Heftet er først og fremst beregnet på trenere og lagledere, og tar for seg idrettspsykologiens historie, hvilke felt den omfatter, betydningen av trenerens filosofi, hvordan skape motivasjon og spesifikke lederferdigheter, bl.a. betydningen av god kommunikasjon. Har litteraturliste.

Boken er pent brukt, har alle sider og passer perfekt til all bruk

Idretten trenger kvalifiserte trenere og ledere. Faget treningsledelse gir opplæring i å planlegge, lede og vurdere idrettsaktivitet for grupper og enkeltindivider med ulike forutsetninger. Gjennom arbeid med dette faget skal elevene blant annet lære å praktisere ulike undervisningsmetoder, utvikle lederegenskaper og bli i stand til å fungere som gode trenere og ledere. Boka har: har tydelig sammenheng mellom kompetanse-målene og lærestoffet har tilpasset lærestoffet bedre til elevene har nytt design og nytt bildestoff gir en rekke praktiske eksempler har egne oppsummeringer etter hvert kapittel Treningsledelse finnes som Smartbok - den nye, levende læreboka

Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no. Psykologiske faktorer har vist seg å ha stor betydning for både for deltagelse og prestasjoner i idrett. I denne vitenskapelige antologien presenteres for første gang mangfoldet i den idrettspsykologiske forskningen i Skandinavia. Gjennom tolv kapitler illustrerer bidragsytere fra sentrale idrettspsykologiske forskningsmiljøer i Sverige, Danmark og Norge forskning på et vidt spekter av problemstillinger. Ved å publisere bidragene samlet som en Open Access-antologi ønsker forfatterne å nå forskere innenfor idrettspsykologi, idrettspsykologiske rådgivere og fagpersoner i alle de skandinaviske landene. Antologien vil også være interessant for alle som er interessert i idrett. Redaktører for boka er Tommy Haugen og Rune Høigaard, begge fra Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder.

Boka retter oppmerksomheten mot hvordan grupper utvikler seg og hvordan du som trener kan stimulerer til en bedre lagånd. Har litteraturliste.

Denne boken inneholder spørsmål og svar om Sunnmøre. Blant kategoriene er underholdning, mat, historie, geografi, kunst og kultur, og kjendiser.

Karen Blixen, Gisken Wildenvey, Endre Lund Eriksen, Jules Verne, Joddski, Pelle Molin, Johan Bojer, Otto Sinding, Dag Skogheim, Johan Borgen, Kjartan Fløgstad, Bjørn Kjos, Inger Vonheim, Ellen Hofsø, Terje Stemland, Sissel Solbjørg Bjugn, Tor Eystein Øverås, Halvdan Sivertsen, Ero Karlsen, Herbjørg Wassmo, Mikkel Bugge, Tomas Evjen, Rune Nilsen, Gunnar Bull Gundersen, Nagel og enda noen flere ... Hva har disse forfatterne og lyrikerne til felles? Jo, de har alle på en tydelig og gjenkjennelig måte gjort bruk av Bodø litterært, i romaner, noveller, dikt, sangtekster og reiseskildringer. Gjennom litterære sitater og forfatterens egen stemme gir Landing i Bodø kunnskap om sider ved livet i Bodø som ikke framkommer i mer faghistoriske arbeider. Tekstene viser også hvordan tilreisende har opplevd møtet med Bodø og bodøværingene. Det kollektive Bodø-bildet de ganske så forskjellige tekstene danner, viser en sammensatt og mangfoldig by i stadig utvikling og endring. Kanskje er det dette foranderlige, det skiftende og vekslende, som er Bodøs særtrekk? Jan Oscar Bodøgaard (f. 1952) er historiker og har tidligere skrevet om arbeiderbevegelse, sjøfart og presse. Nå tar han leseren med på en litteratur i Bodø og omegn. Bla i boka her https://issuu.com/orkana/docs/bodo_i_litteraturen

Skal man vaske en trapp må man starte øverst. Råtne Trondheim er historien om mange års ukultur og kameraderi i Trondheims politiske miljø, med mange avsløringer rundt ordfører Rita Ottervik. Andre sentrale politikere i boken er Rune Olsø og Ola Borten Moe. I bakgrunnen troner Trond Giske og hans mektige nettverk. Samtidig er det historien om hvordan politikerne beskytter hverandre og kontrollmekanismene er satt ut av spill. Og om lokalpressens manglende evne og vilje til å følge opp de grove overtrampene.

Kjell Askildsen er en av de største prosaforfatterne i Norden og regnes som novellekunstens mester. 30. september fyller han 90 år. I denne nye antologien velger inviterte lesere én novelle hver fra forfatterskapet. Utvalget består av 20 noveller. Hver novelle er ledsaget av en begrunnelse for valget eller en kort kommentar om Askildsens prosakunst. De inviterte leserne er: Gisken Armand, Marie Aubert, Bjarte Breiteig, Mikkel Bugge, Ingvild Burkey, Rune Christiansen, Niels Fredrik Dahl, Eline Lund Fjæren, Frode Grytten, Helle Helle, Espen Haavardsholm, Terje Holtet Larsen, Merethe Lindstrøm, Tove Nilsen, Lars Norén, Per Petterson, Tone Selboe, Maria Navarro Skaranger, Dag Solstad, Linn Ullmann, Hanne Ørstavik og Ingrid. Z Aanestad.

Runar Døving: Ferie og fritid (19. juli 1997) Gunnar Haarberg: Trivelige Trondheim (26. juli 1997) Werner Christie: Politikerne, offiserene og folket (9. august 1997) Ola Tjørhom: Katolikker og lutheranere - Myter og virkelighet (16. august 1997) Leif Mæhle: Tarjei Vesaas - Dei lange linene i forfattarskapen (23. august 1997) Hans Kristian Seip: Hogg litt mer i regnskogen! Skogbruk for menneskelig utvikling (30. august 1997) Stein Ringen: Demokratiet lider av dårlig demokratiforståelse (6. september 1997) Magny S. Karlberg: Den norske bunadsoga (13. september 1997) Dag Thorkildsen: Gisle Johnson - «TheGodfather» i norsk kirkeliv (20. september 1997) Dag Rune Olsen: Fysikkens plass i moderne medisin (27. september 1997) Ottar Hellevik: Meningsmålingenes inntog i det norske samfunn (4. oktober 1997) Tordis Ørjasæter: Funksjonshemmede barn i Sigrid Undsets liv og diktning (11. oktober 1997) Jone Salomonsen: Ritualenes plass i vår tid (18. oktober 1997) Egil A. Wyller: Tenkningens pionerer - De tidligste greske filosofer (25. oktober 1997) Kåre Elgmork: Synet på menneskets opprinnelse gjennom tidene 1. november 1997)

Praktisk-pedagogisk utdanning – en antologi består av 23 fagfellevurderte kapitler som er knyttet til pedagogikkdelen i den nye praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) og de delene av læreplanverket for skolen som har spesiell relevans for trinn 8–13 i fagfornyelsen (2020). Boken består av seks hoveddeler der kapitlene er organisert tematisk med sikte på å dekke de mest sentrale delene av den nye utdanningen og med et spesielt blikk på hvordan det er å være lærer i ungdomsskolen og den videregående skolen. Redaktørene og forfatterne har derfor lagt vekt på at antologien både skal være forskningsbasert og praksisnær, slik at lærerstudentene som tar praktisk-pedagogisk utdanning, ser verdien av begge disse kjerneområdene. Dette er noe som også er løftet tydelig frem i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (2015) og i de nye nasjonale retningslinjene for PPU (2017). Boken retter seg primært mot PPU-studenter, studenter i integrert lektorutdanning samt i grunnskolelærerutdanningen. Bidragsyterne i boken er alle aktive forskere og dyktige fagfolk med god kjennskap til både lærerutdanning og skolen. Rune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Roger Säljö er professor i pedagogikk ved Institut för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs universitet.

Som vernepleiar må ein balansere mange omsyn, og handtere krysspress frå fleire aktørar. Brukarar skal behandlast med respekt og omsorg, ein skal samarbeide godt og effektivt med andre profesjonar og sikre høg kvalitet i eigen profesjonell praksis. I slike situasjonar kan ulike krav og forventningar ofte komme i konflikt med kvarandre. Dette er utgangspunktet for denne innføringsboka i profesjonsetikk i vernepleie. I første delen av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre delen ser ein på vernepleiarrolla, kva normer og verdiar som ligg til grunn, og kva utfordringar og problemstillingar som pregar arbeidskvardagen. Her står sjølvbestemming og avgjerdsstøtte sentralt, men også problemstillingar rundt krysskommunikasjon, konflikthandtering og det å tale saka til den svake parten blir grundig behandla. Avslutningsvis blir forskingsetikk behandla i eit eige kapittel. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Karl Elling Ellingsen (f. 1955) er professor ved Avdeling for Institutt for psykisk helse (IPH), NTNU og leiar av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Lars Rune Halvorsen (f. 1979) er førstelektor ved Avdeling for helse- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold der han er studieleiar for vernepleiarutdanninga og masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfagleg yrkespraksis. Halvorsen har særleg arbeidd med profesjonsutøving og profesjonsetikk, forholdet mellom sjølvbestemming og ivaretaking og systematisk miljøarbeid. I tillegg til brei undervisnings- og rettleiingserfaring, har han publisert ei rekkje vitskaplege publikasjonar, lesarinnlegg og kronikkar.

Trender har avløst hverandre i grunnskolematematikken. Fra pugge-skolen (pugging av formler) har vi beveget oss mot en oppfatning av at mestring handler både om ferdigheter og forståelse – og at forståelsen ikke alltid kommer først. Med denne boken møter forfatterne vår tids forventninger til matematikk-faget. Det rent faglige aspektet er gitt god plass. Studentene tåler det, og grunnskolen trenger det! Ved å trekke inn noe historisk stoff og gi fullstendige forklaringer og resonnementer presenterer de matematikken med sammenheng og mening. De peker på matematikkens relevans og betydning i mange kontekster. Didaktiske detaljer er grundig behandlet, og en del oppgaver inviterer til didaktisk refleksjon på flere nivåer. Øistein Bjørnestad er docteur ès sciences physiques i teoretisk fysikk (Universitetet i Genève) og første-amanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Han har arbeidet i lærerutdanningen siden 1992. Tom Rune Kongelf er cand.scient. med hovedfag i matematikkdidaktikk. Han har arbeidet i lærer-utdanningen siden 2001 og er nå doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder. Terje Myklebust er dr.scient. i matematisk statistikk. Han er førsteamanuensis ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og har arbeidet i lærerutdanningen siden 2000.