Romanen kom ut første gong i 1968, og vart snart rekna som ein moderne klassikar. Den innførde omgrepet 'punktroman', og vart skoledannande også i skandinavisk samanheng. Dokumentariske fragment frå ulike kjelder blir vovne saman med personlege tekstar i denne intense forteljinga om ei ung kvinnes liv og død, ein stad i Bygde-Noreg kring førre hundreårsskiftet.

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli. Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka. Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur? Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes. Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk. Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983-85) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985-93). «En viktig og god bok om sårbehandling i språket.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen Bokmagasinet

Haiku er ei japanske diktform. Kvart dikt har tre stutte verselinjer. Her vert 200 av dei presenterte av Paal-Helge Haugen. Illustrert.

Boken er en katalog over Håkon Blekens grafiske arbeider innen de fleste teknikker. Den inneholder dessuten tekster av Dag Hofseth, Trygve Nergaard og Paal-Helge Haugen.

Libretto Lars Hertervig (1830-1902), lysmaleren, med bilder som er av de mest egenartede norske bidrag til europeisk kunst i forrige århundre. Fra Hertervig var 28 år og til sin død levde han med noen få års unntak på fattigkassa hjemme i Stavanger: 'Ein framand son/i denne feite by/ved havet'. Paal-Helge Haugens 'Hertervig' er et mesterstykke allerede uten opera-musikken: librettoen i seg selv, sammen med de visuelle sceneanvisningene, utvider rommet for leseropplevelse. En poetisk rik, vakker og vond og utfordrende dramatisering av Hertervigs skjebne som menneske og kunstner.

Siden andre halvdel av 1960-tallet har Paal-Helge Haugen og Eldrid Lunden vært blant Norges mest sentrale forfattere. Boka presenterer disse to forfatterskapene, og inneholder 18 tekster som gjennomlyser hovedtrekk ved forfatterskapenes estetikk, skrivemåte og tematikk. Første del tar for seg stoff som er felles for de to, mens de andre to delene tar for seg hvert sitt forfatterskap. Har litteraturliste.

SAMUEL BECKETTLIV LELL Teksten i denne boka utga Samuel Beckett i en alder av 82 år. Det ble hans aller siste publiserte verk. Like nådeløs og poetisk, like full av følelse og ironi er hen mer rendyrket og konsekvent i sin reduksjon enn noen gang. Noen få ord varieres, fragmenteres - sammenstilles på nytt. I etterordet skriver lyrikeren Paal-Helge Haugen: "Røysta svevar i eit landskap der uvissa er det einaste visse". Den slags og mye mer av samme slaget surret i hans såkalte sinn til ingenting annet dypt innenfra enn bare stadig svakere åh å ende. Samme hvordan samme hvor. Tid og sorg og såkalt jeg. Åh alt til ende.

Om natten drøymer Tor om ein stor salamander av eld. Og når han vaknar sit ein salamander i vindauget. Men Tor veit at det ikkje er tilfelle.

Romanen kom ut første gong i 1968, og vart snart rekna som ein moderne klassikar. Den innførde omgrepet 'punktroman', og vart skoledannande "også i skandinavisk samanheng. "Dokumentariske fragment frå ulike kjelder blir vovne saman med personlege tekstar i denne intense forteljinga om ei ung kvinnes liv og død, ein stad i Bygde-Noreg kring førre hundreårsskiftet."