I denne boka forklarer Luukanen at både lys, farger og musikk har en bestemt betydning og et bestemt budskap til mennesket. Hun tar for seg meningen med å være menneske, menneskets ansvar, livets tester og ulike nivåer, om å være positiv, motkrefter m.m.

Skjulte verdener er interasjonal bestselger-forfatter Dr. Rauni-Leena Luukanen-Kilde sin femte bok utgitt i Norge. Hennes første bok fra 1984 - Det finnes ingen død, er oversatt til seks språk og solgt i 170 000 eksemplarer. Hun er også med i boka "Who is Who in the World". I denne boken behandler hun egne erfaringer og finske kontaktpersoners positive opplevelser med utenomjordiske. Hun tar også et oppgjør med hemmelige tjenesters uetiske arbeidsmetoder i sin skjulte krig mot sivilbefolkningen, samt militære myndigheters framferd og menneskerasens fremtid. Utrolige hemmelige mindcontrol-metoder via data og satelitter gir muligheten til å lese menneskers tankesignaler, drømmer og underbevissthet. Hvordan man kan styre menneskers hjerneaktivitet, oppførsel, holdninger og skjebner.

Forfatteren av denne boka har ved flere anledninger deltatt i internasjonale kongresser for romforskning og ufologi. I denne boka forteller hun om flygeres og astronauters ufo-erfaringer, som alle er blitt hemmeligholdt for offentligheten, og spør hvorfor dokumenterte ufo-observasjoner fra flere tiår tilbake fremdeles holdes skjult for allmennheten.

Er vår klode den eneste som har liv? Forfatteren har selv flere ganger vært i kontakt med forskjellige dimensjoner og fenomener fra verdensrommet. Hun har sett andre planeters sivilisasjoner og hvordan de påvirker livet på jorda. De fleste av kontaktene har skjedd på det psykiske plan, under ut-av-kroppen-opplevelser eller fysiske kontakter, etterfulgt av materialiserings- og dematerialiseringsfenomener. Boken er skrevet i automatskrift. Formålet med boken er at leseren skal ta standpunkt til tingene ut fra sin egen synsvinkel.

ÅNDELIG UNIVERSET

Veldig bra

Hvor kommer vi fra og hvor går vi hen etter livets slutt? Finnes det en tilstandsform mellom ånd og materie hvor livet alltid er og har vært? Finnes det flere dimensjoner i vår tilværelse som vi enda ikke er klar over? Diktsyklusen beskriver en sjels nedstigning fra et eterisk til et fysisk plan - en reise i vibrasjoner og toner gjennom elementene. Møtet mellom to mennesker forent gjennom kjærlighet fører til en ny sjels oppvåkning i vann, for så å fødes inn i jordas tunge materie. Gjennom elementet luft vender sjelen så tilbake til sitt utgangspunkt, før den igjen reiser videre som eker i livshjulet vi alle er med i. Det finnes ingen død, sier dr. Rauni-Leena Luukanen, bare overganger fra et punkt til et annet. Sølve W. Johansen er født i 1945 i Stavanger. Hun har i mer enn tretti år jobbet i offentlig sektor og har erfaring som frilansjournalist. Troen på reinkarnasjon ligger til grunn for denne diktsyklusen Wenche Jæger-Folkestad er født i 1962 i Stavanger. Hun er billedkunstner og underviser i kunstfag i Kvitsøy og Randaberg kommune. Hun har i mange år vært opptatt av kvantefysikk. Tittel: Livshjulet Forfatter: Sølve W. Johansen Illustratør: Wenche Jæger-Folkestad ISBN: 9788282515207 Format: 13x20 Innbundet

Temaet i boka er hele livssyklusen, alt som skjer et menneske fra fødsel til død.

Tema i boka er hele livssyklusen, fra fødsel til død. Forfatteren bruker motsetninger som mor og sønn, fortid og nåtid, og ironi og humor i diktene sine.

Diktsamlingen tar for seg temaet selvmord. Boka er basert på teaterforestillingen Dearvvuodat, oppført av Beaivvás sámi teáhter, 1993.

For første gang i Norge utgis en tospråklig diktsamling av en samisk lyriker. Rauni Magga Lukkari skriver om den uoppfylte kjærligheten. Den som ikke blir fullbrakt fordi motet mangler. Temaet er allment, men billedbruken er særegent samisk. En personlig diktsamling med humor og elegant ironi.

Romanen Áhcci Min (Far Vår) er lagt til tida fra vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet. Handlingen foregår lengst nord i Sápmi, på finsk side. Bygger på faktiske hendelser. Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. - De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes. Vinner av Samerådets litteraturpris 2018.

Bokmål og Nordsamisk

Norgga Dramatikkfestivála válljii 8 teahterbihtá 76 sáddejuvvon mánusiin ja okta dáin lei En lykkens mann man Petter Johanas Lukkari lei jorgalan dárogillii. Dramatikkfestivala sáddii buot 8 mánusiid norgga teahteriidda ja Na.onalteahter hálidii buvttadit Rauni Magga Lukkari En lykkens mann. Cakcamánus 2007 lei vuostta.premiera ja Lihkko.albmá rolla nevttii stáddásit Nils Ole Oftebro ja eadnin ja juoigin lei nuorra ja ceahpes Inga Maarit Juuso-Gaup. Norgga Dramatikkfestivala cállá Lihkko.albmá monologa birra cuovvovaccat: "Lihkko.almmái lea 60-jahkása. ja lea bajás.addan Deanuleagis suomabealde. Su eadni gii lei fas dá.abeale .addu lei gieskat jápmán. Dál lea riepman jurdagat givssidit Lihkko.albmá Olbmot velá hállet ahte eadnis gol lea su gáskán njuoratmánnán vai biso.ii ruovttus. Lihkko.almmái muitalisgoahtage eatnis birra, gii náitala suomabeallái ja geas lea ain norgga personnummer ja pássa ja deahttalas oa..u suomabealde odda personnummira ja odda pássa. Álohii leama.an lohpi suhkat Deanu rastá dahje johtit jie?a mielde aiddo gokko ie. lea hálidan. Muhto dál fáktejit rádjafávttat ja doalloalbmát ja riikkaset láhkanjuolggadusaiguin duvdet olbmuid eret dolo. johtolagaid alde. Das .addá politiikkala. drámatihkka, mákropolitihkka váikkuhus ovttat- indiviidaid guovdu bukto ovdan nana humoristála. vugiin. Muitalus guorahallá postkoloniala. áiggi Norggas, namalassii dan bealde mii lea koloniserejuvvon. Dát lea dráma sámiid birra geat .lálomastet gaskal ie.aset kultuvrra, gaskal sosialala.- ja sogaoaju, gaskal beara.vuordámu..aid ja rollavuordámuccaid ja gaskal na.onalstáhtaid láhkanjuolggadusaid." "LIHKKO.ALMMÁI lea guovttebotnat ja má?ggagearddat teaksta. Das lea munnás, stádis ja rikkis giella ja dan olgguldasat navdojuvvon náiva ja objektiiva muitalanvuohki addá sierra episodaide sihke liekkus, vilda ja doaivvuhis komihka. "KLASSEKAMPEN 01.10.07 IdaLou Larsen "...healludahtti teahterteaksta Deanuleagis coaskacuolat bajás.addama birra." AFTENPOSTEN 01.10.07 Elisabeth Rygg "...vuosttas geardde beassá sámi teahterbihttá Na.onalteahtera lávddi ala." "...lihkola. diibmu teahteris." VÅRT LAND 01.10.07 Liv Riise