Arbeiderkollektivet er et faglitterært mesterverk av vedvarende interesse for samfunnsvitere, nye generasjoner av studenter og en opplyst offentlighet. Her analyseres systembetingede konflikter i bedrifter, med fokus på hvordan underordnede arbeidstakere danner et forskansningssystem mot ledelsen og markedets krav. Lysgaards analyse av teknisk-økonomisk umettelighet og ensidighet har ikke blitt mindre relevant på de over 40 årene som har gått siden boken først kom ut. Arbeiderkollektivet er et mønstergyldig arbeid, styrt av viktige spørsmål, basert på kvalitative data og preget av virkelighetsnærhet og erfaringsbasert teori. Boken er skrevet på en måte som gjør den tilgjengelig for den interesserte allmennhet. Sverre Lysgaard (1923-1994) var en av Skandinavias fremste sosiologer, først utdannet som maskiningeniør, og i en mannsalder professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Ragnvald Kalleberg, sosiolog ved Universitetet i Oslo, har skrevet en omfattende introduksjon hvor han gjør rede for Lysgaards faglige livsløp og den betydning boken har hatt. Han drøfter studien som en sosiologisk klassiker i en bred faglig sammenheng og legger vekt på hvor aktuell den fremdeles er for vår forståelse av de dilemmaer en møter i organiseringen av arbeidslivet i det moderne samfunn

Oppmerksomhet og påvirkning i hjelperelasjoner Viktige ferdigheter for coacher, rådgivere, veiledere og terapeuter Denne boken handler om hvordan oppmerksomhets- og påvirkningsteknikker kan brukes i en hjelperelasjon for å få informasjon, skape tillit og påvirke. Oppmerksomhetsferdigheter skal først og fremst bidra til å avklare hva saken dreier seg om. En må ha objektiv kunnskap om problemet som skal løses. Videre må en kjenne til hvordan den hjelpesøkende forholder seg til sitt eget problem. Ved hjelp av påvirkningsferdigheter søker man å oppnå atferdsendring. Eksempler på temaer som gjennomgås er: - oppmerksomhetsfokus - lytteteknikker - kroppsspråk - følelser - påvirkning og makt - tolkning - konfrontasjon og instruksjoner Ragnvald Kvalsund er professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU med fagområdene rådgiving, veiledning, coaching og ledelse som sine spesialfelt.

Denne boken handler om hvordan veiledning kan fremme læring og ressursutvikling i grupper og organisasjoner. Samarbeid og konfliktløsning er avgjørende for å oppnå gode og effektive arbeidsprosesser. Innholdet i boken bygger på mangeårige erfaringer med utdanning av gruppeveiledere. Viktige emneområder er gruppe- og relasjonsdynamikk, verdier og følelser, og hvordan samarbeidsprosesser utfolder seg i spenningsfeltet mellom profesjons- og personverdier i organisasjoner og samfunn. Ragnvald Kvalsund er førsteamanuensis ved Pedagogisk institutt, NTNU, med fagområdene rådgivning, veiledning og ledelse som sine spesialfelt. Kristin I.S. Meyer er høgskolelærer ved Diakonissehjemmets høgskole i Bergen. Arbeidsområdet har siden 1990 vært sentrert rundt etterutdanning i veiledning og veiledningspraksis.

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt. Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privatpraktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft. Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapiarbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn-Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Michelle T. Leonard, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg,Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith-Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl-Olsen.

Antologien er skrevet for å synliggjøre fagområdet og fagdisiplinen rådgivningsvitenskap. Forfatterne jobber til daglig ved Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap ved NTNU. Gjennom utvalgte fortellinger reflekterer den perspektiver på rådgivningens fremvekst og historiske utvikling og dens plass og funksjon for individet, for organisasjonen og for samfunnet. Ragnvald Kvalsund er professor og Camilla Fikse er førsteamanuensis ved NTNU.

I denne boka er de mest sentrale artikler og foredrag av Jürgen Habermas de siste 15 år samlet. Målsettingen er å vise utviklingen hos Habermas siden publiseringen av hans teori om de kommunikative handlinger. Sammenstillingen av artiklene og foredragene viser at Habermas har en klar retning i sin utvikling av sosiale teorier, alt tuftet på grunnpremisset om kraften i de bedre argumenter. Ragnvald Kallebergs innledning belyser Habermas' forfatterskap de siste årene, presenterer bidragene og setter dem inn i en faglig og politisk sammenheng. I Basis-serien.

Ordboka er ment til bruk i videregående skole og på ungdomstrinnet i grunnskolen, og inneholder ordforklaringer og synonymer, bøyningsformer, samt informasjon om etymologisk opprinnelse.

KORSFESTELSEN handler om den største hemmeligheten i norsk litteraturhistorie, et justismord og en forfølgelse av et menneske som savner sidestykke i det moderne Norge. Mennesket var Ragnvald Skrede, en av våre største diktere. Forfølgelsen endte med at han som ung mann ble dømt til flere års fengsel for seksuelle overgrep mot flere ungjenter - hans egne skoleelever. I samtidens media ble han fremstilt som en folkeforfører og nærmest et monster. Dette skjedde i Vågå, en fjellbygd i Gudbrandsdalen, berømt for sin rike kultur. I boken avslører Egil Ulateig hvordan forfølgelsen skjedde. Skrede reiste seg og ble berømt lyriker. Boken er samtidig en krønike om en tragisk familie, hjemsøkt av ulykker og katastrofer.

Rettskrivning Synonymer Ordforklaringer Etymologi

Rettskrivingsordbok.

DE TI SPRÅKVETTREGLENE 1 DET ER INGEN SKAM Å SETTE PUNKTUM En leservennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord. 2 HAR DU FLERE TING PÅ HJERTET, SÅ SI ÉN TING OM GANGEN Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjernesetningen før du begynner på en ny. 3 VÆR HØFLIG MOT LESEREN Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske på at det ikke er forbudt å forklare det. 4 BLI IKKE SMITTET AV SUBSTANTIVSJUKEN Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari hoster (inn) epler. 5 VÆR GJERNE HØYREVRIDD NÅR DU SKRIVER Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet til høyre. 6 DU SKAL IKKE PYNTE DEG MED ORD Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelig klingende <påfugl-ord». 7 VAR IKKE REDD FOR DEN KONKRETE UTTRYKKSMÅTEN Mener du en spade, så skriv en spade - ikke et arbeidsredskap. 8 SLØS IKKE MED ORD OG BOKSTAVER En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet - når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda. 9 VÆR IKKE REDD FOR DET PERSONLIGE TONEFALLET Personord som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også. 10 BRUK ØREKONTROLL Venn deg til å lese høyt for deg sjøl det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de mest papirknitrende uttrykkene.

Veldig bra

Ragnvald Vaage, farfar til Lars Amund Vaage, vart fødd på Husnes i Kvinnherad i 1889. I "Det uferdige huset" har Lars Amund Vaage dikta fritt omkring lagnaden til farfaren, som var blant dei unge lovande landsmålsdiktarane i det nye, sjølvstendige Noreg. Den dagen Gabriel Hallvardson kjem til verda, er ein svart dag i Haugegardens historie. Gabriel skal veksa opp på denne staden ved fjorden som folk fer bort frå, på den eine eller andre måten, og kor det med tida ikkje er andre enn bestemor og den tenksame onkel Helge igjen til å halda oppsyn. "Alle endrar seg, også dei døde", tenkjer Gabriel. Og han finn trøyst i orda, især når dei liksom svingar seg framfor han og det berre er å henta dei ned på papiret. Helge kan sjå at Gabriel har særskilde evner, og skaffar han plass på folkehøgskule. Her skal Gabriels nye liv ta til og kreftene i han frigjerast, slik Noreg òg skal finna sin veg. Men kva skal det bli til med garden når også dei gamle fer, kven skal skjøtta jorda då, kven skal hogga i skogen, og kven skal ro etter dokter når det trengst? "Det uferdige huset" er ein roman om å koma til skrifta frå ein fåmælt og jordbunden stad der dikting ikkje har nokon plass, og uttrykka seg på eit nytt språk i eit nytt land som famlar etter ein eigen identitet. Lars Amund Vaage har skrive fram eit gripande portrett av ein ung mann i spenn mellom pliktkjensle og kunstnarkall. NOMINERT TIL NORDISK RÅDS LITTERATURPRIS 2021

Hvem var Eirik kongssønn? Han påsto selv at han var sønn av Sigurd Munn, og dermed hadde arverett til den norske kronen. I følge Sverres saga beviste han dette gjennom jernbyrd. Etter dette satte kong Sverre Eirik kongssønn til å styre Viken, som danskene hadde kontroll over. Det er ut fra sagaen heller ikke tvil om at Eirik kongssønn spilte en avgjørende rolle ved birkebeinernes seier i slaget ved Fimreite i 1184, som betydde mye for å etablere Norge som nasjonalstat. Reinton lar Eirik reise fra Bergen i 1150 sammen med Erling Ormsson, som på turen fikk tilnavnet "Skakke", Ragnvald Orknøyjarl, utnevnt til sitt embete av Sigurd Jorsalfare og Eindride Unge, keiser Manuel Komnenos' sendemann til Norge. Og på reisen lar han dem bli invitert til fest hos den høyvelbårne grevinne Ermengard av Narbonne i Provence. Vi møter Konstantinopel på 1100-tallet og Gudenes Slette i Oslo, der Eirik kongssønn melder seg til tjeneste for Sverre Sigurdsson etter nærmere tretti år i væringgarden i Bysants.

Dette heftet inneheld merknader til eit utval norrøne tekster på om lag 30 sider. Merknadene skal gje hjelp under sjølvstudium av tekstene, og konsentrerer seg om vanskelege ordformer og syntaktiske konstruksjonar. Tekstgrunnlaget er Norrøne tekster i utval ved Odd Einar Haugen (1994), som har norrøn tekst i original og parallell omsetjing til nynorsk. Heftet gjev systematiske referansar både til Grunnbok i norrønt språk av Odd Einar Haugen (1993) og til Norrøn grammatikk av Ragnvald Iversen (7. utg. 1973). I tillegg bør heftet brukast i lag med Norrøn ordbok, som inneheld fyldige ordforklaringar, forutan morfologiske og syntaktiske opplysningar. Heftet er avrunda med eit kapittel om korleis denne ordboka skal brukast. Odd Einar Haugen er professor i norrøn filologi ved Universitetet i Bergen, dr. philos. på avhandlinga Stamtre og tekstlandskap (1992). Han har arbeidd innanfor ulike greiner av den norrøne filologien, særleg med tekskritiske problemstillingar, og han har skrive og utgjeve fleire typar av læremiddel for den norrøne grunnundervisninga. Saman med Bjarne Fidjestøl og Magnus Rindal har han gjeve ut Tekstkritiske teori og prasis (1988) og i lag med Einar Thomassen Den filologiske vitenskap (1990). Han har også skrive ei rekkje artiklar i vitskaplege fagtidsskfrift, og han er for tida redaktør av Nordica Bergensia.