I Moment Vg1 vises elevene at norskfaget krever å tenke selv og lese kritisk og aktivt - en kompetanse som er både nyttig og nødvendig i det moderne mediesamfunnet. Dybdelæring er en sentral del av den pedagogiske metoden, og læreverket forklarer godt slik at elevene kan forstå faget og bruke læreboka når de arbeider selvstendig med faget. Moment dekker hele læreplanen til norsk vg1 fagfornyelsen LK20. Aktiv og kritisk lesning En god leser tenker selv, men er også i stand til å bli inspirert av andres ideer og overbevist av gode argumenter. Læreboka inneholder et eget kurs om kritisk lesing og har mange konkrete eksempler. Dette er grunnleggende kompetanse for demokratisk medborgerskap. Kildekritiske fagtekster I Moment vg1 er det et eget kurs om å bygge opp en fagartikkel. Kurset dekker alt fra tekstbinding, hva en god innledning og avslutning skal inneholde, til hvordan elevene skal være kildekritiske og hvordan de bruker og refererer til kilder i egne tekster. Argumentasjon og retorikk Argumentasjon og retorikk har en sentral plass i Moment fra og med vg1. Elevene lærer hvordan de bruker kunnskaper om retorikk og argumentasjonsanalyse for å vurdere alle former for skriftlig og muntlig kommunikasjon. Denne kunnskapen er sentral for å kunne forholde seg aktivt og kritisk til virkeligheten. Skjønnlitteraturens verden Moment gir elevene en original innføring i skjønnlitteraturens verden. Gjennom grundige leseeksempler får elevene bli med inn i tankeprosessene til en erfaren litteraturleser. Digitale ressurser til norskfaget Moment har rike og aktuelle digitale ressurser for elevene med oppgaver og læringsstier der elevene får fordype seg, utforske og jobbe selvstendig med temaer i faget. Lærer finner gode forslag til Powerpointpresentasjoner og et utfyllende og gjennomarbeidet forslag til årsplan. Moment Elevnettsted (2020) er gratis, Moment Elevnettsted Pluss med lydfiler av innlest læreboktekst og tekstsammling og Moment Lærernettsted (2020) har lisens. Digitale utgaver av læreboka Den digitale utgaven av læreboka, Moment vg1 Unibok (2020) har god funksjonalitet som støtter elevenes leseforståelse, og lærebokteksten og de skjønnlitterære tekstene er lest inn. Læreboka finnes også som Moment vg1 Brettbok (2020). Forfatterne har solid faglig kompetanse og bred undervisningserfaring Lars August Fodstad, Martin Minken, Audhild Norendal, May Lånke, Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Marte Blikstad-Balas, Tor Ivar Østmoe, Ole Hjortland og Pål Antonsen. Les om alle forfatterne på cdu.no Les mer om læreverket Moment norsk (Fagfornyelsen LK20) på cdu.no/vgs.

Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.

Lær å lede gode prosesser og møter

En oversettelse av The Social Construction of Reality. Med innledning av Pål Veiden. Denne boken fortjener med rette sin status som nyere klassiker innenfor samfunnsvitenskapen. Da den kom ut i 1966, ble den beskrevet som et viktig gjennombrudd i kunnskapssosiologien. Siden har den ikke vært å rokke fra pensumlistene. Forfatterne forsøker å avklare spenningen mellom subjekt og objekt, mellom vår personlige verden og den ytre verden. Vi skaper verden aktivt gjennom våre handlinger; samtidig gjør vi verden til vår egen, vi godtar den som virkelighet. Deler av denne verden blir en ytre virkelighet, gjerne kalt strukturer. Sentralt står hverdagskunnskapen: Hvorfor oppfatter vi verden som vi gjør? Hvorfor er det slik at de fleste av oss tar samfunnslivet for gitt? Boken drøfter sentrale tema for fag som psykologi, sosiologi, filosofi og pedagogikk. Den er et program for humanistisk samfunnsvitenskap og det teoretiske studiet av menneskelige mangfold. Peter L. Berger (1929 2017) var professor i sosiologi og teologi ved College of Arts and Sciences and School of Theology, Boston University. Thomas Luckmann (1927 2016) var professor i sosiologi ved University of Konstanz. Hans viktigste arbeider ligger innenfor religionssosiologien. Sammen med Peter L. Berger skrev han også boken Modernity, Pluralism and the Cricis of Meaning (1995). Pål Veiden er førsteamanuensis i sosiologi ved OsloMet.

Denne boken er skrevet for å gi barnevernet og deres samarbeidspartnere nødvendig bakgrunnskunnskap om barn som lever med vold i familien. Forfatterne begynner med en fortelling om hvordan det er for et barn å vokse opp med vold i familien. Så drøfter de omfanget av vold, voldsbegrepet og tilgrensede begreper- og temaer. For å kunne beskytte barnet og forstå alvoret i arbeidet med voldsutsatte og voldsutøvere er det viktig å kjenne til voldens skadevirkninger. Disse presenteres både overordnet og ved å vise til nevrobiologiske utviklingsskader, psykologiske traumeskader og tilknytningsskader. Deretter knyttes kunnskap om vold og voldens skadevirkninger til konsekvenser for omsorg for barn, og til behandling av både voldsutøvere og voldsutsatte. Forfatterne legger vekt på å beskytte barnet og tydeliggjøre perspektivene til familiemedlemmene for å skape forståelse og handlingsmuligheter. Bokens røde tråd er hvordan barnevernet kan forstå og avdekke volden og hvordan man kan ta opp vold med barnet og familien. Det er behov for varierte framgangsmåter, og forfatterne peker på sentrale utfordringer samtidig som de presenterer utvikling av rutiner og sikkerhetsarbeid. Det legges vekt på betydningen av å erkjenne avmakt og sekundærtraumatisering, og på å legge til rette for samarbeid mellom ulike hjelpere. Bokens redaktører er Unni Heltne, psykolog ved Senter for krisepsykologi (SfK) i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, psykolog ved Alternativ til vold (ATV) i Oslo. De øvrige forfatterne er Nadia Ansar, Øivind Aschjem, Arne Blindheim, Hanne Cecilie Braarud, Yalila Castro Guerrero, Elin Hordvik, Ingunn Eriksen, Kaja Næss Johannessen, Pål Kristian Molin, Magne Raundalen, Wenche Tobiassen Sanna, Hanne Netland Simonsen, Marianne Straume, Iselin Sætre, Stig Torsteinson og Judith van der Weele.

Norge ble langsomt et rikere samfunn etter 1800. Nasjonens velstand drøfter hvordan og hvorfor dette skjedde. Boken viser hvordan statens rolle, synet på markedet, fordeling av godene, økonomisk frihet, sosiale rettigheter og kvinners deltagelse i yrkeslivet endret seg over tid. Alle vestlige land fikk økonomisk vekst, men på hvert sitt vis og i hvert sitt tempo. Boken drøfter norsk økonomisk historie i et internasjonalt perspektiv og belyser hva som særmerket den norske utviklingen. Pål Thonstad Sandvik (f. 1967) er professor ved Institutt for historiske studier, NTNU. «Økonomi handler også om historie. Derfor er denne boka så viktig. Og heldigvis er den ikke bare viktig, den er også svært velskrevet, lettlest og engasjerende. Dette er en bok om teknologi, ingeniørkunst, hvalfangst, bønder, naturressurser og ikke minst om politikere som ville bygge en nasjon. Les boka dersom du ønsker å forstå mer om Norges handelspolitikk, om kraftkrevende industri, om hvordan vi kjempet for norsk kontroll over naturressursene og, ikke minst hvordan nasjonens velstand ble bygget.» Ebba Boye, Klassekampen

Konkurs gir en innføring i reglene om enkeltforfølgning, gjeldsforhandlinger og konkurs. Forfatteren gjennomgår de materielle reglene om konkurs, reglene om revisors oppgaver, private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for privatpersoner, offentlige gjeldsforhandlinger, betingelsene for å åpne konkurs, beslagsrett og omstøtelse og hva som skjer med kontraktsmessige forpliktelser ved konkurs. Rettspraksis er tatt med i den grad det er nødvendig for å belyse rettsreglene. Boken inneholder i tillegg litteraturhenvisninger, lovhenvisninger, oversikt over lovforarbeider, domsregister og stikkordregister. Det er knyttet øvingsoppgaver til hvert kapittel i boken. Konkurs gir en oversiktlig fremstilling av konkursretten og er beregnet på høgskolestudenter. Også andre som trenger en innføring i regelverket om konkurs vil ha stor nytte av boken.