Juli, august og september 1985. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

Januar, februar og mars 1981. Tekst både på norsk og engelsk. Utgitt av Faktum Forlag AS.

Oktober, november og desember 1982. Tekst både på norsk og engelsk. Utgitt av Faktum Forlag AS.

April, mai og juni 1983. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

April, mai og juni 1981. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

April, mai og juni 1984. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

Juli, august og september 1984. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

Oktober, november og desember 1984. De viktigste begivenheter fra Norge i bilder, med norsk og engelsk tekst. Utgitt av Faktum Forlag AS.

nye ord vanskelige ord fremmedord LEXI er en oppslagsbok som først og fremst er beregnet på skoleungdom. Den tar for seg en rekke ord som av forskjellige grunner kan være ukjente eller uforståelige. Utvalget er hentet fra vidt forskjellige områder, så vel fra dagsaktuelle aviser som fra eldre litteratur og dialekter. LEXI utkom første gang i 1971. Hoved redaktør var professor Einar Lundeby, som også har hatt ansvaret for revisjonen av denne nye utgaven. LEXI inngår i serien Kunnskapsforlagets Skoleordøker. Her finnes også ordbøker til og fra engelsk, tysk og fransk.

Det finst mange kryssande krav og forventningar til korleis sjukepleieyrket skal utøvast. Denne boka om profesjonsetikk handlar nettopp om det, om korleis ein kan finne fram til best moglege handlingsval når situasjonar blir vanskelege og tvilen melder seg. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt, for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. Her blir også etiske refleksjonsmodellar gjennomgått, og forfattarane viser korleis systematisk refleksjon kan hjelpe oss i vanskelege situasjonar. Andre del av boka går inn på vanlege etiske utfordringar ein kan møte som sjukepleiar. Etter ein gjennomgang av lovverk og profesjonsetiske retningslinjer blir utfordringar knytte til teieplikt, autonomi og tvang og andre sentrale tema grundig behandla. Her blir også tema som prioritering, lojalitet og varsling tekne opp, og gjennom heile framstillinga bruker forfattarane attkjennelege eksempel frå praksis, der studentane blir inviterte til etisk refleksjon. I eit eige kapittel til slutt i boka blir forskingsetikk behandla. Herdis Alvsvåg (f. 1952) er professor ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Ho er utdanna sjukepleiar og sosiolog og har særleg arbeidd med ulike kunnskapsformer, omsorg, læring og danning. Alvsvåg har publisert fleire bøker og artiklar baserte på forsking på desse felta og har også vore redaktør for fleire utgivingar. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytt mastergradprogrammet i «Verdibasert ledelse» og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.

Dette heftet inneheld merknader til eit utval norrøne tekster på om lag 30 sider. Merknadene skal gje hjelp under sjølvstudium av tekstene, og konsentrerer seg om vanskelege ordformer og syntaktiske konstruksjonar. Tekstgrunnlaget er Norrøne tekster i utval ved Odd Einar Haugen (1994), som har norrøn tekst i original og parallell omsetjing til nynorsk. Heftet gjev systematiske referansar både til Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen (1993) og til Norrøn grammatikk av Ragnvald Iversen (7. utg. 1973). I tillegg bør heftet brukast i lag med Norrøn ordbok, som inneheld fyldige ordforklaringar, forutan morfologiske og syntaktiske opplysningar. Heftet er avrunda med eit kapittel om korleis denne ordboka skal brukast. Odd Einar Haugen er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, dr. philos. på avhandlinga Stamtre og tekstlandskap (1992). Han har arbeidd innanfor ulike greiner av den norrøne filologien, særleg med tekskritiske problemstillingar, og han har skrive og utgjeve fleire typar av læremiddel for den norrøne grunnundervisninga. Saman med Bjarne Fidjestøl og Magnus Rindal har han gjeve ut Tekstkritiske teori og prasis (1988) og i lag med Einar Thomassen Den filologiske vitenskap (1990). Han har også skrive ei rekkje artiklar i vitskaplege fagtidsskfrift, og han er for tida redaktør av Nordica Bergensia.

Etter Einar Skjæraasens død i 1966 skrev journalisten og forfatteren Magne Skjæraasen for 34 år siden et nærbilde av faren i boken "En elsker i verden".I år 2000 er det hundreårsjubileum for Trysil-dikteren. Med FRA DRØM TIL DIKT har Magne Skjæraasen til dette jubilèet skrevet en revidert versjon av "En elsker i verden", som ikke har vært å få på mange år. Den nye utgaven har med en rekke av forfatterens mest kjente dikt i full tekst. Sammen med prosateksten tegner den et bilde av en livsgledens dikter, men også av én som fikk sorgens dimensjon inn i sitt liv. Et bilde av alt det som ga litteraturkritikeren Philip Houm i Dagbladet bakgrunn for å betegne han som "en av Norges alvorligste humorister".Han kjent seg forpliktet til å bruke sine ord som lys i en samtid som hadde så mye mørke at det overskygget inntil utviskelse godhetens imperativer mellom menneskene. Som han selv sa: Ord om godhet og kjærlighet må ikke få ligge og ruste bort i verden.FRA DRØM TIL DIKT er historien om en gutt fra grenseskogene, som bar frem barndommens skrivedrøm til den status redaktør Finn Jor ga ham i sluttsum i Forfatternes Litteraturhistorie: En moderne folkedikter.Han var en dikter som skrev til hjertene, en som tross all ondskap som rammet hans generasjon fant det verd å peke på motkrefter å sette inn i verdikampen - og i ren livsglede kunne utbryte: "Ennå har jorden springende kilder".

Handbok i norrøn filologi held fram der den norrøne grammatikken sluttar. Her får lesarane innføring i ti sentrale emne i den norrøne filologien - om handskriftene sjølve, om tilpassinga av det latinske alfabetet for norrønt, om lesing av runer, om dialektar i gammalnorsk og gammalislandsk, om syntaktisk utvikling frå urnordisk til mellomnorsk, om mellomnorsk språk i seinmellomalderen, om person- og stadnamn (med ei reise langs kysten), om norrøn verselære og skaldedikting, og endeleg har boka eit kortfatta oversyn over den norrøne prosaen. Boka høver godt for studentar på høgskolar og universitet, men det er lagt vekt på å gjere framstillinga så lett tilgjengeleg at boka kan lesast med utbyte av alle som er interesserte i den norske språkkulturen i mellomalderen. Handbok i norrøn filologi er eit nasjonalt samarbeidstiltak og har forfattarar frå dei fire universiteta og frå høgskolane i Agder og Stavanger - alle ekspertar på sine felt: Marit Christoffersen, Jan Ragnar Hagland, Jon Gunnar Jørgensen, Else Mundal, Endre Mørck, Karin Fjellhammer Seim og Inge Særheim. Boka er redigert av Odd Einar Haugen ved Universitetet i Bergen. Odd Einar Haugen er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, redaktør av Maal og Minne og leiar av Medieval Nordic Text Archive. Han har tidlegare forfatta fleire læremiddel i norrønt. Boken er utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Landslaget for Norskundervisning (LNU).

Frank Rossaviks beste kommentarer gjennom nesten 20 år. Daniel Ortega … var ikke utpreget hyggelig, en selvopptatt og forfengelig mann. I det hele tatt hadde Daniel og jeg så mye felles at jeg fikk tatt et bilde av oss, og det henger fortsatt på veggen. Frank Rossavik er en av landets fremste kommentatorer. Med kunnskap og humor taler han mer enn gjerne mot rådende opinion. Her er bidrag fra alle sakene han har vært opptatt av – fra debatten om Muhammed-karikaturene til spørsmålet om hva som er god fotball. Alle kommentarene utmerker seg ved at de tåler å leses – og diskuteres – på nytt. Forord av Agnes Ravatn. Om forfatteren: Frank Rossavik er politisk redaktør i Bergens Tidende, og har gitt ut en rekke bøker. Hans første bok var Hei til EU (2005). For Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde (2007) vant han Brageprisen. De øvrige er Det niende barnet. Naziordføreren og hans jødiske sønn (2009), Fra Kings Bay til Kongens bord. SVs historie (2011), En god story; en biografi om Kåre Valebrokk (2013). Sagt om boken: "Debattanten Frank Rossavik lar seg vanskelig fornærme. Det er det blitt gode tekster av." Bernhard Ellefsen, Morgenbladet "Om stilen er mannen, er Rossaviks ujålet og streit prosa. ... Rossaviks antologi er en bra match - innhogg som er passe lange, og som vil gi godt utbytte i stedet for bare å bli dødtid, for ikke å si dotid. De kan pirre og tirre, kort sagt, få deg til å lære noe du ikke fikk med deg da de først ble skrevet, eller siden har glemt at du lærte." Gudmund Hernes, Bergens Tidende

Hvem husker ikke advokat Hermansens spontane turnoppvisning på T-banen eller fakiren El Jucans sang og show? Mange minnes også Sving Deg, Luse-Frantz og Homansbyens Dronning fra 40- og 50-tallets Oslo. Byoriginalene er byens små fargeklatter, personer som tør å stå opp mot normer og retningslinjer både når det gjelder antrekk og væremåte. Boka gir deg historien bak kallenavnene og ansiktene. I tillegg til personene som ble presentert i forrige utgave fra 2008, møter vi denne gangen blant annet Blomster-Ole, Appelsin-Herman, Montgomery og Ole-Bjørn. Boka omtaler også Ole Kopreitan, Pål Jensen, Renald Antoinette og Lars Poverud som gjør og gjorde livet på Karl Johans gate litt muntrere. Boka er en utvidet og gjennomrevidert utgave av boka med samme tittel som kom i 2008.

Redaktør: Gran Bøgh. Bergen 1946. 4to. Orig. papirbd. 155 s. Illustrasjoner. Fargeplansjer. Vignetter av Audun Hetland.

Arne Einar Christiansen (20. juli 1861 – 25. september 1939) var en dansk journalist, kritiker og titulærprofessor. Han var mest kjent som forfatter og teatersjef. Han ble født i København, sønn av kaptein Eduard Christiansen og Karen Margrethe White. Han ble uteksaminert fra Metropolitan School i 1878 og studerte teologi ved Københavns Universitet og ble uteksaminert med sin grad i 1886.[1] Han var redaktør for tidsskriftet Illustreret Tidende fra 1892 til 1899. Fra 1899 til 1909 var Christiansen kunstnerisk leder for Det Kongelige Teater og orkester. Mellom 1912 og 1924 fungerte han som meddirektør for Folketeatret (Folketeatret). Han skrev to librettoer og en rekke romaner og skuespill. Han ble tildelt Ridder av Dannebrogordenen i 1903 og ble Dannebrogs æresmann i 1922. I 1909 ble han titulær professor

Glorvigen er journalist og skriver om hva han selv så, hørte og opplevde i Israel i dagene før og under det siste korte felttoget - de 6 dagene som rystet, sjokkerte eller gledet verden alt etter hvor sympatien lå: hos jøder eller hos arabere. Einar Berg heter en Arabia-kjenner som i temmelig utvetydige ordelag lar oss få vite at han mener norsk opinion er forblindet av den altfor ensidige pro-israelske propagandaen vi sprøytes full av. Hammarstrøm er redaktør for denne boken og skriver et avsluttende kapittel der han forsøker å samle de fakta som foreligger til en kjølig, vurderende oversikt.

31. årgang. Globus-Forlaget A.S., Trondheim. 32 s. + reklame, illustrasjoner og friser etter tegninger av flere tegnere, fotografier. Omslagstegning av Johan Gundersen. Forfattere i heftet, bl.a. Johan Falkberget, Henrich Meyer (brev fra 1740), Inge Krokann, Kristian Kristiansen, Asbjørn Hernes, Einar Døhl

Venstres Odd Einar Dørum stilte ikke til gjenvalg på Stortinget i 2009; kanskje var det en medvirkende årsak til partiets katastrofevalg? Etter 50 år i aktiv politikk får Dørum nå sitt festskrift. Dørum er en av de mest markante skikkelser på den norske politiske scenen. Et politisk dyr, kaller professor Bernt Hagtvet ham i sin artikkel. Dørum høstet stor respekt for sin innsats som justisminister. Nylig avgått sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Jørn Holme, bringer frem hittil ukjente opplysninger om maktkampen mellom ulike samfunnsaktører i arbeidet med tiltak mot terror. Andreas Hompland karakteriserer Dørum som "kløyvd ved", med sevje og marg, den veden som brenner, i motsetning til hel ved. Ottar Grepstad griper fatt i retorikeren Dørum, og setter ham inn i en politisk sammenheng. Torgeir Anda, bokens redaktør, skriver om "denne underlige fyren i et etter hvert så strømlinjeformet landskap." Øvrige bidragsytere: Olav Garvik, Terje P. Hagen, Lars Hellberg, Aage Müller-Nilsen, Jørn Rattsø og Rita Sletner.