«Kommunal organisering» tar for seg de institusjonelle ordningene som regulerer forholdet mellom staten og kommunene. Den viser hvordan oppgavefordelingen mellom staten og kommunene, reguleringer av oppgaveløsningen, finansieringsordninger og kommunenes størrelse setter rammene for kommunal handlefrihet, og for mulighetene til å nå mål som lokalt demokrati og effektiv tjenesteproduksjon. Boken tar videre for seg formene for organisering internt i kommunene, og diskuterer både modeller for organisering av politisk virksomhet, og modeller for organisering av tjenesteproduksjonen. I denne utgaven av boken presenteres ny forskning om statlige reguleringer, kommunestruktur, det representative politiske systemet og brukernes tilfredshet med kommunale tjenester. Forfatterne viser hvordan velgerens preferanser omsettes til politisk representasjon, og hvordan politisk representasjon påvirker lokal tilpasning av tjenesteproduksjonen. Boken gir oppdatert kunnskap om endringer i statlig politikk overfor kommuner og fylkeskommuner, og drøfter hvordan urbaniseringen påvirker kommunenes rammebetingelser. «Kommunal organisering» er rikt illustrert med kart og figurer.

Halvparten av samfunnets verdiskaping disponeres over offentlige budsjetter. Staten og kommunene leverer et omfattende tjenestetilbud, og produserer mye gjennom offentlig eide selskaper. Staten produserer ikke bare varer og tjenester, men også lover og forskrifter som regulerer innbyggernes liv fra morgen til kveld - fra vugge til grav. Offentlig sektor kan ikke bestå uten å være effektiv. Denne boka tar for seg hva effektivitet er, og hvordan effektivitet er mulig i det offentlige. Forfatterne diskuterer særlig begrepene kostnadseffektivitet, resultateffektivitet og allokeringseffektivitet, men også dynamisk effektivitet - virksomheters evne til å tilpasse og endre seg til ny teknologi og nye krav fra omgivelsene. Boka gir mange eksempler på reformer som er innrettet mot å forbedre effektivitet på ulike måter og områder. Til slutt drøftes mulighetene for å finne en «beste praksis», og hvordan godt informerte innbyggere kan disiplinere politikerne til samfunnets beste. Denne 2. utgaven av boka presenterer resultater fra flere offentlige utredninger og dokumenter, og er utvidet med nye kapitler om blant annet sosial kapital og tillit; om hvordan media kan påvirke offentlig politikk, og hvordan offentlige myndigheter søker å påvirke media og offentligheten gjennom informasjonstiltak, samt om betydningen av utdanning for en rekke sosiale og økonomiske utfall.

Representativt demokrati innebærer konkurranse om politiske maktposisjoner. For å vinne makten må politikerne tilfredsstille velgernes etterspørsel etter politikk. Dette burde i seg selv fremme effektivitet. Mange forhold peker imidlertid i motsatt retning. Også demokratisk valgte ledere kan være korrupte, inkompetente, eller sky innsats. Politiske partier kan inngå i karteller som begrenser den politiske konkurransen, og gjør det vanskelig for nykommere å etablere seg. Interessegrupper gir pengestøtte til politiske partier. Kanskje betaler partiene tilbake med politikk som bare tjener interessegruppens medlemmer. Byråkratiet kan legger kjelker i veien for effektive løsninger. I tillegg finnes det offentlige organer som er utenfor politikkens direkte kontroll, slik som domstoler, tilsynsorganer og sentralbank. Er dette noe som fremmer eller svekker demokratiets effektivitet? Forfatterne av Demokrati og effektivitet benytter både tekstlige resonnementer, konkrete politiske eksempler samt resultater fra empirisk forskning for å belyse forholdet mellom demokrati og effektivitet. Lesere som er interessert i formaliserte resonnementer kan lese disse i egne bokser. Demokrati og effektivitet er tilpasset studenter i økonomi, administrasjon og statsvitenskap. Boken bør også leses av ledere i interesseorganisasjoner, private virksomheter og offentlig forvaltning, politikere og andre som er interessert i det representative demokratiet og dets leveringsevne.

Denne boken har to siktemål: (1) tekstdel av lærepakke med data for analyse av kommunale finanser, (2) en mer generell innføring i teoretiske tilnærminger til kommunaløkonomiske analyser. samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Velegnet i undervisning i samfunnsvitenskapelig metode og statistikk.

Denne boka om kommunal sektor bygger på norsk og internasjonal forskning. I denne utgaven har forfatterne lagt vekt på å oppdatere boken i forhold til debatten om fylkeskommunen og dens oppgaver, endringer i statens regulering av kommunene, og ny kunnskap om kommunenes og fylkeskommunenes interne organisering. Det siste omfatter bl. a. ordninger for konkurranseutsetting og nye finanseringsformer. Boka benyttes i undervisning ved universitet og høgskoler, og i kurs- og seminarvirksomhet, men kan også være interessant for praktikere som er opptatt av hvordan de kommunale institusjoner virker, og hvordan kommunene bør organiseres. Har register og litteraturliste.

Kommunal organisering, Styring, effektivitet og demokrati, er en omfattende og meget oppdatert bok om norsk kommunal sektor. Den bygger på norsk og internasjonal forskning og tar opp blant annet frikommuneforsøket, effekten av statlige overføringer, effektiviteten i kommunal tjenesteproduksjon og moderne ledelsesformer i kommunene. Boken er beregnet for lesere med interesse for samfunnsspørsmål, og egner seg for studier innenfor statsvitenskap, administrasjon og økonomi.

Offentlig virksomhet gjennomgår radikale reformer i en rekke land. Både for de rike landene, i Øst-Europa og i deler av den fattige verden er stikkordet effektivitet, konkurranse og markedsorientering. Dette skyldes både et ideologisk hamskifte i tenkningen om offentlig styring og er et resultat av fremveksten av en global økonomi. En effektiv offentlig sektor er en forutsetning for at næringslivet skal klare seg i en hard internasjonal konkurranse. Bokens mål er å presentere teori og forskning om effektivitetsproblemer i offentlig sektor. Sosialøkonomi, statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag har utviklet kritiske vurderinger av tradisjonell organisering av offentlig sektor: Oppmerksomheten rettes først mot beslutningsprosesser i folkevalgte organer. Er det skjevheter i de folkevalgte organene som skaper effektivitetsproblemer? Hvordan bidrar lobbying og sterke interessegrupper til å skape beslutninger som avviker fra dem som er effektive? Deretter påpeker forfatterne at effektiviteten i offentlig sektor i hovedsak er fallende. Hva er årsakene, og hvordan kan effektiviteten i tjenesteproduksjonen opprettholdes og heves? Kan konkurranseutsetting gi økt effektivitet? Boken retter også oppmerksomheten på brukernes situasjon. Hvordan virker egenbetaling og fritt forbrukervalg av produsent? Vil det øke effektiviteten i offentlig sektor, eller vil det skape økt ulikhet? Til slutt drøftes organisasjonsutvikling og konkurranseutsetting i offentlig virksomhet. Hva er drivkreftene bak disse reformene? Effektivitet i offentlig tjenesteyting passer for studenter i statsvitenskap og økonomisk-administrative fag. Den bør også være av interesse for ledere i statlig og kommunal virksomhet. Rune J. Sørensen er professor ved Handelshøyskolen BI. Lars-Erik Borge er førsteamanuensis ved Institutt for sosialøkonomi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Terje P. Hagen er førsteamanuensis ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

Det grenseoverskridende ved Rune Slagstads intellektuelle virke har ifølge Francis Sejersted gjort ham til «en akademisk vagabond.»: «Slagstads virke som akademiker har en klar indre sammenheng, men lar seg vanskelig plassere innenfor noen av de tradisjonelle disipliner.» Dette blir tydelig illustrert gjennom de fem bøkene som er samlet i «Slagstads Kube». De nasjonale strateger, (Sporten), Rettens ironi og Profesjonshistorier er alle fire historisk forankrede samtidsstudier av det moderne Norge, med materiale fra høyst ulike samfunnsfelt: politikk og arkitektur, teologi og idrett, skole og. billedkunst, sosiologi og rettsliv. I Elster og sirenenes sang, som er i en litt annen genre, blir Jon Elster, et ledende navn i moderne filosofi og samfunnsvitenskap, gjort til gjenstand for inngående disseksjon. Blant Rune Slagstads øvrige utgivelser kan nevnes: Constitutionalism and Democracy (m/J. Elster, 1988), Dannelsens forvandlinger (m/O. Korsgaard, L. Løvlie, 2003), Utvalgte polemikker (2005), Kunnskapens hus (2006), Spadestikk (2012) og Tilløp til offentlighet (2015). Han var medredaktør for PaxLeksikon 1-6 (1978-81), redigerte for Universitetsforlaget Det Blå Bibliotek (42 titler), tok i 1984 initiativ et til Nytt Norsk Tidsskrift og var dets redaktør 1984-2009. Han har vært professor i ulike disipliner ved Universitet i Oslo og ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er nå tilknyttet Institutt for samfunnsforskning (Oslo). I 1996 ble han tildelt Fritt Ords Honnør. Han har vært medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2002.