Innføring i historisk forståing og metode, revidert utgåve Kva for innsikt om fortida er det historikarane søkjer? Og korleis går dei fram for å nå denne innsikta og skape meiningsfulle framstillingar av det fortidige? Dette er to av problemstillingane som forfattarane tek opp i denne innføringsboka i historisk forståing og metode. I denne revisjonen er det komme til ein del om munnlege kjelder og bilete. Forfattarane syner mangfaldet i kunnskapen om fortida og arbeidsmåtane som kan brukast for å gripe henne. Dei tek føre seg alle delar av forskingsprosessen, val av problemstilling og avgrensing, metodiske innfallsvinklar i arbeidet med kjelder og, ikkje minst, den rolla teoriane har i slikt arbeid. Boka viser korleis ein kan forklare hendingar og prosessar historisk, samstundes som ho legg vekt på at historiefaget sjølv nettopp må forståast historisk. Emna, metodane og perspektiva har endra seg over tid, samstundes som mykje av det gamle historiefaget pregar måten historikarar arbeider på i dag.

God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Høyoppløst bilde Bla i boken Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.

Sølvmånen er en billedbok fra den samiske eventyrverdenen for ungdom og større barn. En ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot.

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

Verdier og verdiformidling er blitt viktige ord innenfor lærerutdanning de senere årene, og begrepene kan synes å ha en brobyggende funksjon i et samfunn med økende kulturelt og religiøst mangfold. Men hvordan kan de få den funksjonen, og hvordan kan man utvikle et språk for å gi verdiene betydning og gi mot til å formidle dem? Denne boken drøfter dette i åtte artikler der hver artikkel har litt ulik synsvinkel: Hvordan kommer verdisyn til uttrykk i vår tid med økende religiøst og kulturelt mangfold? Fins noe vi kan kalle norske verdier? Verdibasert ledelse er blitt et begrep - men hvilke verdier preger godt lederskap? Når noen føler at de opererer i et etisk og verdimessig ingenmannsland, hvordan kan de erobre dette ingenmannslandet og utvikle etisk kompetanse? Kanskje kan dette skje gjennom å utforske tradisjoner ved de ulike religiøse og kulturelle høytidene? En annen synsvinkel er forsøk på å samtale med barn om det som oppleves som vanskeligst, nemlig dødens gåte. Eller å gå inn i spørsmålet om hva vennskap er, hvordan vennskap kan brytes, og hvordan verdien tilgivelse kan skape ny helhet. Den siste artikkelen ser på verdier i en idéhistorisk sammenheng som så kobles til et aktuelt forskningsprosjekt om praksislæreres syn på verdier. Prosjektet er ett eksempel på forskning som viser hvor viktig verdien mot er som en motsats til frykt. Boken er resultat av et samarbeid mellom ansatte ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og Nord Universitet (tidligere Høgskolen i Nord-Trøndelag). Målgruppen er barnehagelærere, barnehagelærerstudenter og enhver som er opptatt av å gi barn moralsk og kulturell kompetanse. Forfatterne fra Nord Universitet er professor Idar Kjølsvik og universitetslektorene Kathrine Moen og Tryggve Andreassen. Fra DMMH skriver professor Sturla Sagberg, høgskolelektorene Sølvi-Ann Fætten og Marit Hallset Svare, førstelektor Sissel Mørreaunet og førsteamanuensis Svein Sando. Sturla Sagberg har ledet prosjektet og redigert det endelige resultatet

Hva betyr hørselshemming for mennesker? Denne boken tar for seg oppvekst og voksenliv for døve, tunghørte og døvblitte før og nå, og reflekterer over hva som er viktig og uviktig for deres selvutvikling, trivsel og deltakelse i skole og samfunn. Uten hørsel? er en revisjon av Når noen ikke hører, som kom ut på Døves Forlag AS i 1995. Boken er ment for studenter i audiopedagogikk, tegnspråkstudier og døvetolkutdanning, men generelt innenfor pedagogikk og ulike helse- og sosialfag er det mange som i sin utdanning og i sitt arbeid bør vite noe om hva hørselshemming innebærer. Hørselshemmete selv, deres pårørende og venner og andre interesserte kan også få nyttig informasjon og ny innsikt gjennom å lese boken. Den krever ikke spesielle forkunnskaper. Sissel Marit Grønlie er sjefpsykolog ved Vestlandet kompetansesenter, et senter for hørselshemmete og døvblinde innenfor det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Hun har erfaring med alle grupper av hørselshemmete og alle problemstillinger som berører mennesker med medfødt eller ervervet hørselstap. Forfatteren er mye brukt som foreleser i Norden.

Regnskapsorganisering gir en grundig innføring i hvordan regnskapsfører kan sikre etterlevelse av lover og bestemmelser knyttet til yrkesutøvelsen og profesjonsansvaret. Boken veileder leseren gjennom grunnleggende oppgaver innenfor de rammebetingelsene som foreligger for utarbeidelse av et regnskap. Boken er oppdatert med referanser til ny regnskapsførerlov og har kapitler om bærekraft og økonomisk kriminalitet. Boken er skrevet for studenter innenfor regnskap og revisjon, men egner seg også som et oppslagsverk for praktiserende regnskapsførere og revisorer, samt andre som trenger inngående forståelse av organisering rundt regnskapsførselen. Tine Degerstrøm Stenvold er førsteamanuensis i revisjon og regnskap ved Handelshøgskolen, UiT. Hun er revisor, siviløkonom og har doktorgrad i revisjon. Sissel With Stephansen er førstelektor i finansregnskap ved Handelshøgskolen, Nord universitet. Hun er statsautorisert revisor og statsautorisert regnskapsfører og har erfaring fra revisjon i EY.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

Begjær har alltid vært en drivkraft i oss mennesker. Det har fylt oss med et lystbetont pågangsmot til å vinne, utforske, erobre og elske. Samtidig har begjæret en mørk og mektig side. I vår tids sterke tro på fornuften og den gode viljen kan vi komme til å underslå hvordan dette mektige kan lede oss på ville veier. Trangen til å gjøre det gode er riktignok nedfelt i oss. Vi er trygghetssøkende og omsorgsfulle, men kimen til overskridelse, villskap og hensynsløshet finnes også i oss. Det forskrekker og skremmer oss, det er som om begjæret sitter i kjøttet som en fremmed del av oss selv. Kan vi bli bedre rustet til å håndtere dette fremmede i oss ved å hente det frem i lyset og erkjenne dets eksistens? Er det mulig å eie sitt begjær? Slike spørsmål er denne bokens anliggende, og for å utforske dem, tar Sissel Gran leseren med på en tur i liv og litteratur, i lys og mørke. «Sissel Gran skriver godt om begjærets både mørke og oppbyggelige sider.» Kjetil Røed, Vårt Land «Men størst av alt er begjæret, som sjølsagt henspiller på et kjent og kjært bibelsitat, fortjener som mye av det andre Sissel Gran har skrevet mange, mange lesere. Jan-Erik Østlie, Frifagbevegelse.no

Trollfar har fødselsdag, og Paja og Pajko vil lage en gave til ham. Men Far Wrisil er eldgammel, og han har jo allting fra før - eller har han? Trollungene har nemlig funnet en rot, som snor seg om seg selv. Og en rot som vokser på den måten har en helt spesiell kraft... Trolleliv er fortellingene om tvillingene Paja og Pajko, som tumler rundt på eventyr i trollskogen, og om den store familien deres, som bor i trollhulen under det gamle eiketreet.