Den tibetanske dødeboken er blitt en klassiker i Vesten, både blant åndelig søkende mennesker og i akademia, etter at den første engelske oversettelsen kom i 1927. Kanskje bokens popularitet i Vesten kan forklares med menneskets evige fascinasjon for mysteriet rundt død. Dødeboken ser ved første øyekast ut til å ha et svar. Blant tibetanerne er boken brukt som en veiledning som leses for den avdøde i det hinsidige. Temaet er åndelig oppvåkning. Boken beskriver buddhismens grunntanker rundt Bevissthets natur og menneskets indre Vei. I lys av innholdet kan boken derfor leses som en visdomstekst om Livet og indre fordypning. Boken uttrykker seg i en tibetansk-buddhistisk språkdrakt, men peker på evige prinsipper, løst fra tid og kultur. Utgiver og oversetter oversatte Den tibetanske dødeboken første gang i 2000 for Gyldendal forlag. Den nye utgivelsen inneholder en revidert oversettelse, ny innledning samt en kommentar i form av samtaler om innholdet i Dødeboken, samtaler som har foregått i en liten gruppe over 2 år. Denne gruppen har gjennom mange år snakket seg gjennom et utall skrifter fra ulike religiøse og filosofiske tradisjoner. Vigdis Garbarek har skrevet epilog. Hva reiser videre av psykisk materie når vi dør? I hvilken grad påvirker måten vi lever på denne prosessen? Hva slags bilder skaper undertrykket frykt i sinnet? Hva er visjoner av visdom? Dette er noen av spørsmålene som kan være interessante å stille seg når man leser Den tibetanske dødeboken.

Beskrivelse av Tibet, hellige tekster og Tibetansk buddhisme.

Kunnskapsforlagets Religionsleksikon gir en samlet oversikt over tro og livssyn. For første gang foreligger det en norsk oppslagsbok som orienterer om de store religioner og deres læremestre, om vår tids trossamfunn og nyere religiøse åndsretninger. Omkring 1200 artikler redegjør for troslivets tanker og begreper, i dagens situasjon og i religionshistorisk sammenheng.

En samling foredrag som tar opp religionens stilling i dagens verden, utvikling og perspektiver. Bidragsytere: Nils E. Bloch-Hoell, Åge Holter, Sverre Holth, Arvid S. Kapelrud, Per Kværnem Ragnar Leivestad, Inge Lønning, Per Lønning og Ingun Montgomery. Bildet er av boken som selges. Utgitt av Land og Kirke / Gyldendal Norsk Forlag. 181 sider.

Per Kværne has made an inestimable contribution to the study of Indo-Tibetan Buddhism, Tibetan art and, above all, the Bon religion. This volume contains scholarly articles by some forty scholars in Tibetan Studies from twenty different countries written to honour him on the occasion of his 70th birthday. In keeping with the breadth of Professor Kværne's scholarship, the volume brings together articles that deal with ritual, mythology, historiography, iconography, grammar, medicine and healing, relics, spiritual songs, nuns and female reincarnation lineages and monastic organization in Tibetan and Himalayan societies, both Bon and Buddhist.

Poesi fra Korea under japansk okkupasjon i første halvdel av det 20. århundre, med fyldig etterord om Koreas språk, kultur og historie. Illustrert med kunst fra det 20. århundre. Gjendikteren sier: «Selv under slike harde tider klarer dikterne å få frem en følsomhet som løfter leseren opp i en annen sfære ...» Grunntonen i disse diktene er vakre, og vemod er alltid like rundt hjørnet. «Det har vært en glede for meg å lese «Jeg vil spørre vinden». (Kolbein Falkeid) «Diktene er enkle i form, men mangetydige i innhold. De er tilgjengelige om samtidig tilbakeholdne ... samspill og samklang mellom naturen og menneskets lodd og livsfølelse ... det gir samlingen som helhet en sammenheng, en musikalitet i form av variasjoner over et tema.» (Per Kværne) Magdalena Kwak Nyberg er født i Seoul, Korea og er norsk cand. philol med hovedfag i religionshistorie. Oversettelsen av en ritualtekst var en del av hovedoppgaven. Forfatteren har et genuint ønske om å la nordmenn få del i noe av den kulturarven hun bærer med seg fra hjemlandet, fra en verden som på så mange måter er annerledes enn vår egen. Boken er tidligere utgikk i serien Verdensarv i fokus, og har solgt 2500 eksemplarer.

Gudmund Hernes: Hvordan ser et forskerhode ut innvendig? (2. oktober 1993) Johan Henrik Schreiner: Olympiaden i antikken (9. oktober 1993) Einar Kringlen: Sigmund Freud og psykoanalysens stilling i dag (23. oktober 1993) Lucy Smith: Barnerett - barnets rett og retten til barnet (30. oktober 1993) Natascha Heintz: Dinosaurene (6. november 1993) Kristoffer Gjøtterud: Moderne fysikk - en utfordring til begripelighet og forståelse (20. november 1993) Bjørn Tysdahl: Om Mary Wollstonecraft og Mary Shelley (27. november 1993) Hugo Montgomery: Demokrati under debatt - i antikken som i dag (4. desember 1993) Stein Bie: Sprer ørknene seg? (11. desember 1993) Per Kværne: Religion og nasjonalisme i Tibet (18. desember 1993) Berge Furre: Kvar vart det av religionsfridomen i 1814? (25. desember 1993) Erik Rudeng: Norges-romantikk (1. januar 1994) Alf Grannes: Etnisk mosaikk i Kaukasia (8. januar 1994) Svein Sjøberg: Trenger et dannet menneske å vite noe om naturvitenskap? (15. januar 1994) Per Andersen: Hvordan virker hukommelsen og hvorfor svikter den? (22. januar 1994)

SEGL 2023 står i det (u)mulige håpets tegn og tar utgangspunkt i Jan Erik Volds staminasterke diktstrofe «Det er håpløst og vi gir oss ikke». Den lille, store dyden håp, som ifølge Charles Péguy går «i skjørtene på sine søstre», overses ofte - kristenheten tenker gjerne at troen og kjærligheten trekker henne med seg. Men det er omvendt, hevder Péguy: «Det er hun, den lille, som trekker alt.» De sterke SEGL-skribentene 2023 bidrar på hver sin måte til å løfte henne frem - denne lille, men livsnødvendige dyden som altfor mange i vår tid opplever er i ferd med å slukne. INNHOLD Peder K. Solberg & Øivind Varkøy (red.): «Det er håpløst og vi gir oss ikke» Ingrid Brækken Melve: Fri meg fra håpet Andreas Dingstad: Helsereisen - Et mini-epos Michael Kohn: En jødisk respons er å rope ut i protest Teologi og spiritualitet Ståle Johannes Kristiansen: Dypere grunner til håp Péguy: Forhallen til håpets mysterium - utdrag Werner G. Jeanrond: Håpet i dag Peter Halldorf: "Den andra världen är den här världen" Philip Sherrards theoantropkosmiska vision i ljuset av ett planetärt akutläge Idar Kjølsvik: Håp - i liv og død. En fortelling om Jürgen Moltmanns liv og teologi Gabriel Marcel: Problemet håp Vivian Boland OP: Passionate Virtue. A Reflection on Christian Hope 85 Ulf Ekman: Behöver vi härlighetsteologin? Ragnar Misje Bergem: Må vi tro at alle blir frelst? Thomassen: Spor av Gud i Emmanuel Levinas' filosofi Joseph Ratzinger: Godt at du er til! Tro som eu-angelion Ole Jakob Løland: Frigjøringsteologien - Hvor ble den av? Ane Maria Gerdes Døhl: Logikkens uutsigelighet Torleif Elgvin: Hva slags messiaser ventet Israel på? Håp om forløsningsskikkelser i bibelsk og tidlig-jødisk tradisjon Ragnhild Marie Bjelland: O, SPEM MIRAM. Dominikus og det vidunderlige håpet Augustin: Troen og håpet Kultur og samfunn Torunn Landrø: «Et forrædersk territorium». Håp i et psykoanalytisk perspektiv Turid Sylte: Med samisk ånd i speilet Kjell Nordstokke: Tro og håp på japansk vis Per Kværne: «Håp» og buddhismen Kunst og litteratur Jan Schumacher: Is there in truth no beauty? Hanne Rinholm: Håp, musikk og eksistens Erik Tonning: Falskt og ekte håp i G.M. Hopkins' The Wreck of the Deutschland Øivind Varkøy: Håp, overskridelse og foregripelse Fra Svendsen via Eagleton og Unamuno til Péguy Bokomtaler Øivind Varkøy: Hartmut Rosa: Resonans. En sociologi om forholdet til verden Wulfsberg: Jon Fosse: Kvitleik Olav Hovdelien: Ole Jakob Løland: The Political Theology of Pope Francis Understanding the Latin American Pope Christine Amadou: Brynjulf Jung Tjønn: Kvit, norsk mann Notto R. Thelle: Erik Varden: Å finne sammen - politiske innspill Fra akademia Maria Ledstam: When Work Becomes Church and Religion Criticizes Work

Frisk og levende fortelling om flora, dyreliv, toppturer, legender, folkestammer og innblikk i Tanzanias turisme. Flotte fotografier.

Brannen i Oslo i 1624 var ikke den viktigste årsaken til Christian IVs reise til Norge i september samme år. Han brukte ikke mye tid og oppmerksomhet på Oslo, bare fire dager, og likevel ble den nye kjøpstaden Christiania etablert i detalj og grunnlagt seks uker etter at Oslo brant. Fem kvinner ble dømt til døden for å ha forårsaket brannen i Oslo ved sitt hekseri: Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kværner. Når overnaturlige krefter får skylda, er det for å dekke til ugjerninger. Det skjedde i Oslo da trollfolkene ble henrettet. I 1880 ble Carl Ludvig Jacobsens statue Christian IV som Christianias grunnlegger avduket på Stortorvet. Mon ikke vi også burde få en statue av de fem kvinnene som ble dømt for hekseri ved brannen i Oslo i 1624.

Boka springer ut fra et Landart-prosjekt avholdt i Våler i Østfold i 2015, hvor 10 kunstnere deltok. Resultatet har blitt både en spennende, bilderik kunstbok om det konkrete prosjektet og en døråpner til og kunnskapsbase om selve fenomenet landskapskunst i Norge. Eksterne bidragsytere er professor Thomas Hylland Eriksen, kunstsosiolog Dag Solhjell, biolog Kristoffer Bøhn og poet Cornelius Jakhelln.

Hva i all verden skjedde midt på 90-tallet som fikk Ballklubben og Runar til å skape et nytt fotballag i Sandefjord? Hva i all verden fikk byens ordfører til å kaste klærne, løpe ut på banen, kysse samtlige spillere, vise vill glede, galskap og frie følelser for Sandefjord Fotball? Hva i all verden skjedde en høstkveld i Trondheim i 2006 som gjorde at Sandefjord Fotball rundspilte Rosenborg og vant med tre mål? Leseren får i denne boken innblikk i hvordan Sandefjord Fotball ble skapt, og hvordan klubben har utviklet seg fra brakketilværelse i 2. divisjon på Storstadion til eliteseriespill på Komplett Arena. Husker du de vårkåte spillere som gjennomførte den første sesongen uten ett eneste tap? Husker du slaget i Moss i 2005 og byfesten i sentrum etterpå som fikk borgerlige beboere i byen til å slå blikket ned? Husker du 10, 10, 10 sesongen - Sandefjord Fotballs beste noensinne? Denne jubileumsboken tar leseren med inn i alle høydepunktene, og alle nedturene, gjennom Sandefjord Fotballs 20-årige historie.

Georg Johannesen ble 70 år 22.2.01. Dette ble markert med en kveld viet Georg Johannesens diktning på BLÅ. Til 70-års dagen ble det også boken "Bordsanger - Til Georg Johannesen på 70-års dagen" gitt ut, en bok med poesi, prosatekster og essays. Initivtakere til boken er Bjørn Nicolaysen, Amund Børdahl, Sissel Høisæter (venner fra «Retorisk Forum»). Boken har bidrag fra: Stein Mehren, Einar Økland, Per Olav Kaldestad, Øyvind Rimbereid, Beate Grimsrud, Gro Dahle, Arvid Torgeir Lie, Jan Erik Vold, Steffen Kverneland, Axel Jensen, Ragnar Hovland, Jon Fosse, Svein Jarvoll, Eldrid Lunden, Kjartan Fløgstad, Bjørn Qviller, Jon Hellesnes, Lars Mjøset, Sissel Lie, Jan Lindhardt.