Spennande biografi om Lise Lindbæk, Norges første .; og største .; kvinnelege krigsreporter. Lise Lindbæk var eit menneske som brende sitt lys med dobbel flamme. Ho var Noregs første . og største . kvinnelege krigskorrespondent. Ho rapporterte frå frontlinja under den spanske borgarkrigen, der ho blei venn med Nordahl Grieg og Ernest Hemingway. I april 1940 flykta ho frå den tyske invasjonen i Paris og havna i Casablanca. Seinare kom ho over til USA, der ho engasjerte seg sterkt i innsatsen til krigsseglarane. Lise Lindbæk var ein av samtidas kanskje mest kjende norske kvinner, ho snakka sju språk og førte seg heimevant på den internasjonale arenaen. Ho var ei uvanleg kvinne for si tid, eit glødande engasjert menneske som levde eit intenst og sterkt liv, fylt av dramatikk, triumf og tragedie. Sigrun Slapgard teiknar eit personleg og nært portrett av journalisten og mennesket Lise Lindbæk. Sigrun Slapgard er journalist i NRK Dagsrevyen.

Jakta på den løynde historia om ein ukjent krigshelt. Denne historia tek til i 1936. I Tyskland har Hitler teke makta. Også andre land i Europa er prega av fascistiske straumdrag. Da den spanske borgarkrigen startar, er norske Wilhelm Holst busett i Paris, der han driv forretningar. Snart er han båreberar og frivillig på republikansk side ved fronten i Spania. Etter at fascistane vinn i Spania, hjelper han flyktningar over grensa til Frankrike. Da tyskarane kjem til Noreg, blir dei to sønene hans på femten og seksten skotne heime i Ådalen. Frå da av risikerer Holst dagleg livet i hemmeleg undergrunnsarbeid i Frankrike. Han blir spesialagent med mange dekknamn og opererer ofte saman med «fru Holst», den britiske agenten Madge Addy. Kven var han, Wilhelm Holst, og kven var den britiske kvinna som ikkje var hans eigentlege kone? I denne boka dreg barnebarnet på jakt etter løyndomane i livet til ein bestefar han aldri møtte. Saman med forfattar Sigrun Slapgard leiter han i hemmelegstempla dokument og brevsamlingar, og gradvis trer historia fram - ei skakande forteljing om korleis to brutale krigar endra livet til ein mann og slo inn i ein familie. Sigrun Slapgard (f. 1953) er journalist og forfattar. Ho har jobba som utanriksjournalist i NRK og har skrive ei rekkje bøker. For Krigens penn. Ein biografi om Lise Lindbæk (2002) blei ho nominert til Brageprisen og fekk Melsom-prisen. Også Eit hemmeleg liv (2020) blei Brage-nominert. For romanen Englestien (2013) fekk ho Nynorsk litteraturpris. Slapgard har også skrive ein biografi om Sigrid Undset og romanen Eg har sett jaguaren.

Dette er den første boken om Julie Dalgård.

Krig og løgn avslører spelet bak kulissene om medias rolle i Irak-krigen. Var spelet i FN den største løgna i krigen mot Irak? I så fall skulle det ikkje bli den siste. Media var tildelt ei hovudrolle. Journalistane vart innrullerte hos dei framrykkande soldatane, halvannan million kroner og Hollywood-design vart brukt på podiet for pressebriefingar i sentralkommandoen i Qatar. "Sanningas plattform" var navnet generalane gav dette podiet.Sigrun Slapgard skriv historia om journalistanes krig sett frå innsida av vår største fjernsynsredaksjon, og avslører løgnas spel i den hittil mest medieførte krigen av alle. Dette er også ei personleg forteljing om krigens drama og ei forteljing om dei presseetiske val reportaren må ta på løpande band. Sjeldan har ein krig vore meir førebudd enn denne, også i media. Boka tar til i oktober 2002 med eit overlevingskurs for journalistar i Wales. Sidan rullar krigsførebuingane fram, til krigen bryt ut i februar. Sigrun Slapgard kommenterer frå Qatar, og må stadig stille stille seg spørsmåla: Kva er sant av det som blir sagt? Kva for rolle skal journalisten ha, og i kva grad formidler media berre det biletet generalane vil ha fram?Krig og løgn avslører spelet bak kulissene om medias rolle i Irak-krigen.Sigrun Slapgard er reporter i utanriksavdelinga i NRK. Ho debuterte med boka Krigens penni 2002. For denne boka vann ho Melsomprisen.

Jakta på den løynde historia om ein ukjent krigshelt. Denne historia tek til i 1936. I Tyskland har Hitler teke makta. Også andre land i Europa er prega av fascistiske straumdrag. Da den spanske borgarkrigen startar, er norske Wilhelm Holst busett i Paris, der han driv forretningar. Snart er han båreberar og frivillig på republikansk side ved fronten i Spania. Etter at fascistane vinn i Spania, hjelper han flyktningar over grensa til Frankrike. Da tyskarane kjem til Noreg, blir dei to sønene hans på femten og seksten skotne heime i Ådalen. Frå da av risikerer Holst dagleg livet i hemmeleg undergrunnsarbeid i Frankrike. Han blir spesialagent med mange dekknamn og opererer ofte saman med «fru Holst», den britiske agenten Madge Addy. Kven var han, Wilhelm Holst, og kven var den britiske kvinna som ikkje var hans eigentlege kone? I denne boka dreg barnebarnet på jakt etter løyndomane i livet til ein bestefar han aldri møtte. Saman med forfattar Sigrun Slapgard leiter han i hemmelegstempla dokument og brevsamlingar, og gradvis trer historia fram - ei skakande forteljing om korleis to brutale krigar endra livet til ein mann og slo inn i ein familie. Sigrun Slapgard (f. 1953) er journalist og forfattar. Ho har jobba som utanriksjournalist i NRK og har skrive ei rekkje bøker. For "Krigens penn. Ein biografi om Lise Lindbæk" (2002) blei ho nominert til Brageprisen og fekk Melsom-prisen. Også "Eit hemmeleg liv" (2020) blei Brage-nominert. For romanen "Englestien" (2013) fekk ho Nynorsk litteraturpris. Slapgard har også skrive ein biografi om Sigrid Undset og romanen "Eg har sett jaguaren".

Forrige århundrets kanskje mest skandaløse kjærlighetspar! Svarstad og Undset var et skandaleomsust par da de satte kursen for Roma og sin felles kunstnerdrøm: Male, skrive, elske. Maleren er historien om en kjærlighet som inspirerte dikteren av Kristin Lavransdatter, en av verdenslitteraturen store kjærlighetsskildringer. Det er også historien om hvordan en maler havner i kamp med seg selv og tiden. «Sigrun Slapgards nye roman er et must for alle med interesse for Sigrid Undset og hennes mange år eldre ektemann Anders Castus Svarstad. Hun snarere blotter enn sminker og dekker til detaljene.» Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen

Julie Dalgård har alltid hatt eit nært forhold til veslebroren. I alle år har Julie og Lasse dratt ut på ekspedisjonar, eit fellesskap med fantasifull leik og røff humor. Lasse var to år då dei mista mora, Julie var tretten og uvillig til å ta morsrolla. Ho ber på ei skuldkjensle for at ho valde sitt eige ungdomsliv og reiste frå veslebroren. Og når Lasse får ein alvorleg kreftdiagnose, blir Julie fanga av tanken om å ta han med tilbake til barndomstraktene for å vekke kamplysta. Englestien er ein roman om ei søster og ein bror som trassar ein dødsdom og legg ut på ei vandring i landskapet frå barndommen. For ein gongs skuld skal ho ikkje reise frå han. Lasse, derimot, prøver å få Julie til å gi slepp, for denne gongen er det han som må reise frå henne. Dette er ein frittståande oppfølgjar til Paradishagen.

Historien om Werna Gerhardsen vil fascinere mange. Fattigjenta som ender som landets mektige førstedame er et sant eventyr. Fortellingen om Werna rommer krigens drama, hverdagsliv på østkanten, kald krig og spionrykter, og formingen av en ny kvinnerolle. Werna var aktiv i arbeiderbevegelsen lenge før hun møtte Einar. Som Norges førstedame hadde hun stor innflytelse på de valg statsminister Gerhardsen tok. Samtidig stilte hun opp i reklamefilmer for å fronte husmorrollen. Werna var moteriktig og vakker, men også politisk pågående. Hun nølte ikke med å markere seg overfor menn som Trygve Bratteli og Håkon Lie. Da Norges forhold til Sovjetunionen ble anstrengt, holdt hun fast på sine gode russiske kontakter som hun hadde pleiet over lang tid. Det gikk ikke upåaktet hen.

Tett på Latin-Amerikas valdelege historie. Frå 1960-talet og fram til i dag har ordet forsvinne skapt politiske avgrunnar og personlege tragediar på det latinamerikanske kontinentet. Som NRK-journalist har Sigrun Slapgard fortalt om menneske i sentrum av dramatiske hendingar. Menneske som står opp mot overmakta, som risikerer livet for å få til endring. Sigrun Slapgard tek oss med på reisene sine: til El Salvador, der kodar og forkledning er kvardagen, men også døden, inn i den colombianske jungelen for å møte FARC-geriljaen i den nye, skjøre fredstida, og til Buenos Aires, der bestemødrer no opplever underet med at bortførte barnebarn kan dukke opp igjen tretti år etter militærdiktaturet. Dette er historier som aldri har sleppt tak i Slapgard, og som har blitt del av hennar eige liv. Ei sterk og personleg bok om mot og kraft, lys og mørke.

Noregs nei, samisk identitet, Homo naledi og Peer Gynt! Etter ni år i Noreg fekk Mona Ibrahim Ahmed avslag på søknad om å bli norsk statsborgar. «Nett no kjennest det som om dei åra eg har vore i Noreg, ikkje har betydd noko som helst. Det er som om det er tom tid som berre har forsvunne.» Les sterk samtale i Syn og Segn mellom Mona Ibrahim Ahmed og journalist og redaktør Hilde Sandvik. Det nye heftet har fleire temaartiklar om samisk identitet og kultur. Vi spør: Forventningane til samisk kultur kan synast einsidige og baserte på gamle klisjear og førestillingar. Men stemmer forventningane med røyndomen? Doktorgradsstipendiat Lene Liebe Delsett skriv om fossilet Homo naledi - eit nesten-menneske som har ført oss nærare sanninga om oss sjølve. Marta Norheim leitar etter naturen i litteraturen, og Sigrun Slapgard har nye tankar om Peer Gynt. Gunnstein Akselberg skriv om Martin Luther og borga og slotta som omgav han, medan Signe Nilssen forklarar alt om nye ord i norsk. Og til slutt: Jon Severud løftar dei tvisynte sin plass i samfunnet: «Tvisynet er ein eigen måte å sjå på. Det er eit sjølvblikk på eigen tankearkitektur.»

Juleroser er eit nydeleg illustrert, litterært julehefte med bidrag fra. nokre av dei fremste forfattarane og kunstnarane i va.r tid. Som redaktør for det mest populære juleheftet i Noreg ønskjer Herborg Kråkevik a. gi lesarane store kunstopplevingar til jul, i ein god balanse mellom nostalgi og modernitet. Årets tema er kransen, eit symbol på evigheit. Det er 100 år sidan Sigrid Undset gav ut Kransen om Kristin Lavransdatter, og det skriv Sigrun Slapgard om i årets hefte. Juleroser 2020 har også bidrag frå Nina Lykke, Simon Stranger, Trygve Skaug, Naja Marie Aidt, Magne Furuholmen, Mari Slaattelid, Jon Fosse, Sigrid Bonde Tusvik og mange fleire. AURORA har skrive den nye julesongen «Vinterens gåte». I tillegg får du tre flotte kunsttrykk som du kan ta ut og ramme inn.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Hva er muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter? Et viktig formål med denne boka er å øke den teoretiske innsikten i muntlighet som fagfelt og synliggjøre hva som ligger i begrepene «muntlig kompetanse» og «muntlige ferdigheter». De 101 måtene å fremme muntlige ferdigheter på som presenteres i boka, er utformet som konkrete og praktiske råd og opplegg. Samtidig er dette forankret i den aktuelle forskningen som ligger til grunn for metodikken, og boka bygger en bro mellom akademisk teori og klasserommets praksis. Bokas del I består av syv vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, som behandler en rekke sentrale temaer knyttet til muntlighet: samtale, lytting, fortelling, retorikk, muntlighet i digitale medier og vurdering av muntlighet. Del II er forankret i forskningsdelen. I de 101 oppslagene bindes teori og praksis sammen på en bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk. 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers muntlige ferdigheter i hele det 13-årige skoleløpet. Kåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeider først og fremst med lese- og skrivedidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen og artikler innenfor ulike disipliner i faget. Seneste utgivelser: 101 måter å lese leseleksa på (2012), Gutter og lesing (2013) og 101 skrivegrep (2014). I tillegg til Kverndokken, bidrar disse i boken: Liv Marit Aksnes, Jannike Ohrem Bakke, Jonas Bakken, Beate Børresen, Henning Fjørtoft, Fride Lindstøl, Eldbjørg Lognvik, Lars Opdal, Hildegunn Otnes og Sigrun Svenkerud.

Muntlige ferdigheter er viktig. Å ha trening i å stå fram, uttrykke seg presist, delta i samtaler som likeverdig partner og kunne lytte og respondere på andres synspunkter er forutsetninger for aktiv deltakelse på alle områder i samfunnslivet. Alle elever skal ha mulighet til å delta i diskurser knyttet til ulike fag og emner i ulike språksituasjoner, og ikke bare ved hjelp av det uformelle hverdagsspråket. Det er ikke nok å ha kunnskap om fag, en må også vite hvordan kunnskapen skal uttrykkes, og hvilke normer som gjelder. Med Kunnskapsløftet er muntlige ferdigheter blitt sentralt i skolen. Muntlighet skal gjennomsyre alle fag på alle trinn, trenes på mange måter og knyttes til læring, dannelse og utvikling av kritisk evne. Denne boka gir perspektiver på og redskaper til utvikling av muntlig kompetanse. Boka presenterer noen sentrale muntlige kompetanser og sjangre og viser deres plass i læreplanen og deres betydning for læring. Boka inneholder også konkrete arbeidsmåter og øvelser som skal gjøre det mulig å arbeide systematisk og gjennomtenkt med de muntlige ferdighetene. Beate Børresen er førstelektor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Lise Grimnes er frilans forteller og kulturformidler. Sigrun Svenkerud er høgskolelektor ved Fakultet for lærerutdanning og skoleforskning, Høgskolen i Buskerud.

Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling? Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten. Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge. Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer. Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage. Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning. - Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -