi. Moderne fysikk, informasjonsteknologi og biologi gjør mulig en industri hvor biomasse underkastes tilsvarende prosesser over kortere tid og i kontrollerte former i bioraffineri. Sorte karboner kan erstattes med grønne og oljeæraen avsluttes tidligere enn forventet. I boken drøfter representanter fra forskning, teknologi, industri og politikk denne utviklingen og de utfordringer og muligheter den utgjør for Norge. Boken har bidrag fra: Johan C. Løken og Line Hjemdal, Per Richard Johansen, samfunnsøkonom, KS, Hans Fredrik Hoen, professor NMBU, Anne Grethe Holmgaard og Julie Søgaard, Biorefining Alliance i Danmark, Kjell Andersson, Swedbio, Sverige, professor Eli Moen, Handelshøyskolen BI, Oslo, Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, Inger-Lise Skartlien, Ellen Solbrække og Siv Jacobsen, politikere i Østfold.

Kva rettsleg vern har det kommunale sjølvstyret i motsegnsystemet? Og er dette eit spørsmål om juss eller om politikk? Plan- og bygningslova sitt system med motsegn («innsigelse») som verkemiddel for statleg kontroll med kommunal arealplanlegging er ofte ei rot til konflikt. Ein viktig grunn til det er at motsegner flyttar kompetansen til å gjere endeleg planvedtak frå kommune til stat. Slik blir forholdet mellom omsynet til kommunalt sjølvstyre og omsynet til statleg styring sett på spissen. Boka Motsegn problematiserer både dei overordna rettslege rammene for det kommunale sjølvstyret og korleis vi skal forstå grensene for kompetansen til dei forvaltningsorgana vi møter i motsegnsystemet: motsegnsorgana, statsforvaltaren som samordnar og meklar og depar-tementet som avgjerdsorgan. Søksmålsretten som kommunane fekk i 2018, aktualiserer også spørsmålet om kva rolle domstolane kan spele i saker som gjeld kompetansedelinga mellom stat og kommune. Temaet i boka er såleis aktuelt for alle som arbeider med arealplan-legging og med tvisteløysing i saker mellom stat og kommune.

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Tapt barndom, eller ...? handler om helsefremmende og psykososialt arbeid blant enslige barn og unge med traumeerfaringer. Forfatter, Siv Førde, tar utgangspunkt i erfaringer fra hennes praksis som psykiatrisk sykepleier blant flyktningbarn. Beskrivelsene er knyttet tett opp mot teorier og litteratur som bekrefter eller avkrefter relevansen av ulike helseintervensjoner, slik forfatteren har erfart hendelsene. Utgangspunktet for intervensjonene er barnas eget perspektiv, slik de har formidlet sine opplevelser og behov, og uten at de har blitt omdefinert av en voksens profesjonskompetanse. I forlengelsen av barnas opplevelser peker forfatteren på ulike utfordringer man kan støte på i arbeidet med enslige barn og unge med traumeerfaringer, og deler sin erfaring fra arbeid med veiledningsgrupper for ansatte i barnas hjemmemiljø for å møte disse utfordringene. Førde har arbeidet med flyktningbarn i mer enn tjue år og har også foretatt viktige studier om barnas helse og levekår. Boken er et resultat av noen av de erfaringene hun har høstet gjennom sitt arbeid som hjelper, veileder og medmenneske. Med denne boken ønsker Siv Førde å slå et slag for menneskets iboende styrke, og ikke minst evne til å finne veier til helse og velvære på tross av store og gjentatte påkjenninger. Utdrag fra boken: «Resiliens» handler om å klare seg godt på tross av traumer og alvorlige krenkelser. Mine møter med barna i Landet Lenger Bak har vist meg hvor viktig det er å tro på menneskets iboende styrke og egen evne til å finne veier til helse og velvære på tross av store og gjentatte påkjenninger. Jeg har derfor skrevet boken som en hyllest til barns uendelige kapasitet til å reise seg igjen og endatil blomstre, selv etter forferdelige opplevelser. Siv Førde Det er en underlig bok, egentlig en kjærlighetsfortelling forkledd som sakprosa. [...] Bortsett fra kjærligheten, hva handler boken om? Ingenting. For hele teksten beskriver et eksperiment hvor kjærligheten settes på prøve i et laboratorium som heter Asylmottak i en ganske alminnelig norsk kommune. Per Fugelli i forordet Tapt barndom, eller ...? er aktuell for studenter ved helse- og sosialfagutdanningene, barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen. Den er også relevant for lærere, barnehagelærere og ansatte i helse- og sosialsektoren. Ansatte ved asylmottak og krisesentre, og ikke minst mennesker som engasjerer seg i frivillige organisasjoner, vil også ha interesse av å lese boken. Førde viser hvordan engasjement på ulike nivåer i samfunnet er en viktig helseintervensjon. Derfor er boken også nyttig for politikere og andre som er opptatt av barn og unges velferd på et mer overordnet nivå. Siv Førde er utdannet sykepleier og har en Master of Philosophy in Health Promotion om temaet enslige flyktningbarn. Hun har videreutdanning i psykiatrisk sykepleie, organisasjon og ledelse, yrkesfaglig veiledning og veiledning som ledelsesverktøy. Førde har gjennom hele sitt yrkesaktive liv deltatt aktivt i innvandringsdebatten og er spesielt opptatt av flyktningbarnas livssituasjon. I dag er hun ansatt som høgskulelektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Er næringslivets eneste oppgave å tjene penger? Eller handler god forretningsdrift også om etikk? Hvordan kombinerer vi effektiv og lønnsom drift med god etikk? Og hva med miljøet er det næringslivets ansvar også å ivareta det? I så fall, hvordan gjør man det? Denne boken handler om hva etikk og samfunnsansvar dypest sett betyr, og hvilken plass etikk og samfunnsansvar har i et moderne næringsliv. Boken har som mål å legge et godt grunnlag for næringslivsetikken og tanken om samfunnsansvar. Boken gjennomgår både historiske eksempler og eksempler fra dagens arbeidsliv som vi kan trekke erfaringer fra og la oss inspirere av. Samtidig presenterer og diskuterer forfatterne praktiske redskaper vi kan bruke i det daglige. Dermed er dette en bok som både utfordrer og gir veiledning. Næringslivsetikk og samfunnsansvar egner seg som pensumbok til bachelor- og masterstudier i næringslivsetikk, men den har også relevans for ledere og andre som arbeider med samfunnsansvar, i både privat og offentlig virksomhet. Jørn Bue Olsen er rådgiver i ledelse og etikk, siv.ing. fra NTNU og har doktorgrad fra Handelshögskolan, Göteborgs Universitet. Han har oppdrag fra private og offentlige virksomheter, er sensor ved NHH og NTNU og har også innehatt både faglige og administrative stillinger ved flere høgskoler. Henrik Syse er filosof og forfatter med mastergrad fra Boston College og doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han er forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og underviser ved bl.a. Forsvarets høgskole og Bjørknes Høyskole.

Med læreverket Kontakt i norsk yrkesfag vg2 vil elevene oppleve norskfaget som relevant for den yrkesretningen de har valgt, og at norskfaget har en praktisk verdi for dem. Kontakt (2021) dekker alle læreplanmålene til fagfornyelsen (LK20). Kontakt tar elevenes yrkesretting på alvor Yrkesfagelevene skal lære å mestre skriftlig og muntlig kommunikasjon både i programfagene og i yrkeslivet. Kontakt lærer elevene om relevante skriftlige og muntlige tekster. Eksempler på slike tekster er rapporter, logger, instruksjoner og muntlige presentasjoner. I Kontakt får elevene de verktøyene de trenger for å kunne lese og skape tekster som er relevante for det yrket de utdanner seg til. Skriftlige instruksjoner eller dokumentasjon av arbeidsprosesser er gode anledninger til å arbeide med sammensatte tekster, og her vil eleven også få generelle råd om hvordan de kan bruke ord og bilder kreativt. I kapittelet om muntlig kommunikasjon lærer elevene å bruke retoriske appellformer og tilpasse språket til mottakeren når de kommuniserer muntlig. Elevene skal lære å være kritiske og utforskende Å være en kritisk leser betyr at man skal være åpen, aktiv og utforskende. Elevene skal lære å stille gode spørsmål til teksten. Gjennomgående i læreboka Kontakt og de digitale ressursene er det utforskende oppgaver der elevene skal utforske konteksten som teksten er en del av, eller de skal utforske et tema og overføre kunnskap til andre sammenhenger. I kapitlet om saktekster får elevene konkrete tips om hvordan de kan vurdere avsenders troverdighet. Tydelige og instruktive eksempeltekster og sjekklister Med Kontakt lærer elevene trinn for trinn å bygge opp skriftlige og muntlige tekster. Forfatterne modellerer selve tekstskapingen, og elevene finner et rikt utvalg av korte og lengre modelltekster i en rekke sjangre. Eksempeltekstene med forklaringer er tydelige slik at elevene skal forstå oppbygning og tekststrukturer så godt at de enkelt kan bygge opp sine egne tekster på samme måte. Sjekklistene er presentert i rammer slik at elevene enkelt kan gå gjennom punktene når de arbeider på egenhånd, enten det er med egne tekster og presentasjoner, eller når de skal reflektere over saktekster og tolke skjønnlitterære tekster. Kulturmøter i litteraturen og språklig mangfold Hva vil det si å kunne reflektere? Hva skal elevene gjøre konkret når de reflekterer over temaer i tekster? I Kontakt får elevene gode spørsmål som de kan stille til tekster de skal reflektere over, og eksempler på slike refleksjoner. I tekstsamlingen er det blant annet et utdrag fra romanen Tante Ulrikkes vei. Utdraget er kommentert i teoridelen og viser hvordan man kan reflektere over teksten. Andre tekster tar for seg kulturmøter på arbeidsplassen og mellom kjønn. Hva skjer med språket når det møter andre språk? Elevene får teoristoff og teksteksempler med oppgaver knyttet til temaene norsk i en globalisert verden og de samiske språkene. De tverrfaglige temaene i norsk yrkesfag De tverrfaglige temaene bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap, er integrerte i læreverket og særlig i tekstsamlingen der det er varierte innfallsvinkler til temaene. Utvalget i tekstsamlingen treffer og engasjerer elevene Tekstene er valgt ut med tanke på bredde og variasjon, og at de viser hvordan tekster kan ta opp et tema med ulike innfallsvinkler. Tekstene er i stor grad avsluttede tekster. Saktekstene er valgt ut for å ha relevans over tid og ikke bli raskt utdaterte. Som dramatekst kan vi nevne tv-manuskriptet fra Rådebank for å engasjere elevene. Sanglyrikk er tatt med som en sjanger mange elever forholder seg til. Fyldige digitale ressurser for elever og lærere Læreboka Kontakt suppleres av et nettsted for lærere og elever med blant annet supplerende oppgaver og læringsstier, skrive- og leseverktøy, integrert ordbok på bokmål og nynorsk og mye mer. Læreren finner gode undervisningsopplegg, forslag til årsplaner og vurderingssituasjoner med mer. Elev- og lærernettstedet har funksjonalitet som legger opp til lagring av oppgaver og prosessorientert skriving. Læreboka Kontakt er tilgjengelig i begge målformer og som digital lærebok: Kontakt (2021) Unibok og Kontakt (2021) Brettbok. Forfatterne Tone Elisabeth Grundvig og Siv Sørås Valand har begge lang og bred undervisningserfaring i norsk på yrkesfaglig studieretning.

Norsk grammatikk enkelt forklart er skrevet for deg som lærer norsk eller underviser i norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Boka bygger på nettstedet grammatikk.com og forsøker å forklare grammatikken på en enkel og oversiktlig måte, med et enkelt språk og mange eksempler. Den inneholder også mange oversikter som hjelper deg å finne riktig form eller uttrykk. Norsk grammatikk enkelt forklart kan brukes på kurs, men grundige forklaringer gjør at den også passer godt til selvstudium. Terminologien er noe forenklet for å gjøre læringen enklere, og stjerner viser hvilken grammatikk som er viktigst å lære. Boka passer best for utlendinger som har lært litt norsk allerede. Den er også nyttig for norsklærere, lærerstudenter og andre som trenger lett tilgjengelige grammatikkforklaringer. Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor i norsk for utlendinger ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og har over 15 års erfaring med undervisning av utlendinger i norsk. Han har utviklet og drifter nettstedet grammatikk.com, og har tidligere utgitt Grammatikk-tabeller (2012). Han er også medforfatter av nettkurset LearnNow (2013)."

Gåtefulle forteljingar. I ein hage møtest to gamle kjende som kanskje ikkje kjenner kvarandre likevel. I luftrommet over Himalaya veit ein pilot at tap av kontroll kan få fatale følgjer. Utstasjonert på dei aude kasakhstanske slettene stoppar ein mann ut eit ekorn han har tenkt å gi vekk som kjærleiksgåve. På Nordic Noir-fabrikken produserer dei bestseljande kriminallitteratur under elendige arbeidsvilkår. Novellene i «Slutten på historia» er prega av underliggjande uro, impulsar ein ikkje rår over, minne som sviv, og noko gåtefullt som skurrar i det ytre eller det indre. Dei nyskrivne novellene i denne samlinga presenterer styrken og breidda i den nynorske litteraturen. Her får forfattarane briljere i kortformat, lett tilgjengeleg for lesaren. Novellene er skrivne av Frode Grytten, Gaute M. Sortland, Mette Karlsvik, Mads Rage, Siv Østrem Peersen, Kjersti Rorgemoen, Siri Økland og Endre Tveit. Boka presenterer òg ein debutant, Therese Bakkevoll. «Slutten på historia» er tredje utgåva i den årlege novelleantologien Nye nynorske noveller.

Veiledningsfeltet omfatter et mangfold av metoder og teorier om veiledning. Denne boka er en konkret håndbok i «hvordan gjør jeg det?». Hensikten er å bygge bro mellom teori og praksis, og å belyse ulike innfallsporter til veiledning. Boka henvender seg til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier i utfordrende livssituasjoner. Familier i krise som følge av sykdom eller rus, eller barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep, skal få støtte og behandling av profesjonelle hjelpere. Det innebærer krevende oppgaver med høy følelsesmessig belastning, og hvor risikoen for å bli utbrent er stor. Å bruke tid og ressurser på veiledning er derfor en god investering for å redusere belastningen, hevder forfatterne. Veiledning bidrar til faglig og personlig utvikling, og kan styrke den profesjonelle praksisen. Regelmessig veiledning hjelper fagfolk å bli kjent med egne reaksjonsmønstre og holdninger, for på den måten å kunne justere disse. Veiledning kan dermed også føre til både engasjement og motivasjon. Siv Merete Myra er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for sosialfag, programområde for systemisk praksis og familieterapi. Anne Faugli er overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og arbeider som forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus / BUPA ved Vestre Viken HF. Camilla Lauritzen er professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU). Veiledning i profesjonell praksis ble til gjennom samarbeid med Forskernettverket til BarnsBeste.

I GALGENSFRIST, møter vi Robert Abler på vei ut fra Ullersmo, hvor han har sittet i 2 år for hasjsmugling. Han har hvertken jobb eller bolig, men er fast bestemt på å "kjøre Strait". Ingen pushing, ingen smugling, ingen flere lovbrudd. Utrolig flaks gir han et bra utgangspunkt - han har snart både bolig og penger. Men omstendighetene vil han noe annet. Han har vennene sine i det gamle miljøet og kampen for å skjære klar blir hard.