Portal er skrevet for historie Vg2 og Vg3 studieforberedende utdanningsprogram og historie for påbygging, Vg3 yrkesfaglig utdanningsprogram . Portal vekker interesse og stimulerer til kritisk tenkning, har tekster av høy faglig kvalitet, er estetisk vakker og innbydende utforming og setter historie i mikroperspektiv og makroperspektiv Komponenter: - Grunnbok Vg2 og Vg3 - Grunnbok Vg3 for YF påbygging - Arbeidsbok - Fagnettsted

Boka tar for seg Norges- og verdenshistorie etter 1750.

Sørlandsk skipsfart 1920-2020 er andre del av tobindsverket Sørlandsk skipsfart. Første bind er skrevet av Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra og dekker perioden fra 1600 til 1920. Dette bindet tar for seg de påfølgende hundre årene med skipsfart i sør. For å forstå hvordan det var mulig å drive en så konkurranse- og risikopreget, kapitalkrevende og verdensomspennende virksomhet som shipping fra små, bortgjemte steder på sørlandskysten, er det lagt inn så vel lokale som internasjonale perspektiver. I tillegg har et nasjonalt perspektiv trengt seg på, et behov for å knytte opp sørlandsk skipsfart mot den generelle norske skipsfartsutviklingen. Et behov for å sammenlikne for å identifisere. Dette bunner paradoksalt i at skipsfart er blitt gjennomglobalisert. I dag kan det være vanskelig å identifisere et norsk skip, og enda vanskeligere å si hva som er genuint sørlandsk. Beretningen om disse siste hundre årene av sjøfartshistorien er bygd opp som et drama i sju akter der den sagnomsuste, men skadeskutte og akterutseilte sørlandske skipsfartsnæringen gjenoppstår og moderniseres i mellomkrigstidens kriseår, blir rammet brutalt av andre verdenskrig, for så å reise seg på ny og seile videre og ekspandere kraftig på en tjuefem år lang medvindsbølge. Det som kjennetegner denne seilasen var massiv, nesten ensidig satsing på store oljetankskip og etter hvert bulkskip. 1928-1978 er oljetankskipstiden i sørlandsk skipsfart. Lykken snur og fortellingen vender under shippingkrisen 1976-1987, karakterisert som en nær-døden-opplevelse for sørlandsk skipsfart. Nordsjøen og oljeeventyret blir redningen for de få som overlevde. Så hvor blir det av den sørlandske handelsflåten i det som blir kalt verdens mest globaliserte næring? På Sørlandet synes tradisjonell skipsfart, kanskje med unntak av Grimstad, å seile inn i solnedgangen. Etter tusenårsskiftet går det maritime Sørlandet fra å være en tradisjonell skipsfartsregion til å bli en spesialisert klynge for leveranser til olje- og gassvirksomheten, og i shipping overtar offshorerederiene hegemoniet.

Christen Christensen kommer her med sin tredje bok av lokalhistorisk karakter. Sammen med sin søster Randi Brøvig ga han i 1994 ut boken «FARSUND byen i vårt hjerte», og i 2005 kom «FARSUND og LISTA en kjærlighetserklæring». Leseren vil i foreliggen-de bok finne omtaler av en mengde personer i lokalmiljøet illustrert med bilder. Boken består av 44 artikler. Disse er blitt til i tidsrommet 2004 til 2017 og har opprinnelig stått i Farsunds Avis/Lister over to sider i avisens lørdagsutgaver. Forfatteren er født i Farsund i 1932, tok examen artium 1950, ble cand. philol. 1959, var lektor ved Kristiansand Handelsgymnasium 1960-63, lektor/førstelektor i tysk språk ved Universitetet i Oslo 1963- 1974, professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen 1974- 1999. Han har gitt ut lærebøker i tysk for studenter og skrevet flere vitenskapelige avhandlinger. Fikk Kongens gullmedalje i 1967 for sin avhandling «Beskrivelse og vurdering av syntak-tiske trekk innenfor moderne norsk avisspråk». Christensen var sensor til statsautorisert translatøreksamen i tysk og formann i eksamenskommisjonen for translatøreksamen 1978-1986. Artiklene er blitt kalt epistler under overskriften «Brev vesterfra». De er blitt skrevet etter at han gikk av på pensjon, de fire siste i mai 2017 da han var 85 år. Epistlene er til en viss grad et supplement til de mer vitenskapelige verkene om Farsund og Lista av henholdsvis Olav Arild Abrahamsen og Kåre Rudjord. Christen Christensen har siden 1974 vært bosatt i Bergen, men tilbringer påskeferien og det meste av sommerferien på Huseby utenfor Farsund, hvor han har sine aner på morssiden.

Bok som gir innføringskunnskap innen HR og personalledelse

Det er ikke tilfeldig at tittelen på boka ble "Den glade fuglehund". Tålmodighet, vennlighet og tid er tre stikkord for forfatterens teori om hvordan man får en bedre jakthund. I denne boka deler han sine kunnskaper om fuglehunden med leserne. I "Den glade fuglehund" finnes informasjon som både erfarne fuglehundeiere og nybegynnere vil kunne dra nytte av. Foruten de to illustratørene, har mange forskjellige bidratt til fotografiene i boka.

Hardkokt spøkelsesforteljing frå forfattaren av Stavanger-trilogien Fritz Hellman får brått ei melding om farens død. Det er 20 år sidan han såg både faren og barndomsbyen. Men no treng han pengar, og set seg på flyet for å få tak i si rettmessige arv. Men det skal vise seg at faren var ein heilt annan enn Hellman hadde trudd. Og heimbyen er som eit vrengjebilete av byen han vaks opp i. Hellman blir omringa av si mørke fortid, og i løpet av dette stadig meir draumeliknande opphaldet, der grensene mellom død og liv blir viska ut, prøver han å finne ut kva som skjedde med faren, og til slutt kva som er i ferd med å skje med han sjølv. Arild Rein er mest kjend for sine intelligente og samfunnskritiske romanar frå Stavanger si kriminelle underverd. Med St. Olav-komplekset har han levert sin mest originale Stavanger-roman til no.

Om den norske finansverda tidleg på 2000-talet Vi nærmar oss finanskrisa 2008 i eit forrykande tempo. Storinvestoren Frank Hammer utnyttar alt og alle rundt seg. Ronny har begynt å tene store pengar i firmaet hans. I den illegale strippeklubben som Hammer, Ronny og kollegaene hans i St. Olav Invest frekventerer, arbeider Nadia som dansar. Nadia og Ronny vekslar på å føre ordet i ein roman som gir oss innblikk i finansverda i Noreg på tidleg 2000-tal, ei nesten uverkeleg verd som er integrert i den norske kvardagen. Kor lenge kan Nadia halde ut livet ho lever, og kor lenge kan oppturen til Ronny vare?

Apokalypse og aktiv dødshjelp på sjukeheimen Ein anestesisjukepleiar har teke livet av ei rekkje pasientar på ein sjukeheim for å lindre smerta deira. Han mister etterkvart kontrollen over seg sjølv og det han held på med. I et forsøk på å redde livet prøver han å skrive ut livssoga si og legitimera det han held på med. Men språket, som han heller ikkje har kontroll over, og som han trur er ein livbøye, viser seg å vere ei søkke. Rein, kjend for sin sosialrealistiske, hardkokte stil, tok med sin førre roman, St. Olav-komplekset, steget ut i skrekksjangeren. Han held seg i det same sporet i Felttestamente, når han lar religiøse apokalypseførestillingar vere ein del av bakgrunnen for drapa som blir utførte.

Dette er den dramatiske historien om Hyldmo-bataljonen og dens kamp på Narvik-fronten i 1940. Bataljonen var i hovedsak rekruttert fra nordre Nordland - Lofoten, Vesterålen, Nord-Salten og Ofoten. Det var vanlige ungdommer - fra fiskevær og småbygder, fra fiskebåt og småbruk - med minimal militær skolering. Det var disse - da det ble krevet - som bidro til å påføre Hitlers elitestyrker de første nederlagene under andre verdenskrig. Vi møter dem gjennom deres egne beretninger fra de første kampene på Lapphaugen til gjenerobringen av Narvik sammen med de allierte styrkene. Det er en gripende historie - om ufattelig slit, om blodige slag, om redsel og dåd i ville fjell under de mest ekstreme værforhold. Men det kostet. Ingen annen norsk bataljon hadde slike tap. Sentidsskadene ble omfattende. Krigens pris ble tung å bære for mange. Dette er beretningen om soldatene som kjempet i harde dager og kalde netter under frykten for fiendens våpen, angsten for døden og omtanken for sine nærmeste. Forfatterne Per Ilsaas og Olav Ravn var selv med i kampene i 1940. Nils Ryeng var mangeårig bestyrer ved Narvik Krigsmuseum. Boka kom ut i 2002 og har her uendret tekstinnhold, men nye illustrasjoner og ny lay-out. Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har skrevet forord til denne utgaven.

Arild Stubhaug: Niels Henrik Abel og hans tid (7. desember 1996) Kaare Aksnes: Johannes Kepler og planetsystemets utforskning (14. desember 1996) Olav Albert Christophersen: Når ble Jesus født? (21. desember 1996) Hallstein Høgåsen: Kva er tid? (28. desember 1996) Elsbeth Wessel: Robert Musil og drømmen om Tusenårsriket (11. januar 1997) Bjarne Bjorvatn: Om farsotter og fattigdom (18. januar 1997) Ove Kr. Sundberg: Martin Luther og musikken (25. januar 1997) Egil Tveterås: Streiftog gjennom norsk bokhandel (1. februar 1997) Torbjørn Helle: Papir, det menneskevennlige materialet (8. februar 1997) Inge Lønning: Philip Melanchthon 500 år (15. februar 1997) Astrid Lorenz: Conradine Dunker - Memoarforfatter og familieforsørger (22. februar 1997) Karin Beate Vold: Radiostemmene som forandret barnelitteraturen (1. mars 1997) Elisabeth L'orange Fürst: Mat og kvinnelighet (8. mars 1997) Egil Bakke: Markedsøkonomi og konkurransepolitikk (15. mars 1997) Alv Egeland: Naturvitenskap i grenseland

Fra første stund har den kristne kirke vært preget av mangfold og bevegelse. På den bakgrunn blir to spørsmål påtrengende: Hva er det vesentlige i kirkens liv og tjeneste, det som gjør at den - i mangfoldet og forandringene . virkelig er kirke? Og: Hvordan kan kirken også i dag være i bevegelse ut til stadig nye mennesker med sitt budskap om Kristus, verdens frelser? Kort sagt: Hva vil det si å være kirke . i dag? I denne boken prøver en rekke norske teologer og kirkeledere hver på sin måte å si noe om disse spørsmålene. Bidragene er skrevet av fagfolk fra Menighetsfakultetet, andre teologiske læresteder og ulike deler av norsk kirkeliv: Tormod Engelsviken, Knud Jørgensen, Torbjørn Lied, Trond Løberg, Jan Opsal, Arild Romarheim, Lars Råmunddal og Kjell Olav Sannes. Redaktører er Tormod Engelsviken og Kjell Olav Sannes. Dette er bind 3 av forskningsprosjektet Kirke i forandring . hva vil det si å være kirke? Ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom 22 forskere og bidragsytere. Denne bokens overgripende tema er: kirke i oppbrudd og forandring. Bind 1 i serien belyste noen viktige trekk de endringsprosessene vi opplever i vår tid. Bind 2 tok for seg kirken i Det nye testamente. Nå er turen kommet til de mer systematisk-teologiske og misjonsteologiske spørsmålene, med forsøk på å trekke linjene både til NT og til den faktiske kirkevirkelighet. Vi lever i en tid da verden i stadig stigende grad blir én, og der vi alle er henvist til hverandre. Flere av bidragene prøver å se den lokale kirke, menigheten, sammen med den verdensvide kirke. Når mange kirker i Vesten i dag opplever tilbakegang og frustrasjon, mens kirker i øst og sør har en utrolig vekst, antyder det at vi har noe å lære av andre og deres erfaringer når det gjelder å være kirke. Håpet er at også denne boken skal bidra til en prosess som kan gi ny frimodighet og nye perspektiver i arbeidet med å nå lenger ut med det glade budskapet om Guds frelse, i troskap mot ham som er kirkens herre og oppdragsgiver.

"At føle paa Nationens Puls" er ei samling med nye artiklar om ulike sider ved forfattarskapen til Aasmund O. Vinje. Boka byggjer på eit Vinje-seminar ved Telemark distriktshøgskole hausten 1990. Målet med seminaret var å vise Vinjes internasjonale sider. Artikkelforfattarane er Leif Mæhle, Hans Skei, Olav Solberg, Tuva Paasche Einarsen, Øyvind T. Gulliksen, Ole M. Høystad, Thore Roksvold og Arild Linneberg.

16 kjentfolk forteller om sitt syn på kjærlighet, lengsel, håp og lykke. Det er blitt et gripende møte med medmennesker, et sterkt og varmt vitnesbyrd. Vi møter bl.a. Halldis Moren Vesaas, Kjell Arild Pollestad, Martha Tikkanen, Olav Hestenes, Eva Seeberg og Victor Borg.

Boka inneheld essay som handlar om bøker og reiser. Dei gier innblikk i klassikarar av Charles Dickens, Tove Jansson, P.G. Wodehouse m.fl., samt tekstar av norske forfattarar som Arild Nyquist, Rolf Sagen, Olav Duun og Cecilie Løveid.

Sentralskattekontoret for storbedrifter har ansvaret for all ligning etter denne særskilte skatteordningen for rederiselskaper. Denne boken er skrevet av personer som har ligningen av disse selskapene som sin hovedoppgave, og den gir derfor et unikt innblikk i utvikling av regelverk og praksis sett fra "innsiden". Den første utgaven utgitt i 2000 ble et oppslagsverk for alle som hadde befatning med shipping og skatt. Det er vårt håp at også denne boken skal medvirke til en sikrere seilas gjennom et farvann som ofte kan oppfattes som urent! Seniorrådgiver Terje Woldbeck er bokens forfatter, og har skrevet de fleste kapitlene. Han har snart 40 års variert fartstid innenfor skatteetaten, og har arbeidet med shippingrelaterte skattespørsmål siden innføringen av rederiskatteordningen i 1996. Seniorrådgiver Kjetil André Olsen har skrevet kapittelet om omorganisering av rederiselskaper, og gitt mange gode råd og tips om hele manuskriptet. Han har arbeidet ved Sentralskattekontoret siden 1997, og har tidligere praksis bl.a. fra Østfold Fylkesskattekontor. Seniorskattejurist Olav Gram Andersen har skrevet kapittelet om kildeskatt og kredittfradrag. Han har arbeidet ved Sentralskattekontoret siden 1994 bl.a. med EØS-rett og skatteavtaletolkning, og har tidligere praksis fra Finans- og tolldepartementet. Spesialrevisor Arild Roer har skrevet kapittelet om armlengdeprinsippet. Han har arbeidet ved Sentralskattekontoret siden 1997 bl.a. med internprisingsspørsmål, og har tidligere praksis som skatterevisor ved Østfold Fylkesskattekontor.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

I morgon skal det store skøyteløpet gå av stabelen, med Johann Olav Koss og andre storløparar, men også med dei flinkaste juniorane. Arvild vart kretsmeister. i fjor, men i år har det blitt så dyrt å vere medlem av skøyteklubben at Arvild ikkje har råd. Og ein må vere medlem for å ha lov å stille opp i løpet! Torvald Sund fortel med glød og engasjement om ungdom på den sosiale skuggesida, om knuste håp og sterke lengslar -. om solidaritet og kampen for sjølvrespekt...

Ei grei bok med oppskrift på akademisk oppgaveskriving og metoder som intervju,observasjon ,litteratur studie osv. også ei grei bok å ha om du ska skrive bachelor