Reidar Fønnebø OLDTIDSVEGER, SLEP OG KONGEVEGER Gamle veger er viktige fortidsminner.Arbeidet med å bevare dem har allikevel hatt lav prioritet hos myndighetene. Forfatteren har i flere tiår vært interessert i disse historiske kulturminnene, og har gjennom sitt arbeid bidratt sterkt til at de nå skal bevares for ettertiden. Han har også sørget for at nedtegnelsene er tilgjengelige for allmennheten i offentlige arkiver. I hovedsak omhandler boken alle gamle veger ut av det sentrale Oslo, i alle retninger, slik at store deler av Østlandet er med. Boken er rikt illustrert. Reidar Fønnebø utga i 1988 .Langs Nordmanns-slepene over Hardangervidda..

Beskrivelsene av de gamle ferdselveiene mellom Vest- og Østlandet, de så kalte Nordmannsslepene. minst stifter vi bekjentskap med de som brukte dem, fra skreppekarer til biskoper, fangstfolk, embetsmenn og driftefolk.

Den utgivelsen som presenteres her, er egentlig fortsettelsen av boka: "Oldtidsveger, slep og kongeveger", som ble gitt ut på Orion forlag i 2004. Dette manuset ble imidlertid så omfattende at det ble delt i to. Denne boka omhandler ferdselsvegene til lands og til sjøs, fra Norge gjennom Sverige og videre på vannvegene i Russland. Til slutt gjennom svære fjellområder til vi endelig ferdes gjennom spennende ørken og andre ukjente områder i Kina. Man forsøker å trekke fram varer som land i vesten hadde bruk for, bl.a. tekstiler, penger, bruksting og smykkesaker. Dette er ting man finner igjen etter folkene som dro i "austerveg." Dette skjedde i vikingtiden, men trolig i tidsepoker før vikingtiden også.

Kjente Krokskogtravere skriver om seterliv, finnebosetting, tømmerhogst, fløting, om røvere og skoggangsmenn m.m.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Boken er en lærebok om Bibelen, og tar opp Bibelen som et litterært verk. Forfatterne tar for seg de bibelske sjangre og forsøker å forstå tekstene i forhold til hverandre og som del i en større kanon. Det gamle og Det nye testamentet ses på som en litterær helhet.

Med lett tilgjengelig teori, en rekke eksempler og et rikt utvalg av oppgaver gir boka god forståelse av grunnleggende bedriftsøkonomi