Fokus i denne tredje utgaven er fortsatt lek, opplevelse og læring, med vekt på selvstendighet og medvirkning, og fellesskap og tilhørighet. Bokas siste del tar opp praktisk-metodiske utfordringer. I forhold til 2. utgave av boka er mange kapitler gjennomarbeidet, bearbeidet og ajourført, mens noen er nyskrevet og andre fjernet. Siste hoveddel om praktisk-metodiske utfordringer er sterkt revidert og noe utvidet. Boka har forankring i ulike tilnærminger til teori og forskning. Perspektivet barns beste (FNs barnekonvensjon) er tydeliggjort og relatert til nyere syn på barn og barndom, og til perspektivene medvirkning og sosial og kulturell tilhørighet. Et helhetlig perspektiv på omsorg og lek, og læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling er sterkt understreket i de nye formålene for barnehage og skole. Dette er sterkere innarbeidet i denne utgaven. Boka er ajourført i forhold til gjeldende rammeplan og læreplan, og relevante lovverk, og i forhold til nyere internasjonal forskning og litteratur. Det er viktig å se barnehage og skole i sammenheng, med barnehagen som første ledd i utdanningsløpet. Vekten på barnehage/skole som læringsarena og barns medvirkning bør ikke ses som motsetning til vekt på kvalitet i omsorg for barn, med muligheter til å utvikle trygghet, følelse av tilhørighet og inkludering. Boka er skrev et for studenter og lærere i førskole og grunnskole. Den er også egnet for studenter i videreutdanning og på masternivå og for andre som arbeider med barn.

Barns lek er viktig og må tas på alvor. Boken presenterer et variert utvalg av lekteori som belyser lekens mangfoldige karakter. Forfatter legger spesielt vekt på lekens betydning for læring. Læring gjennom lek er forbundet med barns følelse av kompetanse, inspirasjon og engasjement, og ikke minst tilhørighetsfølelse til barnegruppen i leke- og læringsmiljøet. Barnehagen som læringsarena blir nærmere beskrevet i lys av et helhetlig perspektiv på lek, læring og danning, som samlet gir grunnlag for allsidig utvikling. Denne 4. utgaven er gjennomgående ajourført i tråd med relevant forskning og litteratur på området. I tillegg er perspektivet på lek videreutviklet og utvidet, i samsvar med det viktige og mangeårige grunnlagsarbeidet til Brian Sutton-Smith. Videre er lekens flertydighet og mangfold, samt den krevende sammenhengen mellom lek og læring som grunnlag for danning, grundigere drøftet i denne utgaven. Boken er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen. Den vil i tillegg være av interesse for andre pedagogikkstudenter og forskere innenfor fagfeltet, samt foreldre eller andre som er opptatt av barns lek, læring og danning.

Hva forstår vi med barns lek? Og hva slags vilkår har leken i dag? Det eksisterer svært ulike oppfatninger om lekens rolle og betydning. Mens noen fokuserer på lekens verdi for barns utvikling og læring, er andre mer opptatt av lekens egenverdi. I denne boka samles svenske, danske og norske forskere med det som mål å vise lekens mangfold. De skriver med utgangspunkt i ulike faglige ståsteder og tradisjoner. Forfatterne ønsker å inspirere aktører i det barnehagepedagogiske forsknings- og utdanningsfeltet til bedre å forstå lekens vesen og betydning for barn. Blant noen av temaene som belyses er lek og identitet, lek og etikk, leketøyets muligheter, lekens egenverdi, lekestemning, tilrettelegging for lek, bevegelseslek, kjønnsperspektiv på lek og lekens paradoks. Alle bidragene er forskningsbaserte og praksisnære. I boka bidrar noen av Skandinavias fremste lekforskere: Lars-Erik Berg, Eva Stai Brønstad, Merete Lund Fasting, Eva Johansson, Helle Skovbjerg Karoff, Ole Fredrik Lillemyr, Geir Olaf Pettersen, Torben Hangaard Rasmussen, Nina Rossholt, Einar Sundsdal, Monica Volden, Ditte Winther-Lindqvist, Elin Eriksen Ødegaard, Margareta Öhman og Maria Øksnes. Torben Hangaard Rasmussen er pedagog og forfatter av flere bøker, bl.a. Orden og kaos – Elementære grundkræfter i leg (1992) og Kroppens filosof – Maurice Merleau Ponty (1995). Han skriver for tiden på en bok med tittelen Melankoliens fænomenologi.

Hvilken betydning har den økte vektleggingen av barnehagen som læringsarena for styring og ledelse på ulike nivåer i barnehagesektoren? Hvordan blir det økende ansvaret fulgt opp og ivaretatt, og hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen? Kunnskapsdepartementet slår fast at det trengs god ledelse for å utvikle gode barnehager. Likevel har det blitt forsket overraskende lite på barnehageledelse og på hvordan de økte forventningene om læring i barnehagen blir fulgt opp i form av styring og ledelse. Det foreligger også lite forskningsbasert kunnskap om hvordan myndighetene på ulike nivåer legger til rette for slik ledelse i barnehagen. Artiklene i denne antologien presenterer empiriske funn som viser hva slags styring og ledelse som utøves på ulike nivåer i barnehagesektoren, og hva slags læringsorganisering og syn på læring dette innebærer. Boka bidrar derfor med ny innsikt på feltet. Redaktørene Kari Hoås Moen, Kjell-Åge Gotvassli og Per Tore Granrusten har med seg forfatterne Solveig Borgund, Kjetil Børhaug, Ole Fredrik Lillemyr, Yngve Skjæveland og Berit Irene Vannebo. Forfatterne har bakgrunn fra pedagogikk, sosiologi, statsvitenskap og historie.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

For menn som omsorgsgivere er to ting viktig: å være en dyktig og profesjonell omsorgsgiver og å reflektere over på hvilken måte menns omsorg er spesiell. På noen områder øker antallet menn som omsorgsgivere, på andre synker det. Hvorfor er det slik, og er denne utviklingen ønskelig? Denne boken handler om menns omsorg for barn og fedrenes situasjon, om hvordan menn har det i barnehage og skole, og om forskjeller og likheter mellom gutter og jenter i barnehage og skole: Hvordan utøver menn omsorg for sine barn? Hvilke samfunnsstyrte rammer ligger til grunn for menns omsorg som fedre? Hvordan har de mannlige studentene det i lærerutdanningene? Hvordan trives menn med å jobbe i barnehage og skole? Har mannlige lærere annerledes omsorgspraksis enn kvinnelige? Boken er forskningsbasert og henvender seg spesielt til studenter under utdanning til omsorg for barn, til de som utdanner lærere og andre til pedagogiske omsorgsyrker og til forskere på området. Alle som jobber med barn og deres familier, eller som forsker på, planlegger eller beslutter forhold som er viktige for menns omsorgspraksis, vil finne boken nyttig og interessant. Ole Fredrik Lillemyr er professor ved Dronning Mauds Minne Høgskolen, Kari Emilsen er høgskolelektor samme sted, og Åse Bratterud arbeider som forsker ved NTNU Samfunnsforskning. Forfatterne har lang erfaring fra barnehage- og skoleforskning, og fra utdanningsforskning og reformarbeid. Bratterud og Emilsen er sosiologer og har sammen utgitt boken Barne- og familiekunnskap (Fagbokforlaget 2002). Lillemyr er pedagog og har skrevet en rekke lærebøker, hvorav flere er oversatt til andre nordiske språk.

Huvudsyftet med denna bok är att de som arbetar med barn bör ta barns lek på allvar. Men leken är komplex och man behöver förhålla sig till den på flera olika sätt. I boken diskuteras lekens egenvärde för barn, varför lek är viktig och barns lek som centralt kunskapsområde för pedagogen, i relation till nyare synsätt på barn och barndom. Läs mer Förskolan som arena för lärande fördjupas i ljuset av ett helhetsperspektiv på omsorg, lek och lärande i ett bildningsperspektiv. Detta skapar spännande utmaningar när det gäller grundsyn och hur man organiserar verksamheten. Boken riktar sig främst till blivande och yrkesverksamma förskollärare och fritidspedagoger. Om författarna Ole Fredrik Lillemyr är professor i pedagogik vid Dronning Mauds Minne, högskolan för förskollärarutbildning i Trondheim. Han har bedrivit skol- och förskoleforskning och undervisat i grundskola, högskola och vid universitet.

Denne bog handler om børns leg og læring i børnehave og skole i de nordiske lande. Dette ses i lyset af reformer og nyere nordisk og international forskning. En hovedpointe i bogen er, at et helhedssyn på legens og læringens verden vil gavne både barnet og pædagogen, og både børnehavens og skolens miljø.

Boka henvender seg til de som driver med planlegging i barnehagen eller arbeider med barnehagespørsmål på kommunalt og regionalt nivå. Den kan også være aktuell for barnevernspedagoger, lærere i grunnskolen og andre som har ansvar for planlegging og tilrettelegging av barn og ungdoms oppvekstmiljø.

20 bøker selges helst samlet.