både på bokmål og nynorsk butikkpris kr 498,- Sagt om Norge − Portrett av en nasjon – praktfullt verk – gir et representativt bilde av den norske identiteten – er komponert på en smakfull, kompleks måte der mange typer elementer virker sammen og skaper et autorativt helhetsinntrykk Thomas Hylland Eriksen, Aftenposten – Et stort stykke Norge – utsøkt utvalg fotografier – personlige stemmer det er verdt å lytte til – en svært vellykket bok Jørgen Haavardsholm, Dagsavisen Ambisjonen med storverket Norge har nettopp vært å bøte på dette – å tilby en omfattende presentasjon av landet til turister, næringslivsfolk og politikere som besøker oss, til de utstrakte kontaktnett som den norske offentlige og private sektor har i utlandet, og til de mange nordmenn som ønsker å utvide sin viten om sitt eget land. Fra Kongehuset og våre største konserner til de enkelte kommuner og småbedrifter har det lenge vært uttrykt et behov for en slik utfyllende presentasjon i bokform. Under ledelse av hovedredaktørene Tove Bull og Harald Norvik, og med aktiv deltakelse av H.K.H. Kronprins Haakon, har et stort redaksjonskollegium påtatt seg denne omfattende oppgaven. Flere av landets fremste eksperter og skribenter har gått sammen for å gi et allsidig portrett av nasjonen. Bidragene favner over et vidt spekter – fra politikk og næringsliv til matkultur og idrett, fra miljøvern og utdanning til historie, kunst og livssyn. Verket er først og fremst en skildring av Norge anno 2005, men trekker også de historiske linjer som er nødvendige for forståelsen av hvordan vi og vårt land er blitt som vi er. Et eget kapittel vil dessuten gi et statistisk bilde av Norge, portretter av en rekke kjente nordmenn er med, samt en presentasjon av norsk billedkunst og lyrikk. Rikt illustrert i en frisk, innbydende design er Norge et standardverk som vil ha lang levetid og tjene som innfallsport for alle som ønsker å bli bedre kjent med vårt land. Bidragsytere: H.K.H. Kronprins Haakon har skrevet bokens forord, og deltatt aktivt i redaksjonskollegiet. Hovedredaktør Harald Norvik har vært konsernsjef i Statoil, statssekretær i Olje- og energidepartementet og rådgiver for statsminister Nordli. Styreformann i TV2 og Oslo børs. Hovedredaktør Tove Bull, språkforsker ved Universitet i Tromsø, skriver om UTDANNING OG FORSKNING Erling Lægreid, programsekretær i NRK, skriver om NORGES HISTORIE FRAM TIL 1814 Marit Anne Hauan, førsteamanuensis i folkloristikk ved Universitetet i Tromsø, skriver om DET NORSKE FOLK Per Egil Hegge, journalist og redaktør i Aftenposten og forfatter av flere biografier, skriver om FORVALTNING OG INNENRIKSPOLITIKK Geir Lundestad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den Norske Nobelkomité, skriver om NOBELS FREDSPRIS Espen Barth Eide, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, skriver om UTENRIKSPOLITIKK Gro Harlem Brundtland, tidligere miljøvernminister, statsminister og generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, WHO, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Ole Mathismoen, politisk journalist i Aftenposten, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Gunnar Stålsett, biskop i Oslo, skriver om LIVSSYN OG TRO Håvard Rem, forfatter og gjendikter, har redigert NORSK LYRIKK I 2000 ÅR Hege Duckert, kulturredaktør i Dagbladet, skriver om KUNST OG KULTUR Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, har kurert NorgesKUNSTGALLERI Andreas Hompland, journalist og spaltist i Dagbladet, skriver om KOMMUNIKASJON OG SAMFERDSEL Kåre Valebrokk, sjefredaktør og administrerende direktør i TV2, skriver om ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Grete Waitz, løperdronning, skriver om IDRETT Kristian Damsgaard, pedagog og tidligere landslagssjef/landslagstrener i friidrett, skriver om IDRETT Torkjell Berulfsen, filolog og journalist i NRK, skriver om MAT OG DRIKKE Bent Stiansen, kokk og eier av restauranten Staatholdergaarden i Oslo, bidrar med jubileumsoppskrifter Astri Riddervold, etnolog og en av Norges fremste eksperter på matkultur, skriver om MAT OG DRIKKE Jan Erik Kristiansen, sosiolog, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, skriver kapitlet I STATISTIKKENS SPEIL Niels Chr. Geelmuyden, skribent, kåsør og forfatter, skriver Norges 15 PORTRETTER Geelmuyden portretterer: Harald Hårfagre, Eidsvollmennene, Sigrid Undset, Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Einar Gerhardsen, Thor Heyerdahl, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch, Edvard Grieg, Kirsten Flagstad, Niels Henrik Abel, Birkeland og Eyde, Sonja Henie. Årets 12 måneder illustreres med fotografier av: Fin Serck-Hansen (januar), Rolf M. Aagaard (februar), Herdis Maria Siegert (mars), Janne Solgaard (april), Jens Hauge (mai), Vibeke Tandberg (juni), Dag Alveng (juli), Rune Johansen (august), Knut Bry (september), Asle Svarverud (oktober), Ingvar Moi (november), Per Berntsen (desember). Antall sider 591 Høyde 307 mm Bredde 255 mm Lengde 50 mm Vekt 3200 g

Fra samfunnets side settes det inn betydelige ressurser, også økonomiske, til mange ulike tiltak for integrering av innvandrere. I boken framkommer det at ingen offisiell instans har oversikt over resultatene av de mange tiltak. Den offisielle pengebruken brukes som en dokumentasjon på politisk handlekraft, uten at man bryr seg om evaluering og resultater. Likevel fortsetter man bruken av de samme virkemidler. Det reises kritikk mot offentlig statistikk vedrørende innvandring, idet kun førstegenerasjon innvandrer og barn av to utenlandske foreldre tas med. Minoritetsbefolkningen i Norge har stor forekomst av familiegjenforening ved ekteskap og høy reproduksjon. Deres barn regnes ikke som innvandrer i statistikken selv om det i denne gruppen er store problemer med integreringen. Mange av dem er i realiteten pendlere, og motsetter seg integrering. Et stort antall foreninger som hevder å representere enkeltgrupper, er raske til å påstå seg utsatt for rasisme. Det fører ofte til økonomiske uttellinger fra stat og kommune. Påstander om rasisme er blitt levevei. Kartlegging av tospråklige elever i grunnskolen viser at disse har store fagvansker knyttet til svake norskspråklige ferdigheter grunnet en isolert tilværelse. De fleste er født og oppvokst i Norge. Forfatteren som er logoped og arbeider i grunnskolen i Oslo kommune, beskriver elevenes tospråklige ferdigheter som "dobbel halvspråklighet", noe som kan medføre funksjonell analfabetisme. Skolebarn blir tapere på grunn av språkproblemer. For voksne fører dårlige språkkunnskaper til utenforskap i arbeidslivet, spesielt innvandrerkvinner blir skadelidende. Forfatteren møter konsekvensene av de store tiltak på grasrotnivå, i sin egen arbeidshverdag. Hun er svært bekymret over de feilslåtte tiltak og at få eller ingen er interessert i hva som skjer i det praktiske liv. De mennesker som kommer til landet og som skulle være en ressurs for Norge og for seg selv, kan bli det stikk motsatte. Om forfatteren Unni Jakobsen: Unni Jakobsen er cand.polit og logoped MNLL. Hun er født på Balsnes i Tromsø kommune, på gården Nystad. Etter økonomisk gymnas har hun etatsopplæring som konsulent/revisor i Riksrevisjonen og samfunnsvitenskapelig embetseksamen med hovedfag i helse- og sosialpolitikk ved Universitetet i Bergen. Videre har hun lærerutdanning, logopedeksamen, fjerde avd. spesialpedagogikk med innovasjon og rådgivning samt hovedfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun arbeider som logoped i grunnskolen i Oslo kommune.

Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer. Femte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Forfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet. Barnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet. Ann Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitet.

Presentasjon av ferdigstilte prosjekter i regi av Oslo kommunes kunstordning i 2013 og 2014, samt innkjøp til Oslo kommunes kunstsamling i samme periode.

I dag har Oslo mer enn 21 000 kunstverker omkring i byen, og mer enn 1100 av dem kan betegnes som faste utsmykninger. Man tok altså Henrik Sørensen på ordet da han i 1950 kom med oppfordringen "Farvelegg byen!". Gjennom donasjoner ble hovedstaden tidlig eier av betydelige kunstverker. Og da Oslo inngikk avtale med Vigeland i 1921 om realisering av skulpturparken på Frogner, engasjerte den seg direkte i anskaffelsen av billedkunst. Likevel var det først med Rådhusets utsmykning midt i århundret at kommunen for alvor ervervet utsmykninger i stor stil. I 1961 diskuterte bystyret innkjøp av skulpturer til nye boligstrøk, og året etter bevilget man for første gang midler til dette. I 1964 vedtok Formannskapet å avsette to prosent av kommunens byggebudsjett til utsmykninger, og i 1979 ble det opprettet et utsmykningsfond for virksomheten. Fra begynnelsen av 1970-årene kjøpte man dessuten samtidskunst til eldre kommunale bygninger. Gunnar Sørensen presenterer her en rekke av hovedstadens utsmykninger som viktige deler av norsk kunst. Det fortelles om idealene som lå til grunn, og om hvordan arbeidet ble organisert. Boken, som omfatter mer enn 350 illustrasjoner, gis ut av Kulturetaten i samarbeid med Unipub forlag.