For å forstå rusmiddelavhengighet må man se på biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Forfatteren tar utgangspunkt i WHOs definisjon som sier at rusmiddelavhengighet er en biopsykososial lidelse. Dette innebærer at man både i forståelsen av problemene og i de hjelpetiltakene man tilbyr, bør legge vekt på både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Sentrale biologiske forhold er for eksempel at rusmidler virker inn på hjernens belønningssystemer og på kroppens organer. Sentrale psykologiske forhold er knyttet til blant annet læring, motivasjon, emosjoner, psykisk helse, identitet og personlighet. Sentrale sosiale forhold er knyttet til familie, sosialt nettverk, utdanning, arbeid, økonomi, boforhold, sosial inkludering/ekskludering og lover og regler. Boka er primært skrevet som en innføringsbok for høgskolestudenter om forebygging og behandling av rusproblemer, men den kan også leses av andre studenter, fagfolk, beslutningstakere, pasienter, pårørende og andre interesserte. Reidar Hole (1966-2014) var spesialist i klinisk psykologi med fordypning i rus- og avhengighetsproblemer. Han arbeidet i mange år med behandling og forebygging av rusproblemer som både behandler og leder. «God norsk innføringsbok til forståelse av rus- og avhengighetsproblematikk.» Jørgen G. Bramness, «Tidsskrift for Den norske legeforening»

For kystfolk har båten vært avgjørende for om de skulle overleve eller ikke. Med båten skaffet man inntekt, fraktet varer, mennesker og dyr. Man fikk kontakt med gårder, grender og bygder, og med den store verden. Båten har derfor fått en spesiell status i kystfolkets bevissthet. For første gang får vi nå en samlet beskrivelse av alle hovedtypene av våre tradisjonelle norske kyst- og fjordbåter fra Varanger til Hvaler. Båt og kystfolk gir en innføring i den rike norske båtkulturen, som gjenspeiler at ulike naturforhold har gitt oss mange løsninger på ideen «båt». Boken er blitt til i beundring over en teknologi og kunnskap som er nedarvet gjennom hundrevis av år. Arne Reidar Hole er samfunnsviter, journalist og nå informasjonsrådgiver. Han har vært leder i et av de første kystlagene i landet, Arctandria i Tromsø, og i landsstyret i Forbundet KYSTEN.

Lokalhistorisk årbok fra Stange historielag

Denne grunnboken i psykisk helsearbeid gir studenter i bachelor på sykepleierutdanningene en første, grunnleggende innføring i hva psykisk helse er, hvordan man kan arbeide med psykisk helse i ulike tjenester, og hvordan man kan møte kravene om både å møte enkeltmennesket som individ og å gi profesjonell og god omsorg. Vi er alltid mennesker i en sammenheng, og for å forstå mennesker er det viktig å se det «landskapet» de befinner seg i. Lauveng drøfter betydningen av praktiske forhold som bolig, arbeid, økonomi, ensomhet og relasjoner, og hva dette har å si for å bli frisk. Alle kapitlene inneholder beskrivelser av mennesker som strever og hvordan de kan få hjelp. Hvert kapittel innledes med en oversikt over det aktuelle læringsutbyttet (jmf RHETOS for sykepleierutdanningen) kapittelet dekker. "Arnhild Lauveng har skrevet en klassiker. Boka holder gjennomgående skyhøy standard. Det som imponerer mest, er Lauvengs vilje og evne til å gå inn i både pasientens og den profesjonelles livsverden. Dette gir boka et særpreg det kan bli vanskelig å utfordre." Odd Volden, NAPHA «[...] dette er ei grunnbok frå A til Å» Reidar Dale, forebygging.no

Med lett tilgjengelig teori, en rekke eksempler og et rikt utvalg av oppgaver gir boka god forståelse av grunnleggende bedriftsøkonomi.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Boken er en lærebok om Bibelen, og tar opp Bibelen som et litterært verk. Forfatterne tar for seg de bibelske sjangre og forsøker å forstå tekstene i forhold til hverandre og som del i en større kanon. Det gamle og Det nye testamentet ses på som en litterær helhet.

Med lett tilgjengelig teori, en rekke eksempler og et rikt utvalg av oppgaver gir boka god forståelse av grunnleggende bedriftsøkonomi

Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller. Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier. Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. Bokas redaktører: Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning. Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..