Historien om et av Norges mest dramatiske profesjonelle liv. Høsten 2009 ble et brutalt vendepunkt for journalist Pål Refsdal. Han ble kidnappet av Taliban og havnet på forsiden av alle landets aviser. Etter 25 år i skyggene blant verdens geriljakrigere, sto han plutselig selv midt i flomlyset.I en personlig og ærlig bok forteller Pål om sitt enestående liv som reporter i geriljakriger i Afghanistan, Sri Lanka, Peru, Tjetsjenia, Kosovo og Irak. Og for første gang får vi hele historien om den lange veien mot å bli akseptert og få innpass hos Afghanistans fryktede Taliban. Geriljareporteren er et unikt innblikk i en verden skjult for oss alle.Omslagsfoto: Torbjørn Grønning

Playing God analyses the mythology and ritual praxis of the Muttappan cult and examines attempts to integrate the cult into a wider Hinduism by enunciating a new hermeneutic of the legend and rituals based on the Hindu Advaitic tradition. The book also discussed how the Teyyam ritual contrasts significantly with rituals and worship in Brahminical Hinduism.

Pål Salahadin Refsdal skriver fra der det brenner som mest, fra Syria, hvor han har fått innpass blant de fryktede jihadistene som kjemper mot regimet til Bashar al Assad. De siste årene har Refsdal som eneste vestlige journalist, fått bo og leve med to forskjellige al Qaida-tilknyttede grupper i det nordvestlige Syria. Her kommer han tett på både hendelser og personer i en bok som kobler krigsreportasje med inngående portretter av dem som er villige til å ofre livet for religion og revolusjon. Møtene Refsdal har med krigere og selvmordsbombere, såkalte martyrdomssøkere, er rystende. Ikke fordi de bekrefter våre fordommer om den onde jihadisten, men fordi de her fremstår i all sin menneskelighet. Dette er en bok som i høyeste grad rokker ved vårt fiendebilde. Samtidig er dette en historie om borgerkrigen i Syria, om rivaliseringen mellom opprørsgruppene og om stadig skiftende allianser. Mennene Refsdal møter kjemper mot Assad men havner etter hvert også i krig andre grupper. Til slutt kjemper de også mot nederlagsstemningen etter de første årenes krigseufori. Pål Salahadin Refsdal (f. 1963) er en erfaren film- og TV-journalist som har rapportert fra opprørsbevegelser siden 1984, blant annet i Afghanistan, Kosovo og Tsjetsjenia. I 2010 ga han ut boken Geriljareporteren, etter at han året før var blitt holdt som gissel av Taliban. Samme år laget han dokumentarfilmen Taliban Behind the Mask som ble vist i en rekke land. Mye oppmerksomhet fikk også Refsdals siste film Dugma .- the Button fra 2016, som følger en gruppe selvmordsbombere i Syria.

Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.

Prosessledelse handler om å stille gode spørsmål og velge metoder som gjør at alle bidrar med sitt beste i en prosess eller et møte.

En oversettelse av The Social Construction of Reality. Med innledning av Pål Veiden. Denne boken fortjener med rette sin status som nyere klassiker innenfor samfunnsvitenskapen. Da den kom ut i 1966, ble den beskrevet som et viktig gjennombrudd i kunnskapssosiologien. Siden har den ikke vært å rokke fra pensumlistene. Forfatterne forsøker å avklare spenningen mellom subjekt og objekt, mellom vår personlige verden og den ytre verden. Vi skaper verden aktivt gjennom våre handlinger; samtidig gjør vi verden til vår egen, vi godtar den som virkelighet. Deler av denne verden blir en ytre virkelighet, gjerne kalt strukturer. Sentralt står hverdagskunnskapen: Hvorfor oppfatter vi verden som vi gjør? Hvorfor er det slik at de fleste av oss tar samfunnslivet for gitt? Boken drøfter sentrale tema for fag som psykologi, sosiologi, filosofi og pedagogikk. Den er et program for humanistisk samfunnsvitenskap og det teoretiske studiet av menneskelige mangfold. Peter L. Berger (1929 2017) var professor i sosiologi og teologi ved College of Arts and Sciences and School of Theology, Boston University. Thomas Luckmann (1927 2016) var professor i sosiologi ved University of Konstanz. Hans viktigste arbeider ligger innenfor religionssosiologien. Sammen med Peter L. Berger skrev han også boken Modernity, Pluralism and the Cricis of Meaning (1995). Pål Veiden er førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet.

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

Norge ble langsomt et rikere samfunn etter 1800. Nasjonens velstand drøfter hvordan og hvorfor dette skjedde. Boken viser hvordan statens rolle, synet på markedet, fordeling av godene, økonomisk frihet, sosiale rettigheter og kvinners deltagelse i yrkeslivet endret seg over tid. Alle vestlige land fikk økonomisk vekst, men på hvert sitt vis og i hvert sitt tempo. Boken drøfter norsk økonomisk historie i et internasjonalt perspektiv og belyser hva som særmerket den norske utviklingen. Pål Thonstad Sandvik (f. 1967) er professor ved Institutt for historiske studier, NTNU. «Økonomi handler også om historie. Derfor er denne boka så viktig. Og heldigvis er den ikke bare viktig, den er også svært velskrevet, lettlest og engasjerende. Dette er en bok om teknologi, ingeniørkunst, hvalfangst, bønder, naturressurser og ikke minst om politikere som ville bygge en nasjon. Les boka dersom du ønsker å forstå mer om Norges handelspolitikk, om kraftkrevende industri, om hvordan vi kjempet for norsk kontroll over naturressursene og, ikke minst hvordan nasjonens velstand ble bygget.» Ebba Boye, Klassekampen

Konkurs gir en innføring i reglene om enkeltforfølgning, gjeldsforhandlinger og konkurs. Forfatteren gjennomgår de materielle reglene om konkurs, reglene om revisors oppgaver, private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for privatpersoner, offentlige gjeldsforhandlinger, betingelsene for å åpne konkurs, beslagsrett og omstøtelse og hva som skjer med kontraktsmessige forpliktelser ved konkurs. Rettspraksis er tatt med i den grad det er nødvendig for å belyse rettsreglene. Boken inneholder i tillegg litteraturhenvisninger, lovhenvisninger, oversikt over lovforarbeider, domsregister og stikkordregister. Det er knyttet øvingsoppgaver til hvert kapittel i boken. Konkurs gir en oversiktlig fremstilling av konkursretten og er beregnet på høgskolestudenter. Også andre som trenger en innføring i regelverket om konkurs vil ha stor nytte av boken.

Denne oppgavesamlingen er tilpasset kurset «Matematikk for økonomer» på Handelshøyskolen BI og er et nyttig hjelpemiddel til å forberede seg til obligatoriske innleveringer og eksamen. En del av oppgavene er tidligere eksamensoppgaver, sortert etter emner. På denne måten blir det enklere å finne frem til hvilke oppgaver som passer til temaene i kurset etter hvert som de blir gjennomgått. I tillegg til å ha med tidligere eksamensoppgaver, innleder forfatteren hvert kapittel med eksempler med kommentarer og øvingsoppgaver.