Norge er et av de beste landene i verden når det gjelder likestilling. Mens 73 prosent av medlemmene i verdens parlamenter er menn, har Norge ganske god kjønnsbalanse i politikken. Denne boken har som mål å bidra til at norske studenter vet mer om årsakene til at politiske institusjoner er mer inkluderende i noen land enn andre, og hvilke konsekvenser dette har. Påvirker kjønn politiske holdninger, interesser og ambisjoner? Hva gjøres for å skape kjønnsbalanse i politikken? Har kjønn noe å si for politikeres lederstil? Denne boken diskuterer slike spørsmål og gir en bred oversikt over de siste tiårenes forskning på tematikken kjønn og politikk.

Can autocrats establish representative subnational governments? And which strategies of manipulation are available if they would like to reduce the uncertainty caused by introducing political decentralisation? In the wake of local government reforms, several states across the world have introduced legislation that provides for subnational elections. This does not mean that representative subnational governments in these countries are all of a certain standard. Political decentralisation should not be confused with democratisation, as the process is likely to be manipulated in ways that do not produce meaningful avenues for political participation and contestation locally. Using examples from Africa, Lovise Aalen and Ragnhild L. Muriaas propose five requirements for representative subnational governments and four strategies that national governments might use to manipulate the outcome of political decentralisation. The case studies of Ethiopia, Malawi, South Africa, and Uganda illustrate why autocrats sometimes are more open to competition at the subnational level than democrats. Manipulating Political Decentralisation provides a new conceptual tool to assess representative subnational governments' quality, aiding us in building theories on the consequences of political decentralisation on democratisation.

Louise og Christen fortviler over situasjonen de har havnet i. Louise kan ikke forstå hvorfor lensmannen ikke bare kan slippe Christen fri. Han har jo ikke gjort noe galt ... - Nei, men det er noe jeg må si til deg. Louise stirret spent på ham. - Ja? - Det er ikke helt sant det jeg har sagt om at jeg ikke har vært ved skolen ... Ellinor, Knud og Tom skal spise middag hos Frank, og Ellinor blir overrasket over at tante Ragnhild også er på besøk.

Dette er den autoriserte biografien om kong Harald Vs' liv som seiler. Seiling er kongens store lidenskap. I dette miljøet tar han en pause fra kongsgjerningen, og får anledning til å være en vanlig seiler. Her trer hans personlighet klarere fram, og vi blir kjent med kongens tanker og følelser. Forfatteren Jon Amtrup har hatt flere samtaler med kongen, både på Slottet og i seilbåt. I tillegg har han intervjuet dronning Sonja, kronprins Haakon Magnus, prinsesse Märtha Louise, prinsesse Ragnhild, prinsesse Astrid og kong Haralds mange seilervenner. Alle har på sin måte bidratt til å tegne et portrett av en ekte seilerkonge. Boken inneholder bilder og historier som ennå ikke er blitt publisert. Gled deg til å bli kjent med kong Harald V!

Innhold: Terje Moshaug: Årbok i 35 år. Arne Nygårdsmoen: De lokale årbøkene med nye kjøpere. Per Johansen: Rimsmeden fra Espa. Odvar Nordli: Parkomenko Nikolai Maksemovitch. Egil M. Kristiansen: Det siste brevet. Ingerid Slaattelid: Tomtjint'n. Egil M. Kristiansen: Stange Velocipedklub. Hans P. Schjønsby: Historien om legdslemmet Oliv Andersdatters død. Johanne Louise Groven Michaelsen: Tangen stasjon i norsk litteratur. Gyda Lahlum: Vil du bli med på "stasjon`". Egil M. Kristiansen: Den lokale Peer Gynt. Asmund Finstad: Peer Gynt frå Stange. Egil Elisenberg: Da Stange fikk vann fra Frangstøen. Gulbrand Alhaug/Per-Øivind Sandberg: Dobbeltnamn - eit statussymbol på 1700-talet. Gulbrand Alhaug: Lemik - eit typisk romedalsnamn på 1800-talet. Ragnhild Glærum: Gamle barneklær fra Stange. Jens Erik Holm: Landets eldste skytterlag.

Bok om monstre og uhyrer i alle varianter. Med bilder og fortellinger av vesener som for eksempel det snille skolemonsteret, tafatte Tore troll, Dinos og om Ragnhild og bestefaren som finner igjen regnbuen hos et surt monster.

Bok om monstre og uhyrer i alle varianter. Med bilder og fortellinger av vesener som for eksempel det snille skolemonsteret, tafatte Tore troll, Dinos og om Ragnhild og bestefaren som finner igjen regnbuen hos et surt monster.

Denne boken drøfter hvordan man formulerer undersøkelsesspørsmål, utformer undersøkelser, skaffer til veie og analyserer data, og rapporterer resultatene. Verdien av en god undersøkelse avhenger av tilgjengeligheten av resultatene for brukeren. Metode, dataanalyse og innsikt (4. utgave) starter derfor med en innføring i rapportskriving. Kapitlet viser hvordan rapporter struktureres, hvilke elementer som skal med, og hvordan tabeller og figurer skal fremstilles visuelt. I tillegg har vi i denne nye utgaven lagt større vekt på anvendelse av analyseresultater. Alle formler og utregninger finnes som vedlegg til kapitlene. Dette gir bedre forståelse for valg av riktige analyseteknikker og kvaliteten på resultatene. et helt nytt kapittel om innholdsanalyse av tekst ved hjelp av analyseverktøy. Sosiale medier skaper nye muligheter for kvalitative studier, og vi går her trinnvis igjennom tekstanalyse basert på kommentarer i en blogg. Boken er spesielt beregnet på studenter i markedsføring og økonomisk-administrative fag.

«Innføring i barnerett for sosialarbeidere» tar for seg barns rettsforhold til foreldre og oppvekst- og hjelpeapparatet. Boken er skrevet som en innføring i rettslære for barnevernspedagog- og sosionomstudenter. Målet med den er å gi kunnskap som er relevant for fremtidig arbeid med utsatte barn og unge og deres foreldre og hjelpere. Kunnskap om barns og unges rettigheter, om rettsforholdet mellom barn og foreldre og om de spesielle tiltakene for barn i utsatte livssituasjoner er nødvendig for å utnytte det handlingsrommet regelverket gir til å finne gode løsninger for barn og unge som trenger hjelp. Målet med boken er å gi kunnskap som er relevant for fremtidig arbeid med utsatte barn og unge og deres foreldre og hjelpere. Boken kan leses uten forkunnskaper i juss og starter med en innføring i juridisk tenkning og barnets rettsstilling generelt. Barns menneskerettigheter har blitt viet stadig mer oppmerksomhet de siste årene, og dette er et perspektiv som vil bli løftet frem i bokens femteutgave.

I klasserommet, på skolen, i organisasjoner og stater er folk uenige, og føler allikevel fellesskap med hverandre. Ethvert demokrati er et «uenighetsfellesskap». I denne boken utforsker forfatteren ideen om uenighetsfellesskap, og diskuterer konsekvensene for hvordan vi tenker om demokrati og deltakelse. Fokus er både store, forestilte fellesskap som nasjonen og mindre fellesskap som arbeidsplassen eller skolen. Men også det enkelte individ: Vi mennesker er mangfoldige og sammensatte: hva om vi ser på oss selv som uenighetsfellesskap? «Uenighetsfellesskap» kaster nytt blikk på basisen for samhandling og fellesskap, og kritiserer den utbredte ideen om at fellesskap hviler på delte verdier. Boka tilbyr en utfordring til vante ideer om nasjonalisme og kulturelt mangfold, en undersøkelse av skolen som treningsarena for gode uenighetsfellesskap, og en forståelse av hvordan nytenkning og kreativitet er viktig for samhandling, demokrati og fellesskap. Boken egner seg for studenter i samfunnsfagene, pedagogikk, samt alle som er opptatt å ta gode avgjørelser i grupper med uenighet mellom deltakerne. «Jeg håper både studenter og folk flest vil lese boka og gjøre seg kjent med uenighetsfellesskapet.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum «Denne boka opnar eit perspektiv på å forstå skulen, demokratiet, medborgarskapen og den nasjonale fellesskapen.» Atle Møen, Dag og Tid

Hvordan synger du med barn? Hva må du tenke på når du skal synge? Hvilke sanger passer for hvilke aldersgrupper? Hvordan lærer du bort en ny sang? Hvordan velger du musikk som oppmuntrer til dans? Her får du som arbeider i barnehagen nyttige og praktiske tips til hvordan du kan gi barna kunnskap om og erfaring med virkemidler, teknikk og form, slik at de skal kunne uttrykke seg estetisk i musikk, sang og dans. Du får oversikt over de vanligste rytmeinstrumentene, og forslag til hvordan du kan bruke dem i lek. Boka tar også for seg hvordan du kan lage samlingsstunder med fokus på musikk og dans, og den sier noe om hvilken produksjonskompetanse det er viktig å ha for å ivareta barnehagens rolle som kulturarena.

Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle? I dag forstår vi arbeidet med traumatiserte på en litt annen måte enn for bare få år siden. Moderne traumebehandling innebærer å kunne roe og regulere nervesystemet, trene på å være til stede her og nå, arbeide med å integrere de følelsene som aldri ble anerkjent eller tålt, og å arbeide med den overlevelsestrategien personen har utviklet. Det er forfatternes ambisjon å vise hva som er god traumebehandling i dag. De ulike kapitlene bygger på undervisningen som erfarne og faglig engasjerte psykologer utviklet innenfor rammen av «Tryggere Traumeterapeuter» (TT), RVTS Østs traumefokuserte kompetanseprogram for spesialisthelsetjenesten. «Traumebehandling» retter seg spesielt mot behandling av mennesker med komplekse traumelidelser og dissosiasjon og kan ses som en videreføring av «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006). Trine Anstorp er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) og spesialist i klinisk psykologi. Gjennom klinisk praksis, forskning og undervisning har hun bidratt til å utvikle et aktivt fagmiljø når det gjelder forståelse og behandling av komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Kirsten Benum er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk psykologi. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013). De øvrige bidragsyterne fra TT-programmet er Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund, Ingunn Holbæk, Ragnhild Kjøsnes, Katinka Thorne Salvesen, Torunn Støren, Ragnhild Utgarden og Judith van der Weele. I tillegg bidrar Janina Fisher, Gro Fersnes, Dag Nordanger og Anne Strand (tidligere pasient som skriver under psevdonym).

Toppsjiktet i det egalitære Norge kan deles inn i en kulturell overklasse, hvor vi blant andre finner professorer, forlagsdirektører og suksessrike kunstnere; en profesjonell overklasse hvor politikere, byråkrater, leger og jurister er typiske representanter, og en økonomisk overklasse av eiere, investorer og ledere i næringslivet. Hvilke skillelinjer finnes mellom og innenfor de ulike gruppene på toppen? Hvem rekrutteres til elitene og etter hvilke prinsipper skjer det? Går elitestatus i arv? Hvor mye makt har elitene, og har makten endret seg over tid? Mener medlemmer av elitegrupper at de selv tilhører en elite? Finnes det systematiske, vedvarende og til dels også økende ulikheter i det egalitære Norge? Dette er noen av spørsmålene i denne antologien, som presenterer klassiske og nyere teoretiske og metodiske tilnærminger til studiet av elite og klasse, og diskuterer aktuelle spørsmål knyttet til eliter og klasse, i et norsk og internasjonalt perspektiv. «Listen skal ligge høyt for å skrive ord som «skal du bare lese én bok ?», men jeg går god for det: Skal du bare lese én bok om overklasser og eliter i Norge, må det bli denne.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum