I denne boken møter du Tutti og Teia. De går i barnehagen, og aldri har de tenkt at de noen gang vil møte en heks. Men det gjør de.

Ottar Engtrø har skrevet lyrikk i mange år. Men dette er første bokutgivelse. Diktene forteller om gleder og sorger og brente bruer. Det er strofer med streif av lykke, glede over dagen, og håp for tida som kommer. Og det er tekster som priser vennskap og kjærlighet. Ottar Engtrø vokste opp i skibygda Hølonda i Trøndelag.Han har hatt et mangfoldig yrkesliv. Er utdannet fengselsbetjent. Etter lærerskolen ble han ansatt som opplæringsansvarlig for fengselsansatte. og de siste tjue årene av karrieren var han adjunkt ved Undheim skule på Jæren.

Jul i Trøndelag er det tradisjonelle juleheftet så mange trønderar er glade i. Her er det noveller, dikt, dialektartiklar, lokalhistorie og mykje anna.

Familien ivaretar menneskers grunnleggende behov for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familierelasjonene er ofte avgjørende for hvordan vi fungerer i hverdagen, og dermed er de også sårbare. Noen ganger kan relasjonene i familien bli så utfordrende at vi opplever at livet blir vanskelig. Da kan familieterapi være til hjelp. Familieterapi er i dag et felt som stadig utfordres av mer individorienterte retninger. Forskning viser imidlertid at familieterapi er en kostnadseffektiv tilnærming med svært gode resultater for en lang rekke internaliserte (for eksempel angst og depresjon), eksternaliserende (for eksempel atferdsvansker og opposisjonell atferd) og relasjonelle vansker (for eksempel inadekvat eller forstyrret kommunikasjon). Det er derfor et paradoks at helsemyndighetene fremhever betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som terapeuter opplever at familieterapi som tilnærming og forståelsesramme marginaliseres. Denne boken er derfor et viktig bidrag til å presentere oppdatert forskning og kunnskap om familieterapi. Håndbok i familieterapi består av 32 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon, mens del 2 presenterer en rekke ulike familieterapeutiske tilnærminger og foreldrestyrkende programmer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boken vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Lennart Lorås og Ottar Ness er bokens redaktører. Bidragsyterne er Arild Aambø, Erik Abrahamsson, Harlene Anderson, Karin Barth, Kari Bergset, Paolo Bertrando, Anne Lothe Brunstad, Alan Carr, Bernadette Christensen, Helge Eliassen, Marianne Spilde Evenseth, George Faller, Halvor de Flon, James Furrow, Billy Hardy, Pravin Israel, Ritva Kyrrø Jacobsen, Per Jensen, Olea Smith-Kaland, Bengt Karlsson, Øyvind Kvello, Sari Lindeman, Claudia Lini, Stephen Madigan, Elspeth McAdam, John McLeod, Hans Christian Michaelsen, Marte Nilsson, David Nylund, Magnus Ringborg, Magne Rygg, Johan Sundelin, Rolf Sundet, Annette Syverstad, Jorunn Sørgård, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Terje Tilden, Nina Tollefsen, Vigdis Wie Torsteinsson, Erna Henriette Dahl Tyskø og Arlene Vetere.

Samlivsbrudd og parproblemer er noe av det mest stressende mennesker kan oppleve. Det er forbundet med angst, depresjon, rusmisbruk, økt blodtrykk og relasjonelle konflikter, og har åpenbare omkostninger også for barn og øvrig familie, og samfunnet generelt. Stadig flere søker parterapi ved for eksempel familievernkontorer eller privatpraktiserende psykologer og parterapeuter når de opplever at forholdet er under press. Fagfeltet er i vekst og utvikling, og med denne boka gis det et stort løft. Håndbok i parterapi består av 30 kapitler fordelt på tre deler. Del 1 gir en bred introduksjon, del 2 behandler ulike temaer som ofte kommer opp i parterapiarbeidet, mens del 3 presenterer ulike parterapeutiske tilnærminger og metoder. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis og avsluttes med spørsmål for videre refleksjon. Boka vil være til nytte i både utdanning og terapeutisk arbeid. Ottar Ness er bokas redaktør. Bidragsyterne er Elsa Almås, Harlene Anderson, Pia Camilla Aursand, Åse Randi Bakklund Hermanrud, Bente Barstad, Karin Barth, Bård Bertelsen, Paolo Bertrando, Trine Eikrem, Camilla Fikse, Anne Marie Fosse Teigen, Sissel Gran, Toril Hepsø, Jahn-Fredrik Holthe, Per Jensen, Ayna B. Johansen, Lena Kristiansen, Ragnvald Kvalsund, Øyvind Kvello, Anne Kyong Sook Øfsti, Michelle T. Leonard, Sari Lindeman, Lennart Lorås, Stephen Madigan, Agnar Meling, Jon Middelborg,Hilde Opstvedt, Esben Esther Pirelli Benestad, Toril Reitan, Catrin Sagen, Dimitrij K. Samoilow, Olea Smith-Kaland, Rolf Sundet, Frode Thuen, Terje Tilden, Anne Hedvig Vedeler, Jannicke Tindberg og Rune Zahl-Olsen.

Aksjonsforskning er forskning gjennom handling, der målet er systematisk endring av praksis og samfunn til det bedre. Gjennom aksjonsforskning går forskere sammen med relevante aktører som praktikere, ansatte i virksomheter og innbyggere i lokalsamfunn for å forme en framtid de sammen ønsker å være en del av. Denne boka tilbyr en teoretisk og praktisk innføring i en rekke sentrale innfallsvinkler og metodologier innenfor aksjonsforskningsfeltet. Særlig oppmerksomhet rettes mot utvikling av praksiser som har mål om å styrke livskvalitet, sosial rettferdighet og bærekraftig samfunnsutvikling. Boka er skrevet for alle forskere, fagfolk og studenter som ønsker å benytte aksjonsforskning i sitt arbeid med å utvikle lokalsamfunn og velferdstjenester. Dina von Heimburg er offentlig PhD-stipendiat i sosiologi ved Nord universitet, universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og folkehelsekoordinator i Levanger kommune. Hun er med-leder i forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved NTNU. Hennes forskningsinteresser kretser rundt sosial rettferdighet, livskvalitet, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling og samskaping. Ottar Ness er professor i rådgivningsvitenskap ved NTNU, professor 2 ved VID vitenskapelige høgskole og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Han leder forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Hans forskningsinteresser handler om relasjonell velferd og livskvalitet med fokus på medborgerskap, sosial inklusjon, recovery, psykisk helse og sosial rettferdighet.

Hva mener vi med livskvalitet? Kan livskvalitet måles og på hvilke måter? I denne boka har vi definert livskvalitet som opplevelse av psykisk velvære. Ord som lykke, tilfredshet, kjærlighet og begeistring blir brukt for å beskrive de opplevelsene vi ønsker å belyse. Vi omtaler metoder, hypoteser og resultater fra forskning som faller inn under begrepet. Vi har etter hvert fått en stor internasjonal forskningstradisjon på livskvalitet som psykisk velvære, der man leter etter årsaker til og konsekvenser av slike opplevelser. I boka legger norske livskvalitetsforskere fram teorier og resultater fra området. Det er stor bredde i temaene som tas opp. Vi skriver om arv, personlighet, helse, oppvekst og alderdom og beveger oss videre til sosiale og samfunnsstrukturelle forhold. Er det bedre å være gift enn ugift, gir barn høyere livskvalitet? Gir høy inntekt og mange materielle goder også høy livskvalitet? Har forskjeller i livskvalitet sammenheng med hvilket land vi bor i? Har folk i rike land høyere livskvalitet enn folk i fattige land? Boka er tenkt å kunne brukes som kurslitteratur i helsefag og samfunnsfag, ved universiteter og høgskoler. Siri Næss og John Eriksen er forskere ved NOVA – Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Torbjørn Moum er professor i medisinsk sosiologi ved Universitetet i Oslo. Øvrige forfattere i denne boka: Svein Olav Daatland Thomas Hylland Eriksen Bjørn Grinde Thomas Hansen Ottar Hellevik Bjørn Lau Arne Mastekaasa Ragnhild Bang Nes Berit Rokne Britt Slagsvold Tom Sørensen Kristian Tambs Astrid K. Wahl Veslemøy Wiese

Historia om Ivar Aasen er standardverket som fortel mykje nytt og uventa om det du trudde du visste om Ivar Aasen. Ivar Aasen reiste lenger enn Marco Polo, hadde bøker på minst 20 språk og hugsa alt han hadde lese éin gong. Han var bondesonen og vegarbeidaren som moderniserte Noreg, grunnla den nynorske diktekunsten og blei ein internasjonalt respektert språkforskar. Berre 22 år gamal bestemte Ivar Aasen seg for å finne det språket som alt var på folkemunne, og gjere dette til det norske språket. Offentleg sa han det først 16 år seinare, og laga seg ein grenselaust ambisiøst arbeidsplan. Lesaren blir med Aasen landet rundt og livet gjennom i arbeidet hans med å oppfylle planen. Rekk han det han må få gjort? Boka fekk strålande kritikkar då ho kom ut i 2013 og vart nominert til Kritikarprisen. Denne nye utgåva inneheld mange bonussider med ukjent stoff, tidstavle og komplette kjeldelister.

Boka tar oss med på en reise gjennom historien, fra Namdalen i sør til Båtsfjord i nord. Boka viser oss stedene der historien har tatt bolig og skildrer menneskenes skiftende levekår og forestillingsverden: fra steinalderboplass til skolestue, fra helleristningsfelt til kirkested, fra fiskebondens gård til fabrikken. Hver av de 103 kommunene har valgt ut ett kulturminne av spesiell interesse. Oversiktstekster presenterer de øvrige viktige kulturminnene i hver kommune. Bak i boka en fyldig kartdel. Har litteraturliste og bildehenvisninger.

Boka er ei framstilling av den nynorske kulturhistoria gjennom 1500 år. Forfattaren viser korleis aukande lese- og skrivekunne har danna grunnlaget for språkleg og kulturell demokratisering, han legg vekt på dei meiningsdannande miljøa blant nynorskbrukarane, avdekkjer ukjende sider ved historia til målrørsla og gir kvinnene den plassen i målrørsla som så ofte er blitt oversett. Forfattaren omtaler 150 profilerte personar og institusjonar, og dokumenterer språkpolitiske stortingsvedtak frå 1851-2005. Med kjelder og personnamnregister.

Sju av ti vil øke skatten. Parkeringsvakter er grådige. Danskene er for tortur. Eller? Kan vi stole på meningsmålinger slik de presenteres - ofte spissforumulert - i mediene? Denne boken handler om hvordan meningsmålinger ofte feiltolkes når de formidles utenfor forskningsmiljøene. Mye av det som presenteres av samfunnsforskning i mediene gir et godt og dekkende inntrykk av det vi i dag vet om fenomenene som beskrives. Men ofte gir presentasjonen i media et misvisende bilde av de faktiske forholdene som er undersøkt. Det er tre parter i formidlingsprosessen: forskeren som produserer og trekker slutninger fra resultatene, journalisten som fortolker dem slik at de skal være forståelige utenfor fagmiljøet, og endelig publikum som er mottakerne av det som formidles. Siden mottakerne ikke er garantert at forskerne og journalistene løser sine oppgaver på en god måte, mener forfatteren det er nødvendig med kunnskap om forskningsmetoder for å kunne se på det som blir presentert med et kritisk blikk. "Jeg ble umiddelbart svært begeistret for denne boka. Ikke bare greier Hellevik det mesterstykket å skrive om relativt kompliserte ting som forskningsmetode på en lett tilgjengelig og morsom måte. Jeg mener også at han mestrer kunsten å skrive nyttig for både studenter, journalister og forskere på samme tid. Når en kan det en skriver om så til fingerspissene, har en ikke behov for å gjemme seg bak verken fagsjargong eller vanskelig språk for øvrig. Skal du lese bare en metodebok i år - velg gjerne denne! Det er den beste norske fagboka jeg har lest på svært lenge." Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling "Den er full av av nyttig kunnskap for alle som må forholde seg til statistikk uten å være så bevandret i statistisk metode." Karl-Fredrik Tangen, Dagens Næringsliv

"På vei mot postindustriell ulikhet?" er en skisse til en norsk likhetshistorie. Om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er det mye å lære av våre forfedre. Hvilke historiske prosesser har gitt oss et samfunn med mindre klasseforskjeller, og dermed også færre samfunnsproblemer, enn andre land på vårt velstandsnivå? Hvordan forklarer vi det som ofte kalles "den norske likheten", altså at de økonomiske og sosiale forskjellene er mindre her enn i mange andre rike land? Hva er det som har hindret utvikling av store og problemskapende ulikheter i Norge, og hva kan vi lære av tidligere generasjoner om hvordan vi kan unngå å skape slike tilstander i Norge? Ottar Brox møter den postindustrielle trusselen med «en realistisk utopi»: Det spredtbygde Norge kan bli en viktig nasjonal ressurs om vi skulle rammes av de ulykkene som nå truer Europa: arbeidsløshet og offentlig fattigdom. Mindre forskjeller betyr bedre samfunn, og vil man styre mot færre problemer, er det langt mer effektivt å redusere forskjeller enn å satse på større økonomisk vekst.

I 2015 kåra lesarane av National Geographic Færøyane til Årets destinasjon. Dei grøne øyane i havet trekker turistar som aldri før, og nordmenn reiser for å oppleve eit øysamfunn med røter i norsk historie. Forfattar og kulturjournalist Ottar Fyllingsnes står bak boka som er meir enn ein vanleg reiseguide, og som opnar døra til historie, kultur og kvardag på Færøyane. Fyllingsnes har leita attende i den felles norsk-færøyske historia etter grunnlaget for, og utviklinga av, mikrostaten vest i havet. For korleis kan eit øysamfunn med så mykje motgang, likevel vera eit moderne velstandssamfunn i medgang? Færøyane er ein kulturhistorisk vegvisar med stor tematisk breidd i eit lite geografisk landskap. Fyllingsnes skriv mellom anna om sjølvstendestriden, krisa i kystfisket, kampen for språket og olsokfeiringa, som også er Færøyane sin nasjonaldag. Lesaren får gjennom møte med folk, kultur og næringsliv eit unikt innblikk i korleis Færøyane er i dag, samstundes som forfattaren trekker linjer i samfunnsutviklinga heilt attende til vikingtida.

Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår. Det er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte. I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega. Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid. Sari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.

Denne boken handler om nynorskpressen som skilte seg ut, ble integrert i mediesamfunnet og gjorde nynorsk til et alminnelig språk. Den inneholder blant annet systematisk dokumentasjon av de 170 nynorskavisene som ble utgitt mellom 1858 og 2010. Med litteraturliste og register.

Praktisk samfunnsforskning i Norge har vokst dramatisk i de senere år. Boken er ment som en grunnbok for både produsenter og brukere av anvendt samfunnsforskning. som har vist seg effektive i strevet med å finne samfunnsvitenskapelige svar på praktiske spørsmål. Med litteraturliste.

Skrevet navn m penn ellers fin

Faktum forlag Sang og barneleker er en sangbilledbok til å bli glad av. De enkle notene med besifring gjør sangene lett tilgjengelige. Ni av våre fremste billedkunstnere gjør boken til en billedbok av meget høy kvalitet.

En sterkt engasjert debattbok om det norske samfunn under høyrebølgen - spesielt etter Carl I. Hagens stormende valgsuksess. Hva skjer egentlig med Norge - økonomisk, sosialt, politisk? Hvorfor er høyrebølgen blitt så sterk og varig? En engasjert, provoserende og perspektivrik bok!