Vestlandshærens innsats var ifølge general Otto Ruge et av få lyspunkter under felttoget i Sør-Norge i april i 1940. Bildet er imidlertid sammensatt og ikke uten mørkere sider. Utenfor Nord-Norge var det bare på Vestlandet at Hæren lyktes med å mobilisere noenlunde i samsvar med planene. Avdelingene fra Hordaland og Sogn og Fjordane var ifølge Ruge de best rustede og best organiserte enhetene som ble satt opp i Sør-Norge i 1940. Avdelingene kjempet i Hordaland, i Hallingdal og framfor alt i Valdres, der også enheter fra Vestoppland infanteriregiment ble tatt opp i Vestlandshæren (4. feltbrigade). Boken gir en usminket beskrivelse av det som utspant seg både ved og bak fronten i løpet av tre dramatiske uker våren 1940. Gjennom øyenvitnebeskrivelser kommer vi tett på begivenhetene og får vite hvordan soldatene sloss, og hvorfor de tross mange anstrengelser til slutt måtte se nederlaget i øynene. Boken beskriver også samarbeidet med det sivile samfunnet og konsekvensene krigen fikk for sivilbefolkningen. Dette er den første samlede framstillingen av Vestlandshærens krigsinnsats i 1940. «En oppsiktsvekkende god og grundig bok … Thomassen går inn i historien på bred front. Han supplerer og synkroniser sitt stoff med samtidige øyenvitneberetninger og autentiske enkeltskjebner. Og vi som leser alt dette, dras med i historiens dreieskive. Det er Beevor-metoden, det. Skapt av vår tids fremste krigskronikør, Antony Beevor, med enorm internasjonal suksess.» [Terningkast 6] Arne Dvergsdal, Dagbladet

3 bind Bind I - Utgitt 1946 Bind II og III: Utgitt 1947

Beretningen om hva som skjedde sommeren og høsten 1940, da Stortinget ville suspendere kong Haakon og Presidentskapet ville avsette regeringen Nygaardsvold. På Otto Ruges ordre arbeides det med å opprette en hemmelig norsk offiserskole i Finnmark under tysk kommando.

Her offentliggjøres for første gang to sentrale dokumenter om norsk okkupasjonshistorie, ført i pennen av generalmajor Odd Lindbäck-Larsen. Lindbäck-Larsen var stabssjef under general Fleischer ved krigsutbruddet og spilte en nøkkelrolle ved felttoget i Nord-Norge og i månedene etterpå. Senere satt han i tysk fangenskap i Møllergata, på Grini og i Sachsenhausen. I disse etterlatte dokumentene gir han sitt syn på det som skjedde i Nord-Norge, og forteller usentimentalt om tilværelsen som politisk fange. Dokumentene kaster nytt og ikke alltid smigrende lys over en rekke krigshistoriske forhold som hittil har ligget i halvskyggen. Det gjelder forsvarssjef Otto Ruges disposisjoner, selve kapitulasjonsavtalene og dessuten samrøret mellom norske og tyske militære i Finnmark sommeren 1940. Boken har en introduksjon av historiker Lars Borgersrud og generalmajor Torkel Hovland. Her settes Lindbäck-Larsens liv, virke og forfatterskap inn i en større sammenheng.

Alle 5 bind, fremstår som nye !

Krigshistorie.

Krigshistorie.

Krigshistorie.

Den andre verdenskrig - Krigens dagbok

ISBN: 82-445-0054-9 / 9788244500548.

Den andre verdenskrig - Krigens dagbok

LibriArte. 1995.

General Otto Ruge - Krigens dagbok - Annen verdenskrig i tekst og bilder 2

Det tyske angrepet 9. april 1940 skapte kaos i både den politiske og den militære ledelsen i Norge. Under et ampert møte med justisminister Terje Wold 10. april tok kommanderende general Kristian Laake til orde for forhandlinger med tyskerne. Dette ble oppfattet som defaitisme og førte til Laakes avskjed. Dagen etter ble Otto Ruge utnevnt til ny sjef for landets militærmakt i krig. Stillingen stilte ekstreme krav til militært håndverk og diplomati, og framfor alt til synlig lederskap i et land i bunnløs krise - krav som Ruge oppfylte til gagns. Mot alle odds og tross sviktende bistand fra de allierte lyktes det å holde en overlegen fiende stangen i to måneder. Deretter dro kongen, kronprinsen og regjeringen i eksil, mens general Ruge - frivillig - gikk i krigsfangenskap. Dette er den første biografien over en av norgeshistoriens største helter. «Tom Kristiansen har med denne biografien ikke bare fylt et påfallende tomrom i den biografiske litteraturen om de viktigste personene fra felttoget i 1940. Han har også reist et solid minnesmerke over et av Forsvarets og Hærens mest briljante hoder i moderne tid.» Sverre Diesen, Norsk militært tidsskrift