To av pionerene innenfor veiledningsfeltet har nå revidert sin bok Veiledning og praktisk yrkesteori. Dette har vært en av de mest leste bøkene om veiledning det siste tiåret, og veiled-ningsstrategien som forfatterne har utviklet - i denne boken, i På egne vilkår og i Kollegaveiledning i skolen - har hatt stor innflytelse på både den praktiske og teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet. Det sentrale temaet hos Lauvås og Handal er hvordan man kan veilede for å utvikle den enkeltes praktiske yrkesteori, slik at den danner et stadig mer rikholdig og reflektert grunnlag for handling. Det er ikke den riktige praksisen som står i fokus, men den reflekterte praksisen. Det dreier seg med andre ord om en praksis der teoretiske og praktiske begrunnelser prøves ut og ses i sammenheng med etiske overveielser. Veiledning skal være en betydningsfull, profesjonell assistanse i individers og gruppers læring og utvikling, og den skal danne et viktig supplement til annen pedagogisk virksomhet. Det karakteristiske ved veiledning som pedagogisk aktivitet er nærheten, omtanken og det personlige - som danner grunnlaget og preger virksomheten. En veileder lykkes når arbeidet bærer preg av en genuin interesse for andre menneskers ve og vel og av toleranse for det uferdige. Den største utfordringen til veiledere kan kanskje formuleres slik: Try not to know all the answers, but to understand all the questions (ukjent opphav).

Tverrfaglig samarbeid er avgjørende for gode resultater i arbeidet med funksjonshemmede, alvorlig og kronisk syke og andre mennesker med spesielle behov.Forfatterne hevder at tverrfaglig samarbeid er avgjørende for gode resultater i arbeidet med funksjonshemmede, alvorlig og kronisk syke og andre mennesker med spesielle behov. I boka kombinerer de teoretisk innsikt med praktisk erfaring og legger vekt på de pedagogiske utfordringene som er knyttet til tverrfaglig samarbeid.

Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning har vært livlig i bruk i fagmiljøene i mer enn ti år. I den reviderte utgaven er de fleste artiklene beholdt i bearbeidete og oppdaterte versjoner. I boka blir norsk veiledningstradisjon drøftet, mesterlære og reflekterende veiledning satt opp mot hverandre, og perspektiver fra coaching, mesterlære, mentoring, rådgivning og gestaltveiledning blir introdusert og drøftet. I tillegg blir tverrgående tema som modellæring, symmetri, asymmetri, innhold og form i veiledning belyst. Praktisk veiledning i lærerutdannelse, førskolelærerutdannelse, helsefaglige yrker og profesjoner har også fått sin plass. Samlet gir boka et bilde av sentrale faglige perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes- og profesjonsutdannelse. Alle som driver med veiledning, bør kjenne til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å belyse og informere om praktisk veiledning. Slik kunnskap kan hjelpe til med å begrunne og utvikle praktisk veiledning. Uansett vil både kunnskap og handling være nøkkelbegreper i praktisk veiledning. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning er beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdannelse ved universiteter og høyskoler. Kaare Skagen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og dr. polit. med avhandling om veiledning i lærerutdannelse. Han har skrevet boka I veiledningens landskap (2004) og Læreren som elsket å undervise (2004) i tillegg til en rekke artikler om veiledning. Bidragsytere: Nils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han gjennomførte profesjonsstudiet i spesialpedagogikk i 1999, disputerte for graden Ph.D. i 2007, og arbeider i dag som postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Breilid har yrkesbakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Cato R.P. Bjørndal er ansatt som førsteamanuensis i veiledningspedagogikk ved ILP, Universitetet i Tromsø. Han har veiledererfaring fra flere kontekster og har siden 1999 arbeidet med master- og videreutdanning i veiledning. Bjørndal forsker på veiledningssamtaler og veilederes kompetanseutvikling. Gjennom flere år har han samlet inn Nordens antakeligvis største datamateriale på dette området, og han har blant annet utstrakt erfaring med videoanalyser. Bjørndal har publisert en rekke bøker og artikler, har en doktorgrad om veiledning fra 2008 og har vært gjesteforeleser ved en rekke læresteder mv. i Norden. Kirsten Hofgaard Lycke, Per Lauvås og Gunnar Handal har vært professorer i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, med universitetspedagogikk som arbeidsfelt. Veiledning har vært et særlig interesseområde, og denne interessen har resultert i en rekke bøker, artikler og rapporter om veiledning, både som generelt fenomen og knyttet til ulike profesjoner og utdanninger og med ulikt fokus i yrkesvirksomhet og i utdanning og den mer spesifikke oppgave- og avhandlingsveiledning. Wiebke Klages er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er førskolelærer og har hovedfag i sosialpedagogikk. Wiebke Klages underviser i videreutdanninger i pedagogisk veiledning og er knyttet til arbeidet med veiledning av nyutdannede lærere. Steinar Kvale (1938–2008) var professor i pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet og leder for Center for kvalitativ metodeudvikling samme sted. Han var professor II ved Saybrook Institute i San Francisco og ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet skrevet En eksaminasjon av universitetseksamener, Spillet om karakterer i gymnasiet og InterViews. Han redigerte Psychology and Postmodernism og Mesterlære – Læring som social praksis, sistnevnte sammen med Klaus Nielsen. Liv M. Lassen er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun er psykolog og spesialpedagog. Hennes doktorgrad fra 1998 fokuserer på veiledning av foreldre som har kronisk syke barn, ut fra vektlegging av positivt rettet psykologi og spesialpedagogikk. Liv M. Lassen er ansvarlig for emnet om rådgivning og innovasjon på masterstudiet ved ISP. Hun har undervist om rådgivning en rekke steder i Norge, Europa og USA og har lang erfaring med veiledning individuelt og i grupper. Hun har skrevet flere lærebøker og ledet forskningsprosjekter innen hjelp til barn med risiko for feilutvikling og læringsvansker. Kitt Lyngsnes og Marit Rismark arbeider med didaktiske spørsmål knyttet til opplæring i skole og arbeidsliv. Sammen har de gitt ut bøkene Fagopplæring og Didaktisk arbeid. Kitt Lyngsnes er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Marit Rismark er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap ved NTNU. Petter Mathisen er førstelektor ved Universitetet i Agder. Han har arbeidet med danning i veiledning og rådgivning i høyskole- og universitetssammenheng siden 1990. Mathisen har lang erfaring som veileder og mentor...

Bogen rummer en teoretisk indføring i vejledningens særlige forudsætninger og metoder samt strukturerede øvelsesforløb til kvalificering af det kollegiale samarbejde på en skole.

Handledning kan förstås som en ”reflekterad praktik” som inkorporerar både teoretiska, praktiska och etiska överväganden. Målet med denna process är inte att avtäcka en på förhand given eller korrekt praktik. Handledningens syfte är snarare att utveckla en så kallad praktisk yrkesteori som kan utgöra en reflekterad grund för professionellt handlande. Denna klassiska grundbok täcker hela handledningsfältet, inklusive dess begrepp, förutsättningar, metoder och samtalsformer. Den innehåller även diskussioner av besläktade fenomen såsom kunskap och reflektion. Tredje upplagan är uppdaterad utifrån den senaste forskningen på fältet, och innehållet har fått en delvis ny struktur. Dessutom har det tillkommit en längre diskussion om relationen mellan handledning och bedömning, en viktig aspekt som tidigare varit styvmoderligt behandlad i litteraturen. Handledning är ett viktigt moment i många universitetsutbildningar, och boken kan med fördel användas som kurslitteratur. Den är även relevant för olika grupper av yrkesverksamma med intresse för handledning.

Et standardverk i veiledningsteori. Forfatterne tar utgangspunkt i at vi alle har en praksisteori som preger vår måte å undervise på. Målet med veiledningen må være å øke bevisstheten om vår egen «...