Effektiv nettskriving er et komplett og praktisk oppslagsverk til bruk ved tekstproduksjon for digitale kanaler. Boken vil lære deg å skrive bedre for nett bruke tekst for å oppnå konkrete mål Denne andre utgaven av boken inneholder en rekke nye eksempler på gode og dårlige tekster, og gir oppdatert informasjon om hvordan vi leser på nett. Den gir også ny kunnskap om innholdsmarkedsføring og søkemotoroptimalisering og om hvordan man engasjerer leserne i sosiale medier. Sentrale temaer i boken er: Hvordan vi leser på nett og hvilke konsekvenser det medfører for oss som skriver. Tekster som engasjerer leserne. Hvordan skrive færre nyheter og mer brukerorientert. Lenker i teksten gir større effekt enn utenfor teksten. Gode og selgende tekster likner mer på redaksjonelt stoff enn reklame. Godt innhold er det viktigste for søkemotorene - ikke teknisk optimalisering.Effektiv nettskriving er rettet mot studenter, webredaktører, innholdsmarkedsførere, web-journalister, digitale markedsførere og beslutningstakere som jobber med digitale kanaler, i både offentlig og privat sektor.

«Denne boken er obligatorisk for alle som jobber med tekst og design i digitale flater og ønsker å lære mer om innholdsdesign.» - Ove Dalen, innholdsstrateg og forfatter Utan ord har du inga nettside eller digital teneste og ingen app. Det er på tide at orda får sin rettmessige plass i design av digitale brukaropplevingar. Orda som folk brukar for å få gjort daglegdagse oppgåver, som å handle mat og betale rekningar, har flytta inn på digitale flater. Innhaldsdesign og UX-skriving tek tak i desse viktige orda frå starten av designprosessen og behandlar dei som ein del av den. Denne boka lærer deg å kombinere designmetodikk med skrivehandverket og bruke tekst og språk for å rettleie folk gjennom digitale brukargrensesnitt. Anten du er god til å skrive frå før og vil lære deg å bruke handverket ditt i design og tenesteutvikling, eller du er ein designar som vil utvide verktøykassa di og bli betre til å skrive brukarorientert: Denne boka skal sette deg i stand til å ta rolla som innhaldsdesignar frå start til slutt i ein designprosess. Susanne Egset er innhaldsdesignar i Netlife, der ho hjelper store og små verksemder med profesjonell handtering av tekst og språk. Ho har bakgrunn frå PR- og kommunikasjonsbransjen og journalistikken - og er ein ekte språkentusiast. Boka baserer seg på år med erfaringar frå innhaldsdrivne designprosessar saman med ei lang rekke store og små verksemder, bedrifter, organisasjonar og etatar.

Om boken I 15 år har vi skrevet tekster på nett, i 15 år har vi feilet. Vi har sendt medarbeiderne på skrivekurs, laget forfatterguider og deltatt på workshoper med innholdsguruer. Vi har lært å skrive kulepunkter, å lage mellomtitler og å lenke. Vi har lært å skrive effektivt for både leserne og søkemotorene. Kort sagt: Vi vet hvordan vi skal skrive gode nettekster. Likevel snubler vi gang på gang med innholdet på nettstedene våre. Selv om vi har kompetanse på nettskriving, er vi ikke organisert slik at vi klarer å forvalte den på riktig måte. De to største problemene er at vi mangler tydelige strategier for hva vi ønsker å oppnå med innholdet rutiner for å forvalte innholdet på riktig måte I denne boken vil vi blant annet vise deg hvordan du forvalter og vedlikeholder innhold prioriterer riktig innhold synliggjør kvalitet og forretningsverdi bygger opp respekt for innholdsarbeidet i virksomheten må organisere for å sikre kvalitet og verdi på innholdet - ikke bare i prosjektet, men hver dag - hele året Hvem bør lese boken? Denne boken passer både for studenter innen journalistikk, medievitenskap og markedsføring og folk som jobber profesjonelt med websider. Sistnevnte gruppe inkluderer ledere, webkommunikatører, tekstforfattere, redaktører, markedsførere og kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere. Om forfatterne Ove Dalen er senior innholdsrådgiver i Netlife Research og forfatter av bøkene God nettskriving og Effektiv nettskriving. Han har jobbet med webinnhold i 15 år og hjulpet store norske mediekonsern, bedrifter, etater og organisasjoner med nettskriving og innholdsforvaltning. Eirik Hafver Rønjum er seniorrådgiver i Netlife Research og regnes som en av Norges ledende eksperter på innhold på nett. Han har jobbet både som journalist, webredaktør og konsulent. Rønjum er en etterspurt foredragsholder i webkommunikasjon.

I 20 år har vi laget nettsteder, i 20 år har vi feilet. Vi har sendt medarbeiderne på skrivekurs, drevet kompetansebygging på brukervennlighet og laget webstrategier. Vi har lært om informasjonsarkitektur, universell utforming og responsivt webdesign. Vi har lært å skrive effektivt for både leserne og søkemotorene. Kort sagt: Vi vet hva som kjennetegner gode digitale løsninger. Likevel snubler vi gang på gang. Selv om vi har kompetanse på innhold, design og brukeropplevelser, er vi ikke organisert slik at vi klarer å forvalte den på riktig måte. De to største problemene er at vi mangler: - tydelige strategier for hva vi ønsker å oppnå. - rutiner for å forvalte nettstedet på riktig måte. I denne boken vil vi blant annet vise deg hvordan du: - systematisk forvalter og vedlikeholder nettstedet ditt. - prioriterer riktig. - synliggjør kvalitet og forretningsverdi. - bygger opp respekt for webarbeidet i virksomheten. - må organisere deg for å sikre kvalitet og verdi på innholdet ikke bare i prosjektet, men hver dag hele året. Denne boken passer både for studenter innen journalistikk, medievitenskap og markedsføring og for folk som jobber profesjonelt med websider. Sistnevnte gruppe inkluderer ledere, webkommunikatører, tekstforfattere, redaktører, markedsførere og kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere. Ove Dalen er faglig leder i Netlife Research og jobber med innhold og digital strategi. Han har skrevet bøkene God nettskriving og Effektiv nettskriving og har i 20 år hjulpet store norske mediekonsern, bedrifter og organisasjoner med strategier, kompetansebygging og innholdsutvikling på nett. Eirik Hafver Rønjum er digital strateg i Helsedirektoratet og regnes som en av Norges ledende eksperter på digital strategi og innhold på nett. Han har jobbet både som journalist, webredaktør og konsulent. Rønjum er en etterspurt foredragsholder i webkommunikasjon.

Denne boken tar for seg internkommunikasjon, organisasjonsutvikling og hvilke muligheter innføring av sosiale intranett, såkalt Enterprise 2.0, gir. Hvor god er din virksomhet på internkommunikasjon? Prioriteres interne samhandlingsløsninger like høyt som eksterne kommunikasjonsløsninger? Er intranettet like viktig som websidene? Brukes det like mye tid og ressurser på de ansatte som på kunden? Internkommunikasjon blir ofte glemt i en travel digital hverdag, men er det ikke slik at man bygger en sterk organisasjon og et godt omdømme fra innsiden og ut? Dette er en praktisk fagbok om bruk av web 2.0-teknologi i internkommunikasjonen. Den inneholder både faglig kommunikasjonsteori, praktiske råd for å engasjere ansatte samt eksempler og erfaringer fra virksomheter som har tatt i bruk Enterprise 2.0.

I de nye, fjonge husa på Venstøp i Skien flytter småbarnsfamilier inn. Når de skiller seg, flytter damene over dalen til småhusa på Limi. Fra den ene sida til den andre pendler unga til fots, og krysser jernbaneskinner, autovern, rådyr og sine verste dager. I denne kollektivfortellinga dreier det seg om slitte forhold. Om folk i krise. De unge og de urolige og de utro veksler på å holde stafettpinnen, for ikke å glemme de forsmådde, forkasta og forbanna. Det gjelder å holde livet oppe, så godt det lar seg gjøre. I Skilsmissedalen skriver Stian Johansen om folk i et Norges-område han har et nært forhold til. Om mennesker i situasjoner vi alle kjenner. Og han gjør det på johansensk vis. Med kjærlighet og forbauselse. «For dette har blitt en fin, stramt komponert og svært leseverdig samling historier om vanlige folk som roter til livene sine, slik vanlige folk dessverre ofte gjør ...» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Legg merke til navnet, om du ikke alt har gjort det: Stian Johansen. Han kommer vi garantert til å høre mye mer fra. (...) Først og fremst handler det om hjelpeløse mannfolk og sårbare unger. (...) Noen ganger er den også ustyrtelig morsom. ... en strålende novellesamling.» Ove Mellingen, Telemarksavisa (Terningkast 6) «Stian Johansen er spennende forfatter. Med Skilsmissedalen har han videreutviklet et poetisk og observant språk som evner å formidle livets brutale banaliteter også i novelleform.» Per Erik Buchanan Andersen, Litteraturgarasjen «Johansens noveller er lagt til en dyster verden full av skilte mennesker. ... Johansens mennesker illustrerer hvordan løfter fra i fjor ikke er verdt mye om de ikke viser seg i handling i dag. (...) sender tankene til novellemesteren Ingvild H. Rishøis slående vonde skildringer av sårbare barn.» Ida Vågseter, Morgenbladet «Jeg opplever ikke dette som en dyster bok; den er innsiktsfull, fengslende, underholdende og frodig fortalt. Johansen tar samtiden på kornet, og jeg spår mange gode bøker fra han fremover.» Chantal Søgaard, Sandefjords Blad

15 av landets fremste krimforfattere har alle levert flunkende nye noveller. Når sommerregnet setter inn, når man har glemt å smøre seg og trenger å holde seg i skyggen eller når man ligger i sola og trenger noe å gjøre med øynene: Sommerkrim 2017 er en samling kriminalnoveller egnet til å dekke de fleste sommerlige lesebehov. Sommerkrim 2017 er utstyrt med et informativt forord av redaktøren Knut Nærum.

Yngvar Hauge (født 6. april i Oslo 1899, død 7. mars 1977 i Oslo) var en norsk forfatter, kjent for en rekke biografier og dokumentarbøker fra norsk og europeisk historie, og fordi han var praktisk talt blind. Hauge var elev ved Kristiania blindeinstitut 1908–1915, og deretter ved Dalen blindeskole i Trondheim 1915–1918. Hensikten med utdannelsen ved Dalen var at blinde og sterkt svaksynte skulle lære et håndverksfag, men det ble tidlig klart at Hauge ikke hadde praktiske anlegg. Han tok artium i 1922, og studerte deretter historie og kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Han debuterte i 1925 med romanen Ulv av Lauvnes, en livssaga fra kong Sverres tid. Samtidig med forfatterskapet arbeidet han også som journalist i Morgenbladet. Karakteristisk for forfatterskapet ble etterhvert en lang rekke romaner med biografiske og dokumentariske trekk, hvor trilogien om Karl Johan 1940-42 må regnes som et hovedverk. Hauge har ellers skrevet romaner og kulturhistorisk om Ove Bjelke og Austråttborgen, om keiserinne Teodora av Bysants, Carsten Anker, Haakon VII, Iver Huitfeldt, Ulefos Jernværk, Morgenbladets historie, Bogstad gård, Blindeskolen og Slottet. Andre av hans romaner henter miljø fra antikkens Athen og Roma, fra spansk middelalder og fra dansketiden.

Dette er band 1 i årbokserien om næring og levvevegar i den gamle Emblemsbygda. Den strakte seg opphaveleg heilt mot bygdegrensa til Blindheim. I denne utgåva finn du stoff som dekker alle bygdelaga frå Blindheim til Hesseberg. I det første bandet er hovudfokuset på nyare historie frå 1900-talet om teknikk, entrepenørar, gründerar og oppfinnarar. Du finn også historia om dei eldste bedriftene i bygda. Om du har tilknytning til Flisnes, Hatlehol, Emblem eller Blindheim, vil du finne noko å lese om i denne utgåva. I band II vil du frå hausten 2024 finne meir om sjøen og havet som leveveg. I tillegg er der tekstar om matproduksjon og matsalg. Du vil også finne meir om treforedling og møbelindustri.

Ei illustrert gardsoge for Emblemsbygda. Boka omhandlar matrikkelgardane 1 til 14 og 190, i indre bydel av dagens Ålesund kommune. Det vil seie gardane frå Hesseberg i aust, til bygda Blindheim i vest.

25 år med min Saab Sonett En kort historik, Sonetten köptes ny av en 50-årig dam i Lund. Modellbeteckningen var Saab Sonett V4 årsmodell 1968 då med registreringsnummer MB 36537. Damen i Lund hade bilen från 1968 till 1983 då hon sålde den på grund av problem med höften, hon kom helt enkelt inte in i den låga Sonetten som är endast 116 cm hög. Bilens nya ägare behöll den i en Törnrosasömn i 3 år utan att köra någonting. Jag köpte bilen 1986 och man kan då säga att den hade bara körts varsamt av en dam med körsträckan styvt 3000 mil. När jag fick hem Sonetten juni 1986 började jag på en renovering som avslutades augusti 1987. Den första riktiga körningen med bilen blir 14 dagar efter renovering och besiktningen och då Vittsjö – Trollhättan tur och retur. Saab firade 40 års jubileum vid tillfället och jag var bara där över dagen, med facit i hand så var den här körningen och dagen den bästa i min Saabhistoria.Här i boken har jag samlat andra historier om Sonettens äventyr under 25 år. Åke Larsson När en av provbilarna hade havererat i Trollhättan skickades plastkarossen till MFI för reparation. Vid returen till Trollhättan hade våra gubbar skrivit följande på insidan av taket: »Kör så nätt«. Ove Dahlén

Rattmuff & Soppatorsk heter Gunnar Flodéns senaste bok, hans tredje om fordon från förr.Gunnar Flodén är frilansande motorskribent och fotograf sedan mitten av 1980-talet. Intresset för gamla fordon startade redan på 1960-talet. Han har tidigare givit ut boken: Pys, pinngas och oljerök - Lättviktsmotorcykeln i folkhemmet (1999). Tillsammans med Jim Lundberg har han även skrivit handboken: Meka & Kör! (2002). Nu har den senaste boken kommit: Rattmuff & Soppatorsk - Fordon som mött mig. Det är en rapport från delar av hans publicistiska verksamhet för en rad motormagasin de senaste tjugo åren. Boken är på 388 sidor och har över 400 bilder, de flesta i färg. 1900-talets bilar, motorcyklar, mopeder, lättviktare, traktorer, tåg, båtar m.m. får du läsa om i denna faktaspäckade bok med intressanta motormänniskor och deras spännande fordon. Så här skriver Ove Säverman i Dagens Nyheter på kultursidan: ?Gunnar Flodén är en man som både vill och kan berätta om allt som rullar från höghjuliga cyklar till svenskbyggda Rolls-Royce-karosser. /?/ Allt på hjul ligger hans hjärta nära. Undertiteln ?Fordon som mött mig? är en travestering på ?Människor som mött mig?, en av framlidne Kar de Mummas många memoarböcker. Som ung karossmakarlärling i Nordbergs Vagnsfabrik i Stockholm borrade Gunnar Flodén en gång hål i framskärmarna på den elegante skriftställarens lika eleganta Rolls-Royce ? för att fästa yttre backspeglar. I den historiska backspegeln borrar han lika intensivt ? utan att spräcka den.?Böckerna: Pys, pinngas och oljerök - Lättviktsmotorcykeln i folkhemmet och handboken: Meka & Kör! Beräknas komma i nytryck 2006/07. Förlaget är Edition GUJ.

Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet. Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys. Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen. «Fremragende om felleskapets møteplasser.» Kjetil Røed, Vårt Land «Glimrende om offentlighetens historie.» Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon «(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.» Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning

Er du opptatt av mediene – av kommunikasjon, dialog, kultur, identitet og demokrati? Metodebok for mediefag gir en innføring i sentrale forskningsmetoder på feltet. Denne femte utgaven av boka tar for seg dagens mediesituasjon, med plattformselskaper, sosiale medier og nye medieteknologier. Bokas eksempler, perspektiver og fremgangsmåter er oppdaterte. Boka gir metodekunnskap som er nødvendig for å gjennomføre egne forskningsprosjekter. Denne kunnskapen er også viktig for å kunne forholde seg kritisk til funn og teorier presentert i faglitteraturen. Metodene som behandles i boka, er blant annet kildekritikk, tekst-og diskursanalyse, kvalitativt intervju og observasjon, spørreskjema og kvantitativ innholdsanalyse. Krav til etikk og kvalitet i undersøkelser av både tradisjonelle og nye medier er behandlet inngående. Utvalgte vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer diskuteres også. Metodebok for mediefag er skrevet for studenter i ulike medie- og kommunikasjonsfag. Den egner seg også for tilgrensende fagområder som kulturfag, journalistikk og markedsføring. Forfatterne Helge Østbye, Knut Helland, Karl Knapskog, Leif Ove Larsen og Hallvard Moe er alle knyttet til Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB.

Hva slags fag skal kroppsøving være? Hvordan praktiseres faget i skolen? Hva skal studentene lære i sin kroppsøvingslærerutdanning? Denne fagboken berører aktuelle problemstillinger og utfordringer som kroppsøvingsfaget står overfor. Et hovedpoeng i boken er et antatt eksisterende misforhold mellom fagets overordnete føringer, der dannings- og læringsaspektet vektlegges, og en idrettsteknisk og prestasjonsorientert undervisningspraksis. Allmenndanning står sentralt i dagens fagplan og er sterkt vektlagt i fremtidige nasjonale føringer som Ludvigsen-utvalgets stortingsmeldinger og nasjonale retningslinjer for femårig GLU-utdanning. Dette er også utgangspunkt for drøftelsene i boken, et vitenskapelig, kritisk fagperspektiv som blant annet ser nærmere på aspekter som fagets danningshistorie og danningsmodeller, kroppsidealer og kroppspraksiser, den gode kroppsøvingslæreren og fagets status i vår tid. Boken gir også oversikt over nyere forskning på fagfeltet. Boken er skrevet med tanke på studenter i ulike idretts- og kroppsøvingsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, politikere, ledere, lærere og trenere som arbeider innenfor organisert idrett eller i skolen, og for foreldre med barn og unge i skole- og idrettsliv. OVE OLSEN SÆLE arbeider ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), campus Bergen, AL-idrettsseksjonen. Han har tidligere utgitt bøkene Helt eller delt menneske et basketak med vår kropp/sjel-dualisme (2010), Fair play et dydsetisk perspektiv på idretten (2013) og Med Gud på banen. Idrett og religion en flerdimensjonal tilnærming (2015) og vært medredaktør på Pedagogisk grunnlagstenkning og credo. Fra student til barnehagelærer (2015).

«Ulvene fra evighetens skog» er en frittstående fortsettelse av fjorårets roman «Morgenstjernen». «Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv - forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv. «Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».