Det er natten til den første tirsdagen i desember. På bussens endestasjon står den alminnelige pappaen Glenn-Kåre Sebastiansen, alene og forlatt. Familien har flyttet, og nå skal han hjem, til kone og barn, men plutselig kan han ikke finne veien. Illustrert av Ingri Egeberg.

Dette er siste frittstående roman i forfatterens Finnmark-trilogi om Anna Figenskou, Nilstuns oldemor, som vi har møtt i For mitt blikk (1996) og For kjærlighets skyld (2002). I årets bok er vi kommet til 1944. Utgangspunktet for historien er Anna og familiens tvangsevakuering fra Finnmark. Samtidig som vi følger dem på deres dramatiske flukt, får vi gjennom Annas tilbakeblikk høre om hennes innholdsrike samliv med mannen Erik og de sju barna de fikk. Med sine fengslende og realistiske menneske- og miljøskildringer har forfatteren skapt en helstøpt og flott Finnmark-roman. Ragnhild Nilstun har skrevet én novellesamling og to barnebøker, og Min lange reise ender her er hennes femte roman.

Handlingen foregår i Troms og Finnmark på slutten av 1800-tallet. Anna er sju år da faren omkommer på sjøen og mora må gå fra gården. Men Anna får komme til tante Pauline og onkel Aronsen i Langfjorden. Hun vokser opp i redsel for fattigskammen, men er også stolt og har en urokkelig tro på sin egen identitet. Romanens forteller er Annas oldebarn, som har bevart minnet om sin oldemor gjennom et fotografi. Dette er første bok i trilogien om Anna Figenschou.

Boken er en frittstående fortsettelse av For mitt blikk (1996). Vi møter igjen Anna Margrete Leonore Figenschou på handelsstedet Jupvaag på Sørøya i Finnmark. Hun begynner som barnejente, men blir etter hvert husjomfru. Ved å gi avkall på personlig utfoldelse blir Anna desto dyktigere i sin gjerning. Stoltz viser henne både varme og respekt og behandler henne nesten som et familiemedlem. Unge fru Stoltz kommer fra Tromsøs bedre borgerskap, og hun har med seg en våken interesse for det som rører seg i både åndslivet og på motefronten. Anna lytter og lærer. Men bak Annas tilknappede vesen finnes sår hun skjuler og lengsler hun holder tilbake. Også hun kan vel drømme om kjærlighet?

For mitt blikk: Handlingen forgår i Troms og Finnmark på slutten av 1800-tallet. Anna er sju år da faren omkommer på sjøen og mora må gå fra gården. Men Anna får komme til tante Pauline og onkel Aronsen i Langfjorden. Romanens forteller er Annas oldebarn, som har bevart minnet om sin oldemor gjennom et fotografi. For kjærlighets skyld: Anna Margrete Leonore Figenschou begynner som barnejente, men blir etter hvert husjomfru. Ved å gi avkall på personlig utfoldelse blir Anna desto dyktigere i sin gjerning. Men bak Annas tilknappede vesen finnes sår hun skjuler og lengsler hun holder tilbake. Også hun kan vel drømme om kjærlighet? Min lange reise ender her: Året er 1947. Anna Margrete Leonore Figenschou har blitt en gammel kvinne, og sammen med datter, barnebarn og oldebarn tilbringer hun sommeren i Vestfold. Utgangspunktet for historien er Anna og familiens tvangsevakuering fra Finnmark, og nå forteller hun oldebarnet om den strabasiøse reisen sørover, og om det seksti år lange samlivet med Erik.

Novellene i denne samlingen har småjenter som hovedperson. Gjennom dem formidler forfatteren ikke bare barndom, men også de voksnes liv og den mentalitet som preger tiden disse barna vokser opp i. Tittelnovellen skildrer stemningen i Narvik sommeren 1945 - sett gjennom 6-årige Karens øyne,-frigjøringstidens historiske og sosiale liv i et nøteskall. Vi forflytter oss til 50-tallet. I EDENS HAGE PÅ HELGELAND får Linda oppleve forskjellen på Sør-og Nord-Norge. Ingrid i SMÅPIKER lever i borgerlig velstand - i en klassebevisst arbeiderby. ANNA og ORD MED TAK I foregår nå.

Cora Sandel er i dag ansett som en av de helt sentrale forfatterne i Norge på 1900-tallet. De upåaktede liv er den første artikkelsamlingen om hennes forfatterskap og springer ut av litteraturfestivalen Ordkalotten som ble viet Cora Sandel i Tromsø 2003. Sandel-kjennere fra Norge, Sverige og USA skriver blant annet om Sandels romaner og noveller, om mottakelsen av bøkene, om sensurinngrep i Alberte-trilogien under krigen, om Cora Sandels forhold til Tromsø og om hennes familiebakgrunn. Det er også første gang Cora Sandels sønn, Erik Jönsson, forteller om sin mor. Videre har tre kvinnelige forfattere bidratt med Cora Sandels innvirkning på deres forfatterskap. Cora Sandel har gitt oss en rekke fascinerende kvinne- og kunstner-portretter og viser en sjelden klokskap i å utforske sosiale relasjoner. Sentralt i forfatterskapet står også en outsider- eller eksilproblematikk, samt opprør mot konformitet og undertrykkelse. Cora Sandel var en stor stilist, en til tider impresjonistisk stil er koblet til en detaljrikdom og presisjon i uttrykket, ofte med en bittersøt ironi, som gjør at bøkene fortsatt er like aktuelle som da de kom ut for første gang. Cora Sandels debutroman Alberte og Jakob (1926) var en umiddelbar suksess. Trilogien om Alberte har siden kommet i mange utgaver. Romanen Kranes konditori (1946) ble dramatisert for scene, oppført som radioteater og filmatisert. Senest i 2001 turnerte Riksteatret med en nydramatisering av romanen. Kjøp ikke Dondi (1958), Sandels siste roman, har også blitt dramatisert. I samtiden var Cora Sandel vel så kjent for sine noveller, hun publiserte i en rekke magasiner, tidsskrifter og ukeblader, noveller som senere ble samlet i til sammen fire novellesamlinger, foruten den selvbiografiske boka med fortellinger Dyr jeg har kjent (1946). I 1973 ga Steinar Gimnes ut Barnet som elsket veier med noveller og fortellinger som ikke tidligere forelå i bokform. Bidragsytere er Erik Jönsson, Janneken Øverland, Gun-Britt Sundström, Ellen Rees, Tone Selboe, Nina Marie Evensen, Steinar Gimnes, AnnaCarin Billing, Ragnhild Nilstun, Eva Jensen, Margunn Hageberg og Henning Howlid Wærp.

Denne boken drøfter hvordan man formulerer undersøkelsesspørsmål, utformer undersøkelser, skaffer til veie og analyserer data, og rapporterer resultatene. Verdien av en god undersøkelse avhenger av tilgjengeligheten av resultatene for brukeren. Metode, dataanalyse og innsikt (4. utgave) starter derfor med en innføring i rapportskriving. Kapitlet viser hvordan rapporter struktureres, hvilke elementer som skal med, og hvordan tabeller og figurer skal fremstilles visuelt. I tillegg har vi i denne nye utgaven lagt større vekt på anvendelse av analyseresultater. Alle formler og utregninger finnes som vedlegg til kapitlene. Dette gir bedre forståelse for valg av riktige analyseteknikker og kvaliteten på resultatene. et helt nytt kapittel om innholdsanalyse av tekst ved hjelp av analyseverktøy. Sosiale medier skaper nye muligheter for kvalitative studier, og vi går her trinnvis igjennom tekstanalyse basert på kommentarer i en blogg. Boken er spesielt beregnet på studenter i markedsføring og økonomisk-administrative fag.

«Innføring i barnerett for sosialarbeidere» tar for seg barns rettsforhold til foreldre og oppvekst- og hjelpeapparatet. Boken er skrevet som en innføring i rettslære for barnevernspedagog- og sosionomstudenter. Målet med den er å gi kunnskap som er relevant for fremtidig arbeid med utsatte barn og unge og deres foreldre og hjelpere. Kunnskap om barns og unges rettigheter, om rettsforholdet mellom barn og foreldre og om de spesielle tiltakene for barn i utsatte livssituasjoner er nødvendig for å utnytte det handlingsrommet regelverket gir til å finne gode løsninger for barn og unge som trenger hjelp. Målet med boken er å gi kunnskap som er relevant for fremtidig arbeid med utsatte barn og unge og deres foreldre og hjelpere. Boken kan leses uten forkunnskaper i juss og starter med en innføring i juridisk tenkning og barnets rettsstilling generelt. Barns menneskerettigheter har blitt viet stadig mer oppmerksomhet de siste årene, og dette er et perspektiv som vil bli løftet frem i bokens femteutgave.