"Den ene dagen er livet der. [.] Og så, med ett, er døden der." Med disse ordene innledes Ensomhetens grunn, Paul Austers gripende og personlige betraktning om farskap. Den første delen, "Portrett av en usynlig mann", beskriver Austers minner og følelser etter farens død . minner om en fjern, reservert og nærmest kald person. Når han skal gå igjennom farens forretninger og personlige eiendeler, kommer et 60 år gammelt familiemord for dagen, som kaster lys over farens gåtefulle personlighet.I "Minnenes bok" skyves perspektivet fra Austers identitet som sønn til hans rolle som far. Gjennom en mosaikk av bilder, hendelser og assosiasjoner, betrakter fortelleren, "A", adskillelsen fra sønnen, den døende bestefaren og dikterens ensomhet.

Den 34 år gamle forfatteren Sidney Orr har vært alvorlig sjuk. Nå er han på veg ut av krisen, og 18. september 1982 går han inn i ei papirforretning hvor han kjøper ei blå notatbok. Notatboka sporer skrivelysten i ham, og inspirert av en episode i Dashiell Hammetts roman Malteserfalken begynner han på historien om en forlegger som arbeider med et manus. I ni dager er Orr som trollbundet at notatboka, han er fanget i en verden med uhyggelige forvarsler og forvirrende hendelser som truer med å ødelegge ekteskapet med Grace og underminere hans tro på virkeligheten.

En gammel mann sitter i et fremmed rom. Han vet ikke hvem han er, hvor han er, hvorfor han er der, og hvor lenge han må bli der. I rommet er det hengt opp lapper med ord, og på et skrivebord er det et manuskript han skal lese. Han kjenner en voldsom skyldfølelse, samtidig som han har en fornemmelse av at han er offer for en fryktelig urettferdighet. Rommet er under overvåking av både kamera og mikrofon, og mannen, som blir kalt Mr Blank, får stadig besøk av mennesker han ikke kjenner, men som tilsynelatende vet hvem han er. En av dem er en middelaldrende dame som sier hun heter Anna Blume. Hun bærer med seg kjærlighet og håp, og kanskje til og med tilgivelse.

The New York Trilogy is perhaps the most astonishing work by one of America's most consistently astonishing writers. The Trilogy is three cleverly interconnected novels that exploit the elements of standard detective fiction and achieve a new genre that is all the more gripping for its starkness. It is a riveting work of detective fiction worthy of Raymond Chandler, and at the same time a profound and unsettling existentialist enquiry in the tradition of Kafka or Borges. In each story the search for clues leads to remarkable coincidences in the universe as the simple act of trailing a man ultimately becomes a startling investigation of what it means to be human. The New York Trilogy is the modern novel at its finest: a truly bold and arresting work of fiction with something to transfix and astound every reader.'Marks a new departure for the American novel.' Observer'A shatteringly clever piece of work . . . Utterly gripping, written with an acid sharpness that leaves an indelible dent in the back of the mind.' Sunday Telegraph'The New York Trilogy established him as the only author one could compare to Samuel Beckett.' Guardian

Stilen er tørr, nøktern, presis. Hans litterære univers er alt annet enn det: speil og labyrinter, drømmer og uendelige biblioteker, arabiske legender, kinesiske myter og islandske sagaer, kryssende tidsplan og virkeligheter flettet inn i hverandre. Kombinasjonen er uimotståelig. Jorge Luis Borges (1899-1986) var også poet, oversetter og kritiker, men det var kortprosafortellingen som skulle bli hans form fremfor noen. I Samlede fiksjoner fremstår fortellingene han skrev gjennom 50 år i hele sin imponerende bredde, fra samlingen Nederdrektighetens verdenshistorie (1935) til de siste novellene som kom ut bare få år før forfatterens død. Stor innflytelse "Mer enn noen annen fornyet han det skjønnlitterære språket og banet dermed veien for en bemerkelsesverdig generasjon av latinamerikanske romanforfattere," skrev forfatter og senere nobelprisvinner J.M. Coetzee i The New York Review of Books i 1998, da Samlede fiksjoner forelå på engelsk. "Gabriel García Márquez, Carlos Fuentes, José Donoso og Mario Vargas Llosa har alle vedstått seg sin gjeld til ham." Men det er langt flere, på andre kontinenter, som står i gjeld til Borges, bl.a. filosofen Jacques Derrida, franske nyromanforfattere som Alain Robbe Grillet, postmodernister som Paul Auster, og, i Norge, Kjartan Fløgstad og Jan Kjærstad. Mer enn noen annen fornyet han det skjønnlitterære språket. J.M. Coetzee Utenfor Argentina var Borges imidlertid ganske ukjent før han i 1961 ble tildelt den nyopprettede, internasjonale Prix Formentor, som han delte med Samuel Beckett. Da hadde Borges allerede passert de 60. Prisen fikk fart på berømmelsen og sørget for et internasjonalt gjennombrudd med utgivelser både i USA og Europa - og for invitasjoner til å gjesteforelese verden over. Nobelprisen fikk han aldri, til manges frustrasjon, og angivelig også til sin egen. Borges var politisk konservativ. Ifølge Coetzee hevdet forfatterens støttespillere at hans politiske ytringer ødela for ham. En utmerkelse han tok imot fra Chiles diktator Augusto Pinochet, styrket neppe kandidaturet. Fortellingens grenser Allerede på 1930- og 1940-tallet utviklet Borges den særpregede litterære stilen der han utforsker filosofiske og eksistensielle problemstillinger; vår virkelighetsoppfattelse og fortellingens og språkets begrensninger. Flere av tekstene ble først publisert i det argentinske, men internasjonalt orienterte tidsskriftet Sur. Mest kjent er nok enkelte fortellinger fra samlingen Fiksjoner, som kom i 1944: "Tlön, Uqbar, Orbis Tertius" handler om landet Uqbar, kun omtalt i et eneste eksemplar av et leksikonbind, og som på forunderlig vis er forbundet med en annet planet, Tlön, oppdiktet av et hemmelig brorskap. I "Hagen med stier som deler seg" velger den kinesiske spionen Yu Tsun, for å fullføre sitt oppdrag under 1. verdenskrig, å drepe den eneste personen som har funnet essensen i en labyrintisk bok av spionens forfar. I "Pierre Menard, forfatteren av Don Quijote" vil forfatteren skrive Don Quijote på nytt, ikke en ny versjon, men Miguel de Cervantes' egen, ord for ord. Han rekker bare noen kapitler, men jamen blir de ikke enda bedre enn Cervantes'! "Utenfor Argentina var han ukjent før han ble tildelt den nyopprettede Prix Formentor i 1961" Det er bare å la seg overvelde. Ikke minst av "Babels bibliotek", der bøkene i hyllene i uendelige antall etasjer med sekskantede gallerier inneholder "alle tenkelige kombinasjoner av de noen og tjue ortografiske symbolene (...), alt det som lar seg uttrykke, på alle språk. Alt: fremtidens historie til punkt og prikke, erkeenglenes selvbiografier, Bibliotekets vederheftige katalog ..." etc.,etc., inkludert "mil på mil med meningsløs kakofoni, verbalt rot og usammenhengende vrøvl." Den blinde bibliotekaren Påfallende mange av Borges' tekster dreier seg om eller tar utgangspunkt i litteratur, eksisterende og ikkeeksisterende bøker og forfattere, og, ja, nettopp, biblioteker: Forfatteren Borges var også bibliotekar. Han ble født i Buenos Aires i 1899 og vokste opp i en velstående middelklassefamilie. Moren var av britisk herkomst, og i hjemmet ble det snakket både spansk og engelsk. Fransk og tysk lærte han da familien i 1914 flyttet til Sveits for at faren skulle få behandling for sin øyelidelse, en sykdom som sønnen arvet, og som skulle gjøre ham blind før han fylte 50. "En verden av speil og labyrinter, drømmer og uendelige biblioteker." Borges vendte tilbake til Argentina i 1921, publiserte dikt og essays i samtidens litterære tidsskrifter og debuterte med en diktsamling i 1923. I 1937 ble han ansatt i statsbiblioteket i Buenos Aires, men fikk sparken da Juan Perón ble president i 1946. Kortprosasamlingen Alef ga han ut i 1949. Etter militærkuppet i 1955 ble Borges utpekt til direktør for Argentinas nasjonalbibliotek. Da var han for lengst blitt helt blind, men det stoppet ikke forfattervirksomheten: En rekke nye samlinger kom fra hans hånd med ujevne mellomrom: Gjøreren (1960), Til mørkets pris (1969 ), Brodies rapport (1970), Sandboken (1975) og noen sene noveller, samlet under tittelen Shakespeares minner (1983). Borges døde i Genève i 1986. Samlede fiksjoner har et innledende essay av Gabi Gleichmann, skrevet spesielt for Verdensbibliotekets lesere. Gleichmann er forlegger, forfatter, kulturskribent og tidligere leder i den svenske PEN-klubben. I 2012 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med slektskrøniken Udødelighetens elixir, en roman om jødenes tusenårige historie i Europa.

Igjen går Sebald på egne stier i det litterære landskapet. Vertigo befinner seg i flere sjangre: W.G. Sebalds melankolske dobbeltgjenger vandrer gatelangs i Wien, Venezia, Milano, Verona og Innsbruck. I fire lengre kapitler utforsker han forholdet mellom det som faktisk skjedde, og det vi husker, etterpå. W.G. Sebald ble født i 1944 i Allgäu i Sør-Tyskland, studerte filologi i Tyskland og Sveits og bodde stort sett i England fra 1966 fram til han døde i en bilulykke i desember 2001. Vertigo (1990) var hans prosadebut.Terningkast 6. «Enestående godt skriver han . arkitekturentusiasten . om store byer som Wien, Verona, Venezia, Milano og London.»Yngvar Ustvedt, VG«Dette er god litteratur, i grensa mellom fiksjon, reiseskildring, historiske refleksjonar og foto, desse sebaldske, ufokuserte bileta, eller òg reisedokument og måleri, som han klistrar inn i teksten.»Margunn Vikingstad, Bergens Tidende«Vertigo holder en jevnt høy kvalitet og vil være blant bokårets viktigste utgivelser .»Ingunn Økland, Aftenposten

Willy G. Christmas er lungesyk, blakk og hjemløs, men med en drøm om å bli en stor poet. Mr. Bones er hans trofaste hund. Willy er klar over at det ikke er lenge til han må forlate denne verden og dra over til Timbuktu, de to vennenes "annerledesland", dit man kommer når livet tar slutt og der dette livets savn og sorg ikke lenger gjelder. Etter Willys død, må Mr. Bones klare seg på egen hånd og opplever ensomhet, svik, avvisninger og skuffelser. Hans eneste drøm er å slutte seg til Willy i Timbuktu. Gjennom historien om hunden, beskriver forfatteren de hjemløses situasjon med barokk humor og realisme.

Three brilliant investigations into the storyteller's art:City of Glass: Quinn, a writer of detective stories, becomes enmeshed in a case more puzzling than any he might have written.Ghosts: Blue has been hired by White to spy on Black. From the window of his rented room, Blue watches Black in his room across the street. But Black is staring out of his window. Who is watching whom?The Locked Room: When Fanshaw disappears, leaving behind a wife, a baby, and an extraordinary cache of novels, plays and poems, his boyhood friend is lured obsessively into the life that Fanshaw left behind.

Quinn, a mystery writer, becomes involved in a puzzling case; Blue is hired by White to spy on Black; and Fanshawe, a gifted novelist, disappears, leaving his family and work behind, in an omnibus edition containing three interconnected novels--City of Glass, Ghosts, and The Locked Room. Reissue. 25,000 first printing.

Forfatteren (f. 1947) forteller historien om sin venn og kollega, Benjamin Sachs. Peter ønsker å få sannheten ned på papiret, samle alle trådene. I løpet av de 15 årene de kjente hverandre, forandret Bens liv seg, styrt av tilfeldighetenes spill. Romanen er en mangefasettert bok der lojalitet og kjærlighet, skyld og fremmedgjorthet, politikk og historie er noen av temaene. En roman om Vietnam-generasjonen i USA.

Paul Auster and J. M. Coetzee are respectively responsible for some of the great contemporary works of fiction: Auster's The New York Trilogy or Coetzee's Disgrace are only two of these authors' legendary works. In Here and Now, these remarkable thinkers are brought together in print for the first time. Although Auster and Coetzee had been reading each other's books for years, the two writers did not meet until February 2008. Not long after, Auster received a letter from Coetzee, suggesting they begin exchanging letters on a regular basis and, 'God willing, strike sparks off each other.' Here and Now is the result of that proposal: an epistolary dialogue between two great writers who became great friends. Over three years their letters touched on nearly every subject, from sports to fatherhood, film festivals to Israel and Palestine, philosophy to politics, from the financial crisis to art, family, marriage, friendship, and love. Their correspondence offers an intimate and often amusing portrait of these two men as they explore the complexities of the here and now, and reflects two sharp intellects whose pleasure in each other's friendship is apparent on every page.

I 1999 oppfordret Paul Auster og radioprogrammet Weekend all Things Considered lytterne til å sende inn sanne historier. Denne boken inneholder 180 av de innsendte historiene, som kommer fra menn og kvinner i alle aldre og fra alle samfunnslag. Til sammen er 42 stater er representert. De fleste historiene er korte og livlige, og beskriver en enkelt hendelse i fortellerens liv. Har liste over bidragsytere.