En gjennomrevidert utgave som bidrar til fagutviklingen i vernepleie, med videreutvikling av fagbegreper, modeller og arbeidsformer. Boken fletter teoretiske perspektiver sammen med eksempler fra tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne knyttet til kognisjon, autisme, sansetap, psykisk lidelse eller rusvansker. Den tar utgangspunkt i nyere forståelser av funksjonshemming, med et særlig blikk på individuell tilrettelegging for deltakelse og likestilling. I siste del utforskes hvordan et helsefremmende perspektiv kan kombineres med praktisk-metodiske tilnærminger som Aktiv Støtte og Positiv Atferdsstøtte for å bidra til begripelige, håndterbare og meningsfulle dagligliv for personer med utviklingshemming. Boken har tre teoretiske hovedbidrag: Lokal kunnskapsutvikling dreier seg om kollektive former for kunnskap som bare kan utvikles nær og i samspill med tjenestebruker, og kan ha en avgjørende betydning i utformingen av individuelt tilpassete tjenester. Inviterende og insisterende praksis retter søkelys mot uformell tvang og gir innspill til hvordan tjenester til personer med svekket beslutningskompetanse kan forene deres menneskerett til selvbestemmelse med tjenesteyternes ansvar for å ivareta andre vesentlige hensyn. Med utgangspunkt i tekster om faglig skjønn fra «relasjonelle» så vel som atferdsanalytiske fagmiljøer tar modellen Tre struktureringsnivåer for seg hvordan helse- og omsorgstjenester kan utformes med en forsvarlig balanse mellom spontanitet og planmessighet. Boken er skrevet for bachelor i vernepleie av syv vernepleiere: Dagrunn Sømme, Jan Christian Olsen, Kirsten Kvitvær Leidland, Nina Thorbjørnsen, Sølvi Linde, Thomas Owren og Ulf Ingar Wangensteen Berge.

Forfatterne vektlegger profesjonalitet i miljøarbeid og viser hva dette kan være. Ulike rammer som har betydning for utøvelse av miljøarbeid gjennomgås, og forfatterne viser arbeidsmodellen steg for steg, godt illustrert med eksempler.Denne utgaven er oppdatert i forhold til nyere lovgivning og ny litteratur, og forfatterne tydeliggjør brukermedvirkningen og at profesjonelt miljøarbeid ikke bare gjelder tiltaksarbeid.

dette er en viktig bok for studenter i vernepleie og vernepleiere som vil være faglig oppdatert.

1625-1725 var Nederlands "gylne århundre" økonomisk og kulturelt. Folk fra hele Europa strømmet til landet. Unge nordmenn søkte sjøen som arbeidsplass. Også norske kvinner fant arbeid ute. For få år siden kom brev til norske sjøfolk i nederlandsk tjeneste overraskende for en dag. Her taler de med sin egen stemme. 8186 norske brudefolk tok ut lysning til ekteskap i landet. Hvem var de, hvorfor giftet de seg der? Hvordan var det å være norsk innvandrer i en storby for 350 år siden? Har deres kollektive biografi noe å si oss i dag? Det handler om kystkultur, sjøfart, kjønn og ungdom og det å skape seg et liv. Et rikt billedmateriale er med på å kaste lys over tidens leveforhold.

Gunnel Linde (født 14. oktober 1924 i Stockholm, død 12. juni 2014) var en svensk radio- og tv-medarbeider, journalist, tegner og barnebokforfatter. ------------------------------- HVA GJØR DU når du vet at det står en innbruddstyv i skapet som venter på å kaste bordet sølv ut av vinduet? HVA GJØR DU når du har en bestemor som insisterer på å sitte oppe hele natten for å lære det kongelige spøkelset Hudrik Amorfus å lukke dørene? OG HVA SKAL GJØRES når du plutselig trenger en mannshøy korkmatterull, en sandhaug og tre syltetøyglass klokken to om morgenen? Du ordner det. Det er helt naturlig. I hvert fall hvis du heter Rustan og har Sveriges største hemmelige klubb til hjelp. Men hva gjør du hvis du på toppen av det hele har en søster som ikke engang kan gjemme en ikke-eksisterende hund uten at alle menneskene har problemer med den? Du hjelper henne selvfølgelig! Det er også helt naturlig. "Fordi det er like vanskelig å ignorere henne som det er å ikke ta et egg når det kommer rullende mot bordkanten

Dette bindet tar for seg norsk innvandringshistorie fra 900 til 1814. Du får høre om det norske kongedømmet, om bjarmer, samer og kvener på Nordkalotten, om innenlandske og utenlandske undersåtter av Norges konge, islendingers posisjon i landet, tyske skomakere og kjøpmenn, utenlandske geistlige og alle de innvandrende aristokratene. Boka tar også for seg enkeltpersoner bl.a. den irskfødte Harald Gille og den holsteinskættete Hartvig Krummedike og sønnen Henrik. I del 2 ser vi hvordan den nye norske industrien ofte ble starte av driftige innvandrermenn. Vi får høre om hollendertid og skottetid, samt mer kjente perioder som hansatid og dansketid. Har register og litteraturliste.

Helt nytt sett, en flott gave, sendes i forlagets egen eske I forbindelse med 100-årsjubileet for unionsoppløsningen er Aschehougs Norgeshistorie kommet i ny utgave. Dette er det mest oppdaterte verket om vårt lands historie, skrevet av Norges fremste arkeologer og historikere. Den nye utgaven er i hovedsak en ren tekstutgave, men bøkene har flotte kart og diagrammer. Dette er et verk for hjem og skole, for studenter og biblioteker. Aschehougs Norgeshistorie er et historieverk skrevet for et bredt publikum. Her handler det ikke først og fremst om kriger, konger og stormenn; bøkene søker fremfor alt å gi et bilde av hvordan vanlige folk i dette landet har levd gjennom tidene. 13 av Norges fremste historikere og arkeologer har sammen skrevet dette verket på 12 bind. Verket spenner over 12000 år, og tar blant annet for seg mennesker, natur og ressursbruk i Norge, Norges plass i Europa, Norden og i verden, samt tidsånd, kultur og mentalitetshistorie. Med en kart, illustrasjoner, samt en rekke registre.

Sylvi Listhaug har den største fyrstikken i norsk politikk når hun fyrer opp motstanderne og kaprer medienes oppmerksomhet. Hva er Listhaugs metode? Hvordan forhindrer vi at ytre høyre får dominere den politiske offentligheten? Magnus Marsdal, forfatter av Frp-koden, advarer venstresida mot å stikke hodet i sanda i integreringsdebatten. Og går løs på et vanskelig dilemma: Kan venstresida tie om fremmedfiendtlige utspill, for å nekte Frp oppmerksomhet, uten å miste sin politiske sjel - kampen for menneskeverd og solidaritet? Om boka: «En glimrende liten håndbok i Folk Flest..-retorikk som er såpass tydelig og velskrevet at SELV Folk Flest.. kan lese den.» Thomas Seltzer, programleder «Hvordan går vi fra handlingslammelse til politisk motoffensiv? En god start er å lese «Listhaugs metode», som dissekerer den norske høyrepopulismen og peker ut en vei videre.» Yohan Shanmugaratnam, forfatter og journalist i Klassekampen «Fordomsfri, analytisk og polemisk briljant inntar Magnus Marsdal posisjonen som en av de fremste analytikerne av populismens årsaker og konsekvenser.» Åsa Linderborg, forfatter og journalist i Aftonbladet

Innhold: Jul på bordet/ Hyasinter på sofabordet/Fra jul til påske/ Sankthans/Bryllup/Barnedåp/Middag for mange/Krepselag/ Barneselskap/Appelsiner/En rosa drøm/I hvitt og sølv/Nydelige bord i lindegrønt/Blått og lilla/Velg blomster til serviset/Pynt med en blomst/Dekk bordet etter tekstilene/Så kommer sommeren/ Internasjonal bordekking.

Tror du dette er en kokebok med sjømat fra Nord-Norges beste kokker? Da har du rett. Tror du dette er en faglig orientert bok med lettleste tekster fra de skarpeste hodene i landet? Du har helt rett i det også. Tenker du at du trenger mer kunnskap om vår kystkultur, om sjømat- og fiskerinæringene? Vil du bli inspirert til å bruke mer av havets gull og sølv i matlagingen? I denne boken får du alt dette. Havet. Mat, makt og meninger er en skattekiste fra havet. Og en hyllest til vår lange kyst. Les. Lag sjømat. La deg engasjere. 19 tekster av: Carsten Smith, Arne O. Holm, Elisabeth Aspaker, Helga Pedersen, Heidi Lindkvist Holmgren, Arild Buanes, Ragnar Tveterås, Gunnar Grytås, Gaute Eiterjord, Pål Christensen, Egon Holstad, Nils Torsvik, Bente Aasjord, Geir Ove Ystmark, Kriss Rokkan Iversen, Ola Bremnes, Bjørn Hersoug, Petter Holm/ Edgar Henriksen, Veronica Melå 4 intervjuer med: Trude Borch/ Knut Hansvold/ Jørn Eirik Johnsen, Jens Stensen, Knut-Harald Nygård/ Reidar Nilsen og Roger Hansen. 60 oppskrifter på sjømat av: Kim-Håvard Larsen, Sigrid Rafaelsen, Lasse Berg Jensen, Ørjan Thomassen, Johan Port, Thomas Weickert og Anders Sletten. 81 fotografier fra den nordnorske kysten av: Ingun Alette Mæhlum, Stian Klo, Audun Rikardsen, Veronica Melå og Tommy Simonsen. Matfotografier av: Harriet Olsen.

100 oppskrifter! Prisbelønt forfatter I Norge kan vi høste fantastiske smaker rett fra naturen. Den store høsteboka gir deg alt du trenger å vite for å finne, høste og tilberede en lang rekke bær og vekster som vokser over hele landet. Her formidles det beste fra norsk natur og sanketradisjon. Tradisjonelle metoder og oppskrifter får en ny vri med spennende fremgangsmåter forfatteren har utviklet gjennom en årrekke. Kirsten Winge øser av sin lange erfaring som sanker, jeger, biolog og villmarkskokk. Og hun gir deg fabelaktige oppskrifter som moltesirup, ostekake med geitramsgelélokk og tyttebærgløgg! I «Den store høstboka» får du høstetips for nesten hele året: Sommer og tidlig høst byr naturlig nok på flest arter, men tranebærsesongen begynner så snart snøen smelter, og einerbær kan plukkes med ski på beina! Kirsten Winge er en av våre mest prisbelønte kokebokforfattere. For «Bærboka» (2013) og «Perfekt viltkjøtt» (2016) fikk hun henholdsvis sølv og bronse i den internasjonale finalen i Gourmand World Cookbook Awards. I 2015 fikk hun Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris.

På Fredberg opplever politiet endelig et gjennombrudd i etterforskningen. Dna-prøver har avslørt at det er Clara Vogt-Ruud som har avsatt blodet på Auroras bukse, og Kristin og Eilif må foreta en dramatisk arrestasjon. Når den unge kvinnen til slutt legger alle kort på bordet, stiller saken seg plutselig i et nytt lys. Eller gjør den ikke? Fra sykesengen, med bare uker igjen å leve, bruker Stian Solli sin siste krefter i et desperat forsøk på å hindre at livsverket faller i grus. Med hard hånd styrer han sine medsammensvorne i et spill på liv og død. Samtidig er Theresa Bauer på vei til Fredberg for å ta et endelig oppgjør med Leon Davidsen og Lysegård-menigheten. Lite aner hun om hva som venter henne.

En annerledes kokebok, med oppskrifter og historier inspirert av kokken og polarhelten fra Hammerfest. Adolf Henrik Lindstrøm var født i ishavsbyen Hammerfest i 1866, og dro tidlig ut på ekspedisjoner i ishavet. Nå kommer endelig kokeboka om Lindstrøm ut. Oppskriftene i boka "Spis før maten blir kald" er basert på nedtegnelser fra ekspedisjonsmedlemmer, og med et særlig fokus på Sydpol-ekspedisjonen som han gjennomførte sammen med Roald Amundsen. Boka er på 74 sider og inneholder 21 oppskrifter, i tillegg til historier om hans liv og de ulike ekspedisjonene han deltok i. Lindstrøm brukte mange av de mattradisjonene han var vokst opp med i Hammerfest, ispedd inspirasjon fra kontinenter. Ingen tvil om det! Og det kan være en stor del av grunnen til hans suksess: Gode råvarer. Tradisjonell behandling av disse. Dette har holdt folk friske gjennom hundrevis av generasjoner i mørketids-landet i sub-arktisk klimasone. Så da skulle de vel duge til å holde en gjeng mannfolk i live et par år i isen? Oppskriftene i boka er inspirert av faktisk meny. Med noen begrensninger, naturlig nok: Isbjørnbiff og moskussteik er det lite av i frysedisken nå. Oppskriftene er derfor en oppdatert versjon av hans mat, slik den er beskrevet av mannskapet på ekspedisjonene. Basert på gamle mattradisjoner og råvarer fra det arktiske kjøkken. Ideen, oppskriftene og maten har medforfatter Bjørg Alvestad stått for. Oppskriftene er utviklet og testet på hennes kjøkkenet hjemme i Hammerfest og Sørvær - alt med lokale råvarer. Ektemannen Eirik Palm har vært prøvesmaker og tatt bilder til boka. Bildene er lekre. Du kan se dampen var den varme sjømannsbiffen og se det glitre i sirupen som helles over nystekte hotcakes Medforfatter Sylvi Jane Husebye har stått for historiebeskrivelsene. Boka viser at det Lindstrøm lærte i Hammerfest og på ishavfart ut fra Hammerfest, gjorde at han ble den beste polarkokken i hele verden!

Ugland presenterer 38 drakter frå ulike stader over heile landet. Både kvinne- og mannsbunader blir omtalte. Ho fortel om historia bak dei ulike bunadene, og om stoff, fargar, broderi, sko, sølv og andre detaljar som karakteriserer dei. Boka innehel og eit historisk tilbakeblikk. Til slutt gir forfatteren råd om korleis ein best tar vare på bunaden sin. Illustrert

Bergverksdrift har en lang historie i Norge. Det er registrert steinalderbrudd fra Søgne i sør til Gamvik i nord. I dansketiden ble bergverksdrift på jern, kobber og sølv en viktig næring. Senere ble gruvedrift en del av industrialiseringen og moderniseringen av Norge. Mineralindustrien er fortsatt en levende næring som sysselsetter folk og skaper verdier mange steder i landet. Bergverksdriften har etterlatt mange kulturminner av vidt forskjellig type: Gruver og skjerp, kulturlandskap med dammer, vannrenner og tufter av bygninger og maskinanlegg, rester av smelteovner, heistårn og andre tekniske installasjoner over og under jord, brakker, verksteder, kontorer og direktørboliger, små og store samfunn med bygningsmiljøer som spenner fra arbeiderboliger til kirker. Bergstaden Røros og bergstaden Kongsberg er sterkt preget av sin fortid som gruvebyer, likeså verks-samfunn som Løkken, Folldal og Sulitjelma. Boka er en kunnskapskilde for folk som interesserer seg for bergverkshistorie og kulturminner. Den er dessuten gjennom over 500 foto og 100 kart, en visuell presentasjon av en særpreget verden av kulturminner, knyttet til en av våre eldste næringssektorer. Alle landets fylker og Svalbard er representert med i alt omkring 100 lokaliteter. I tillegg gir boka en generell oversikt over næringens utvikling i ulike perioder. Boka er skrevet av en gruppe fagfolk ved Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg. Prosjektgruppa har omfattet historikere, arkeologer og geologer. Prosjektet har vært støttet av Nærings- og fiskeridepartementet.

Denne boka utgjør fjerde bindet av Karmøys historie, og handler om 1800-tallet. Forfatteren forteller om hvordan sildekulturen fra 1808 til 1870 prega samfunnet og førte til stor innflytting og kraftig folkevekst, fra 4000 til 13 000 mennesker i perioden. Havets sølv skapte velstand og gode kår, men gjorde også at samfunnet var sårbart når silda år om anna svikta og til slutt forsvant. Boka viser hvordan Karmøy-samfunnet klarte å omstille seg da silda blei borte fra 1870 av. En grunn til den vellykkede omstillinga var funnet av kopper på Visnes. Fra 1865 kom det i gang gruvedrift her, og gjennom en trettiårsperiode bygde de franske og belgiske eierne Visnes-verket opp til en av de største og mest utvikla bedriftene i landet. Boka forteller om gullfunn og gravhaugplyndring, og om presten som redda Avaldsnes kirke. Men også den sterke utviklinga og moderniseringa av Karmøy samfunnet, med utbygging av skole-, helse- og sosialvesen, er gitt stor plass. Forfatteren forteller om hvordan samfunnsendringer fikk betydning for enkeltmennesker i Karmøy. Vi møter karmøybuen heime på øya, men blir også med sjøgutten på reise verda rundt. Og forfatteren viser hvordan Karmøy kulturen gjennom 1800-tallet blir knytta til at øya blei kalt De helliges Ø. NILS OLAV ØSTREM er født i Skjold i 1961, og bor i Klepp. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1989, og doktorgrad ved Universitetet i Tromsø i 2002. Østrem er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Han er forfatter av bøkene Norsk utvandringshistorie, historia om Stord 1720-1900 og gards- og slektshistoria for Skjold og Skåre. Hovedfagsoppgava handler om husmannsordninga i Skjold og Vats, doktoravhandlinga tar for seg utvandringa derfra. Forfatteren har vært medredaktør for Heimen, er medlem av skriftstyret for sogeskriftet Vindetreet i Vindafjord, har redigert bøker og forfatta flere lokal- og migrasjonshistoriske artikler.