Usikkerheten var stor da bilene gjorde sitt inntog på de norske veiene på begynnelsen av 1900-tallet. Hadde bilene noen nytte, eller var de bare et luksusleketøy for rikfolk? De mest optimistiske så for seg en ny transportrevolusjon som ville gjøre jernbanen overflødig. De skeptiske mente bilene var en fare for mennesker og dyr og burde forbys. Store drømmer og harde realiteter forteller historien om den gryende bilalderen: tiden fra den første billoven ble vedtatt i 1912 til importrestriksjonene på bil ble opphevet i 1960. Bilene inspirerte til store drømmer om mobilitet og frigjøring. Med bil kunne man reise hvor man ville når man ville - bare begrenset av veinettet og veistandarden. Og veibygging var kostbart. To verdenskriger og mellomkrigstidens økonomiske kriser satte sitt preg på veibyggingen. Med andre verdenskrig ble drømmer og realiteter satt på spissen. Inspirert av de tyske motorveiene ble det laget en plan for firefelts motorvei mellom Oslo og Trondheim som skulle bygges på fem år. Lot det seg gjøre?

Perioden fra 1945 til 1965 var de norske ingeniørenes gullalder. Ingeniørene var det naturlige valget som industriledere og de viktigste rådgiverne for myndighetene i industripolitikken. I denne boken analyseres hvorfor ingeniørene fikk makt og innflytelse og hva som ledet til forvitringen av yrkesgruppens makt.

5. utgave av Bedriften ved BI Handelshøyskole, 2021 utgave

Arbeidsretten ble opprettet i 1916 for å dømme i tvister mellom partene i arbeidslivet og bidra til å skape arbeidsfred. På slutten av 1800-tallet hadde arbeidere og arbeidsgivere organisert seg og tatt i bruk tariffavtalene som et nytt instrument til å regulere lønns- og arbeidsvilkår. Men striden mellom arbeiderne, som kjempet for økte lønninger og bedre arbeidsvilkår, og arbeidsgiverne, som ønsket en lønnsom drift, førte til arbeidskamper med store omkostninger. Streik og lockout rammet ikke bare arbeiderne og virksomhetene, men også samfunnet rundt dem. Flere politikerne ønsket å forby streik, og ta i bruk tvungen lønnsnemnd for å løse disse arbeidskonfliktene. Partene selv ville derimot bygge på tariffavtalene og den frie avtaleretten. De så likevel behovet for en lovregulering av hvordan tvistene skulle løses. Arbeidstvistloven, som ble vedtatt i 1915, bygget på prinsipper som hovedorganisasjonene LO og N.A.F. allerede var blitt enige om, og hvilte på deres støtte. Arbeidstvistloven fastsatte regler for når tvister kunne løses med arbeidskamp, og når partene var bundet til arbeidsfred. Loven etablerte to tvisteløsningsinstitusjoner: Arbeidsretten og Riksmekleren. Mens Riksmeklerens oppgave var å bidra i selve tarifforhandlingene, var Arbeidsrettens oppgave å avgjøre tvister om hva som var avtalt mellom partene, samt å avgjøre hvorvidt fredsplikten var brutt. Fra Arbeidsrettens etablering i 1916 og frem til i dag, har domstolen hatt en viktig rolle i arbeidsfredens tjeneste. Denne boken er historien om hvorfor og hvordan denne domstolen ble etablert, og hvordan den har fungert gjennom 100 år som domstol for partene i arbeidslivet. Forfatterne setter domstolens virke inn i en samfunnsmessig sammenheng, og viser hva som har påvirket Arbeidsrettens saksfelt og hvilke samfunnsspørsmål som har vært sentrale for aktørene rundt retten.

Bedriften 4-utgave. Kompendium - HIS3410

Bedriften 4. utgave. Kompendium - HIS3410.

Til bruk på BI

5. utgave av Bedriften ved BI Handelshøyskole, 2021 utgave

De fleste businessbøker hjelper deg med gode historier. MER for MINDRE hjelper deg å gjøre jobben. Her gis grunnlag for innsikt og kompetanse om hvordan det kan skapes økt handlingsrom for virksomheter som opplever tøffe krav og stramme økonomiske rammer. Dette er boken om hvordan virksomheter fjerner sløsing og skaper verdi. Verdi for kunder, medarbeidere og eiere. Øk din kompetanse om: hva som skal til for å etablere kontinuerlig forbedring som arbeids- og ledelsesform det fundamentale i lean og hvordan det kan brukes i praksis virkemidler både på organisasjonsnivå og personlig for å skape mer for mindre konkrete forbedringsmetoder og tiltak for å skape økt produktivitet og effektivitet hvordan digitialisering og bruk av roboter påvirker verdiskapingen Denne boken bringer teorien ned til det konkrete, i et praktisk, forståelig språk. Boken er skrevet for tre målgrupper: Ledere og medarbeidere som er i endring, eller ønsker å drive systematisk kontinuerlig forbedringsarbeid Konsulenter og interne prosjektressurser som leder og støtter endringsprosesser Studenter og kursdeltakere som skal tilegne seg kunnskap om forbedringsarbeid som er basert på anerkjent litteratur og praktisk erfaring «Dette er den komplette «Lean» boken som veileder leseren i hvordan oppnå effektivitet som varig konkurransefortrinn. Den er engasjerende med praktiske eksempler, inspirasjon og humor, og er relevant både profesjonelt og personlig.» Merethe Holte, Direktør Forretningsutvikling, Insula AS. «Obligatorisk lesing for studenter, ledere og medarbeidere i private og offentlige virksomheter.» Pål Nygaard Adm. Dir., Frøiland Bygg Skade. «Dette er en bok jeg kan bruke i jobben min!». Seksjonssjef og lean navigatør Mari Øvrebø, Kommunikasjonstjenester, Skatteetatens IT- og Servicepartner.

De nye krimheltene er en blanding mellom krimnoveller og «Hvem er hvem». Her presenteres de i hver sin spesialskrevne fortelling, samt i en kort «biografi» forfattet av krimheltens opphavsmann. Aldri i norsk krims historie har så mange detektiver vært i virksomhet på én og samme gang. Gjennom bøkene om dem er de blitt til «virkelige» mennesker for leserne. Nils Nordberg har her samlet noen utvalgte representanter for denne moderne generasjonen detektiver. De nye krimheltene er en blanding mellom krimnoveller og «Hvem er hvem». Her presenteres de i hver sin spesialskrevne fortelling, samt i en kort «biografi» forfattet av krimheltens opphavsmann. Bidragsytere: Gunnar Staalesen, Kim Småge, Fredrik Skagen, Tor Edvin Dahl, Gert Nygårdshaug, Unni Lindell, Pål Gerhard Olsen, Kolbjørn Hauge, Jon Michelet, Kjersti Scheen, Kjell Ola Dahl, Jan Mehlum, Jørgen Gunnerud. «For den pasjonerte krimleser er denne antologien et must i bokhyllen.» Lars Helge Nilsen, Bergens Tidende

Tror du dette er en kokebok med sjømat fra Nord-Norges beste kokker? Da har du rett. Tror du dette er en faglig orientert bok med lettleste tekster fra de skarpeste hodene i landet? Du har helt rett i det også. Tenker du at du trenger mer kunnskap om vår kystkultur, om sjømat- og fiskerinæringene? Vil du bli inspirert til å bruke mer av havets gull og sølv i matlagingen? I denne boken får du alt dette. Havet. Mat, makt og meninger er en skattekiste fra havet. Og en hyllest til vår lange kyst. Les. Lag sjømat. La deg engasjere. 19 tekster av: Carsten Smith, Arne O. Holm, Elisabeth Aspaker, Helga Pedersen, Heidi Lindkvist Holmgren, Arild Buanes, Ragnar Tveterås, Gunnar Grytås, Gaute Eiterjord, Pål Christensen, Egon Holstad, Nils Torsvik, Bente Aasjord, Geir Ove Ystmark, Kriss Rokkan Iversen, Ola Bremnes, Bjørn Hersoug, Petter Holm/ Edgar Henriksen, Veronica Melå 4 intervjuer med: Trude Borch/ Knut Hansvold/ Jørn Eirik Johnsen, Jens Stensen, Knut-Harald Nygård/ Reidar Nilsen og Roger Hansen. 60 oppskrifter på sjømat av: Kim-Håvard Larsen, Sigrid Rafaelsen, Lasse Berg Jensen, Ørjan Thomassen, Johan Port, Thomas Weickert og Anders Sletten. 81 fotografier fra den nordnorske kysten av: Ingun Alette Mæhlum, Stian Klo, Audun Rikardsen, Veronica Melå og Tommy Simonsen. Matfotografier av: Harriet Olsen.

Boka inneholder de 18 kriminalnovellene Den falske tvilling av Kristoffer Morris, Det store spranget av Gunnar Staalesen, Dødelig kollekt av Jørn Lier Horst, Døden på direkten av Tom Egeland, Høy innsats av Erik Meling Sele, Renslighet er en dyd av Kim Småge, Siste oppdrag av Ørjan N. Karlsson, Tre er to for mye av Kurt Aust, Vinterfugler av Kjell H. Mære, Vårtegn av Pål Gerhard Olsen, Fatale Ringer av Arild Rypdal, Svigermors drøm av Jorun Thørring, Polarsafari av Anne B. Ragde, Å drepe en sangfugl av Fredrik Skagen, Kappløpet av Unni Lindell, Et spørsmål om tid av Jon Michelet, Hummerens klo av Gert Nygårdshaug og Lensmann Viks mareritt av Jørgen Jæger.

Drapsgåter, mysterier, skrekk og gru. 17 spennende og overraskende kriminalnoveller fra de beste norske forfatterne. Anne B. Ragde, Karin Fossum, Unni Lindell, Gunnar Staalesen, Tom Egeland, Morten Harry Olsen, Kjersti Scheen, Pål Gerhard Olsen, Jørn Lie Horst, Jon Ewo, Kurt Aust, Helge Hagerup, Frederik Skagen og Gert Nygårdshaug. Flere av novellene har ikke vært utgitt i bokform tidligere. Denne påsken behøver du bare én bok!

«Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.» Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle. Abortkamp - maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven. BIDRAGSYTERE Agnethe Lund | Anette Garpestad | Anne Natvig | Anne Silja Leer | Anonym | Arne Lein |Berge Solberg | Cathrine Borge | Ellen Arnstad | Emma Larikka | Fride Ørn | Ganesh Acharya | Guro Sibeko | Gyrid Gunnes | Hanne Sigbjørnsen | Hege Ulstein | Ida Jackson | Ingebjørn Bleidvin | Ingibjörg Meyer-Myklestad | Ingrid Fevang | Ingvild Kjerkol | John Ivar Johansson | Karethe Hoft Solstad | Kari Tove Elvbakken | Kristian B. Jacobsen | Kristin Myrås | Line Schou | Linn Junker Nygård |Marianne Marthinsen | Marlene Ytterland | Marte Nustad | Mette Løkeland |Mina Adampour | Nils-Halvdan Morken | Nils-Øivind Haagensen | Ole-Erik Iversen | Pål Øian | Sandra Bruflot | Sandy Goldbeck-Wood | Sigrid Bonde Tusvik | Siri Bruskeland | Siri Fransson | Solfrid Grøndahl | Solveig G. Sandelson | Stine Andreasen | Tilde Broch Østborg | Trine Eilertsen | Vips Wærn

Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.