Bipolare lidelser er relativt hyppige og kan være invalidiserende både for den som er rammet, familien og omgivelsene. Behandling må derfor omfatte både den syke og de pårørende. Med dagens behandlingsmuligheter kan sykdommen bringes under kontroll, helt eller delvis. Denne etterspurte norske fagboken er først og fremst beregnet på behandlere og forskningsmiljøer, men vil også ha betydning for dem som selv er rammet av sykdommen og deres pårørende. Brit Haver er professor i psykiatri ved Seksjon for psykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland Universitetssykehus, avdeling for stemningslidelser. Ketil J. Ødegård er psykiater og forskningssjef i Psykiatrisk divisjon, Helse-Bergen. Ole Bernt Fasmer er professor i psykiatri og leder av Seksjon for psykiatri, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen.

Den store løvejakten er et mangefarget møte med maasaiene i Kenya, deres gamle fortellinger og deres nye virkelighet. Kvegnomadene har i generasjoner levd i harmoni med antilopene og rovdyrene. Løver og maasaier hører hjemme på savannen, men har de en framtid der? Maasaienes beretninger knytter forfatteren til løvenes urgamle historie, kolonitiden og frigjøringskrigen i Kenya, og også til turisme og nykolonialisme. Frøshaug har erfaring fra safarivirksomhet i Maasai Mara og kjenner dens muligheter og forbannelser. Utfordringen til å skrive denne boken fikk han fra en gammel maasaileder som hadde opplevd britenes invasjon, tapet av land til europeiske nybyggere og de senere årenes strøm av safariturister. Boken kan leses som en eventyrlig, illustrert reiseskildring. Leseren tas med ut på savannen og inn i landskapet maasaiene behersker. Her trengs deres kunnskaper, om de siste store villdyrene på kloden skal reddes fra utryddelse. Ole Bernt Frøshaug har arbeidet på det afrikanske kontinentet som fotoreporter, dokumentarfilmskaper og bistandsarbeider siden 1983. Han har regissert og produsert filmer om kulturbrytninger, økologi og muntlig kulturarv. Filmene er vist på norske og internasjonale tv-kanaler og flere er prisbelønnet. Frøshaug bodde fire år i Kenya fra 1995. Sammen med maasaiene og gamle venner startet han en safaricamp i Maasai Mara. Siden har han engasjert seg i prosjekter knyttet til turisme, lokal utvikling og bærekraftig bruk av bambus for småbønder. Sagt om "Den store løvejakten": Erik Steineger: - En strålende bok, både lærerik, rystende, interessant og ikke minst velskrevet. En journalistisk form, der fakta og betraktninger kommer naturlig inn i teksten. Den poetiske stilen fungerer glimrende. Og det er vel ikke veldig mange andre (i hele verden) som kunne ha skrevet en slik bok. Tidsvitne, bred og lang erfaring, stilsikker og visuell. Thomas Hylland Eriksen: - Jeg er ganske imponert. Boka tar opp en masse vesentlige spørsmål, samtidig som det er en personlig stemme og en mengde erfaringsnære, ofte poetiske skildringer. Forfatteren faller heller ikke i fella som heter romantisering av «de edle ville», men viser at de lever motsetningsfylte liv og har mange problemer; selv om de fleste er påført utenfra, har de også seg selv å takke for noen. Jeg lærte mye av å lese dette, og budskapet er viktig. Lars Muhl: - Den store løvejakten er virkelig god lesning. Ordene fanger en inn. Dette er levende og engasjerende fortalt. En vakker bok. Øyvind Pharo: - Den store løvejakten har potensial til å nå mange. Den setter økologi og safariturismen inn i sin rette globale, for ikke å si nykolonialistiske ramme. Fortellingens styrke er hvordan den beveger seg på flere plan. Boka handler om savannen og maasaienes urgamle historie lenge før britenes østafrikanske kolonistyre. Dernest om hvordan savannens artsmangfold skal kunne overleve og om nødvendigheten av å bevare kunnskapene som maasaiene har ervervet seg gjennom sitt levevis som kvegnomader. Dette er en mektig beretning bygget på de navngitte maasaienes historier og deres nesten symbiotiske forhold til løvene Roger Pihl: - Spennende å lese. Boka gjør leseren nysgjerrig og lysten på å få vite mer. Forfatteren skriver godt og har en fortellerglede som smitter over på leseren.

The Great Lion Hunt is a vibrant encounter with the Maasai in Kenya - their old stories and their new reality. For generations, the cattle nomads have lived in harmony with antelopes and predators. The lions and the Maasai both belong on the savannah, but do they have a future together there? The narratives artfully intertwine the ancient lore of the lion, Kenya's colonial past, its fight for independence and the challenges of tourism and neocolonialism. The author himself has been involved in safari operations in Maasai Mara and is familiar with its opportunities and curses. He was encouraged to write this book by an el derly Maasai leader who has lived through the British invasion, the loss of land to European settlers and the more recent influx of safari tourists. The book offers a riveting illustrated travel tale. Read- ers journey through the vast expanse of the savannah, delving deep into the Maasai's pivotal role in conserving Earth's remaining majestic creatures.

Stein Rokkan var Norges fremste politiske sosiolog, og en lederskikkelse i internasjonal samfunnsforskning. Denne essaysamlingen inneholder hans klassiske arbeider i norsk oversettelse - artikler som er blitt mønsterdannende for en hel forskningstradisjon. Boka vil gi nye generasjoner av samfunnsinteresserte overblikk og lange linjer i norsk og europeisk politikk. Utvalg og innledning ved Bernt Hagtvet. Oversatt av Lars Alldén, Ole Berg, Erling Gjerken, Bernt Hagtvet, Sigrun Lørdal og Jan Petter Myklebust.

Denne tredje boken til Joseph Ratzinger/ Benedikt XVI fullfører hans biografi om Jesus fra Nasaret. Barndomshistoriene er å forstå som en prolog til de to foregående bøkene Jesus fra Nasaret: Fra dåpen i Jordan til forklarelsen på berget (2007) og Jesus fra Nasaret: Fra inntoget i Jerusalem til oppstandelsen (2011).

Preben Munthe: Globalisering - Varer og kapital binder verden sammen (31. mai 2001) Ole Kristian Grimnes: Unionsoppløsningen i 1905 (7. juni 2001) Ingolf Kanestrøm: Schrödingers katt - et paradoks (14. juni 2001) Saphinaz-Amal Naguib: Vi møtes på kaféen. Flerkulturelle treffpunkter i byen (21. juni 2001) Øyvind Teig: Operativsystemet - Dataprogrammet som gir maskinene handlekraft (28. juni 2001) Bernt Hagtvet: Adolf Eichmann - Massemorder og pliktoppfyllende byråkrat (5. juli 2001) Inge Eidsvåg: Begeistringens livsanskuelse - Om skolemester og skolebygger Christopher Bruun (6. september 2001) Knut A. Jacobsen: Buddhismens ritualer (13. september 2001) Eirik Gjøstein Jansen: Globaliseringens pris? Et eksempel fra fisket i Viktoriasjøen (20. september 2001) Johan R. Ringda: Om sjåvinisme (27. september 2001) Edvard Befring: Barnevernet i Noreg - ein hundreåring med visjonar (4. oktober 2001) Rolf Einar Fife: En internasjonal straffedomstol - er det mulig? (11. oktober 2001) Bjørn Bølviken: Geomedisin - om sammenhenger mellom sykdom og naturmiljø (18. oktober 2001) Helge Kragh: Tycho Brahe - en ny stjerne i vitenskapshistorien (25. oktober 2001) Svein Sjøberg: Er Norge verdens beste land? Hva FN-rapportene sier om Norge og verden (1. november 2001)

Datatilsynet fyller 25 år i 2005. I den anledning har tilsynets direktør Georg Apenes samtalt med tolv tenkende mennesker om ulike problemstillinger knyttet til personvernet. Dette er en liten og formidlende bok med refleksjoner og kunnskap som vil danne utgangspunkt for diskusjoner og debatt. Intervjuene vil også vise hvor mangfoldige problemstillingene rundt personvernet er. Hvilken rolle har forestillingen om en privatsfære spilt gjennom tidene? Er vi i ferd med å avskaffe privatsfæren? Tar vi borgerens autonomi og personvernet alvorlig? Kan personvernet begrense vår frihet, hindre ny kunnskap og i verste fall ta liv? Har vi et vern også etter døden? I dagliglivet, i politikken, i rettsvesenet, i litteraturen - overalt møter vi på problemstillinger knyttet til frihet, demokrati og personvern. Blant dem som er intervjuet er Bernt Hagtvet, Kristin Clemet, Iver B. Neumann, Reidun Førde, Trond-Berg Eriksen og Peter Hustinx. Sistnevnte er EU-kommisjonens personvernombud. Med forord av Ole Paus.

De fleste fremstår som ny. Noen av dem er litt slitt. Jeg selger helst alle samlet for 1500,-. Men det er også mulighet for å kjøpe færre, selger ikke en og en.

Dette er historia om ei nestan gløymt og i ettertida lite påakta del av kulturhistoria. Soga om den norske barnegjetaren. Frå mellomalderen og fram til mellomkrigstida var det tusenvis av born sitt pålagte arbeid å ta ansvar for husdyra på utmarksbeite. I alle typar terreng og i alt slags ver, gjekk det born på gjeting. Dei hadde ei lita eller ingen løn, kunne møte på større rovdyr, og dei var utan det «sikkerheitsnettet» som ein i dag prøvar å spinne kring kvar ein barndom. Gjetarborna fekk ikkje vere born i ei meir moderne forståing av kva ein barndom er. Dei var barnearbeidarar i eit haustingsbasert jordbruk som brukte utmarka som garden si forlenga arm. Fortidas gjetarungar i Noreg og dagens barnearbeidarar i mange land har meir til felles enn kva forfedrane og dagens born i Noreg har. I boka kan du lese om betingelsane og vilkåra bak ein førmoderne barndom i eit jordbruksbasert samfunn. Innhausting og utmarksbruk var ein sentral del av gardsdrifta. Boka omhandlar fattigdomsproblem og den omhandlar positive sider ved barnegjetaren sin kvardag. Inga historie er heilt svart eller heilt kvit. Aasmund Olavsson Vinje var barnegjetar lenge før han vart ein berømt forfattar og journalist. Både han og barnegjetaren Lars Skjegstad har større portrett i boka. Meistertjuven Ole Høiland var og gjetar. Tusenvis av born vandra i Agder, og ei nærsynt jente i Trøndelag ropte at bærplukkaren måtte sjå til å komme seg vekk frå setra sine moltebær, men bærplukkaren var ein bjørn. Boka har tatt for seg heile landet sin gjetarhistorie, og har freista å setje eit tverrfagleg fokus på barnearbeid i eldre tid i jordbruket.

Om boka: Koselig bok med god natt-eventyr som mange som var barn på 70- og 80-tallet vil nikke gjenkjennende til. Inneholder historiene: * Da Ole Lukkøye sovnet * En urolig natt * Tobias har vondt i tennene * Lise i varehuset * Hagen til Bernt * Marihøna og bien * Nøtteknekkeren * Randis rulleskøyterr * Espen er ikke sulten * Rabarbrabladet

Om øens historie og politisk-religiøse udvikling, som har ført til delingen mellem tyrkere og grækere, om FN-styrkernes opgave og arbejde samt om øens geografi, klima, landbrug, industri, turisme og dyre-planteliv

Dyr og planter i de arktiske og tempererede regioner