Kongo er fra naturens side ett av verdens rikeste land, med alle muligheter for en relativt liten befolkning til å ha et godt, sunt og trygt liv. Likevel er landet et av de fattigste, minst sunne og minst trygge i verden. Hvorfor har så mange lukket øynene for dette? Hvorfor har ikke det internasjonale samfunnet tatt tak i problemene og gjort noe med dem? Her samler Per E. Fosser inntrykk og observasjoner fra en av Kongos mest belastede krigssoner. Han skriver direkte og innsiktsfullt om flere aspekter ved det kongolesiske samfunnet, og ikke minst er det fascinerende å følge hans arbeid som teaterinstruktør for en gruppe tidligere barnesoldater i krigssonen i det østlige Kongo.

Per og Mari reiser til Kongo for å hente Livine, den lille jenta de skal adoptere. Den kjære hunden deres Tjafs døde rett før de skulle dra, og nå er han med dem på sin egen spesielle måte - på en sky som følger dem hele veien til Kongo og tilbake.

I den kalde krigens dager oppholdt den norske iscenesetteren og senere forfatteren og oversetteren Per E. Fosser seg til sammen rundt åtte år i landet som kalte seg Deutsche Demokratische Republik. Det lå ikke noe politisk valg bak dette, men derimot et kulturelt: Det var ved scener som Komische Oper i Berlin og Deutsches Nationaltheater i Weimar at han fant det kunstneriske engasjementet og den levende teaterkunsten han savnet i landene i vest. Dette gav Fosser en innsikt i livet i "Bonde- og arbeiderstaten" som få andre nordmenn kan vise til. I denne boken forteller han om et system som i utgangspunktet var idealistisk, men som råtnet opp innenfra til det til slutt ikke kunne reddes. Dette er ikke en bok om storpolitikk. Derimot er det en personlig bok om mennesker forfatteren møtte bak Muren, om hvordan de tilpasset seg og overlevde et system som for oss virket umenneskelig, og om dere skjebner etter Murens fall for 20 år siden. Slik blir denne boken et annerledes supplement til alle de andre skildringene av den dramatiske tiden som i disse dager blir markert på så mange måter over hele Europa.

Dette er en bok om kunstarten opera, eller om man vil det musikalske teater: teatret som uttrykker seg gjennom musikk og ikke bare med musikk. Det er ikke en bok om Den Norske Opera, men om hele kunstformen: dens opprinnelse og utvikling og dens utfordringer og virkemidler. At Den Norske Opera er en del av dette bildet er en selvfølge, og boken skylder derfor bl.a. Operaens fotograf Erik Berg stor takk for hans bistand med nødvendig bildemateriale fra Operaens arkiv, både av ham selv og andre fotografer. I en rekke presiserte kapitler går bokens forfatter igjennom de forskjellige funksjonene som må til for å få en operaproduksjon på bena, og unnlater ikke å understreke hvilke mange snublesteiner som finnes på den lange veien fra første prøvedag til premiere. Som kunstartens advokat er viker han ikke unna verken ros eller ris, kritikk så vel som selvkritikk. Operakunsten har, langt om lenge, fått en selvfølgelig plass i det norske kulturbildet, og denne boken er en naturlig følge av det. Per E. Fosser har lang fartstid som regissør og dramaturg bak seg. Foruten over tretti år som fast ansatt på Den Norske Opera, har han gjestet med oppsettinger av både musikkdramatikk og skuespill på scener over hele Norden, i Tyskland, Østerrike, Frankrike og Zimbabwe. Han har dessuten i mange år virket som lærer i scenefag og dramaturgi på operahøgskoler i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Dessuten utviklet han en metode til gjennom teaterøvelser å rehabilitere tidligere barnesoldater i Den Demokratiske Republikken Kongo Om Opera skrev tidligere operasjef Lars Runsten: Nåväl, jag läste Din skrift ganska omgående när jag fick den, och - jag bockar og bugar och säger stor tack! Den är förbannat bra och tar verkligen sitt ämne på allvar. ... Jag blev verkligen glad över at läsa vad Du skrivit.

De politiske konsekvensene av den tragiske ulykken i Kings Bay-gruven 5. november 1962 var at Arbeiderpartiet høsten 1963 måtte overlate regjeringsmakten til den borgerlige opposisjonen for en måned. Men på en mesterlig måte klarte de å finne troverdige syndebukker slik at de samme høst fikk makten tilbake: Den første var driftsstyrer Einar Grimsmo som ledet gruvedriften i Kings Bay. Den andre var industriminister Kjell Holler som fikk sparken i Gerhardsens regjering før den selv måtte gå av, og ble erstattet av Trygve Lie. Den tredje var byråsjef Harry Lindstrøm i Industridepartementets bergavdeling som fikk en skandaløst dårlig behandling - et justismord ble begått. Per Olav Reinton dokumenterer at styreleder Hilmar Reksten i Store Norske Spitsbergen Kullkompagnie, en konkurrent til det statlige Kings Bay-selskapet, var selve trollet i fossen i den politiske Kings Bay-saken. Sammen med sin venn fra London-tiden, Trygve Lie, spilte han sine kort så godt at vi fikk regjeringskrise i Stortinget. Hilmar Reksten satt nemlig på en rapport om forholdene i Kings Bay-gruvene som han selv hadde bestilt. Denne rapporten hadde han liggende i sitt arkivskap. Han påsto imidlertid i 1963 at han hadde sendt den til Industridepartementet, noe han ikke hadde. Det var dette som var bakgrunnen for mistillitsforslaget i Stortinget: Opposisjonen hevdet at regjeringen ikke hadde gjort dem kjent med en rapport som regjeringen aldri hadde mottatt.

Georg Johannesen ble 70 år 22.2.01. Dette ble markert med en kveld viet Georg Johannesens diktning på BLÅ. Til 70-års dagen ble det også boken "Bordsanger - Til Georg Johannesen på 70-års dagen" gitt ut, en bok med poesi, prosatekster og essays. Initivtakere til boken er Bjørn Nicolaysen, Amund Børdahl, Sissel Høisæter (venner fra «Retorisk Forum»). Boken har bidrag fra: Stein Mehren, Einar Økland, Per Olav Kaldestad, Øyvind Rimbereid, Beate Grimsrud, Gro Dahle, Arvid Torgeir Lie, Jan Erik Vold, Steffen Kverneland, Axel Jensen, Ragnar Hovland, Jon Fosse, Svein Jarvoll, Eldrid Lunden, Kjartan Fløgstad, Bjørn Qviller, Jon Hellesnes, Lars Mjøset, Sissel Lie, Jan Lindhardt.

Den 16. juli fyller Dag Solstad 80 år. I den anledning har Forlaget Oktober invitert til et festskrift med bidrag fra forfatterkollegaer. 50 år er gått siden forrige festskrift, som ble laget til Dag Solstads 30-årsdag i 1971. Bidragsyterne i denne nye boken er: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Espen Haavardsholm, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jon Fosse, Gunstein Bakke, Maria Navarro Skaranger, Per Petterson, Edvard Hoem, Tove Nilsen, Alf van der Hagen, Hanne Ørstavik, Rune Christiansen, Trude Marstein, Marit Tusvik, Espen Søbye, Terje Holtet Larsen, Hans Petter Blad, Einar Økland og Jan Erik Vold.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

"Søken etter personlig identitet er et av samtidens brennende temaer. Mennesker er identitetssøkere. Identiteter kan berike. Og de kan bli låsende ja, også farlige" Identitet blir til gjennom eksistensiell søken. Det handler om å skape sin vei i livet. Og å finne sin plass i verden. Identitet får form i de nære relasjonene når en blir sett og ignorert, elsket og hatet, anerkjent og fordømt. Identitet springer samtidig ut fra verdiene og fortellingene i samfunnet rundt. Et samfunn som endrer seg fort og uoversiktlig, legger stort press på den enkelte. Mange søker identitet gjennom prestasjon og ytre suksess fordi det kjennes nødvendig. Stadig flere søker tilflukt i myter om at kjønn og nasjonalitet utgjør essensen av hva de er. Frie, skapende og utforskende identiteter er et gode for samfunnet. Spørsmålet om hvem vi er, trenger mulighet for et mangfold av svar. Men utforskning og valg er også krevende, til tider smertefullt. Forfatteren intervjuer fem personer i alderen 20 75 år om deres vei til å bli den de er. Menneskers identiteter er sterkt knyttet til deres livsfortellinger. Boken undersøker hva det å finne og skape personlig identitet innebærer i et livsløpsperspektiv. Boken er interessant for alle som er opptatt av den personlige identitetens psykologi. Den handler om hvordan identiteten gjennom livsløpet formes både av fortellingene mennesker skaper om sitt liv, av følelser og motiver, og ikke minst av samfunnet og fellesskapene de er del av. Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han forsker på personlige endringsprosesser, og han har mange års erfaring som terapeut for barn, unge og voksne. Det siste tiåret har han også arbeidet med kurs for å hjelpe unge voksne med stress knyttet til prestasjoner og perfeksjonisme. Binder har tidligere utgitt bøkene Et oppmerksomt liv. Om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi (Fagbokforlaget, 2011), Den som vil godt. Om medfølelsens psykologi (Fagbokforlaget, 2014) og Ikke vær så slem mot deg selv. En veiviser i det ufullkomne livet (Stenersens Forlag, 2016). Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Ingen tør lenger være vanlig. Vi tillater oss ikke å være fornøyde - ikke før livet blir perfekt. Men det er alltid noe som skulle vært annerledes: den tingen med kroppen din som kjennes flaut, alt du ikke er flink nok til, viljestyrken som stadig brister. Per-Einar Binder er professor i psykologi. I sitt arbeid ser han at vi mennesker snakker til oss selv med ord som rett og slett er slemme. Vi ville aldri sagt slike ting til en venn. Denne boka handler om hvordan vi kan finne en vei ut. Ved å innse at vi kan møte oss selv med den samme medfølelsen som vi kan ha for andre, og ved å søke mot et fellesskap med alle de ufullkomne menneskene rundt oss, kan vi finne en dyp mening i det rike, ufullkomne og nesten helt vanlige livet.

Er det noen anliggender i livet som er felles for alle mennesker? I så fall, hvordan påvirker de oss? Eksistensiell psykologi undersøker betydningen det har å være oppmerksom (eller uoppmerksom) på livets eksistensielle grunnanliggender. Hva gjør det med hvordan vi føler, tenker og handler? Denne boken gir en oversikt og innføring i eksistensiell psykologi gjennom å undersøke betydningen av: Død – og den innsikten døden gir om livet. Frihet – og ufrihet. Og ansvar, skyld og mulighet som følger med. Medværen – et liv sammen, som også alltid er et liv alene. Mening – vi skaper kontinuerlig mening til hvem vi er, hva som skjer og vår verden. Kroppslig og økologisk væren – vi har en kropp som sanser, føler og vil – og som er sårbar. Kroppen er en uløselig del av et fellesskap med naturen – som også er sårbar. Boken viser hvordan eksistensiell psykologi har røtter i litteratur, kunst og filosofi, og tar for seg hvordan fagfeltet arter seg i dag, med bidragsytere både fra psykoterapi og psykologisk grunnforskning. Per-Einar Binder er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han er psykoterapeut og forsker på vekst og endringsprosesser, og har skrevet bøker om identitet og eksistensielle temaer. Serien En kort introduksjon … tar for seg psykologiens grunnleggende emner og disipliner

Selvmedfølelse, mindfullness og medfølelse er vennlige former for styrke. Medfølelse er et svar på at det finnes lidelse i livet, både i livet til dem rundt oss og vårt eget. Vi trenger derfor å kunne gi medfølelse ikke bare til andre, men også til oss selv. Medfølelsens psykologi handler om grunnlaget for at vi mennesker kan leve sammen. Den dreier seg også om hvordan vi kan gi oss selv mulighet til å heles når livet blir smertefullt og livet blir alltid før eller siden smertefullt. Medfølelse gir både den enkelte og gruppene vi mennesker er del av, robusthet til å møte livet slik det faktisk er. Boken henvender seg til dem som arbeider i psykisk og somatisk helsevern, og studenter innenfor helsefagene og til alle andre med interesse for medfølelsens betydning i sitt eget og sine medmenneskers liv. Den utforsker medfølelse og mindfulness i sammenheng med både enkeltmenneskers utvikling, måter vi lever sammen på i samfunnet og forholdet vårt til naturen. Boken er ment å være til praktisk nytte og hjelp i arbeidet med å bygge medfølelse både med en selv og andre. Per-Einar Binder (f. 1967) er professor og instituttleder ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han arbeider også som psykoterapeut og er spesialist i klinisk psykologi, Binders forskning og kliniske praksis er forankret i eksistensiell, relasjonell, mindfulness- og emosjonsorientert psykologi. Han har tidligere skrevet boken Et oppmerksomt liv om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi og er medforfatter av boken Mindfulness i psykologisk behandling.

Boken gir en kortfattet oversikt over enkelte deler av spansk rett. Den er generell, men behandler også spesielle emner som f.eks. trygdeordninger, emigrasjon, pensjonsrettigheter, arbeid i Spania, skatter m.m.

Per Einar Bakke, Willy Gautvik og Arild Vegrim la ut på en ferd fra Sibir med kurs for Nordpolen. De gikk på ski tvers over Polhavet til Kanadas nordkyst. Ingen hadde tidligere gjennomført en slik tur. Denne boken er en beskrivelse av denne ferden. Illustrert med bilder fra turen.