Kristin Lavransdatter - en klassiker og en legendarisk kjærlighetshistorie. Vi møter Kristin Lavransdatter, en litt bortskjemt og egenrådig pappajente, som vokser opp på storgården Jørundgård i Gudbrandsdalen på 1300-tallet. Faren Lavrans har allerede lovet henne bort til Simon, sønnen på nabogården. Det var ikke så uvanlig den gangen, og det er en god plan, helt til Kristin møter Erlend av Husaby. Kristin forelsker seg hodestups og vender seg mot Lavrans og resten av slekten, og trasser igjennom sitt ekteskap med Erlend. Da venter hun allerede hans barn.

Det er kveld i Roma i begynnelsen av det 20. århundre da to unge mennesker møtes på gaten: forskeren Helge Gram og billedkunstneren Jenny Winge. De innleder et forhold, og da de møtes igjen i Kristiania, blir Jenny presentert for Helges familie. Helges foreldre lever i et uhyggelig ekteskap som tydelig har preget hans oppvekst. Det blir også en stor belastning i forholdet mellom Helge og Jenny, og de går fra hverandre. Jenny oppdager imidlertid at hun har mye til felles med Helges far. Dermed forlater Gert Gram sin kone.

Handlingen i boken er lagt til Oslo-dalen på Olav den helliges tid. Vigdis, høvdingedatteren på Vadin, er blitt voldtatt av den unge islendingen VigaLjot. Selv var hun også svak, men dette bare øker hatet og hevnlysten i henne. Barnet som hun får med ham, føder hun ute i villmarken, hvor hun lar det ligge for ulv og bjørn. Men trellene på gården tar seg av barnet, og da Vigdis får det tilbake, våkner morsfølelsen med voldsom styrke. Men hennes stivsinn og beslutning om hevn over barnefaren er fortsatt uforandret.

Skrevet på et hotellrom i New York av Sigrid Undset. Hennes to siste erindringer

Olav Audunsson og hans børn I, Olav Audunsson og hans børn II, Olav Audunsson i Hestviken I, Olav Audunsson i Hestviken II, Kristin Lavransdatter : korset I og II, Kransen, Husfrue I og II. Viga-Ljot og Vigdis

Det er 100 år siden Sigrid Undset debuterte med "Fru Marta Oulie" og 125 år siden forfatterinnen ble født. I anledning jubileene kommer nå debutromanen ut i en tekstkritisk utgave som den første av Undsets bøker. Sigrid Undset debuterte med "Fru Marta Oulie" høsten 1907. Romanen ble lagt merke til og fikk for det meste gode anmeldelser. Dette virket stimulerende på den unge forfatterinnen, og allerede året etter utgav hun sitt neste verk. Et stort forfatterskap var i ferd med å vokse frem. "Fru Marta Oulie" er en dagbokroman. Den skildrer kjærlighetens vanskelige kår i den moderne tid, med dens nye frihet og endrede kjønnsroller. Åpningsordene, «Jeg har været min mand utro», angir romanens handling og tema. Marta har bedratt sin mann. Nå er han blitt alvorlig syk, og gjennom dagboken forsøker hun å skrive seg gjennom angsten og skyldfølelsen. Samlivsformer og kjønnsroller ble ivrig diskutert både i litteratur og presse i Sigrid Undsets samtid. I politikk og i sosiallovgivning sto ekteskap og skilsmisse på dagsorden, og en ny ekteskapslov var under oppseiling. I debutromanen setter hun disse problemene under debatt, men uten å trekke noen konklusjon. Det overlates til leseren. "Fru Marta Oulie" er av et relativt beskjedent format, men viser likevel flere av de kvaliteter som kom til å bli Undsets varemerke som dikter: Treffsikkerhet i miljø- og naturskildringer, sikker psykologisk innsikt, etisk refleksjon og en ikke ubetydelig underholdningsverdi.

Kjærligheten og ekteskapet er grunntema i VÅREN, som utkom i 1914. Torkild og Rose har vokst opp sammen og har alltid holdt av hverandre. Rose drømmer om en mann som kan fengsle henne så sterkt at hun blir hans eiendom. Torkild på sin side svermer for den muntre Betzy. Allikevel blir det Rose og Torkild som gifter seg med hverandre. Men Roses barn er dødfødt, og sorgen driver de to ektefellene fra hverandre. De grunnleggende følelser mellom gutt og pike, mann og kvinne danner basis for utviklingen av forholdet mellom menneskene i denne romanen. Forfatterens evne til levendegjøring og karakterskildring er enestående.

Boka handler om Sigrid Undsets liv fra fødsel til død. I denne boka er det ikke forfatteren, men mennesket Sigrid Undset leseren får møte. Forfatterens kilder har foruten det direkte selvbiografiske i Undsets forfatterskap, vært brevsamlinger og samtaler med mennesker som har stått Undset nær. Bak i boka finnes en kronologi, oversikt over skriftlige kilder, billedliste, samt et personregister.

5 bøker. Korset 1 og 2. Kransen. Husfruer 1 og 2. Kristin Lavransdatter er en historisk romansyklus av Sigrid Undset (1882–1949) som består av tre bind; Kransen (1920), Husfrue (1921), og Korset (1922...

Historien om Olav Audunssøn i Hesviken i 2 bind. Skildringen av Olavs livsløp, samfunnet, naturen og menneskene rundt, hører til det ypperste i norsk historisk diktning.

SIGRID UNDSET SPLINTEN AV TROLDSPEILET VAARSKYER (OTATE O KRISTIANIA FORLAGT AV H. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1921. SIGRID UNDSET SAMLEDE ROMANER OG FORTÆLLINGER FRA NUTIDEN BIND II KRISTIANIA FORLAGT AV II. ASCHEHOUG & CO. (W. NYGAARD) 1921

Den Norske Bokklubben. 240 s.

Diktene stammer fra årene før Sigrid Undset fylte 20,men utkom først i 1910 Boka som er hennes eneste diktsamling, er illustrert med egne tegninger.

Krigsutbruddet i 1940, forvirringen i aprildagene, kamp, flukt - alt opplevde Sigrid Undset på nært hold. I "Tilbake til fremtiden" skildrer hun tilstanden i Norge våren 1940. Vi får også ta del i hennes flukt til USA via Sverige, Sovjetsamveldet og Japan. I 1940 reiste Sigrid Undset til USA, der hun utøvet en effektiv antinazistisk virksomhet og berettet om livet i Norge og Norden i taler og publikasjoner. Blant disse var "Happy Days in Norway" fra 1942, skrevet for et amerikansk publikum, der Undset forteller om lykkelige tider med barna på Bjerkebæk på Lillehammer i fredstid. I 1947 utkom boken på norsk med tittelen "Lykkelige dager".

De kloke jomfruer er kvinner som øser sin omsorg og varme over andres barn. De møter svik og uforstand, og alltid har de motstanderen inn på livet: kvinner som lever av sitt kjønn, de dårlige jomfruer som menn faller for. Som i så mange Undset-noveller møter vi karakterer som lever videre i leserens sinn.