I pen stand, men har noen få markeringer

Hva er det som foregår i og rundt vernepleieren i praksisøyeblikket? Hvilke mønstre er det som avtegner seg i vernepleierens forståelse og tilnærminger? Denne boka handler om vernepleierens kjerneroller. Boka er skrevet i håp om å kaste lys over vernepleierens kompetanse, verdigrunnlag og handlingsalternativer. Forhåpentligvis vil den inspirere til økt bevissthet og større fleksibilitet hos vernepleieren, samtidig som flest mulige valg skjer i nær samhandling med brukeren. Helt avgjørende for boka er at 16 vernepleiere har bidratt med sterke, relevante, spennende og lærerike situasjoner fra praksis. Det gjør at boka har høy relevans for kvalitetsforbedringer til det beste for brukeren. Forfatterne er ansatt ved Høgskolen i Molde. Ole David Brask er psykologspesialist og førstelektor, May Østby er vernepleier og førstelektor, og Atle Ødegård er psykologspesialist og professor. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

4. utg

Det er en godt dokumentert sammenheng mellom bruk av gode rekrutteringsmetoder og økonomisk gevinst for en virksomhet. Denne boka gir en grunnleggende innføring i hvordan gode rekrutteringsprosesser kan gjennomføres. Innledningsvis behandler forfatteren de trendene vi ser innenfor rekruttering, og hvordan rekrutteringsprosessen optimalt bør være. Deretter diskuteres hva som kjennetegner gode medarbeidere, og hvordan de bør ansettes og introduseres i organisasjonen, før relevante lover og retningslinjer trekkes frem. Boka gir så en innføring i personlighet og evner som er sentrale elementer i vurderingen av om en person er egnet for en bestemt stilling. Videre omtales ulike metoder i jobbanalysen for å sikre en god kravspesifikasjon før man går i gang med selve rekrutteringsprosessen. Selve utvelgelsesprosessen behandles grundig, og de mest brukte utvalgsmetodene gjennomgås detaljert. Forfatteren viser også en oversikt over DNV GL-sertifiserte tester. Avslutningsvis er det et kapittel med den mest relevante statistikken for dem som arbeider profesjonelt med rekruttering. Den nye versjonen av boka er oppdatert med nyere forskning innen faget, herunder e-rekruttering, videobaserte intervjuer og spillbaserte tester (gamification), samtidig som den presenterer flere praktiske eksempler. Boka dekker kompetansekravene i DNV GLs standard for rekrutteringspersonell. Boka er aktuell både for studenter, HR-konsulenter, rekrutteringskonsulenter og linjeledere som ønsker å gjøre bedre ansettelser.

Boken har et tydelig forebyggende perspektiv, og gir kunnskap om hvordan både den enkelte miljøterapeut og strukturelle faktorer kan virke dempende eller triggende i vanskelige konfliktsituasjoner. Boken viser også hvordan miljøterapeuten kan sikre nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold. I arbeidet med å forutsi og forebygge vold i helse- og sosialtjenesten har man tradisjonelt vært opptatt av å identifisere egenskaper ved brukeren som kan fortelle oss noe om voldsrisiko. Man har i mindre grad vært opptatt av betydningen av samspillet mellom bruker, den enkelte miljøterapeut og de institusjonelle strukturene i virksomheten, og hvordan miljøterapien i seg selv kan bidra til å forebygge aggresjon og vold. Frem til nå har fag- og forskningslitteratur om miljøterapi ikke gitt noen helhetlig drøfting av miljøterapiens rolle i forebyggingsarbeidet. Samtidig etterspør både forsknings- og fagmiljøet mer kunnskap om og sterkere søkelys på forebyggende innsatser. I denne monografien drøftes sentrale temaer knyttet til miljøterapi i møte med vold og aggresjon. Med utgangspunkt i eget empirisk arbeid og annen litteratur utdyper forfatterne temaer som makt, tvang, avmakt, motmakt og vold risiko- og beskyttelsesfaktorer og risikovurderinger miljøterapi, anerkjennelse og bemyndigelse miljøterapeutisk tilnærming miljøterapeutens personlige kompetanse "Seriøs bok om vold og miljøterapi." Tidsskrift for Den norske legeforening Innholdsfortegnelse:

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Lærebok i mva, 5. utgave

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen