Har ikke lest den

Sigurd Hoel etterlot seg en stor og variert litterær produksjon: romaner, noveller, essay, skuespill. Flere av verkene holder stand også i dag. En dag i oktober (1931) er ett av dem ? en kollektivroman som vant 2. plass i en stor romankonkurranse (Sigurd Christiansen: To levende og en død vant). Hoel var, som en av de første forfatterne i Norge, tydelig inspirert av psykoanalysen. Dette er blant annet merkbart i Veien til verdens ende (1933), en av vår litteraturs fineste utforskninger av barnets opplevelsesverden. I Møte ved milepelen (1947) forsøkte Hoel ? i et uforsonlig etterkrigsklima ? uredd å forstå hvorfor enkelte mennesker valgte nazismen under 2. verdenskrig. Hoels beste byr også på overraskende ekstratekster i det korte formatet.Kulturradikaleren Sigurd Hoel (1890?1960) var uten tvil en sterk kraft i norsk kulturliv, både gjennom bøkene og arbeidet som journalist, konsulent og redaktør. Debuten som forfatter kom i 1922 med novellesamlingen Veien vi går. Han fikk så et gjennombrudd i 1927 med Syndere i sommersol. Hoel redigerte «Den gule serie» for Gyldendal, der han med god teft plukket ut nye utenlandske forfattere lenge før andre ? blant andre Ernest Hemingway og Franz Kafka. Han var dessuten en av stifterne av Forfatterforeningen og var formann i Riksmålsforbundet i perioden 1956?59. Fra 1948 mottok han kunstnerlønn.

Fjorten dager før frostnettene er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1935. Som flere andre av Hoels bøker er dette en selvoppgjørsroman, og som i flere av hans romaner er det bondestudentens livsveier og klassereise som skildres. Hovedpersonen er legen Knut Holmen. I forbindelse med sin 40-årsdag, som han feirer i stor stil, føres han til ettertanke. Ettertanken følger ham gjennom tre faser i livet: oppveksten i en pietistisk bondefamilie, fattige studentår i Kristiania, og etter hvert overklasselivet som mondén lege. Romanen inneholder også fine miljøskildringer fra Oslo og en engstelig, bittersøt kjærlighetshistorie i hovedpersonens jakt på kvinnen han en gang elsket og sviktet.

Romanen forteller om fire unge par som drar til skjærgården for å tilbringe sommeren sammen. De forutser muligheten for erotiske konflikter, men ingen regnet med dramaer, sjalusi, slagsmål og selvmordsforsøk i forbindelse med kjærligheten. Jeg er blitt glad i en annen er en frittstående fortsettelse av denne romanen.

I 1931 vant En dag i oktober andreprisen i en stor nordisk romankonkurranse. Siden har den blitt stående som den første norske kollektivromanen, en sinnrik skildring av et tilfeldig adressefellesskap i en leiegård i Oslo. Handlingen springer ut fra én hendelse . en ung kvinne som får et psykisk sammenbrudd . og den videre historien avdekker steg for steg de andre leieboernes reaksjon. En dag i oktober var en svært avansert roman for sin tid. Den tar opp tematikk som Hoel også beskjeftiget seg med i andre bøker: forholdet mellom den kjølige intelligens og de egentlige verdier . ømhet og varme. Samtidig gir den et svartsynt bilde av ekteskapet som institusjon og de selvbedragerske livsformene i et besteborgerlig miljø. SIGURD HOEL (1890.1960) var en hovedskikkelse i mellomkrigstidens og etterkrigstidens norske kulturliv. Han gjorde seg bemerket som forlagsmann, essayist, kritiker og oversetter. Men det er først og fremst hans betydelige forfatterskap han vil huskes for, en imponerende rekke romaner og skuespill i ulike sjangre.

Gulnet. Mangler smussomslag. Ellers ok.

Dette er forfatterens siste roman og en fortsettelse av Arvestålet. Den skildrer en avsidesliggende Østlandsbygd i 1820-årene. Dit kommer Håvard Gjermundsen Viland fra Telemark. Han gifter seg til en gård og forsøker umiddelbart å få i gang moderniseringer og forbedringer. Han møter motstand, og bukker til slutt under for fordommer og fornedrelse, skyldfølelse, og fortiden som ikke vil slippe taket i ham.

Romanen forteller om fire unge par som drar til skjærgården for å tilbringe sommeren sammen. De forutser muligheten for erotiske konflikter, men ingen regnet med dramaer, sjalusi, slagsmål og selvmordsforsøk i forbindelse med kjærligheten. Jeg er blitt glad i en annen er en frittstående fortsettelse av denne romanen.

I 1947, kun to år etter krigens slutt, fikk Norge sitt klassiske verk om krigen, Møte ved milepelen - en roman som med ironisk undertone karakteriserte de fem krigsåra slik: «Det var en heroisk tid, en besøkelsestid, en fin tid, en lykkelig tid. Vi opplever aldri maken til den, får vi håpe.»

Romanen er først og fremst en barndomsskildring, bygd på forfatterens egne inntrykk og opplevelser fra barneårene. Men ved siden av disse erindringer fra guttens tredje til hans femtende år inneholder den skildringer av bygda og bygdefolket.