Vergils debutverk for første gong på norsk Vergil vann ein plass i verdslitteraturen med debutverket sitt, Gjetarsongar (ca. 41 f.Kr.). I ei tid da dei romerske poetane hadde ord på seg for å vere novi, «nye», og kravet om originalitet sett opp mot dei tradisjonstunge førebileta i den greske litteraturen var ufråvikeleg, slo Vergil inn på ein dristig veg med det første verket sitt. Gjetarsongar høyrer til den pastorale poesien. Med sine skildringar av kulturlandskap og gjetarliv var ikkje dette ei litteraturform som sto høgt i kurs hos dei «nye» poetane i Roma. Men Vergils Gjetarsongar gjorde likevel den pastorale litteraturforma til ei nyskapande kraft i den romerske gullalderen. Gjennom dei ti utsøkte dikta i debutverket vever Vergil saman det greske og det romerske, det poetiske og det politiske, det gamle og det nye, det homoerotiske og det heteroseksuelle, det naturlege og det særs kunstferdige, til ein suksess som har halde seg gjennom meir enn to tusen år. Omsett frå latin av Matti Garnes Wiik. Bokmeldarane meiner: "At vi har med sofistikert dikting å gjere og ikkje ein gjetars amatørsong, kjem klårt fram i Matti Garnes Wiiks omsetjing av desse opningsversa i Vergils Bucolica - Gjetarsongar [...] Når vi les alle dei ti dikta på strak arm, kan vi så å seie bli så «ømt nagla fast i rytmar» at vi gløymer at innhaldet slett ikkje berre er idyllisk. Det er naturlegvis ikkje gjendiktarens problem. Han har lagt seg nær originalen på innhalds- så vel som uttrykksnivå, og gjendiktinga er i realiteten ikkje like «overlyriserande» som enkelte gjendiktingar eg har lese på andre språk. [...] Å få bøker som Bucolica - Gjetarsongar i norsk omsetjing i eit oppdatert språk gir nye perspektiv også på vår eigen skriftkultur, samstundes som vi blir konfronterte med noko som er framandt og annleis. [...] Alt luktar kvalitet!" Ole Karlsen, Dag og Tid

Simens stormer er en roman om kjærlighet, men også om grådighet, begjær og aksjebaroner. Det er andre bok i trilogien om Sofia, Simen, Leon og Bird. Sofia dør fra Simen Linde. Men hun fortsetter å være nærværende gjennom italiensk sjamporeklame, gjennom elskeren Leon, andre elskere og broren Bird. Dette er også fortellingen om Simens mor, som bruker en hel sommer på å forberede et stup fra ti meters høyde på grunt vann.«Sterkere og mer overbevisende enn noen gang har Lønn maktet å kombinere et tidsbilde med en spennende og kompleks kjærlighetshistorie.»Turid Larsen, Dagsavisen«Slepen skrivekunst om stormfulle liv.»Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad«Simens stormer vil få klassikarstatus!»Ole Karlsen, Dag og Tid«Briljerer i vellykket oppfølger . Kom deg inn i Lønns univers så fort du kan!»Solveig Brekke Weltzien, Vårt Land«Desperat frodighet og virtuos skrivekunst.»Terje Stemland, Aftenposten

Boken vender seg til dem som arbeider profesjonelt med litteraturformidling i skole- og universitetssystemet, og den har som mål å innfange noen av de versjonene av Vold vi kjenner: poeten, jazz&poetry-artisten, redaktøren, oversetteren og polemikeren. Ingen har som JAN ERIK VOLD rokket ved våre forestillinger om hva et dikt kan være! Og neppe noen annen norsk poet har en så gjennomtenkt strategi i sine utgivelser - både hva gjelder forfatterskapet som helhet og den enkelte samling og dens utseende, utstyr, omslag og illustrasjoner. I nærmere førti år har Vold nå satt sitt preg på norsk kulturliv. Først og fremst er han poet med en rekke diktsamlinger spredd utover de tre tiårene fra debuten i 1965 til 90-tallets politiske dikt. Det lyriske forfatterskapet akkompagneres også av en rekke litterære essays - de beste samlet i fjorårets Tydelig. 33 - som til tross for at de i hovedsak introduserer andres forfatterskaper, også kaster lys over Volds eget. For Vold har vært en tydelig, til tider også en utskjelt, forfatter i norsk offentlighet enten det gjelder de eksperimentelle diktsamlinger på 60-tallet, modernisme- og syndromdebattene - eller hans innsats for å bevare Bislett stadion som skøytesportens Mekka.Målet med Jan Erik Vold og Jan Erik Vold, slik tittelen også signaliserer, er å innfange noen av de versjonene av Vold vi kjenner: poeten, den ledende frontmannen i europeisk sammenheng i ulike jazz&poetry-grupper, tidsskriftredaktøren, oversetteren, polemikeren, den lunt generøse Vold og den politisk rasende Vold ...Jan Erik Vold og Jan Erik Vold består av tre avdelinger med Einar Øklands bidrag som introduserende smaksprøve. I den første avdelingen er Volds poesi emne for en rekke lesninger i til dels nokså ulike tekst- og skriveformer. I den andre er det jazz&poetry-aktøren Vold det fokuseres på - og til sist følger en avdeling som tar for seg ulike sider ved Volds virke: Profiltiden, modernismedebatten, innsatsen i den svenske litterære offentlighet og formidling av egne "helter". Boken inneholder et faksimiletrykk av 90-tallets "kalenderdiktdebatt" og en fullstendig bibliografi over Volds litterære artikler og essays.

Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi er den første norske boka om Hauges forfatterskap og samtidig den første som tar for seg hele Hauges lyriske forfatterskap, fra Glør i oska i 1946 til om med dikttillegget Janglestrå i 1980. I Fansmakt og bergvals dom nyanserer og justerer forfatteren Ole Karlsen det tradisjonelle Hauge-bildet som i all hovedsak ble etablert mot slutten av 60-tallet og som siden er blitt formidlet i litt ulike varianter: Hauge betegnes som romantiker fram til og med 1961 da På Ørnetuva kom, deretter som modernist; han bygde "attum stjernone", men gikk over til å bygge "i næraste treet". I Karlsens lesning forblir Hauge romantiker gjennom hele forfatterskapet, selv om det skjer en dreining i på 60-tallet. Dette påviser Karlsen ved en rekke krysspeilingen i Hauges metapoesi og gjennom grundige nærlesninger av et utvalg enkeltdikt. Videre viser forfatteren til at Hauges dikt forblir i en stadig dialog med dikt fra engelsk, tysk og fransk foruten norsk romantikk, - samtidig som diktene også har sin tilkomst i sorg, tapsopplevelse og død. Fansmakt og bergsval dom er . bortsett fra i deler av et innledende oversikts-kapittel . ikke særlig tynget av teori. Boka kan således leses av studenter på alle nivå i faget, av norsklærere, ja, av alle som måtte ha en smule interesse for norsk poesi i allmennhet og Hauges poesi i særdeleshet.

Hvert år i perioden fra 1992 til 2003 ble det arrangert litteraturseminar ved Åsnes videregående skole i Solør i Innlandet. Til sammen ble 13 sentrale lyriske forfatterskap saumfart i løpet av 12 seminarer, og seminarene avstedkom 11 bokutgivelser i en egen skriftserie. Flisa-seminaret - en skole- og litteraturhistorie er fortellingen om dette seminaret, om hvordan det ble til, hva som skjedde der og hvorfor det hele tok slutt. Hvilken betydning seminaret har hatt for undervisning, litteraturhistorieskrivning og norsk litteraturvitenskap, er også emner som behandles i boka. Ole Karlsen, faglig ansvarlig for alle seminarene, har skrevet beretningen om seminarets historie. Øvrige bidragsytere er Silje Kristiansen Tollhaug, Idar Stegane, Rita Wenzel Larsen, Hanne Bramness og Frank Eriksen.

Boka tek opp tilhøvet mellom diktekunst og biletkunst og gir ein introduksjon til ekfrasen som litterært fenomen. Ekfrasar er dikt skrivne til kunstverk, anten kjente signerte bilete eller skulpturar, eller føreselte kunstverk. I tillegg utforskar forfattaren kva rolle ekfrasen speler hos to av våre etterkrigslyrikarar, Olav H. Hauge og Gunvor Hofmo. Boka er skriven for studentar og lærarar i norsk og litteraturvitskap ved universitet og høgskular. Har litteraturliste og register.

Bokas første del består av et redigert utsnitt fra intervjuer med forfatteren, samt en rekke dikt av noen av våre ledende lyrikere, før Jacobsen igjen slipper til med en sekvens hvor han viser nye sider ved sin billedskapende evne. Andre og tredje del består av fagartikler. Illustrert.

Til tross for at Gunvor Hofmo lenge har vært betraktet som en av de virkelig betydningsfulle poetene i andre halvdel av forrige århundre, er sekundærlitteraturen om hennes forfatterskap nokså spinkel. En vei som skumrer mine bilder frem. Om Gunvor Hofmos forfatterskap er den første artikkelsamlingen om hennes diktning - med 15 fordelt på poeter og litteraturvitere så vel som fagfolk fra teologi- og psykiatrihold. Følgende bidrar til boka: Britt Andersen, Per Thomas Andersen, Hanne Bramness, Sissel Furuseth, Anniken Greve, Svein Haugsgjerd, Ole Karlsen, Unni Langås, Jan Erik Vold, Trygve Wyller, Henning Howlid Wærp, Lisbeth Pettersen Wærp, Einar Økland, Erling Aadland. En vei som skumrer mine bilder frem. Om Gunvor Hofmos forfatterskap inneholder oversiktsstoff om Hofmos diktning både før og etter det lange sykehusoppholdet og artikler som tar opp enkeltaspekter ved diktene til grundigere behandling - med ulike teoretiske innfallsvinkler og skrivemåter. Boka rommer så vel biografisk materiale som en jevnføring av Hofmo med den internasjonale kvinnelyrikkens stjernenavn. Alle som interesserer seg for lyrikk, vil ha glede av denne boken. Særlig nyttig vil den være for alle som arbeider med lyrikk og lyrikkformidling; det være seg norsk- og litteraturlærere på alle nivåer i skoleverket og litteraturstudenter ved høyskoler og universitet.

Boka krinsar omkring nokre få grunnspørsmål: Kva er eit lyrisk dikt? Kva er eit langdikt? Finst det lyriske andre stader enn i lyrikken? Kva er arbeidarlyrikk? Boka inneheld 13 kapittel der desse og tilgrensande spørsmål blir grundig diskutert. Sentrale namn i boka er m.a. J.S.Welhaven, Hanna Winsnes, Arne Garborg, Alf Prøysen, Hans Børli, Tarjei Vesaas, Olav H.Hauge, Paal-Helge Haugen, Bjørn Aamodt, Lars Amund Vaage og Kjartan Hatløy.

Boka inneholder fire artikler om Tor Jonssons diktning som har som formål å kaste nytt lys over de lyriske diktene hans. Alle som interesserer seg for Jonssons dikterskjebne og diktverk, vil ha glede av denne boka.

41 år gamle Svein Kåre Sylte fra Midsund på Otrøya står her frem med både navn og bilder, og blottlegger seg selv og ruslivet fullstendig. Han har levd sitt liv i en vanvittig rus siden han var 13 år gammel. I dag er han tørrlagt. Boka er rystende, nådeløs, intens og hard i sin detaljrikdom, men den rommer også mye humor og kjærlighet. Vi blir med rett inn i de verste rusmiljøer, og får del i Svein Kåres innerste tanker og følelser i den daglige kampen for å få tak i rus i form av piller eller alkohol. Vi følger ham i fengsel, på institusjoner og i uteliggermiljøet.

Den tidligere norgesmester i boksing, Ulf Pedersen, forteller her om sitt liv som alkoholiker, om alle løgnene det medførte, om menneskene han elsket og sviktet, og om veien tilbake til livet. Illustrert.

Lyrikken er den mest populære og utbredte av alle diktarter - vel å merke sanglyrikken, den som fremføres til musikk og formidles gjennom radio, grammofonplater, CD-er og strømmetjenester. Den omgir oss til daglig og er samtidig den eldste formen for lyrikk vi kjenner til. I det gamle Hellas ble diktene fremsagt til lyrespill. Til tross for dette har sanglyrikken vært mindre utforsket enn skriftlyrikken, og det har skortet på teoretiske og metodiske perspektiver. Det søker denne boka å råde bot på. Her diskuteres først de grunnleggende likheter og forskjeller mellom skrift- og sanglyrikk, mellom øye- og ørekunst. Videre drøftes metodiske innfallsvinkler til studiet av sanglyrikk, med tanke på samspillet mellom ord og musikk. Deretter gjør boka rede for en rekke kjente sanglyriske sjangrer: ballader, skillingsviser, salmer, joik, viser, blues, rock, indie-folk og rap. Boka er den første i sitt slag i Norge. Den er særlig rettet mot forskere og studenter i høyere utdanning, og lærere som vil arbeide med sanglyrikk i skoleverket. Men alle som interesserer seg for sanglyrikkens sjangrer, vil finne noe å glede seg over her.

Boka består av tre hoveddeler. Den første er viet Olav H. Hauge der han forteller om sitt virke som gjendikter og om noen av de lyrikere han viser til i sin diktning. Den neste delen er viet Paal Brekke med en gjennomgang av hele forfatterskapet, en spesialstudie av Brekkes sonetter og en samtale med Toril Brekke om farens forfatterskap og hans rolle i de norske modernismedebattene. Deretter følger samtaler med Rolf Jacobsen om tida fram mot krigen og rettsoppgjøret, med Halldis Moren Vesaas om hennes mange gjendiktningsoppgaver og med Pia Tafdrup om poetikk og om diktsamlingene hennes. Avslutningsvis belyses særtrekk ved Hans Børlis poetikk og den store islandske modernisten Steinn Steinarr blir presentert - med vekt på et av hovedverkene i nordisk modernistisk lyrikk, Tida og vatnet. Ole Karlsen er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har redigert en rekke bøker om norske etterkrigslyrikere og har bl.a. også skrevet Fansmakt og bergsval dom. En studie i Olav H. Hauges romantiske metapoesi (2000) og Ekfrasen i moderne norsk lyrikk (2003).

Visuell kunst har lenge inspirert norske lyrikere. I denne boken presenteres norske ekfraser, dikt skrevet til og om kunst. Og siden poetenes kunstinteresser spenner vidt, møter leseren alt fra fotografier til klassisk skulptur, stavkirker, renessansemalerier og videoinstallasjoner. Utvalget omfatter våre mest sentrale lyrikere fra romantikkens mestre til samtidens poeter, med hovedvekt på dikt fra de siste femti årene. Diktene gjengis sammen med kunstverkene de handler om, slik at boken også er en reise gjennom kunsthistorien.¨ Innledningen er ved Ole Karlsen, professor i nordisk litteratur ved Høgskolen i Hedmark. Han har redigert og vært bidragsyter i en rekke bøker om moderne norsk lyrikk. Etterordet er skrevet av Gunnar Danbolt, professor emeritus i kunsthistorie. «Ei vakkert laga bok med utruleg mykje innhaldsrikt innhald. Ei bok eg kan ta fram om og om igjen. Det er noko grunnleggjande i spenninga mellom det poetiske ordbiletet og biletet. Mellom litterær gestaltning og skulptur i rommet. Av og til spring det ein regnboge mellom biletet og diktet som gjer at denne boka inneheld eit tredje, usynleg, men ikkje uerfarbart, element.» - Helge Torvund «Og lad det være sagt med det samme. Det er en meget flot og layoutmæssig meget smuk bog, som man kan vende tilbage til igen og igen. Og hele tiden hente nyt fra. Enten man slår op på en side med Hedalens imposante Stavkirke eller på den anden om et maleri af Norges store kunstner Edvard Munch. Uudtømmelig er den.» - Troels Laursen i kulturkapellet.dk «(...) ambisiøs, og vel verdt å få med seg.» - Kristian Wikborg Wiese i Klassekampen «Boken lurer kunstinteresserte til å lese dikt og diktinteresserte til å se på kunst. Smart! (...) I møte med disse to kunstformene overvinnes tiden på en helt unik måte slik at vi får følelsen av å være samtidige med verkene. Det høres vakkert ut, og denne boken, med sine mange eksempler, gir en utmerket mulighet til å teste ut denne hypotesen.» - Øystein Sjaastad, Billedkunst

I denne boka bidrar forfattere og litteraturvitere fra Norge, Danmark og Sveits med essays og artikler som alle tar sikte på å utvide forståelsen av Prøysens lyriske forfatterskap. Hovedvekten ligger på Prøysens viser for voksne, og her er så vel oversiktspregede artikler som lesninger av enkelttekster, og flere av tekstene er av mer personlig art. Bidragsytere er Vigdis Hjorth, Elin Prøysen, Ole Karlsen, Thomas Seiler, Jan Erik Vold, Guro Hageengen, Trond Haugen, Øyvind Rimbereid, Hadle Andersen Oftedal, May Lånke, Jakob Schweppenhäuser, Jørn Simen Øverli

I denne boka undersøker Silje Solheim Karlsen, Ingrid Nielsen, Ole Karlsen, Eirik Vassenden, Silje Harr Svare, Torberg Foss, Stein Arnold Hevrøy og Fredrik Parelius kva for tenking og erfaring som kan finnast i dikt og diktlesing, og stiller spørsmål som: Kva verknadar kan omsetjingar til nynorsk ha for lesaren? Kva hender når diktet ikkje har eit lyrisk eg? Kva kjenneteiknar moderne læredikt? Og korleis kan diktinga seiast å opne seg for det ukjente? Lesingane kjem mellom anna inn på Homer-omsetjingar, Olav H. Hauge og nolevande lyrikarar som Linnea Axelsson, Jo Eggen, Kjartan Hatløy, Inger Elisabeth Hansen, Espen Stueland, Ida Borjel og Øyvind Rimbereid. "Om eit dikt i det heile lærer oss noko, er det at diktet er ei språkhending som gir oss ei kroppsleg erfaring, av noko som går til grunne og oppstår. Diktet er på same tid lærar og grønnskolling." (frå Sindre Ekrheims innleiing)

Stempelslag. Lesninger i nordisk politisk litteratur spenner samlet sett over snaut 200 år, og den dekker et bredt spekter. Mellom to oversiktsartikler som særlig tar for seg svensk arbeiderdiktning, finner man åtte bidrag der ulike forfatterskap og verk blir satt under lupen. I disse er det nedslag i både lyrikk og prosa, tradisjon og avantgarde, (bruks)by og distrikt, og alt fra æreskonsept til tingteori. Artiklene samler seg likevel om en vilje til å aktualisere spørsmålet om hva politisk litteratur er og kan være. Bidragsyterne i boka er litteraturforskere fra universitet og høgskoler i Sverige og Norge: Beata Agrell, Even Igland Diesen, Christine Hamm, Ole Karlsen, Silje Solheim Karlsen, Ingrid Nestås Mathisen, Magnus Nilsson, Thorstein Norheim, Elin Stengrundet, Silje Harr Svare og Eva-Marie Syversen. Boka retter seg mot studenter, undervisere og forskere i lærerutdanningene og i litteraturvitenskap og alle andre som har interesse for politisk litteratur, engasjert litteratur, arbeiderlitteratur. Even Igland Diesen og Elin Stengrundet er doktorstipendiater i nordisk litteraturvitenskap ved Høgskolen i Hedmark. Ole Karlsen er professor i samme fagområde ved det samme lærested.

Ingeborg Refling Hagen (1895-1989) var en svært produktiv forfatter. Forfatterskapet teller om lag 70 bøker, og ved siden av sin litterære produksjon drev hun et omfattende kulturarbeid. Før krigen var hun en sentral skikkelse i Ekeberg-kolonien i Oslo, og etter krigen bodde hun i barndomshjemmet Fredheim på Tangen i Hedmark og drev sin allsidige virksomhet derfra. Refling Hagen debuterte med Naar elv skifter leie i 1920, og hennes ekspresjonistiske 1920-tallsprosa skiller seg skarpt fra samtidens dominerende realisme. På 1930-tallet utvider hun sin litterære verktøykasse til også å omfatte lyrikk, og gjennom lyrikk- og kortprosasamlingen Je vil hematt i 1932 når hun fram til et stort publikum. Hun engasjerer seg politisk i arbeiderbevegelsen og blir en litterær aksjonist i kamp mot de nazistiske og fascistiske krefter som sprer seg i Europa. Under krigen blir hun aktiv i motstandsarbeidet og siden fengslet, men overlever nærmest på mirakuløst vis. Etter krigen fortsetter hun sitt beredskapsmessige kulturarbeid og skriver en rekke bøker, bl.a den lett fiksjonaliserte selvbiografiske bokserien Livsfrisen (1948-1975) og memoarene De unge. Kampår, Gnister i mørket og Løftet må holdes (1979-1981). Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatterskap består av 12 artikler som med ulike innganger og tilnærmingsmåter utforsker ulike sider ved forfatterskapet. Hovedvekten ligger på førkrigslitteraturen - med en rekke utstikkere til de senere bøkene. Så vel prosa som lyrikk og bøker for barn står sentralt i antologien, og i flere av artiklene kommenteres Refling Hagens forhold til Henrik Wergeland. Følgende forskere fra inn- og utland har bidratt med artikler: Frederike Felcht, Kristian Lødemel Sandberg, Eva Marie Syversen, Christine Hamm, Ole Karlsen, Ingrid Beate Hestvik Skjerdal, Anne Skaret, Inger-Kristin Vie, Elin Stengrundet, Dagne Groven Myhren, Geir Vestheim og Per-Olof Mattson. Stjerner over granskogbunnen. Om Ingeborg Refling Hagens forfatt

Tone Hødnebø var festivalpoet under Nordisk Poesifestival i Hamar i 2022. Siden debuten med Larm i 1989 har hun med sine seks diktsamlinger etablert seg som en av Norges fremste forfattere. Hødnebø har også markert seg med poetikken Skamfulle Pompeii (2004) og har som gjendikter konsentrert seg særlig om forfatterskapene til Emily Dickinson og Anne Carson. I perioden 1990-1997 var hun medredaktør i Vagant, hun har arbeidet med forfatterutdanningen Litterær Gestaltning ved Göteborgs universitet og vært hyppig brukt som gjeste. lærer ved de norske forfatterutdanningene. Hødnebø har mottatt en rekke priser, bl.a. Sultprisen (2003) og Doblougprisen (2005). Hødnebø er en uhyre tradisjonsbevisst lyriker med inngående kjennskap så vel til romantiske som modernistiske formuttrykk. Som flere av sine generasjonsfeller framstår hun som en språk.orientert og .kritisk lyriker, og ofte settes skrivemåter fra svært ulike fagområder opp mot hverandre i diktene hennes.Vitenskapelige og hverdagsspråklige uttrykk står side om side; anekdoter, barndomsminner og filosofiske refleksjoner bringes inn; motsetninger oppheves og drøm og våken tilstand flyter i hverandre i sansninger og erfaringer. Diktene frigjøres fra stabile ståsteder og løser opp enhetlige utgangspunkt for sansning, erfaring, tenkning og skriving. Bidragsytere i denne boken er Hadle Oftedal Andersen, Espen Grønlie, Trond Haugen, Emma Helene Heggdal, Ole Karlsen, Ranveig Kvinnsland, Louise Mønster, Anemari Neple, Knut Oterholm, Staffan Söderblom og Hans Kristian S. Rustad.