Kunsthistorikere har gjerne interessert seg for formen og stilutviklingen. I de siste tiårene har det vokst frem et annet felt: visuell kultur, som tar for seg alle slags bilder. Temaet kan være identitet, globalisering, makt, kjønn og så videre. Her inkluderes kunstens tradisjonelle uttrykksformer, men også sjangrer som film, fotografi og reklame. I "Kunst og visuell kultur" forenes de to studiefeltene. Blant bokens mange temaer vektlegges særlig ett: kunsten å se. Meyer viser oss et rikt utvalg illustrasjoner fra ulike sammenhenger. Dermed blir boken en grunnleggende innføring i bildenes historie. Den viser hvordan det vi kan kalle synskulturer påvirkes fra ulike hold. Fra teknologier som mikroskopet, teleskopet og "camera obscura". Fra kristendom og andre religiøse trosretninger, men også fra politiske ideologier som kapitalisme, nasjonalisme og orientalisme. Synsmåtene er også blitt påvirket av vitenskapene, som for eksempel optikk, frenologi og psykiatri.

Etikken er på full fart inn i mange samfunnsområder og debatter. Det gjelder også kunstfeltet. Utgangspunktet for boka Kunst og etikk er nyere kunst som har vakt offentlig strid. Finnes det grenser for hva man kan gjøre i kunstens navn? Og i så fall: Hvor skal vi sette dem? Er kunsten en meningsytring? Hvor langt kan man gå for å forsvare den? Etikken gir oss et rikere vokabular for å diskutere slike spørsmål. Den åpner dessuten for å se kunsten som en verdifull ressurs. Forfatteren undersøker hva etikken kan tilføre diskusjonen om kunstverkenes funksjon, mening og verdi. Boka er beregnet på studenter og lærere innen kunst- og kunsthistoriefaget og fagfolk innen kunstforvaltningen, men den kan også leses av et mer allment publikum med interesse for kunst, filosofi og samfunn.

Det finnes noen skjebnessvangre øyeblikk, et plutselig glimt av innsikt, en uventet hendelse, og livet er ikke lenger det samme. 12 mennesker forteller sin historie, Vi kommer tett på spenningene mellom lengselen etter å fullbyrde seg selv som menneske og det sosiale og politiske presset utenfra. Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Sumaya Jirde Ali, Elisabeth Thorsen, Marianne Pierron, Karin Haugane, Tarald Stein, Andreas Ribe-Nyhus, Siri Meyer (red.) En bok om å gripe øyeblikket. En bok om å ta livet tilbake. En bok om å finne sin egen stemme. En bok om å akutte erfaringer i samtiden. En bok som hvordan vendepunkter kan springe ut av mer allmenne og sosiale prosesser.

Disse essayene befinner seg i skjæringspunktet mellom ulike kulturer eller kommunikasjonsfellesskap. De er tenkt som en sammenhengende helhet. I den rekkefølgen de har i boka, taler de til hverandre som i en polyfoni, dvs. at flere av temaene går igjen. Med litteraturhenvisninger.

Renessansefyrsten Machiavelli skrev for menn som ville bli fyrster. Den lille Machiavelli vil at leseren skal forstå maktspillene i sitt eget liv. Vi både begjærer og frykter makt. Makt hever et menneske opp over det ordinære. De mektige blir både hørt og sett, de får drømmene sine oppfylt. Men når maktmenneskene bestemmer, kan det få uoverskuelige konsekvenser for andre. Makten er farlig, den skaper avmektige. Maktmidlene er mange og forskjellige. Den lille Machiavelli handler om spillet mellom makt og avmakt, om hvem som får utfolde seg og hvem som får sitt livsrom begrenset. Den som ikke vil være avmektig, må lære seg spillereglene. Siri Meyer er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, og tidligere maktutreder. Hennes forfatterskap spenner over mange emner og skriftformer.

Innovasjon er tidens store ord. Det gir løfte om fremgang, berømmelse og rikdom. Men hva betyr det? Ordet dukker ofte opp på strategimøter i næringslivet, politikken og byråkratiet, og er et studieobjekt for forskere innen økonomi og organisasjonsvitenskap. Det innovative mennesket er en ny stemme i innovasjonslitteraturen, og den kommer fra humaniora. Boken setter innovasjonsbegrepets erobring av det norske samfunnet inn i en videre kulturell sammenheng, og forsøker å svare på spørsmålet: Hva er et kreativt menneske? Forfatteren beveger seg fra innovasjoner i det lille format - innovasjoner som inntreffer i arbeidslivet hver eneste dag - til kunstens og vitenskapens genier. Siri Meyer er professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. Hun har vært forskningsleder, maktutreder og leder av Ibsen 2006 Bergen, og bruker forskning i nye sammenhenger i kultur- og samfunnsliv. Meyer har et mangfoldig forfatterskap bak seg, og beveger seg gjerne på tvers av de litterære sjangre.

Forfatteren tar i dette essayet opp temaer rundt det nye imperiet. Hun vil gjenåpne forbindelsen mellom den sosiale dynamikken og politikken, slik at man kan skape en ny form for demokrati, der forskjeller og nye stemmer brytes mot hverandre.

En dag blir statuen av Henrik Ibsen foran teateret i Bergen trett av å være nasjonalmonument. Ibsen stiger ned av sokkelen og gir seg ut på vandring rundt i byen. Her møter han ikke bare kjente skikkelser som Rottejomfruen, Peer Gynt og Nora, men også dagens unge lesere. Og de har sine egne meninger om dikteren. Ibsen på frifot er en bok for ungdom og andre som vil bli kjent med dikteren på nytt.

Wonderland er den første monografien om kunstneren Bjørn Båsen (f. 1981) fra Eggedal. Han arbeider med maleri, grafikk og installasjoner og er en fremragende håndverker i den store, europeiske tradisjonen. Eggedal er selve eventyrlandet i norsk kunsthistorie, det var her Kittelsen fant sine motiver. Båsen gjør som Askeladden; han plukker opp sivilisasjonens etterlatenskaper. Han trekkes mot forfall og sammenbrudd, og dyrker skjønnheten i rokokko møbler og gammelt porselen. Opp av historiens ruiner stiger en ny og forunderlig verden. Men uhyggen truer like under overflaten. En raffinert lek med mørkets krefter. Dommedag har har aldri vært så forørende. Inspirasjonen henter Båsen fra dekadansens romaner, science fiction og nyere, visuell kultur. Boken er bygget opp om ulike tema som Eggedal, Øyet, Dekadanse, Wonderland og Det uhyggelige.

Hva vil det egentlig si å se? spør kunsthistorikeren Siri Meyer. Hva ser vi på og hvordan tolker vi det vi ser? Hva er et bilde er en bok om øyet, fantasien, selvet og erindringen. Fremstillingen er ikke lineær og kronologisk, men beveger seg på kryss og tvers av historien. Forfatteren forholder seg til et stort og mangfoldig visuelt felt. Hun drøfter bilder av alle slag, fra hulemalerier og ikoner til film, motebilder, propaganda og reklame. Vi får også glimt inn i en ikke-vestlig bildekultur. I hvilken sammenheng (politisk, religiøst, kulturelt, økonomisk, psykologisk, optisk, estetisk osv.) opptrer bildene? Hva slags bilder er tabu - for hvem? Hva er et bilde er en bok for alle med interesse for bilder, kunst og politikk. Den vil kunne brukes som innføringsbok for elever innen utøvende kunstfag og studenter i kunsthistorie og andre visuelle studier. Boken er rikt illustrert.

Forfatterne forteller om sin reise til Himalaya. Hva skjer når to kvinner reiser inn i erobrerens drømmelandskap? Boka handler om kvinner på reise og andre figurer fra reisens historie.

I fin stand (sjå bilde)

Jeg? Refleksjoner over tekst, bilde og individ. I serien Kulturtekster. Utgitt av Senter for europeiske kulturstudier i Bergen

Boka forteller Ullevål Hagebys historie gjennom folk som har bodd og fremdeles bor der. Forfatterne tar for seg Hagebyens utvikling gjennom intervjuer med eldre innbyggere, samt skriftlige kilder. Boken skildrer blant annet ideologien bak Ullevål Hageby, arkitekturen, skolene og krigsårene. Har litteraturliste.

Norway s first real art collection was established in Bergen in 1825. It formed the basis for the University of Bergen s unique cultural and natural history collections, which gradually moved from various temporary premises to purpose-built museum buildings. The book traces the history of the art and architecture on and around the Bergen University campus, from the church art to the buildings and their artworks, and street art. Henrik von Achen, professor of art history and art director at the University Museum of Bergen, writes about the history of the church art collection. Eva Røyrane, author of Arkitekturguide Bergen (a guide to the architecture of Bergen), gives the history of the principal university buildings. Siri Meyer, professor of art history at the University of Bergen, writes about the art decorating the university buildings. Walter Wehus, author of Street Art Bergen, writes about street art in and around the university.

Når bilder formidler er en bok om visuell kommunikasjon. Den legger vekt på å få fram det egenartede ved bildet som medium til forskjell fra andre kommunikasjonsformer. Boka gir leseren økt innsikt i det formmessige og visuelle i et bilde. Den er laget for å gi læreren de nødvendige bakgrunnskunnskaper for å undervise i billedanalyse, mediekunnskap, estetiske fag og historie.

Med en fellesbok i startfasen inviterer forskergruppen til en diskusjon om prioriteringer og perspektiver på makt og demokrati i Norge. Norsk politikk og samfunnsliv har gjennomgått store endringer siden den forrige offisielle maktutredningen i 1970-årene. Internasjonaliseringen har bidratt til å omforme samfunnet både innenfra og utenfra. Den offentlige politikken, forholdet mellom statsorganene og mellom stat, marked og organisasjonsliv er vesentlig endret. Mediesituasjonen er en annen, teknologien utviklet, og likestillingsprosessene sentrale både offentlig og privat. Identiteter og forståelsesformer har tatt nye retninger. En ny makt- og demokratiutredning skal belyse folkestyrets vilkår under endrede betingelser. I denne boka gjør den oppnevnte forskergruppen rede for noen av sine perspektiver og utgangspunkter, samlet og hver for seg. Stortingets mandat og forskergruppens egen rammeplan er med i boka.