Etter Einar Skjæraasens død i 1966 skrev journalisten og forfatteren Magne Skjæraasen for 34 år siden et nærbilde av faren i boken "En elsker i verden".I år 2000 er det hundreårsjubileum for Trysil-dikteren. Med FRA DRØM TIL DIKT har Magne Skjæraasen til dette jubilèet skrevet en revidert versjon av "En elsker i verden", som ikke har vært å få på mange år. Den nye utgaven har med en rekke av forfatterens mest kjente dikt i full tekst. Sammen med prosateksten tegner den et bilde av en livsgledens dikter, men også av én som fikk sorgens dimensjon inn i sitt liv. Et bilde av alt det som ga litteraturkritikeren Philip Houm i Dagbladet bakgrunn for å betegne han som "en av Norges alvorligste humorister".Han kjent seg forpliktet til å bruke sine ord som lys i en samtid som hadde så mye mørke at det overskygget inntil utviskelse godhetens imperativer mellom menneskene. Som han selv sa: Ord om godhet og kjærlighet må ikke få ligge og ruste bort i verden.FRA DRØM TIL DIKT er historien om en gutt fra grenseskogene, som bar frem barndommens skrivedrøm til den status redaktør Finn Jor ga ham i sluttsum i Forfatternes Litteraturhistorie: En moderne folkedikter.Han var en dikter som skrev til hjertene, en som tross all ondskap som rammet hans generasjon fant det verd å peke på motkrefter å sette inn i verdikampen - og i ren livsglede kunne utbryte: "Ennå har jorden springende kilder".

Sand Bildereportasje. Utgitt av Faktum Forlag AS.

Utgitt av Faktum Forlag AS.

Utgitt av Faktum Forlag AS.

Journalisten Jack Tagger er degradert til å skrive nekrologer, og er temmelig frustrert. Men nå har han snublet over en stor sak, som kanskje kan få fart på karrieren igjen. Han forsøker sammen med sin unge redaktør å finne ut omstendighetene rundt døden til frontfiguren i Jimmy and The Slut Puppies. Han døde i en dykkeulykke, og Jack mistenker at enken kan ha hatt fordeler av mannens død. Men ingen ting er så rett frem som Jack tror.

Journalisten Jack Tagger er degradert til å skrive nekrologer, og er temmelig frustrert. Men nå har han snublet over en stor sak, som kanskje kan få fart på karrieren igjen. Han forsøker sammen med sin unge redaktør å finne ut omstendighetene rundt døden til frontfiguren i Jimmy and The Slut Puppies. Han døde i en dykkeulykke, og Jack mistenker at enken kan ha hatt fordeler av mannens død. Men ingen ting er så rett frem som Jack tror.

Historielaget Grefsen - Kjelsås - Nydalen runder 25 år i 2004. Jubiléet markeres ved å gi ut boka Nord i aker - gjennom 10 000 år. 320 sider

Kongesaga fra siste halvdel av 1100-tallet. Sagaene har øvd innflytelse på vår historie, kunst og kultur, og regnes av mange som vårt fremste nasjonalverk. Inneholder Sagaen om Olav den hellige.

«Blind spådom», er en historisk roman fra Finnskogen som bygger på faktiske, dramatiske hendelser som har funnet sted. Forholdet mellom skogfinner og nordmenn er sentralt i boka. Rolf Rønning ble født på Åsnes Finnskog i 1945, han bor nå i Heradsbygd, Elverum kommune. Hans første bokutgivelse, romanen «Den svarte hesten», ble utgitt på Grøndahl & Søn Forlag i 1986. Forfatteren tilhører den norske minoriteten skogfinner, det var derfor naturlig at boka handlet om en familie som forlot Finland. Boka «Fra overfall til frigjøring» ble utgitt til frigjørings-jubileet i 1995. Dette var et fellesprosjekt mellom Åsnes Finnskog Historielag og Åsnes kommune. Neste større bokutgivelse kom i 2010. Boka «Under Ukkos himmel» foregår langt tilbake i tid, til den tida sjamanismen styrte mye av tilværelsen. Hovedpersonene er to sjamaner der den ene overtar etter den andre. Handlinga starter ved Ladoga og slutter i det sørlige Finland. Trysil-forlaget var dristige nok til å utgi boka, som hadde et uvanlig tema for en roman. I 2016 kom boka «Peistorpet» med undertittel «Eldste finnebosetting på Åsnes Finnskog». Den ble utgitt privat. I tillegg til bøkene som er nevnt, har han skrevet flere mindre hefter med lokalhistorisk innhold. Rønning var også redaktør av Åsnes Finnskog Historielags medlemsblad «Næverkonten» i 20 år.

Denne boken presenterer teoretiske, empiriske og ideologiske grunnlag for utviklingshemmedes deltakelse både i egne liv og i samfunnet.Forfatterne utfordrer også profesjonell praksis og spør om deltakelse kan være et mål for dem som yter tjenester til utviklingshemmede.Hvordan har reformer og politiske mål siden «ansvarsreformen» påvirket utviklingshemmedes deltakelse? Har prinsippene om normalisering og inkludering ført til forandringer i livet til den enkelte utviklingshemmede? På den ene siden finner vi press på å samle kommunens tjenestemottakere i egne blokker, på den andre finner vi egne TV-kanaler og en synlighet i samfunnet som tyder på at de ideologiske og humanistiske prinsippene i reformen kanskje har fått større gjennomslag enn de fleste har trodd.I tillegg til å tilføre ny kunnskap og gjøre opp status drøfter forfatterne utviklingshemmede og deltakelse i relasjon til temaer som identitet og selvbestemmelse, funksjonshemmende barrierer, miljøterapeutisk kompetanse og verdige levekår.Dette er en viktig bok for fagpersoner, studenter og beslutningstakere.Bokens redaktør, Karl Elling Ellingsen, er professor i funksjonshemming og deltakelse ved NTNU (Høgskolen i Sør-Trøndelag) og daglig leder av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning (NAKU). De andre bidragsyterne er Anders Gustavsson, Catarina Nyberg, Johans Tveit Sandvin, Jan Tøssebro og Steinar Wangen.

Det finst mange kryssande krav og forventningar til korleis sjukepleieyrket skal utøvast. Denne boka om profesjonsetikk handlar nettopp om det, om korleis ein kan finne fram til best moglege handlingsval når situasjonar blir vanskelege og tvilen melder seg. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt, for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. Her blir også etiske refleksjonsmodellar gjennomgått, og forfattarane viser korleis systematisk refleksjon kan hjelpe oss i vanskelege situasjonar. Andre del av boka går inn på vanlege etiske utfordringar ein kan møte som sjukepleiar. Etter ein gjennomgang av lovverk og profesjonsetiske retningslinjer blir utfordringar knytte til teieplikt, autonomi og tvang og andre sentrale tema grundig behandla. Her blir også tema som prioritering, lojalitet og varsling tekne opp, og gjennom heile framstillinga bruker forfattarane attkjennelege eksempel frå praksis, der studentane blir inviterte til etisk refleksjon. I eit eige kapittel til slutt i boka blir forskingsetikk behandla. Herdis Alvsvåg (f. 1952) er professor ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Ho er utdanna sjukepleiar og sosiolog og har særleg arbeidd med ulike kunnskapsformer, omsorg, læring og danning. Alvsvåg har publisert fleire bøker og artiklar baserte på forsking på desse felta og har også vore redaktør for fleire utgivingar. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytt mastergradprogrammet i «Verdibasert ledelse» og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.

Massemediene informerer, opplyser og underholder oss. De er en viktig faktor i vårt hverdagsliv. De spiller en sentral rolle i de sosiale og politiske prosessene, og i løpet av dette århundret har de utviklet seg til å bli en stor og innflytelsesrik økonomisk sektor. Massemedier finnes i alle moderne samfunn, og er alle steder institusjoner som har betydelig makt. Medier - institusjoner og historie handler om disse institusjonene og hvordan de har utviklet seg historisk sett, om deres organisatoriske oppbygging, om deres funksjoner for enkeltindividet og for samfunnet. Boken beskriver både de viktigste tendensene i den internasjonale mediehistorien og de norske medienes særlige utvikling og karakteristiske trekk. Det dreier seg om konsentrasjon og kommersialisering, om forholdet mellom offentlige og private medier, om gamle enveis-medier og nye interaktive medier, om mediemakt, mediepolitikk, medieøkonomi, og om det kompliserte samspillet mellom mediene og alle de øvrige samfunnsinstitusjonene. Martin Eide, professor ved Institutt for informasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen

Denne boken tar utgangspunkt i det enkle, men ikke mindre viktige premisset at pedagogikk ikke bare skal orientere seg mot tekniske spørsmål, slik som hvor effektivt man bør undervise. Heller ikke skal pedagogikk bare orientere seg mot praktiske spørsmål, slik som ferdighetene til lærere og pedagoger. Pedagogikk må også orientere seg mot eksistensielle spørsmål – noe pedagogikk har forsøkt å gjøre gjennom århundrer. Eksistensielle spørsmål er integrert i menneskets livsbetingelser. De er spørsmål vi møter personlig, individuelt og kollektivt når vi forsøker å leve livene våre – og å leve dem så godt som mulig. Dessuten er dette spørsmål som ikke forsvinner, som ikke bare kan løses, som ofte opptrer i form av dilemmaer, og der det for oss handler om å respondere, finne en vei fremover, selv om det ikke er den perfekte veien. Hovedambisjonene til denne boken er å forsøke å synliggjøre de eksistensielle spørsmålene som «stiller seg selv» i vår daglige pedagogiske virksomhet: å utforske hva eksistensielle spørsmål fordrer fra pedagoger og lærere, og å antyde hvordan pedagogikk – som en tradisjon av tanke og praksis, tenkning og handling – kan bidra til å utvikle en sensitivitet for eksistensielle pedagogiske spørsmål og en evne til å møte slike spørsmål på pedagogisk meningsfulle måter. Gert Biesta er professor i Public Education ved Centre for Public Education and Pedagogy, National University of Ireland at Maynooth. Han er forskningsprofessor i utdanningsteori og pedagogikk ved University of Edinburgh i Storbritannia og NIVOZ-professor i pedagogikk ved University of Humanistic Studies i Nederland. Fra 2011 til 2019 var han professor 2 ved NLA Høgskolen. Tone Sævi er professor ved VID vitenskapelige høgskole. Hun er opptatt av fenomenologi og europeisk pedagogikk og underviser i pedagogisk filosofi, fenomenologi, kvalitativ metodologi og vitenskapsteori. Hun er redaktør for tidsskriftet Phenomenology & Practice. Fra 2006 til 2019 var hun ansatt ved NLA Høgskolen.

Religionene har fulgt menneskenes historie til alle tider. De religiøse forestillingene uttrykker hvordan menneskene tolker tilværelsen, og hvilken mening de finner med sine egne liv. Religionene gir svar på menneskenes dypeste tanker, og fastsetter den kursen de skal følge i livet. Over hele verden søker menneskene det hellige i moskeer, kirker, synagoger og templer. Hva de søker, varierer. Det kan være fred i sinnet, visdom, frelse, nærhet til gud og fellesskap med hverandre. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn, og da er det viktig å ha kunnskap om andre menneskers tro, religion og kultur. Logos og Dharma gir god innsikt og er nyttig og inspirerende både for allmennlærerstudenter og andre som ønsker å få en innføring i de store religioner. I boken blir hver enkelt religion fremstilt på sine egne premisser. Samtidig søker forfatterne å sette presentasjonene inn i en større religionsfaglig sammenheng. Boken inneholder også en innføring i religion som fag og et kapittel om fellesetikk. Gunnar Neegaard er redaktør av boken, han er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og underviser i KRL-faget. Neegaard har også bl.a. gitt ut bøkene Når Gud bestemmer menyen og Reformasjonen og Luther. Sidsel ØiestadGrande er religionshistoriker. Hun har p.t. permisjon fra stillingen som førstelektor ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo, og arbeider som rektor i den videregående skole. Øiestad Grande er medforfatter av Logos, religion og etikk samt Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Gunnar Heiene er professor i teologisk etikk ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Heiene har skrevet en rekke bøker og artikler om etiske emner, og har blant annet gitt ut boken Prinsipiell etikk. Robert W. Kvalvaag er førstelektor i KRL ved Høgskolen i Oslo. Han har også skrevet bøkene Fra Moses til Marley og Det guddommelige jeg. Rasmus Reinvang er magister i religionshistorie, forfatter og politisk rådgiver i WWF, Verdens Naturfond. Reinvang har tidligere undervist ved Københavns Universitet og Gdansk Universitet, Polen. Per Anders Aas, dr.art., er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og underviser i KRL-faget. Aas har også vært lærer ved Forsøksgymnaset og NFR-stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Norge er verdens beste reisemål. Likevel er det langstrakte landet vårt en uåpnet skattekiste for mange nordmenn. Redaktør og God Morgen Norges reiseekspert Torild Moland har sammen med redaksjonen i magasinet reiselyst i mange år reist land og strand rundt på jakt etter de beste opplevelsene. I denne boka har de samlet sine favoritter fra hvert av landets elleve fylker. Enten du drømmer om å være dyrepasser for en dag, dra på sidersmaking i Hardanger eller gå Norges råeste via ferrata, vil du finne tips og inspirasjon i denne boken. Her er ideer til aktiv ferie, fra sykkelturen Dovrefjell rundt, til juving i Oppdal eller elvesnorkling i Hemsedal. Norge er også full av unike overnattinger; hva med å sove i et nedlagt tog, henge i et telt i fjellveggen, eller overnatte i en gammel vintønne? Noen av tipsene har du kanskje hørt om før, andre er helt ukjente. La «121 fantastisk opplevelser i Norge» inspirere til sommerens beste Norgesferie!

Haruki Murakami is an international phenomenon. When Books One and Two of his latest masterpiece, "1Q84", were published in Japan, a million copies were sold in one month, and the critical acclaim that ensued was reported all over the globe. Readers were transfixed by the mesmerising story of Aomame and Tengo and the strange parallel universe they inhabit. Then, one year later, to the surprise and delight of his readers, Murakami published an unexpected Book Three, bringing the story to a close. In order to reflect the experience of "1Q84's" first readers, Harvill Secker is publishing Books One and Two in one beautifully designed volume and Book Three in a separate edition. A long-awaited treat for his fans, "1Q84" is also a thrilling introduction to the unique world of Murakami's imagination. This hypnotically addictive novel is a work of startling originality and, as the title suggests, a mind-bending ode to George Orwell's "Nineteen Eighty-Four". (The number 9 in Japanese is pronounced like the letter 'Q'). The year is 1984. Aomame sits in a taxi on the expressway in Tokyo. Her work is not the kind which can be discussed in public but she is in a hurry to carry out an assignment and, with the traffic at a stand-still, the driver proposes a solution. She agrees, but as a result of her actions starts to feel increasingly detached from the real world. She has been on a top-secret mission, and her next job will lead her to encounter the apparently superhuman founder of a religious cult. Meanwhile, Tengo is leading a nondescript life but wishes to become a writer. He inadvertently becomes involved in a strange affair surrounding a literary prize to which a mysterious seventeen-year-old girl has submitted her remarkable first novel. It seems to be based on her own experiences and moves readers in unusual ways. Can her story really be true? Both Aomame and Tengo notice that the world has grown strange; both realise that they are indispensable to each other. While their stories influence one another, at times by accident and at times intentionally, the two come closer and closer to intertwining.

Geriljabroderi-aksjonen startet med en liten Facebook-gruppe som ble opprettet i 2008. To år seinere har gruppen over 15000 medlemmer, og prosjektet har resultert i en rekke utstillinger over hele landet. Aksjonen har frigjort broderiet fra det nusselige og trygge, og åpnet for frisk humor og personlige budskap. Boka inneholder bakgrunnshistorien og deltagerhistorier, samt tekster om broderiet som kulturelt fenomen. Og ikke minst er den gjennomillustrert med om lag 280 fargebilder. Blant artikkelforfatterne finner vi designer Kjell Nordström (Baron von Bulldog), konservator Kari-Anne Pedersen (Norsk Folkemuseum), kunsthistoriker Jorunn Veiteberg (professor ved KHIB) og Christer Dynna (redaktør i tidsskriftet Kunsthåndverk). Dette er den eneste, offisielle boka om Geriljabroderi-prosjektet.

Jakten på gode fortellinger er en viktig drivkraft bak barn og unges mangfoldige mediebruk. Dagens medierikdom åpner mange veier inn til litteraturens verden. Hvordan påvirker den nye teknologien utformingen, formidlingen og opplevelsen av av fortellinger? Denne boken gir oversikt over et nytt, stort landskap og presenterer ny kunnskap om barne- og ungdomslitteratur. Det er forskjell på å krype opp i sofakroken med en god bok, og å oppleve den samme historien sammen med gjengen i kinosalens mørke. Og dataspillets stadige oppgaver som skal løses, skaper engasjement på en annen måte enn den mentale aktiviteten som boka spiller på. Hva skjer med litteraturen når den beveger seg mellom mediene? Hva gjør slike forflytninger med den litterære opplevelsen? Denne boka beveger seg på kryss og tvers i det litterære medielandskapet for å utforske slike spørsmål. Boka åpner med en oversikt over hvordan barn og unge møter litteratur på nye plattformer. Andre del av boka presenterer studier av kjente barnelitterære tekster som gjenoppstår i andre medier. I tredje del går forfatterne motsatt vei og spør hvordan medieerfaringer reflekteres i litteraturen. Til slutt samles trådene i tre kapitler som presenterer nye blikk på den litterære opplevelsen, og hvordan leserne og forlagene endrer sin praksis i et nytt litterært landskap. Boka henvender seg til lærere, bibliotekarer, lærerutdannere og andre som formidler litteratur til barn og unge. Bokas redaktør er Elise Seip Tønnessen, professor ved Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder. Forfatterteamet har lang erfaring fra lærerutdanning, litteratur- og medieforskning: Agnes Margrethe Bjorvand, Hanne Kiil, Silje Hærnes Linhart, Ingebjørg Mjør, Kjersti Lersbryggen Mørk, Lisa Nagel, Åse Marie Ommundsen, Lin Prøitz, Astri Ramsfjell, Anne Skaret, Trine Solstad og Kristin Ørjasæter. RESSURSIDER MED OPPGAVER OG NYTTIGE VEIER FRA BOKA UT I VERDEN FINNER DU HER: http://utstillinger.barnebokinstituttet.no/jakten-pa-fortellinger-barne-og-ungdomslitteratur-pa-tvers-av-medier/