Ved hjelp av de flotte mønstrene i boken kan barna skape sine egne historier med dyrene på bondegården. Gøy for barna ved å fullføre og fargelegge de 32 skissene eller tegne på et hvitt papirark.

Ved hjelp av de flotte mønstrene i boken kan barna skape sine egne historier med dinosaurer. Gøy for barna ved å fullføre og fargelegge de 32 skissene eller tegne på et hvitt papirark.

Ved hjelp av de flotte mønstrene i denne boken kan barna skape sine egne historier med vikinger. Gøy for barna ved å fullføre og fargelegge de 32 skissene eller tegne på et hvitt papirark.

Gjennom fortellinger fra praksis gir boken et innblikk i en skole som går nye veier for å gjøre hverdagen mer meningsfylt og utfordrende for elever og lærere. Boken behandler temaer som etablering av klasse- og arbeidsmiljø, klasseledelse, fleksible arbeidsformer og prosjektarbeid som stimulerer og videreutvikler elevens digitale kompetanse. Boken henvender seg til lærere, studenter, skoleledere, foreldre, skolepolitikere og andre som er opptatt av ungdom og skole. Har litteraturliste og stikkordregister.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

I det miljøterapeutiske arbeidet med mennesker med utviklingshemming, har det i de senere årene vokst frem et faglig perspektiv som går under betegnelsen den relasjonelle tilnærmingen. «Samværets praksis» gir leseren et praktisk og teoretisk innblikk i denne tilnærmingen som for øvrig har utspring i et unikt samarbeidsprosjekt mellom utdanning og praksisfelt. Boken veksler mellom filosofisk inspirerte tekster, forskningsbaserte artikler og praksisfortellinger fra studenter. Gjennom refleksjoner over etikk og dømmekraft løfter boken frem nye tilnærminger til miljøterapeutisk arbeid: Hvilket innhold får den praktiske yrkesøvelsen når samhandlingen med brukeren, -og situasjonen selv, gir form og innhold til miljøarbeidet? Hva skjer når kontakten med brukeren settes i fokus, og etikk og personlig tilstedeværelse vektlegges? Per Lorentzen er førstelektor ved OsloMet. Marit Pettersen er førstelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Petter Myhrer-Næss er familieterapeut ved Bjørgvin Familierådgivningskontor.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

Årets Nemi-bok, Skumle damen, er den fjerde i rekken og presenterer alle Nemi-historier fra sommeren 2002 til våren 2003. I tillegg til helsider fra Dagbladet Magasinet inneholder boka et vell av striper, illustrerte dikt, en lengre historie, bladforsider og mye annet. Lise Myhre har opplevd en enestående suksess med Nemi-serien. Fra en sped start med det som tilsynelatende var en smal serie om, for og med svartkledde unge mennesker i 1997, har Nemi og hennes venninne Cyan vunnet stadig flere hjerter. Serien slo naturlig nok først an i Norge, men er også meget populær i våre naboland. Per i dag publiseres serien daglig i mer enn 125 aviser/nettsteder i et ti-talls land, og Nemi-bøker utgis i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Spania, Italia, England og USA. Den norske bokserien samler alt som er laget om og med Nemi, kronologisk og med Lises egne kommentarer, og mye av materialet er nyfargelagt spesielt for bøkene. Grunnet mammapermisjon kom ingen Nemi-bok i 2007, og forlaget har hatt mange henvendelser om denne utgivelsen fra utålmodige lesere.

Aksjoner og glimt fra det hemmelige motstandsarbeidet i Oslo og omegn under okkupasjonen. Vi leser bl.a. om oppbyggingen av D 13, Milorgs fortropper, våpenslippene, sambandet, Gestapos overmann, Reidar Myhre, den geniale og uredde "Granat-Larsen", storsabotøren Per Røed, Gestapo-sjefen Fehmers nådeløse jakt på milorgfolk og Quislings kapitulasjon. Mange av sabotørene ble skutt og drept i kamp mens andre ble arrestert, torturert og skutt på Akershus. Boken er illustrert av Andreas Hauge. Milorg D 13 i kamp er tidligere utgitt på Mortensen forlag på initiativ av medlemmer av Milorg.

Dagne Groven Myhren: Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland (26. august 1995) Christian Fr. Borchgrevink: JA til alternativ medisin? (2. september 1995) Siri Sande: Norsk arkeologisk forskning i Hellas (9. september 1995) Anton Brøgger: Hvordan kan skader på arvestoffet være årsak til kreftsykdom? (16. september 1995) Harald Næss: Norges-arven i USA (23. september 1995) Ove Kr. Sundberg: Paul Hindemith og nazismen (7. oktober 1995) Roar Eide: Hjalmar Christensen - Forfatter, forsker, kulturkritiker (14. oktober 1995) Per Morten Kind: Barn som forskere (21. oktober 1995) Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad - Kulturvilje og kristentro (4. november 1995) Finn Jor: Søren Kierkegaard - Filosofi med livet som innsats (11. november 1995) Tor Brustad: Wilhelm Conrad Röntgen. 100 år siden hans store oppdagelse (18. november 1995) Reidar Huseby: Kulturbrevet 1945 - anerkjent ihjel? (2. desember 1995) Noralf Rye: Vann - en livsviktig, men truet ressurs (9. desember 1995) Jan Terje Faarlund: Grammatikk - ikkje berre pugg (16. desember 1995) Tore Rem: Charles Dickens' julefortellinger (23. desember 1995)

Her finner du det meste om oppbygningen av D13 . Milorgs fortropper . om dristige aksjoner og sabotasjer som ble gjennomført. Ofte var det en kamp på liv og død med fienden. Det er mer spennende enn en thriller å lese om Gestapos overmann Reidar Myhre, den geniale og dristige .Granat-Larsen. og storsabotøren Per Røed. Boken forteller om heltemot og offervilje hos unge og uerfarne ungdommer som man kan vanskelig kan tenke seg i dag.

Dette er en oppskriftsbok beregnet på grunnkurs i studieretning for hotell- og næringsmiddelfag. Boken legger opp til at elevne skal kunne lære grunnelementene i matlaging. Oppskriftene vil dekke mål 1 og 2 i studieretningsfaget produksjons- og konserveringslære (modul 5). Denne samlingen av oppskrifter er til bruk i praksistimene i kjøkkenet og gir en bred og god presentasjon av oppskrifter som daglig brukes innen faget. Boken er hovedsakelig en oppskriftsbok laget med tanke på at elevene lett skal kunne bruke den i den praktiske delen av undervisningen. Boken er systematisk oppbygd og oppskriftene lette å forstå og å bruke. Boken er en spore til inspirasjon uansett hvilken linje elevene velger å gå videre på etter grunnkurset.

Boka legger opp til at elevene skal lære grunnelementene i matlaging, og inneholder et helt spekter av oppskrifter på tradisjonelle retter. Har oppskriftsregister.